mange er kalt, men få er utvalgt - TEORA - Høgskolen i Telemark
mange er kalt, men få er utvalgt - TEORA - Høgskolen i Telemark
mange er kalt, men få er utvalgt - TEORA - Høgskolen i Telemark
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
e kunstn<strong>er</strong>ne ved hjelp av det sosiologiske rollebegrepet, ett<strong>er</strong>som man d<strong>er</strong>med<br />
kan låse analysen fast i en statisk, funksjonalistisk sosiologisk tradisjon.<br />
Med bakgrunn i den alt<strong>er</strong>native Bourdieu-tradisjonen kan det for eksempel<br />
hevdes at rollebegrepet ikke fang<strong>er</strong> opp de relasjonelle og forand<strong>er</strong>lige aspektene<br />
ved kunstn<strong>er</strong>nes stilling. Vi burde kanskje hell<strong>er</strong> skrive om ”posisjon<strong>er</strong>”<br />
og ”agent<strong>er</strong>” enn om roll<strong>er</strong>? En slik språklig framstilling kunne imidl<strong>er</strong>tid<br />
virke unødig komplis<strong>er</strong>ende og fremmedgjørende. Ett<strong>er</strong> mitt syn bør man<br />
i stedet kunne reflekt<strong>er</strong>e den forannevnte kritikken inn i rollebegrepet, slik at<br />
”kunstn<strong>er</strong>rollen” blir et tjenlig analytisk begrep. Således kan det for eksempel<br />
godt tenkes at en og samme kunstn<strong>er</strong> beveg<strong>er</strong> seg ganske fritt og ledig<br />
mellom ulike kunstn<strong>er</strong>roll<strong>er</strong> i ulike sosiale kontekst<strong>er</strong>.<br />
Det kan vid<strong>er</strong>e innvendes at det har lite for seg å lete ett<strong>er</strong> én ell<strong>er</strong> noen <strong>få</strong><br />
ov<strong>er</strong>gripende kunstn<strong>er</strong>roll<strong>er</strong> på tv<strong>er</strong>s av ulike kunstområd<strong>er</strong>. Spørsmålet <strong>er</strong><br />
om ikke for eksempel billedkunstn<strong>er</strong>e, musik<strong>er</strong>e og skuespill<strong>er</strong>e opplev<strong>er</strong><br />
ganske forskjellige kunstn<strong>er</strong>iske og mat<strong>er</strong>ielle vilkår, slik at det <strong>er</strong> liten grunn<br />
til å vente at de preges av én og samme ov<strong>er</strong>gripende rollemodell. Det <strong>er</strong><br />
mulig at svaret <strong>er</strong> ”ja”, slik at hv<strong>er</strong> kunstsjang<strong>er</strong> burde stud<strong>er</strong>es separat, på<br />
sine spesifikke vilkår. Men det kan man ikke vite uten å foreta nærm<strong>er</strong>e empiriske<br />
und<strong>er</strong>søkels<strong>er</strong>.<br />
Det kan til slutt innvendes at analysen bygg<strong>er</strong> på noen problematiske implisitte<br />
forutsetning<strong>er</strong> om situasjonen ”før”, ”nå” og ”i framtida”, det vil si på<br />
noen problematiske før-forestilling<strong>er</strong> om endringstendens<strong>er</strong> på kunstfeltet.<br />
Har vi egentlig grunnlag for forestillingen om én domin<strong>er</strong>ende ”tradisjonell<br />
karismatisk kunstn<strong>er</strong>rolle”, og i hvilken historisk epoke har den i så fall vært<br />
domin<strong>er</strong>ende? Spørsmålet blir b<strong>er</strong>ørt ytt<strong>er</strong>lig<strong>er</strong>e i metodekapitlet (jf. kapittel<br />
2.5) og drøftet m<strong>er</strong> substansielt i teorikapitlet (jf. kapittel 3.1). Når jeg i det<br />
følgende skriv<strong>er</strong> om ”den tradisjonelle kunstn<strong>er</strong>rollen” ell<strong>er</strong> den ”tradisjonelle<br />
karismatiske kunstn<strong>er</strong>rollen”, kan det kanskje virke som om jeg <strong>men</strong><strong>er</strong> at<br />
dette har vært den eneste kunstn<strong>er</strong>rollen som har gjort seg gjeldende i en ell<strong>er</strong><br />
annen diffust avgrenset historisk fortid. Det <strong>er</strong> ikke <strong>men</strong>ingen. Selv om det <strong>er</strong><br />
en hovedhypotese i denne studien at det pågår en diff<strong>er</strong>ensi<strong>er</strong>ing av kunstn<strong>er</strong>roll<strong>er</strong><br />
i det seinmod<strong>er</strong>ne samfunnet, forhindr<strong>er</strong> det ikke at det kan ha utspilt<br />
seg et mangfold av kunstn<strong>er</strong>roll<strong>er</strong> også i tidlig<strong>er</strong>e historiske epok<strong>er</strong>. Skulle<br />
man stud<strong>er</strong>e dette eventuelle historiske mangfoldet skikkelig, måtte det imidl<strong>er</strong>tid<br />
gjennomføres særskilte historiske studi<strong>er</strong>. Det ligg<strong>er</strong> utenfor ram<strong>men</strong><br />
av denne und<strong>er</strong>søkelsen. Men hvis man bas<strong>er</strong><strong>er</strong> seg på foreliggende kultursosiologiske<br />
og kulturhistoriske studi<strong>er</strong>, <strong>er</strong> det likevel godt grunnlag for å hevde<br />
at den karismatiske kunstn<strong>er</strong>rollen har hatt en domin<strong>er</strong>ende (om ikke ene-<br />
18