norsk bokbransje ved tusenårs- skiftet - Telemarksforsking

• Sentraliseringstendensene medfører dyptgripende endringer i landets økonomi.
Distribusjonsdelen av bokbransjen, spesielt bokhandlene, er som andre
distribusjonsnæringer, direkte berørt av denne utviklingen. Den har
dessuten sentral betydning for deler av kulturpolitikken, spesielt når det
gjelder muligheten for å realisere målsettingen om mest mulig lik tilgjengelighet
på bøker. Dette har sammenheng med utarmingen av distriktsbokhandelens
økonomiske grunnlag; igjen et økonomisk tema som krever et
økonomisk analyseverktøy.
Denne listen kunne ha vært gjort en god del lenger. Men selv som den står, kan
den kanskje gi inntrykk av at det bare er økonomer som kan gjennomføre en
adekvat analyse av strukturendringene i bokbransjen. Det er naturligvis feil, om
ikke annet så av den enkle grunn at relevante aspekter ved bøker og bokbransjen
spenner over et så vidt spekter at ingen fagdisiplin alene kan danne et slikt
grunnlag. En tilnærmet fullstendig analyse ville kreve et opplegg med stor tverrfaglighet,
der litterære, sosiologiske, kulturhistoriske, statsvitenskaplige, juridiske
aspekter m.v. var representert i tillegg til de økonomiske. Det er likevel
slik at så lenge en er interessert i de forhold som er omtalt ovenfor, er et økonomisk
perspektiv og økonomiske analysemetoder det som gir det beste grunnlaget.
Bokbransjeøkonomi kan betraktes som en del av et større område, kulturøkonomi
som i løpet av de siste 30 år er blitt vel etablert med egne tidsskrift og
egen litteraturkode i Journal of Economic Litteratures klassifikasjon av økonomisk
litteratur, jf. Ringstad 2002a for en oversikt. Selv om svært lite er gjort
innen bokbransjeøkonomi både her i landet og internasjonalt, begynner det nå å
bli en del forskning på området som vi vil gjøre oss nytte av i denne utredningen.
Dette vil framgå av det følgende.
1.4 Litt om vårt teorigrunnlag
Vårt teoretiske grunnlag er altså samfunnsøkonomi. Dette fagområdet defineres
ofte som ”læren om bruk av knappe ressurser for å dekke menneskenes ulike
behov” (jf. Ringstad, 2002b, kap. 1). Dels er det snakk om problemstillinger
om, og analyser av hvordan ressursbruken for å dekke behov faktisk er i samfunnet.
Dette er såkalt positiv samfunnsøkonomi. Dels er det snakk om problemstillinger
om, og analyser av hvordan ressursbruken burde være for at behovsdekningen
ble best mulig. Dette er såkalt normativ samfunnsøkonomi. I
42