norsk bokbransje ved tusenårs- skiftet - Telemarksforsking

2 TIDLIGERE FoU-ARBEIDER OM NORSK
BOKBRANSJE
2.1 Innledning
I antall er det utført et omfattende utredningsarbeide om bokbransjen med økonomisk
innhold her i landet. Det meste er imidlertid av begrenset verdi i denne
forbindelse, dels fordi det omhandler tema og problemstillinger som står perifert
i relasjon til de vi skal ta opp, dels at det er nokså fragmentarisk, og dels at de
hovedsakelig er av beskrivende karakter, dvs. med moderate innslag av analyse.
Det forskningsmessige innslaget er omtrent fraværende, i alle fall når det gjelder
spesifikt økonomiske problemstillinger. Men som nevnt, skiller ikke Norge seg
vesentlig ut fra resten av verden i så måte – i motsetning til på andre delområder
innen kulturøkonomi hvor det også er lite kvalifisert forskning, jf. Ringstad
(2002a), kapittel 1.
Likevel er det på sin plass her å gi en summarisk oversikt over det som er
gjort tidligere. Det kan da være hensiktsmessig å skille mellom utredningsarbeider
som har vært foretatt i regi av bransjen selv, og arbeider som har vært utført
av mer frittstående personer og institusjoner. Denne oppdelingen er (naturlig
nok) ikke helt uproblematisk. Således kan en si at Andreassen (1986, 1992,
2000) og Alos et al. (1999) kommer i en mellomstilling ettersom førstnevnte er
generalsekretær i Faglitterær Forfatterforening, og de siste skrev avhandlingen
på oppdrag av De norske Bokklubbene. Vi har likevel valgt å gruppere dem
under ”andre arbeider” (dvs. ikke-interne bransjearbeider).
2.2 Bransjeeksterne FoU-arbeider
En av de aller første utredningene som kom i tilknytning til bokbransjen, ble
gjennomført av Tønnes Andenæs. Fra Kirke- og undervisningsdepartementet
fikk han i 1964 i oppdrag å legge fram en ”Utredning om norsk bokproduksjon
og distribusjon”. Bakgrunnen var departementets arbeid med en stortingsproposisjon
om et norsk kulturfond. Andenæs lanserte i sin utredning det som er blitt
kjent som innkjøpsordningen, som et av tiltakene han så som egnet for å fremme
norsk skjønnlitteratur. Denne ordningen skulle gjelde for skjønnlitteratur så
vel som for barne- og ungdomslitteratur. Et av de andre viktige tiltakene som
ble foreslått, var en økning i forfatterstipendiene (som var innført året før). Fritak
fra omsetningsavgiften ble ikke ansett som et passende tiltak for litteraturens
fremme. Disse tiltakene ble bestemt gjennomført ved hjelp av Norsk kulturfond,
som ble vedtatt opprettet høsten samme år.
48