mange er kalt, men få er utvalgt - TEORA - Høgskolen i Telemark
mange er kalt, men få er utvalgt - TEORA - Høgskolen i Telemark
mange er kalt, men få er utvalgt - TEORA - Høgskolen i Telemark
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
2 METODISK FRAMGANGSMÅTE<br />
2.1 Gen<strong>er</strong>elt<br />
Denne studien bygg<strong>er</strong> på en kombinasjon av kvalitative og kvantitative metod<strong>er</strong>,<br />
i tråd med prinsippet om metodetriangul<strong>er</strong>ing 16 . Jeg drar således nytte av<br />
fl<strong>er</strong>e typ<strong>er</strong> metodiske framgangsmåt<strong>er</strong> og empiriske kild<strong>er</strong>:<br />
20<br />
- Kvalitative int<strong>er</strong>vju<strong>er</strong>,<br />
- administrative regist<strong>er</strong>data/statistikk,<br />
- spørreskjemaund<strong>er</strong>søkels<strong>er</strong>,<br />
- offentlige utredning<strong>er</strong>, og<br />
- relevant faglitt<strong>er</strong>atur.<br />
Den omfattende kontakten med utdanningsinstitusjon<strong>er</strong> og kunstn<strong>er</strong>miljø<strong>er</strong> i<br />
løpet av en langvarig datainnsamling (kvalitative int<strong>er</strong>vju<strong>er</strong> og spørreskjemaund<strong>er</strong>søkelse)<br />
har dessuten bidratt til en god del kvalitative tilleggsinformasjon<strong>er</strong><br />
og inntrykk. I noen grad har jeg således også dratt nytte av<br />
- deltakende obs<strong>er</strong>vasjon,<br />
særlig ved de b<strong>er</strong>ørte kunstutdanningene.<br />
2.2 Kvalitative int<strong>er</strong>vju<strong>er</strong> med kunststudent<strong>er</strong> og unge<br />
kunstn<strong>er</strong>e<br />
Det viktigste empiriske grunnlaget for studien <strong>er</strong> likevel 33 kvalitative int<strong>er</strong>vju<strong>er</strong><br />
med kunststudent<strong>er</strong>/unge kunstn<strong>er</strong>e ved inngangsporten til en kunstn<strong>er</strong>karri<strong>er</strong>e<br />
17 . Det har dreid seg om relativt langvarige (ca. 1 ½ time p<strong>er</strong> int<strong>er</strong>vju), p<strong>er</strong>sonlige<br />
int<strong>er</strong>vju<strong>er</strong> (bas<strong>er</strong>t på en int<strong>er</strong>vjuguide). Informantene ble dels bedt om å<br />
fortelle om ”veien fram” til valget av en kunstutdanning og et kunstn<strong>er</strong>yrke.<br />
Informantenes ”fortelling<strong>er</strong>” fikk således oftest preg av p<strong>er</strong>sonlige livshistori<strong>er</strong>/kunstn<strong>er</strong>histori<strong>er</strong><br />
helt fra tidlig barndom av. Int<strong>er</strong>vjuene fokus<strong>er</strong>te også på<br />
informantenes <strong>er</strong>faring<strong>er</strong> med den kunstutdanningen de nå var midt oppe i – og<br />
på d<strong>er</strong>es syn på kunstn<strong>er</strong>rolle og kunstn<strong>er</strong>iske v<strong>er</strong>di<strong>er</strong> v<strong>er</strong>sus andre v<strong>er</strong>di<strong>er</strong>. Det<br />
16<br />
Det vil si: ”Det å stud<strong>er</strong>e de samme feno<strong>men</strong><strong>er</strong> ell<strong>er</strong> problemstilling<strong>er</strong> ved hjelp av forskjellige metod<strong>er</strong>”<br />
(Repstad 1998:142).<br />
17<br />
Som det vil gå fram av det empiriske mat<strong>er</strong>ialet, sikt<strong>er</strong> de all<strong>er</strong> fleste informantene mot å bli profesjonelle<br />
kunstn<strong>er</strong>e. Men det <strong>er</strong> også noen <strong>få</strong> av dem som ikke har klare plan<strong>er</strong> om en profesjonell kunstn<strong>er</strong>isk karri<strong>er</strong>e.<br />
D<strong>er</strong>es framstilling av hvorfor <strong>er</strong> selvsagt også høyst relevant for denne studien.
Change language