norsk bokbransje ved tusenårs- skiftet - Telemarksforsking

• Norge har langt færre profesjonelle forlag, og mange har samme eiere. Også
slik sett ligger Norge etter de andre landene i mangfold på forlagssiden.
• Norge skiller seg derimot godt ut når det gjelder antall bokhandler. Utviklingen
i det andre fastprislandet, Danmark skiller seg derimot i negativ retning,
på tross av at danske bokhandler har bortimot enerett på omsetning av
bøker (90%), i motsetning til i Norge der bokhandlene har ca. 70%, og konkurransen
fra bokklubbene er lavere i Danmark. Forklaringen ligger antakelig
dels i at det i Danmark er frie priser på skolebøker og bøker til bibliotekene,
slik at fortjenesten på disse bøkene har vært mindre. Dels kan det ha
sammenheng med den høye bokmomsen i Danmark.
• Konsentrasjonen i bokbransjen er størst i fastprislandet Norge og lavest i
friprislandet Finland. I Finland er det færre bokhandelkjeder, flere uavhengige
bokhandler og mindre dominerende forlagskonsern. Der er det også
færre og mindre mektige bokklubber.
Vi har altså ingen holdepunkter for å hevde at Bransjeavtalen bidrar til å realisere
dens hovedmålsetting, nemlig ”å fremme kultur- og kunnskapsformidling,
stimulere leseinteresse og kunnskapstilegnelse og bidra til å styrke norsk språk
og kultur”.
En grundig analyse av forholdene i Australia, Storbritannia (før RPM ble
opphevet), USA og (dels) Canada lander omtrent på samme konklusjon: Faste
eller frie priser betyr ikke noe særlig fra eller til: Som det sies i konklusjonsavsnittet:
”..the effects of resale price maintenance have been exaggerated by both
its supporters and opponents.”
Når det gjelder overgang fra ett prisregime til et annet, har vi basert oss
på erfaringene i Sverige og spesielt Storbritannia. Det følger indirekte av den
komparative analysen av de skandinaviske land at det ikke står så dårlig til i
Sverige etter vel 30 år med frie priser. Det var en del problemer i første fase,
men de ble løst med andre litteraturpolitiske tiltak.
For Storbritannia foreligger det flere grundige analyser. Den ferskeste er
fra i fjor og dekker vel fem år etter at RPM ble reelt opphevet (formelt to år
senere, i 1997). Av denne analysen framgår det følgende:
• Salget av bestselgere har gått opp, dels på grunn av økt priskonkurranse
(typisk 30% prisreduksjon på veiledende pris) og dels ved at de har fått økt
eksponering i ikke-tradisjonelle utsalgssteder. Dette har stimulert til økte
bokkjøp, spesielt mellom de med lave inntekter. Flere kjøper bøker enn før
fastprissystemet ble opphevet, og dette segmentet av bokmarkedet har økt
mer enn det som skal til for å kompensere inntektsmessig for prisreduksjonen.
25