norsk bokbransje ved tusenårs- skiftet - Telemarksforsking

Konkurranse mellom forlag kan derfor ha vesentlig betydning også kulturpolitisk.
Det er altså ikke nødvendigvis en konflikt mellom god litteraturpolitikk og
konkurranse i bokmarkedet. Tvert imot vil det meget vel kunne være sammenfall
mellom de vurderinger som konkurransemyndighetene gjerne gjør av monopol
i tilknytning til en kulturbransje, og de hensyn som kulturmyndighetene
skal ivareta.
Resultatene av vår analyse tilsier derfor at det kan være av vesentlig kulturpolitisk
betydning å styrke småforlagene vis a vis de store dominerende
grupperingene.
Vår analyse illustrerer også det incitament store forlag har til å skaffe seg
kontroll over småforlag. Konsentrasjonsøkningen har i stor grad nettopp skjedd
på den måten. Dette har en dobbel virkning: De store blir større, og konkurrenter
blir borte. Begge deler bidrar til redusert konkurranse, og er derfor i prinsippet
mer uheldig samfunnsøkonomisk sett enn om de store vokser ved å utvide
virksomheten i de forlagene de har.
Et annet fenomen som gjør markedsmakt for et kulturgode spesielt problematisk,
er såkalt X-ineffektivitet, også kalt intern slakk og i alvorligere tilfeller;
institusjonell sklerose. Dette er en vel dokumentert effekt i mange sammenhenger
og kan forklares ved at dominerende enheter kan ta ut en fortjeneste som gir
grunnlag for intern kostnadsøkning, uten at det truer deres eksistens. Små enheter
derimot er uten markedsmakt og vil måtte være langt mer kostnadsbevisste
for å ikke risikere økonomiske problemer, eventuelt konkurs.
Dette kan forklare at dominerende enheter ofte er lite lønnsomme på tross
av at markedsmakt, eventuelt også stordriftsfordeler som kan følge med drift i
større skala, i utgangspunktet skulle gi høyere fortjeneste. Svak lønnsomhet er
også tilfelle for de store norske forlagsgrupperingene, men kan også skyldes
andre forhold.
For å kunne finne ut i hvilken grad X-ineffektivitet gjør seg gjeldende
blant de dominerende forlagene her i landet, måtte en gjennomføre mer omfattende
analyser enn det har vært plass til i denne utredningen.
Vi kan bare fastslå at i den grad dette fenomenet faktisk gjør seg gjeldende, vil
markedsmakt i bokmarkedet være spesielt uheldig. Dette har sammenheng med
at virkningene av X-ineffektivitet forsterker de negative virkningene av den
markedstilpasning som markedsmakten gir muligheter for, og det faktum at
markedet ikke makter å fange opp kollektiv nytte av bøker. Det er her snakk
om samspillsvirkninger som gjør at de totale virkningene er større enn summen
av hver av dem isolert.
21