norsk bokbransje ved tusenårs- skiftet - Telemarksforsking

46
en erstatning for norske analyser i den grad slike mangler. Endelig gjelder
det litteratur av mer generell karakter, bl.a. om økonomisk teori av relevans
for våre problemstillinger og analyser av endringsprosesser.
Den store utfordringen har vært å organisere den informasjon vi har, og kombinere
de ulike elementene i vårt analysegrunnlag slik at informasjonen kan utnyttes
på en systematisk og konsistent måte for prosjektets hovedformål. Det
har ikke vært noen triviell oppgave. Ideelt sett forutsetter det et fullt utviklet
modellgrunnlag der strukturelle kjennetegn ved bransjen framgår eksplisitt. De
ulike aktørgruppenes funksjoner og samspillet mellom dem ville ha vært sentrale
elementer i en et slikt grunnlag. Da ville en bl.a. ha muligheter for å analysere
eksplisitt virkningene av de litteraturpolitiske virkemidlene og hvordan
virkningene eventuelt endres på grunn av endringer i bransjen og i samfunnet
for øvrig.
Et slikt modellgrunnlag eksisterer ikke. Det som foreligger her i landet, er
elementer av et teorigrunnlag for partiell analyse av delproblemstillinger, jf. for
eksempel Ringstad (1998). Av det vi kjenner til av arbeider i andre land, er
Hjorth-Andersen (1996) det som kommer nærmest, men av flere grunner kan
det ikke anvendes direkte. Vi har søkt å bøte på dette så langt prosjektrammen
har gjort det mulig.
1.6 Innholdet av utredningen
Det er naturlig å foreta en oppsummering av tidligere FoU-arbeider her i landet
innen det en kan kalle bokbransjeøkonomi eller litteraturøkonomi. Dette er gjort
i kapittel 2. Oversikten i dette kapitlet viser at mye er gjort, men at det meste er
av nokså rent deskriptiv karakter og har derfor en annen innretning enn denne
utredningen.
Som vi nevnte i slutten av foregående avsnitt, foreligger det intet helhetlig
teorigrunnlag vi kan gjennomføre våre analyser på. Det ville føre altfor langt
i denne forbindelse å utvikle et slikt grunnlag. Det vi har gjort, er å bygge opp,
systematisere og samle en del teorielementer som vi mener fanger opp sentrale
særtrekk ved bokbransjen. Dette er gjort i kapittel 3.
I kapittel 4 tar vi for oss sentrale utviklingstrekk i bransjen og blant publikum
så langt vi har et rimelig konsistent og sammenhengende statistisk
grunnlag over tid. Det meste er hentet fra bransjestatistikken, spesielt den som
utarbeides av Forleggerforeningen, fra Statistisk sentralbyrås media- og kulturstatistikk
og fra biblioteksstatistikken. Kapittel 4 er i seg selv av interesse i forbindelse
med en kartlegging av tunge trender i bokbransjen og blant bokleserne