Last ned - Røde Kors

More documents

Recommendations

Info

ildsjelene På rekordtid ble Kultur-Norge stablet på bena, NRK sendte live fra Operaen og folk ringte inn en halv million kroner i minuttet til Haiti! Ekstremdugnaden Tekst marianne Wellén Foto olav a. saltbones n■Hvorfor ble dere så engasjerte i å hjelpe etter jordskjelvet i Haiti? Elin: Jeg ble grepet av TV-bildene, og det var så urettferdig at en så stor katastrofe skulle ramme et land som hadde så lite fra før. Man hadde så lyst til å forsøke å hjelpe. Alexander: Det brast da jeg så bildene på fjernsynet av barna som gikk alene rundt i ruinene. Og som firebarnsfar utløste det et ønske om å gjøre noe. n■Har dere gjort noe lignende før? Elin: Nei, jeg hadde ingen erfaring med bistand eller lignende arrangementer. Det var nytt. Alexander: Nei, ikke en veldedighetskonsert. Jeg har laget gratis reklamefilmer for Røde Kors og andre organisasjoner og en dokumentarfilm for Kirkens Nødhjelp i Afrika i forbindelse med at moren min jobbet i Guinea. 32 nAVn Elin Aamodt (35), jurist, daglig leder i GramArt (Artistenes Interesse- organisasjon), og Alexander Eik (38), regissør, jobber nå med en ny Varg Veum-film. AktuELLE Prosjektledere i aksjonsgruppe n for «Dugnad for Haiti», som samlet inn 22,7 millioner kroner til ofrene etter jordskjelvet i Haiti 12. januar. Ble hedret med Presidentens Plakett for initiativet og engasjementet. RøDE KORS-MAGASINET 02.10 n■Hvorfor valgte dere kirkens nødhjelp og røde kors? Elin: Fordi disse to organisasjonene har vært i Haiti i mange år og har et nettverk der. Røde Kors er best til å rykke ut raskt med feltsykehus og medisinsk hjelp til skadde og sårede. Alexander: Jeg ringte moren min, som har jobbet med bistand i 20 år, og det var disse to hun nevnte først. Men når det er sagt, ga vi også til Unicef og Flyktningehjelpen ut fra UDs liste over kvalifiserte bistandsorganisasjoner i Haiti. Organisasjonene ble selv enige om fordelingsnøkkelen dem imellom. n■Hva mener dere selv dere hadde å bidra med? Elin: Det var vårt engasjement, vår sterke entusiasme for prosjektet og vårt nettverk. Vi var ni personer som fordelte oppgavene mellom oss, og til sammen var det mange hundre personer som jobbet frivillig. Alexander: Nettverk, organisering og en stor dose entusiasme. Dagen etter at ideen var lansert, satt ni nøkkelpersoner rundt et bord og var i gang. n■Hvordan greide dere å få så mange på et så stort arrangement på så kort tid? Elin: Det var meningsfylt! Alle bidro, og det var en flott ting at alle gjorde det sammen. Vi ønsket også å gi mer enn penger; å gi Haiti en stemme. Og det gjorde vi ved å tromme sammen det beste Norge har å tilby av artister, sang og musikk. Alexander: Vi oppdaget fort at det lå en stor velvilje til prosjektet ute blant folk. Vi satte datoen for konserten kun ti dager fram i tid for å utnytte momentum. Hadde vi ventet en uke lenger, hadde nok ikke resultatet blitt det samme, tror jeg. n■Hva var den største utfordringen? Elin: Tiden var den største utfordringen. Vi visste
aleXanDer eik besøkte blant annet det psykososiale arbeidet i leirene. Her er han sammen med elin aamodt og ole Paus. at giverviljen henger sammen med medieoppmerksomheten og presseoppslagene om jordskjelvet. Og etter 14 dager stilnet det. Alexander: Det var å få det vist på fjernsynet på så kort tid, ettersom det krever et enormt stort apparat. Generelt var logistikken en utfordring. n■Hva var den største positive overraskelsen? Elin: Den enorme givergleden og velviljen fra hele Kultur-Norge, fra Operaen, NRK og Telenor som stilte med alt gratis. Dugnadsånden var magisk, og som Ane Brun sa det: Det er så godt med dugnad å se at det faktisk nytter! Alexander: At vi fikk Operaen og at NRK bestemte seg for å sende live, hvilket innebar at aksjonen fikk inn utrolige 22,7 millioner kroner. Jeg trodde jeg skulle gå i bakken da Telenor ringte etter konserten og fortalte resultatet. En stund kom det inn en halv million kroner i minuttet! n■Dere var nylig i Haiti og så selv ødeleggelsene etter jordskjelvet. Hva var de første, umiddelbare reaksjonene? Elin: At ødeleggelsene faktisk var større enn jeg kunne forestille meg. I Port-au-Prince, der det bor to millioner mennesker, var halvparten av alle husene totalt knust. Det å komme tett på de menneskelige lidel- sene, snakke med folk som hadde sett sine nære bli drept. Samtidig gjorde det inntrykk å se håpet og livsgleden. De bor i telt, men har tro på framtiden og takker for at hjelpeorganisasjonene er der. Alexander: Allerede i flyet før vi landet, da jeg så alle leirene med presenningene tett i tett. Det var rett og slett sjokkerende. Nede på bakken kom vi i kontakt med enkeltskjebnene, alle de som hadde mistet det lille det hadde fra før. Barn som mistet foreldre, foreldre som mistet barn ... n■Hva var inntrykkene av hjelpearbeidet? Elin: Enormt positivt og mer konkret enn jeg hadde trodd. Det var også positivt å se hvordan Røde Kors involverer lokalbefolkningen og bidrar til at de kan hjelpe seg selv. Det imponerte meg hvordan Røde Kors arbeider og hvor den langsiktige planen er å overlate driften av sykehuset til lokalbefolkningen i Haiti. Jeg ble også bergtatt av alle frivillige som hadde mistet sine nære, men som likevel ville bidra til å få ut hjelpen til sitt folk. Alexander: Mitt inntrykk er at bistandsorganisasjonene gjør en fantastisk innsats, men det er tydelig at det vil ta utrolig lang tid å få samfunnet opp og stå igjen. Jeg grøsser ved tanken på hvordan situa sjonen ville vært i Petite Goave hvis ikke Røde Kors hadde etablert feltsykehuset sitt der. Det er det eneste helsetilbudet befolkningen i det området har. Der blir flere liv reddet hver eneste dag. n■Hvordan var det å se de innsamlede pengene etter «Dugnad for Haiti» bli omsatt til å hjelpe jordskjelvofrene? Elin: Det var enormt stort, og viste at det er mulig å hjelpe. Hvis alle gjør litt, betyr det mye. Alexander: Det var bra. Samtidig så vi at behovet var stort, og selv om innsatsen er enorm, gjorde det sterkt inntrykk at ikke alle får hjelp. Det var provoserende å se at myndighetene ikke vil dele ut mat til de som sulter. Når alt kommer til alt, er det tyde lig at Haitis største utfordringer ligger på et – Det brast da jeg så bildene på fjernsynet av barna som gikk alene rundt i ruinene Alexander Eik politisk plan. Haitis største fiende er ikke naturen, men korrup sjonen. n■Ble dere trygge på at pengene kommer dit de skal og at «hver krone nytter»? Elin: Absolutt, nå er jeg helt trygg på at hver krone kommer fram til de som virkelig trenger det. Det eneste er at man har lyst til å gjøre så mye mer, nå som man ser at det virkelig nytter! Alexander: Ja, uten å ha sett noe regnskap, er det tydelig at hjelpen kommer fram. Nå er jo Røde Kors og Kirkens Nødhjelp innstilt på et langvarig engasjement på Haiti, og jeg er overbevist om at det er det eneste rette. ■n■Vil dere gjøre noe tilsvarende hvis en lignende (forhåpentligvis ikke) katastrofe skjer? Elin: Mitt hjerte og engasjement er i Haiti nå, og jeg har jobbet masse med dette siden januar og planlegger å reise tilbake i juli. Det er så mye ugjort der. Men jeg håper at det vi satte i gang kan inspirere andre til å gjøre noe når noe skjer. Det viktigste er at man gjør noe. Alexander: Det har jo tatt mye tid og krefter, men med familiens og jobbens velsignelse så: Ja! I tilfelle ny katastrofe, har vi tilrettelagt for å stable en organisasjon raskt på bena – en slags ABC i ad hoc-innsamling. n elin aamoDt ble barnas favoritt – og motsatt.
Page 1 and 2: Tema: Gatemegling magasinet Panto G
Page 3 and 4: innhold n innspill Børge Brende: F
Page 5 and 6: I to av tre EU-land deler Røde Kor
Page 7 and 8: En sosial krise rammer Europa n I d
Page 9 and 10: Støtt nabobarn i nød via Røde Ko
Page 11 and 12: het Demonstrerer: islendere roper u
Page 13 and 14: er en hit - Dårlig råd gir seg ut
Page 16 and 17: portrettet Alle kjenner Kjetil og K
Page 18 and 19: 18 gatemegling n■Målgruppen er u
Page 20 and 21: GATEMEGLING tema Ungdom megler bort
Page 22 and 23: I Rio de Janeiro satser Røde Kors
Page 24 and 25: RøDE KORS-AKSJONEN Verdens størst
Page 26 and 27: RøDE KORS-AKSJONEN oppland i 305 m
Page 28 and 29: FRIVILLIGHET Får ikke være frivil
Page 30 and 31: OMSORG Trofaste tralledamer To gang
Page 34 and 35: HAITI leVer tett: i de midler- tidi
Page 36 and 37: Ikke glem Irak - Det drepes dessver
Page 38 and 39: Bidrar Panto-penger til omsorg i di
Page 40 and 41: LEVENDE HISTORIE Nansens største b
Page 42 and 43: Nansens status hadde helt siden 189
Page 45 and 46: Endelig kan du få tilgang til inve
Page 47 and 48: ludensreklame.no ALLE KAN SEILE MED

Last ned - Røde Kors

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?