norsk bokbransje ved tusenårs- skiftet - Telemarksforsking

Bokens situasjon som medium i konkurranse med andre, og særlig nye, medier,
er tema i Boas K. Nielsens hovedfagsoppgave i medievitenskap (Nielsen, 1998).
Her forsøker Nielsen å svare på hvorvidt boken er i en krise ved å analysere
bokens møte med den digitale revolusjonen. Han tar for seg bokmediet i 1990årene
(del I) og den digitale tekstverden (del II), og beskriver møtet mellom
bokmediet og den digitale tekstverdenen ved å benytte ”Sofies verden” av Jostein
Gaarder, som både er utkommet som tradisjonell bok og som multi-medialt
objekt på CD-rom, som eksempel (del III). Nielsen legger vekt på at den nye
digitale verden ikke skaper konkurranse for boken først og fremst ved å tilby
erstatningsvarer, men ved å konkurrere om brukernes tid og oppmerksomhet.
Dette kan være ille nok for tradisjonelle bøker, men digitalisering står fram som
en støtte til boken gjennom bedre teknologi i produksjonen og større spekter av
salgskanaler. Det konkluderes med at boken langt i fra er i noen krise.
Rudlang (1998) studerer norske barn og unges boklesing. Det blir særlig
lagt vekt på hvem som leser, og hvor mye de leser. Resultatene blir sett i lys av
tilsvarende situasjon i de andre nordiske landene. Spørsmål som tas opp, er om
det er generasjons- eller livsløpseffekter som gjør seg gjeldende, og om effektene
er varige eller forbigående. Rudlang diskuterer årsaker til de endringene som
finner sted, men påpeker at det statistiske grunnlaget og de komplekse årsakssammenhengene
gjør at det ikke er grunnlag for å trekke noen sikre konklusjoner.
Øivind Danielsens ”Staten i den litterære republikk” (Danielsen, 1995)
inngår i rapportserien fra Litinor-prosjektet. Danielsen tar i denne rapporten for
seg ”statens innvirkning på det litterære systemet” (s. 9). Det sentrale temaet er
overgangen fra en situasjon der det litterære feltet eksisterte som en slags republikk,
med relativt høy grad av selvstyre, til et system der staten intervenerer
og etter hvert spilte/spiller en betydelig rolle i det litterære systemet gjennom
ulike ordninger som forfatterstipendier, innkjøpsordningen for skjønnlitteratur
og bortfallet av omsetningsavgiften for bøker. Danielsen foretar en generell
tilnærming til fremveksten av en statlig litteraturpolitikk, ved at et litteratursosiologisk
begrepsapparat presenteres og diskuteres, samt at det foretas enkelte
dypdykk i litteraturpolitiske ordninger. Fokus er gjennomgående på institusjonaliseringen
av de litteraturpolitiske ordningene.
I hovedfagsoppgaven sin ved Statens bibliotek- og informasjonshøgskole
i 1989, skriver Oddvin Heggestad om ”Billegbøker i 80-åra”. Oppgaven ble
også trykket i skriftseriene fra LITINOR og KULT (Heggestad, 1993). Bakgrunnen
for oppgaven var den sterke salgsveksten en opplevde i markedssegmentet
for billigbøker i løpet av 80-årene, og Heggestad går litt nærmere inn på
detaljene i denne utviklingen. Han tar for seg en del forskjellige trender i billig-
50