norsk bokbransje ved tusenårs- skiftet - Telemarksforsking

Endringene fra den nest siste til den siste bransjeavtalen har gått i samme retning.
Likevel er det mest sentrale regulerende elementet fortsatt til stede, nemlig
at alle bøker skal selges til fast pris utgivelsesåret og året etter. Det heter i §2.4 i
Bransjeavtalen:
”Forlagene fastsetter bokens utsalgspris. Prisendring kan tidligst skje ett
kalenderår etter ugivelsesåret for alle bøker i bokgruppene 2-7 og for periodiske
utgivelser når ny utgave foreligger. Forlagene kan forlenge fastprisperioden,
etter direkte informasjon til hver bokhandel om de enkelte
titler, men da med full returrett for bokhandelen.”
For skolebøker (bokgruppe 1) er det ingen tidsbegrensning på fastprisen. Dessuten
har bokhandlene enerett på salg av denne type bøker. Dette er utvilsomt
den mest omfattende regulering en har i den nye avtalen. Bokhandlene på sin
side har etter forespørsel fra kundene plikt til å skaffe bøker som finnes på lager
hos forlagene. ”Med tanke på bevaring og utvikling av norsk skriftkultur og
verdifull oversatt litteratur” har bokhandlene lagerplikt og plikt til å bestille nytt
eksemplar når boken er utsolgt i utgivelsesåret og det påfølgende kalenderåret.
Avtaler av tilsvarende slag og med tilsvarende formål har en, og har en
hatt, også i mange andre europeiske land. Den mest kjente og mest omtalte er
det britiske Net Book Agreement (NBA) som ble innført på slutten av det 19.
århundre, og som ble formelt opphevet i 1997 (reelt et par år før). Sverige hadde
en tilsvarende avtale fram til 1970 da den ble opphevet. Heller ikke Finland har
noen bransjeavtale, mens Danmark har en avtale som likner på den norske.
Virkningene av faste kontra frie bokpriser har vært et hovedtema i den
litteraturpolitiske debatten de siste 10-15 år, og her er meningene meget delte.
Det er gjennomført mange analyser på teoretisk grunnlag (de fleste med litt
innslag av empiri). Dette sammen med en komparativ analyse av land med og
uten faste priser og erfaringene fra land som har endret prissystem, gjør at en til
sammen burde ha et brukbart grunnlag for å finne ut hva som er best; faste eller
frie bokpriser.
Hver for seg har de tre framgangsmåtene svakheter: Teoretisk/prinsipielle
analyser må nødvendigvis bygge på bestemte forutsetninger og forenklinger, og
vi har mangelfulle kunnskaper om i hvilken grad analysen samsvarer med virkeligheten.
Den andre er problematisk fordi selv land som etter sentrale kjennetegn
er ganske like, vil kunne være forskjellige på måter som forstyrrer sammenlikningen
av forhold som tillegges vekt. Den siste innebærer tilsvarende
problemer ettersom det vil kunne ta flere år før virkningene av overgang fra ett
prissystem til et annet viser seg fullt ut, og i løpet av denne tiden kan det ha
skjedd andre endringer som ikke så lett lar seg skille fra disse virkningene.
23