mange er kalt, men få er utvalgt - TEORA - Høgskolen i Telemark
mange er kalt, men få er utvalgt - TEORA - Høgskolen i Telemark
mange er kalt, men få er utvalgt - TEORA - Høgskolen i Telemark
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
danning, utvelgelse og kunstn<strong>er</strong>isk an<strong>er</strong>kjennelse av billedkunstn<strong>er</strong>e. Men samtidig<br />
utviklet det seg til en st<strong>er</strong>kt hi<strong>er</strong>arkisk, maktfull og byråkratisk struktur på<br />
feltet.<br />
3) Ett<strong>er</strong> hv<strong>er</strong>t ble det også en rutinis<strong>er</strong>t og kons<strong>er</strong>vativ struktur, som de unge,<br />
nyskapende kunstn<strong>er</strong>ne oppon<strong>er</strong>te kraftig mot. Ifølge Moulins framstilling var<br />
det først på 1800-tallet at representant<strong>er</strong> for en karismatisk og romantisk kunstn<strong>er</strong>ideologi<br />
og -rolle virkelig gjorde opprør mot den stivnende akademis<strong>men</strong>.<br />
De ”frie kunstn<strong>er</strong>ne” forkastet da den akademiske tradisjonalis<strong>men</strong> – og <strong>er</strong>klærte<br />
brudd med tradisjonen som kunstn<strong>er</strong>isk norm. De brøt også ut av de akademikontroll<strong>er</strong>te<br />
utstillingsrom<strong>men</strong>e og skapte sine egne formidlingsarena<strong>er</strong> (jf.<br />
Salongen). For dem var kunstn<strong>er</strong>fellesskapets estetiske norm<strong>er</strong> i prinsippet<br />
eneste gyldige ref<strong>er</strong>ans<strong>er</strong>amme. Men i siste instans var kunstn<strong>er</strong>ne innenfor<br />
dette regimet likevel henvist til markedet som endelig domm<strong>er</strong>.<br />
Moulin (samme sted) pek<strong>er</strong> samtidig på at slike skjematiske p<strong>er</strong>iodis<strong>er</strong>ing<strong>er</strong><br />
ikke må bli analytiske tvangstrøy<strong>er</strong>. I praksis veksl<strong>er</strong> og glir p<strong>er</strong>iodene ov<strong>er</strong> i<br />
hv<strong>er</strong>andre på en mindre entydig og systematisk måte enn framstillingen ov<strong>er</strong>for<br />
kan gi inntrykk av. I tråd med Max Web<strong>er</strong>s idealtypiske teori om ”det legitime<br />
h<strong>er</strong>redømmes tre rene typ<strong>er</strong>” 42 pek<strong>er</strong> hun på at det gjennom historien gj<strong>er</strong>ne har<br />
skjedd veksling<strong>er</strong> mellom kreativt karismatiske p<strong>er</strong>iod<strong>er</strong> og p<strong>er</strong>iod<strong>er</strong> med rutinis<strong>er</strong>ing.<br />
Ingen av de nevnte profesjonsregi<strong>men</strong>e omfatt<strong>er</strong> dessuten alle kunstn<strong>er</strong>ne<br />
i en gitt p<strong>er</strong>iode: All<strong>er</strong>ede und<strong>er</strong> middelald<strong>er</strong>en fantes det kunstn<strong>er</strong>e med<br />
kongelig beskyttelse, omtrent som de sein<strong>er</strong>e akademikunstn<strong>er</strong>ne. De middelald<strong>er</strong>ske<br />
korporasjonene (laugene) fortsatte også å eksist<strong>er</strong>e – og organis<strong>er</strong>e<br />
kunstn<strong>er</strong>e – helt ut på 17- og 1800-tallet. Og trass i opprøret mot akademiene på<br />
1800-tallet, besto akademiene og akademikunstn<strong>er</strong>ne langt inn i det tjuende<br />
århundret.<br />
Men fortsatt <strong>er</strong> det litt uklart hva som <strong>men</strong>es med ”den karismatiske kunstn<strong>er</strong>rollen”?<br />
La oss se nærm<strong>er</strong>e på noen sentrale kjennetegn, fortsatt i et historisk<br />
p<strong>er</strong>spektiv.<br />
Anonymitet ell<strong>er</strong> b<strong>er</strong>ømmelse<br />
Ifølge den karismatiske kunstn<strong>er</strong>ollen ell<strong>er</strong> -myten <strong>er</strong> for det første den enkelte<br />
kunstn<strong>er</strong> kjent som et særegent individ med spesielle kunstn<strong>er</strong>iske talent<strong>er</strong>.<br />
Kunstn<strong>er</strong>ens individuelle rykte ell<strong>er</strong> renommé blir en viktig p<strong>er</strong>sonlig ressurs,<br />
som kunstn<strong>er</strong>en må bygge opp og forvalte. Kunstn<strong>er</strong>ens p<strong>er</strong>sonlige signatur –<br />
42 Jf. 1) legalt h<strong>er</strong>redømme, 2) tradisjonelt h<strong>er</strong>redømme og 3) karismatisk h<strong>er</strong>redømme (Web<strong>er</strong> 1971).<br />
40