Untitled
Untitled
Untitled
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
og hærdet. Livet i de store skoger kræver det ogsaa. Det er<br />
slitsomt. Skogsfolket ligger i tømmerbuer den barske vinter.<br />
Et litet enkelt hus, optømret av ubarkede stokker. En ljore i<br />
taket—der røken gaar op. Bænker ("brisker") rundt væggene<br />
at ligge paa. Jordgulv. Nogen store stene midt paa gulvet til<br />
at lægge ilden paa.—Slik ser de fleste tømmerbuer ut. Østerdølen<br />
er en rask og djerv tømmerfløter ogsaa. Mangen heltebedrift er<br />
utført av ham paa tømmerlunnen, naar flomvann og tømmer kommer<br />
veltende utgjennem vasdragene i vaarflommen.<br />
Av ledende østerdøler i politikken maa nævnes Thore Myrvang.<br />
Stor-Elvdal. Han var stortingsmand i lang tid. Var med<br />
7de juni 1905. Eivind Petershagen, Aamot, er stortingsmand nu.<br />
Likesaa Olav Sæter, Elverum.<br />
Av nulevende østerdalsdigtere maa først nævnes Jakob B. Bull.<br />
Han er født i Øvre Rendal. Ivar Sætre er fra Tolga. Sven<br />
Moren, Halvor Mader' og Haakon Gardaasen er fra Trysil.<br />
Sigurd Nergaard, Elverum, er kjendt som en dygtig samler av<br />
folkeminder. Østerdalen har en natur som nok kan sætte en<br />
digter i stemning. Den ser ensformig ut for den som ikke kjender<br />
den nøiere. Men for os østerdøler har den baade rigdom, avveksling<br />
og ynde. Skogsusen har fanget vort sund. Hvor i færdes<br />
—vi Lunges ind igjen i Østerdalens dype, stille skoger. Vi længes<br />
til fjeld og sætervang. Ingensteds spiller maaltrosten slik som<br />
her i østerdalsskogene. Og gjøken ved sætervolden vor galer<br />
vakrere end alle verdens gjøker.<br />
Østerdalen har en gammel, særmerket kultur. Der er noget<br />
godt og fint i den—ædelt arveguld. Det mest typiske ved den<br />
er ro. Stilhet og ro. Ro over landskapet—ro over menneskene.<br />
Men ingensteds var østerdølen stillere end ved matbordet og i<br />
kirken. Maten var "Guds gaver", sa de gamle østerdøler. Brødsmulen<br />
som faldt paa gulvet maatte øieblikkelig tas op igjen.<br />
Det var helligbrøde at traa paa den, sa mor.-Kirken var Guds<br />
hellige hus. Aldrig traadte en østerdøl hid der-selv en ahnindelig<br />
hverdag—uten at han drog luen av og lot stilheten falde<br />
over sig . Der er i grunden et dypt religiøs følelsesliv i østerdølen.<br />
Men han er saa livræd at syne frem sine religiøse følelser. De<br />
skal gjemmes—som alle andre følelser—godt tilknappet under<br />
vesten. Det er østerdølens is. Ro over sorgen—ro over &den<br />
ØSTERDASLAGET 13