Last ned - Røde Kors

FRIVILLIGHET
Får ikke være frivillig i R
En lov hindrer asylsøkere i å gjøre frivillig arbeid. Det
går ut over Mashod Taheri og lokalsamfunnet i Bodø.
Tekst Vivian Paulsen Foto Bjørn erik olsen
bodØ: – Jeg gråt mye da jeg ble fortalt at jeg ikke
kunne være frivillig lenger, forteller den afghanske
asylsøkeren Mashod Taheri i Bodø til Røde Korsmagasinet.
Mashod jobbet som frivillig i bruktbutikken til
Røde Kors i Bodø i flere måneder. Det var en velkommen
aktivitet etter måneder med passivitet på
asylmottaket.
– Det var fint å kunne hjelpe folk i butikken, sier
Mashod. – Gamle mennesker som kom dit, klarte
ikke å bære tunge ting, og jeg hjalp dem ofte med
det. Det var veldig hyggelig å møte folk og prate med
dem.
De nesten 15 månedene i Norge har ikke vært
preget av at folk har snakket spesielt mye til unggutten.
Overgangen fra en liten landsby i Gaznyprovinsen,
to timers kjøretur sør for Kabul i Afghanistan,
har vært stor. Han sier at han liker å ha
mange folk rundt seg, men det er få som prater til
ham når han går på gaten.
– Jeg blir så glad når noen snakker med meg.
Det er en helt annen kultur her i Norge. Hele dagen
går jeg rundt i byen, og ingen snakker med meg.
Noen sa til meg at jeg bare skulle hilse på folk, så
det gjør jeg. Det er jo litt rart, kanskje? Noen hilser
tilbake, mens andre ikke sier noe. En mann sa til
meg: «Kjenner vi hverandre?» Jeg sa nei, at jeg bare
hilste på ham. Da sa han at det var greit, vi kunne
hilse neste gang også, forteller Mashod. – Når jeg
var i butikken, var det veldig bra. Da hilste jeg og
pratet med folk.
Forbud mot frivillig arbeid
Mashod Taheri og andre asylsøkere har ifølge Utlendingsloven
ikke lov til å jobbe som frivillig, noe
Røde Kors nylig oppdaget. Loven, som forbyr lønnet
eller ulønnet arbeid for asylsøkere i venteperioden,
definerer også frivillig aktivitet som ulovlig.
Dette er først og fremst for å forhindre svart arbeid.
– Dette betyr i praksis at alle uten oppholdstillatelse
som ønsker å ta del i lokalt idrettsliv, kulturliv
eller annen frivillig aktivitet, ikke har mulighet til
dette. Det er synd for den det rammer, men like mye
for lokalsamfunnet som går glipp av frivillige ressurser,
sier president i Røde Kors, Sven Mollekleiv.
Røde Kors har sammen med paraplyorganisasjonen
Frivillighet Norge jobbet med å få forandret
28
RøDE KORS-MAGASINET 02.10
lovgivningen i over et år. I regjeringens fireårsplan,
Soria Moria II-erklæringen, heter det at man skal
«legge til rette for økt deltakelse og plikt til aktivitet
for asylsøkere på asylmottak».
– Det å utøve frivillig arbeid for en organisasjon,
burde derfor være midt i blinken, mener Mollekleiv.
For mange kan det å gjøre en frivillig innsats være
en god måte å aktivisere seg på og finne innhold i
hverdagen når man ikke har muligheten til å jobbe.
I tillegg utgjør frivilligheten et viktig bidrag i lokalsamfunn
over hele Norge.
– Røde Kors tar ikke standpunkt til avgjørelsen
om noen får opphold eller ikke, men det er vår plikt
å hjelpe mennesker som er i en vanskelig situasjon,
sier Mollekleiv videre. – Det at vi kan tilby dem en
aktivitet, at de kan få være en del av samfunnet, betyr
utrolig mye for dem, og samfunnet får jo igjen
for det. Jeg finner det meningsløst at de ikke får anledning
til å være hjelpsomme, kunne bry seg, kort
og godt ta del i det frivillige arbeidet som alle andre
i samfunnet.
nedstemt
Da Røde Kors ble klar over at lovens omfang, fikk
Mashod Taheri beskjed om at han dessverre ikke
kunne hjelpe til mer i butikken.
– Da gråt jeg, sier Mashod. – Røde Kors ringte
meg mange ganger og sa at jeg bare måtte komme til
butikken og være der. Men jeg ville ikke bare sitte og
se på, jeg ville hjelpe, så derfor har jeg ikke vært der
mye siden. Jeg må respektere og akseptere reglene,
men har jo veldig lyst til å hjelpe til.
Ifølge asylmottaket hvor han bor, var han veldig
langt nede psykisk før han begynte i Røde Kors-butikken.
Etter månedene som frivillig, har han blitt
totalt annerledes, men nå er han nedstemt igjen.
Han prøver å få tiden til å gå nå når han ikke er i
butikken fire dager i uken.
– Jeg drar på biblioteket og låner bøker og hører
på norske lydbøker. To ganger i uken er jeg på norskkurs
og én gang på leksehjelp. Så har jeg jo Markus,
som hjelper meg med norsken, sier Mashod.
knyttet bånd
Et støttepunkt i tilværelsen er den pensjonerte læreren
Markus Lieng, som han møtte på torget i Bodø
i fjor sommer.
– Jeg må respektere og
akseptere reglene, men
har jo veldig lyst til å
hjelpe til.
Mashod Taheri