mange er kalt, men få er utvalgt - TEORA - Høgskolen i Telemark

3.2 Kunstfeltets struktur, grenser, verdier og aktører
Et utvidet perspektiv
En sosiologisk analyse av unge kunststudenters vei til profesjonelle kunstneryrker
bør imidlertid ikke fokusere på kunstnerrollen isolert – som et frittsvevende
atom i et uspesifisert samfunn. Det er derimot nødvendig å plassere kunstnerrollen
innenfor et spesifikt sosialt felt – kunstfeltet – og studere denne rollen eller
posisjonen i relasjon til andre roller og posisjoner innen feltet. Det innebærer at
perspektivet i denne undersøkelsen må utvides til å omfatte hele kunstfeltet,
med dets forskjellige delfelt. Kunstfeltet må også avgrenses mot andre sosiale
felt; i denne sammenhengen vil det særlig si mot økonomifeltet, politikkfeltet
og utdanningsfeltet. Hva slags sosialt system er det de unge kunstnerrekruttene
er på vei inn i? Hva er det som gjør noe til kunst og noe annet til ikke-kunst?
Hvorfor betraktes noen aktører på kunstfeltet som profesjonelle kunstnere, mens
andre defineres som amatører? Hvor går i det hele tatt kunstfeltets grenser?
Hvem er sentrale aktører innen kunstfeltet, og hva karakteriserer relasjonene
mellom dem? De unge rekruttene som søker innpass på det profesjonelle kunstfeltet,
må jo ikke bare forholde seg til andre kunstnere, men også til for eksempel
instruktører, gallerieiere, kritikere, teknikere, sufflører, regissører, teatersjefer,
impresarier, kunstsamlere, publikum – og mange andre. I en slik analyse er
det dessuten nødvendig å si noe om generelle maktstrukturer, verdimønstre og
belønningssystemer på kunstfeltet: Er dette feltet mest preget av likhetsverdier
eller maktkonsentrasjon? Er det økonomisk suksess, faglig utfoldelse eller sosial
anerkjennelse som teller mest som verdier på feltet? Dette er nokså generelle
og abstrakte spørsmål, som jeg ikke kan utdype på noen uttømmende måte i
denne framstillingen. Men det er likevel nødvendig å gi noen allmenne riss forut
for analysen av det empiriske materialet.
Felt, institusjon, ”verden”?
Forskere og samfunnsteoretikere har brukt ulike begreper for å fange opp at
”kunsten” i moderne tider er blitt skilt ut som et særskilt sosialt system, med
egne verdier, roller, normer, konvensjoner osv. Tradisjonell sosiologi bruker
ofte begrepet ”sosial institusjon” om omtrent dette. I strukturfunksjonalisten
Talcott Parsons’ (1937, 1951) versjon er det slik at noen grunnleggende sosiale
institusjoner (her: kunstinstitusjonen) består, nettopp fordi de ivaretar noen
nødvendige behov (”funksjoner”), som må oppfylles om samfunnet skal opprettholdes
over tid. Kunstens funksjon i det moderne samfunnet er å skape ”ekspressive
symboler”, ifølge Parsons (1951). Selv om mye moderne avantgardekunst
kan virke provoserende og oppfattes som samfunnsnedbrytende, har den
en slags integrativ lynavlederfunksjon på et mer overordnet samfunnsnivå. Den
50