Last ned - Røde Kors

More documents

Recommendations

Info

LEVENDE HISTORIE Nansens største bragd I 1921 viste Fridtjof Nansen verden den russiske hungersnødens sanne ansikt. Men Vest-Europas regjeringer løftet knapt en finger for å hjelpe. Tekst Carl emil Vogt «Jo dypere jeg trenger inn i denne elendigheten, desto lengre og mørkere synes jeg det blir til bunnen, – jeg tør nesten ikke slippe erindringen og fantasien løs på alle de redsler jeg har sett med disse mine egne øine» skrev forskeren, forfatteren og polfareren Fridtjof Nansen (1861–1930) julen 1921. Han var akkurat kommet hjem fra en ekspedisjon 40 RøDE KORS-MAGASINET 02.10 gjennom is og snø – kanskje den aller farligste han noensinne gjennomførte. Ekspedisjonen denne gang hadde ikke gått gjennom arktiske strøk, men i de russiske vinterlandskapene langs den mektige elva Volga, der en av de verste sultkatastrofer i moderne tid herjet. Ble vitne til ufattelig lidelse I arbeidet med sine notater den julen, bearbeidet han inntrykkene – lettet over å være tilbake i Kristiania i god behold. Å snakke med døende og syke, å se likhauger, å gå gjennom tilsynelatende øde landsbyer – alt dette hadde vært forbundet med smitte-risiko. I menneskemengdene trivdes den smitte bærende lusa. To av Nansens reisefeller hadde pådratt seg flekktyfus og døde kort tid etter. Likevel var det ikke smittefaren, men det han hadde sett, som den 60 år gamle nordmannen forsøkte å beskrive: «Endeløse skarer av uthungrede mennesker, hjælpe løst, idiotisk stirrende, vandrende skeletter som sanseløst vakler ind i døden, deres eneste redning, mænd og kvinder, – men værst av alt: barn; sUlt: et russisk tog har ankommet med forsyninger, og sultne mennesker stimler rundt for å sikre seg sin del av matvarene. stakkars smaa utmagrede skabninger, stabbende omkring i sine filler paa gaterne eller landeveiene, uten maal og med – bare øine, søkende, bedende, anklagende, uforglemmelige øine!» Lidelsene var knapt mulig å skildre. Fridtjof Nansen forsøkte. Han ville ta opp kampen mot de mange og mektige motstanderne av Lenins (1870– 1924) kommuniststat – og det var de fleste av Vest- Europas regjeringer – som nektet å hjelpe de sultende. Vestens nye fiende – kommuniststyret som var i ferd med å ta makten i Russland etter den blodige revolusjonen i 1917 – måtte først bekjempes, og deretter kunne sulten avhjelpes. Resul tatet var at millioner av mennesker måtte dø for sine lederes politiske synder. Fridtjof Nansen tenkte helt motsatt. I en tid da antikommunismen sto sterkt, var ikke det enkelt. russisk telegram med bønn om hjelp Engasjementet hans for sultofrene hadde begynt et halvt år tidligere, i juli 1921, da han mottok et tele-
gram fra Maksim Gorkij (1868–1936). Den russiske forfatteren hadde fått lov av Lenins regime til å be om hjelp utenfra: «Sørøst-Russlands kornåkre på steppen rammet av avlingssvikt etter tørke. Katastrofen truer millioner av russere med sultedød. [...] Jeg ber alle ærlige europeere og amerikanere om rask hjelp til det russiske folk. Gi brød og medisiner.» Nansen sendte appellen videre. Fordi sovjetregjeringen fram til få uker før hadde holdt tragedien skjult, slo nyheten ned som en bombe i verdenspressen. Samtidig svarte Nansen Gorkij at han skulle gjøre alt han kunne, men at bare amerikanerne kunne gi bistand som monnet. Med det tenkte Nansen på den senere presidenten Herbert Hoover (1874–1964) og hans regjeringsstøttede organisasjon American Relief Administration, som sto bak omfattende bistand til et nedkjørt Europa etter første verdenskrig. Hoover ønsket å bekjempe nøden i Russland og på den måten rive grunnen vekk under kommunistregimet. Det er derfor ikke til å undres over at Lenins kommunister i det lengste hadde villet unngå å be omverdenen om hjelp. Men etter hvert hadde de ikke lenger noe valg. Våren 1921 var situasjonen kritisk. Hungersnøden som bredte om seg vest og øst for Volga, i store deler av Ukraina og i Kaukasus, truet regimets diktatoriske makt. Selve revolusjonsverket fra 1917, da tsarveldet ble avskaffet, sto i fare. Bøndenes grusomme skjebne I 1921 var 80 prosent av Russlands befolkning fattige bønder. Siden skuddene i Sarajevo 28. juni 1914, hadde de gjennomlevd verdenskrig, revolusjon og borgerkrig. 1917-revolusjonen førte til kaotiske omveltninger på landsbygda. Gods ble plyndret og brent, jord beslaglagt fra fattige bønder, og mange døde i voldelige sammenstøt. Under verdenskrigen endte hundretusener av russiske bondegutter i fangenskap i Tyskland og Østerrike-Ungarn, noe som førte til mangel på arbeidskraft og ytter ligere forverring av forholdene. Også den brutale borgerkrigen mellom kommunistenes røde armé og tsarvennlige styrker fra 1918 til 1920 rammet landsbygda spesielt hardt. Under borgerkrigen beslagla røde styrker korn for å sikre forsyninger til byene, der folk sultet. Dette var en del av «krigskommunismen». Lenin forsto til fulle hva som kunne være konsekvensene: «Vi tok fra bøndene alt deres overskudd, og noen ganger til og med det som ikke var overskudd, men deler av det som var nødvendig for å gi bøndene mat.» Denne praksisen tok ikke slutt før godt etter innføringen av en mer liberal økonomisk politikk i mars 1921. anklager politikerne i sitt livs tale Samtidig rammet tørken sentrale deler av Russland, Ukraina og Nord-Kaukasus – først i 1920, så i 1921. Kanskje var så mange som 30 millioner mennesker rammet av matmangel. Betydelig hjelp kom raskt fra USA, men i Europa hadde Røde Kors og Nansen problemer med å få regjeringene til å bidra. 30. september 1921 holdt Nansen sitt livs tale. Stedet var Folkeforbundets forsamling i Genève, opprettet i 1919 og forløperen til De forente nasjoner (FN). Fra podiet i Salle de la Reformation slynget nordmannen sine anklager mot politikerne: «Fra dette sted appellerer jeg til regjeringene, til Europas folk, til hele verden om hjelp. Skynd dere å handle, før det er for sent å angre!» Stormende bifall fra tilhørerne på tribunene til tross: Regjeringslånene som skulle finansiere nødhjelpen uteble. Etter nederlaget i Folkeforbundet måtte Nansen og medarbeiderne velge en ny strategi. Det var da det ble besluttet at Nansen skulle reise til sultområdene. I Russland ble han vitne til et samfunn i fullstendig moralsk oppløsning. Foreldre etterlot døende barn. Når husdyrene var fortært, spiste folk gress og bark. Til og med kannibalisme forekom. Tomme hus ble revet ned planke for planke, fordi naboene trengte ved. Tørken tidligere på året hadde forvandlet de fruktbare jordbruksdistriktene til ødemark med svidde avlinger og sprukken jord. I byene samlet tusener av flyktninger seg på jernbanestasjoner eller ved elvebreddene i håp om å komme seg til et sted der det fantes mat. Sanitærforholdene var elendige, sykdommene herjet. Og så kom vinteren – den ubarmhjertige russiske vinteren. Inn i dette hvite infernoet gikk Fridtjof Nansens ekspedisjon. Han ville se nøden og dokumentere lidelsen for å fortelle vesteuropeerne hva han hadde sett. Drar på nødhjelpturné i europa 5. januar 1922 er det premiere på Nansens foredrag om sultkatastrofen. I Calmeyergatens Missionshus, Kristianias største forsamlingslokale, skildrer han for publikum de grusomme forholdene i de russiske områdene. Millioner av mennesker kan allerede være døde. Det er en moralsk plikt å handle: Europas regjeringer må tvinges til å bevilge penger. Og folk må gi så det monner. Det er ikke bare publikum som reagerer på de sterke lysbildene og filmopptakene gjort under reisen i Volga-området. Den norske regjering bestemmer seg – som første og, skal det vise seg, eneste europeiske land – for å hjelpe de sultrammede gjennom store lån slik Nansen ønsket. Andre regjeringer bidro gjennom private organisasjoner. Det hardtslående foredraget er starten på Nansens Europa-turné. Hovedslaget skal stå i Storbritannia, der Nansen allerede har heltestatus for sine arktiske bragder. Kan den britiske regjeringen overtales til å bidra, vil sann- synligvis andre stater følge etter. arven etter Fridtjof nansen nansens innsats og nansen- passet la grunnlaget for dagens internasjonale flyktningelovgivning. Parallelt med hjelpearbeidet med hungersnøden i Russland og Ukraina, arbeidet Fridtjof Nansen i regi av Folkeforbundet (FNs forløper) med hjemsendelsen av krigsfanger etter første verdenskrig. 430 000 krigsfanger kunne vende hjem under hans ledelse. Nansen ble også Folke forbundets første høykommissær for flyktninger i 1921. I 1922 ble Nansen-passet til – et identitetsdokument som ga statsløse flyktninger grunnleggende juridiske rettigheter og mulighet til å reise. Etter hvert anerkjente så godt som alle verdens regjeringer passet, og det ligger til grunn for vår moderne internasjonale flyktningelovgivning. Til å begynne med arbeidet Nansen og hans høykommissariat utelukkende for russiske flyktninger i Europa, men etter hvert ble mandatet utvidet og nye flyktningegrupper inkludert. Etter Nansens død i 1930 brøt Folkeforbundets flyktningearbeid sakte sammen. Det ble for eksempel gjort lite eller ingenting for jødiske flyktninger fra Tyskland. Først med FNs flyktningekonvensjon av 1951, ble det laget en allmenn definisjon av flyktninge begrepet og slått fast hvilke rettigheter og plikter en flyktning har i vertslandet. Både konvensjonen og FNs Høykommissær for flyktninger – organet som skal sikre at flyktninger behandles i tråd med internasjonale regler – bygger på Fridtjof Nansens innsats i mellomkrigstiden. fortsatt hjelp til russland Nesten 90 år etter Fridtjof Nansens innsats for sultofre i Sovjet-Russland, er det fortsatt et stort fattig domsproblem i landet. Sovjetunionens kollaps i 1991 førte til massearbeidsledighet og fattigdom, og Norges Røde Kors bidro umiddelbart med engangsforsendelser av nødhjelp til Nordvest-Russland. Fra 1998 har Norges Røde Kors etablert et samarbeid med Russisk Røde Kors med fokus på matvarehjelp til vanskeligstilte barn. Nesten 200 kantiner fra Murmansk i nord til Kaliningrad i sør har sørget for ett daglig, varmt måltid til opptil 7000 russiske barn. Arbeid mot rusmisbruk og forebygging av HIV/ AIDS er også en del av hjelpearbeidet. Disse hjelpeprogrammene fortsetter i dag, mens aktivitetstilbud og annen støtte til sårbare familier trappes opp. n RøDE KORS-MAGASINET 02.10 41
Page 1 and 2: Tema: Gatemegling magasinet Panto G
Page 3 and 4: innhold n innspill Børge Brende: F
Page 5 and 6: I to av tre EU-land deler Røde Kor
Page 7 and 8: En sosial krise rammer Europa n I d
Page 9 and 10: Støtt nabobarn i nød via Røde Ko
Page 11 and 12: het Demonstrerer: islendere roper u
Page 13 and 14: er en hit - Dårlig råd gir seg ut
Page 16 and 17: portrettet Alle kjenner Kjetil og K
Page 18 and 19: 18 gatemegling n■Målgruppen er u
Page 20 and 21: GATEMEGLING tema Ungdom megler bort
Page 22 and 23: I Rio de Janeiro satser Røde Kors
Page 24 and 25: RøDE KORS-AKSJONEN Verdens størst
Page 26 and 27: RøDE KORS-AKSJONEN oppland i 305 m
Page 28 and 29: FRIVILLIGHET Får ikke være frivil
Page 30 and 31: OMSORG Trofaste tralledamer To gang
Page 32 and 33: ildsjelene På rekordtid ble Kultur
Page 34 and 35: HAITI leVer tett: i de midler- tidi
Page 36 and 37: Ikke glem Irak - Det drepes dessver
Page 38 and 39: Bidrar Panto-penger til omsorg i di
Page 42 and 43: Nansens status hadde helt siden 189
Page 45 and 46: Endelig kan du få tilgang til inve
Page 47 and 48: ludensreklame.no ALLE KAN SEILE MED

Last ned - Røde Kors

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?