Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Nansens status hadde helt siden<br />
1890-tallet gitt ham tilgang til ledende<br />
britiske politikere, og paradoksalt nok<br />
– for den liberale Nansen – særlig i<br />
det konservative partiet. Nå fikk han<br />
mindre støtte hos mange av sine tradisjonelle<br />
kontakter. De oppfattet Nansens<br />
hjelpearbeid i Sovjet-Russland<br />
som «mat til bolsjevikene». Bolsjevik<br />
var navnet på medlemmer av Lenins<br />
kommunistparti, men var raskt blitt et<br />
skjellsord i Europa.<br />
Den liberale statsministeren David<br />
Lloyd George (1863–1945) viste derimot<br />
sympati for Nansens prosjekt ved<br />
å ta imot ham til lunsj i Downing Street<br />
nr. 10, men hadde kun moralsk støtte å<br />
tilby. Finansiell støtte måtte nordmannen<br />
selv skaffe ved å påvirke parlamentet.<br />
Og for å få til det, måtte den<br />
britiske opinionen vinnes.<br />
Foredragsturneen ble en triumf. Den<br />
startet i Londons Queen’s Hall 31. januar,<br />
og gikk derfra til en lang rekke byer.<br />
Seansen i Liverpool 2. februar ble skildret<br />
slik i en rapport: «Hundrevis av<br />
personer klarte ikke komme inn i forsamlingssalen.<br />
Filmene og lysbildene<br />
måtte fremvises to ganger. Det var en<br />
slik suksess at tilhørerne ga bort sine<br />
smykker ved utgangen, og dr. Nansens<br />
bil ble i lengre tid oppholdt av en jublende<br />
folkemengde.»<br />
I Manchester talte han ved ankomsten<br />
for 1100 skolegutter og senere<br />
på dagen for mer enn 3000 tilhørere.<br />
15 000 sto i mer enn to timer i håp om å<br />
komme inn, og et ekstranummer måtte<br />
arrangeres. 16. februar ble turneen i<br />
Storbritannia avsluttet i Westminsters<br />
Central Hall i London. Etter det ventet<br />
Paris, Haag, København, Stockholm<br />
og Genève. Den norske avisen Tidens<br />
Tegn slo fast at Nansen nå var blitt «en<br />
av verdens forgrundsfigurer».<br />
tidenes humanitære aksjon<br />
Innsatsen til tross – Nansen fikk ikke<br />
parlamentet i London til å bevilge<br />
kreditter. Planen han og hans medarbeidere<br />
hadde lagt for å redde ofrene<br />
for katastrofen, kunne ikke gjennomføres<br />
siden ingen andre regjeringer<br />
enn den norske ga lån.<br />
Nansens medarbeidere måtte fortsette<br />
med innsamlede midler. De fikk<br />
hjelp fra en rekke organisasjoner som<br />
<strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> og Redd Barna og store<br />
britiske organisasjoner. På denne<br />
måten klarte Nansen og organisasjonene<br />
han samarbeidet med å levere<br />
77 000 tonn korn til sultområdene,<br />
eller omtrent 13 prosent av de totale<br />
leveransene fra utlandet i perioden<br />
HUngersnøD en sju år gammel gutt, funnet på jernbanestasjonen i samara,<br />
døende av sult og utmattelse. Fra nansens reise i området langs elva Volga i 1921.<br />
42<br />
RøDE KORS-MAGASINET 02.10<br />
1921–1923. Mer enn 80 prosent av<br />
hjelpen kom fra American Relief Administration.<br />
Da hjelpeoperasjonen var på sitt<br />
mest intense, ga amerikanerne mat til<br />
mer enn elleve millioner mennesker<br />
daglig. Nansen og organisasjonene<br />
han samarbeidet med sørget på det<br />
meste for mat til flere hundre tusen<br />
mennesker – også det en formidabel<br />
innsats. Det er umulig å sette tall på<br />
hvor mange menneskeliv som ble<br />
reddet, men amerikanernes engasjement<br />
skal være den største nødhjelpsopera<br />
sjon til dags dato.<br />
Å beregne antall dødsofre innebærer<br />
stor usikkerhet. Nyere tall tyder<br />
på at fem millioner kan ha omkommet<br />
av sult og hungersrelaterte sykdommer.<br />
Tragedien blir ikke mindre når<br />
vi tenker på at sultkatastrofen langt<br />
på vei var menneskeskapt. Lenins bolsjeviker<br />
ignorerte lenge nøden. Da de<br />
etter hvert slapp inn utenlandsk hjelp<br />
og opprettet egne hjelpekomiteer, var<br />
det i seneste laget.<br />
Fredsprisen var moralsk støtte<br />
Nansen gjorde sitt beste for å få regjeringer<br />
til å hjelpe. I dette mislyktes<br />
han, hvis man ser bort fra den norske<br />
regjeringens bidrag. Men hans heroiske<br />
innsats huskes med rette. Han er<br />
fremdeles et symbol for humani tære<br />
organisasjoner.<br />
FriVillige: i saratov i russland<br />
blir det losset mat ved matlageret<br />
til redd Barna i 1922. til venstre<br />
står Fridtjof nansen, utnevnt av det<br />
internasjo nale røde kors til å lede<br />
hjelpe arbeidet i landet.<br />
Vår moderne flyktningelovgivning<br />
og FNs Høykommissær for flyktninger<br />
er resultater av arbeidet Nansen<br />
deltok i på 1920-tallet. Og det var<br />
hungersnøden i Russland som for<br />
alvor unnfanget humanisten Nansen.<br />
Da ble hans berømte slagord til:<br />
«Neste kjærlighet er realpolitikk».<br />
Da Fridtjof Nansen ble tildelt Nobels<br />
fredspris for 1922, var den i stor<br />
grad ment som moralsk støtte til hans<br />
arbeid mot hungersnøden – et arbeid<br />
han sto midt oppe i. Prisen det året<br />
minner slik sett om fjorårets. Som<br />
Barack Obama (1961–), fikk Nansen<br />
prisen for arbeid verden ikke kunne<br />
ane utgangen av. Ettertiden viste at<br />
pristildelingen til Nansen var en riktig<br />
beslutning.<br />
De ti siste årene av sitt liv brukte<br />
Nansen sin status som internasjonal<br />
berømthet til å arbeide for mennesker<br />
i nød – flyktninger, sultofre og krigsfanger.<br />
Han fortjener å bli husket som<br />
internasjonalist og humanist, minst<br />
like mye som han huskes som den<br />
unge våghalsen som gjorde kar stykker<br />
i isødet. n
Change language