Naim Nait XS - Fidelity

samtidig som de alle ligger i den mest
sensible delen av frekvensgangen.
Dette konsentriske dualelementet
er montert i sitt helt separate kabinett
som kan beveges både sideveis og
i høyderetning ved hjelp av tydelig
merkede og repeterbare trimmeskruer,
samtidig som både dypbass, mellomtone
og superdiskant kan justeres med
brytere ved den solide single-ended
høyttalerterminalen.
Det er ikke oppgitt noen delefrekvens
eller andre data for delefilteret, men en
lytt med øret antyder deling ved ca. 80-
100 hz, ved ca. 3 khz og som tidligere
nevnt ved minst 10 kHz. Impedansen
må nødvendigvis bli lav på grunn av
de 3 basselementene, her oppgitt som
4 ohm, mens følsomheten er omtrent
som forventet ved 91 dB med et oppgitt
frekvensområdet fra 22-100.000 Hz.
Anbefalt forsterkeri er mellom 50-500
watt.
MUSIKKEN
På grunn av de mange justeringemulighetene
i tillegg til ulike romplasseringer,
var det enda vanskeligere enn
vanlig å identifisere de mest typiske
lydegenskapene. Men to av de viktigste
må altså være størrelsen og ikke minst
høyden på lydbildet sammen med den
formidable bassen som både går dypt,
men som også er utrolig viril og grunnleggende
solid ved grunntoneområdet
et par oktaver høyere. Den usedvanlige
”høyden” på lydbildet, antar jeg forøvrig
skyldes mellomtonens plassering
over normal ørehøyde i sitteposisjon.
Samtidig var diskanten ganske
tilbakelent, men med akkurat den nødvendige
førstelyden fra transientene
(på grunn av superdiskanten) som gir
essensiell musikkinformasjon og detaljering
selv om totalbildet er mindre
”hi-fi” enn hva mange forventer.
Det som ble litt uklart for undertegnede,
var hva den viktige mellomtonen
bidro med i lydbildet på godt og vondt.
Kunne man for eksempel høre at 80%
av hovedlyden kom fra en absolutt
perfekt punktformet signalkilde, til og
med slik at mellomtonen oppstår i nøyaktig
samme plan som med et stempel,
ikke i ulike dybder med en kon form
som også vil reflektere lyden ganske
vilkårlig?
MøRK KARAMELL
Førsteinntrykket med ”The Music” var
uansett først og fremst en holografisk
storslagen lyd med en noe mørk grunntonestruktur,
nøytral mellomtone og
en litt tilbakelent diskant med akkurat
det piffet som fikk overtonestrukturen
til å gløde og vibrere uten å gå veien
om forstyrrende forvrengning i øvre
mellomtone.
Denne mixen av mørk karamell og
superkrispe detaljer er mye av drømmen
for mange av oss high-endere
simpelthen fordi lydbildet er veldig
troverdig nå vi lukker øynene og åpner
følelsene. Vi føler at vi bli sugd inn i
opptaksrommets akustikk uten lenger
å høre den hverdagslige klangen av vår
egen stue. Artister og musikere kan
med ørene lett plasseres slik at vi ”ser”
dem og opplever dem i tilnærmet naturlig
størrelse om vi skrur opp lyden
tilstrekkelig. Musikken bli altså ikke
lydmessig ”kraftigere”, men først og
fremst ”større”.
Mange opplever av ulike årsaker en
slik fyldig klangbalanse som mindre
oppløst enn en mer aggressiv
og lysklingende variant. Det samme
oppleves ofte med fotografiet, hvor et
litt kornet bilde som blir kopiert litt
”hardt”, oppleves som mer oppløst enn
et storformatsbilde. Men man behøver
ikke være fotograf for å skjønne hvilke
av disse som har best oppløsning.
Men om ”The Music” har en veldig
bra oppløsning og ryddighet i lydbildet,
har den ikke helt den samme
stramhet og superpresisjon som vi
opplevde med Coltrane i forrige blad.
Til gjengjeld er altså lyden vel så
storslagen, og med en enda fyldigere
bass som ikke nødvendigvis er mer
dyptgående, men med mer ”slam”.
”The Music” er simpelthen en større
høyttaler selv om prisen er langt
under halvparten, men mer som en
stor firehjulstrekker i forhold til de
ekstreme ”Ferrari” egenskapene til
den mindre, men mye dyrere Mårthen
Design Coltrane.
KAMELON
Vi i Fidelity redaksjonen misunner alle
de som ”vet” alt om en høyttaler etter
en kort lytt på messer eller i hi-fi butikken.
Selv sliter vi med å skjelne mellom
23