mange er kalt, men få er utvalgt - TEORA - Høgskolen i Telemark

More documents

Recommendations

Info

6.2 Søkningen til kunstfaglig utdanning .............................................. 204 6.3 Kunstakademiet – løsgjengerliv i tilfluktsrom............................... 212 6.4 Teaterhøgskolen – totalengasjement i glassklokke ........................ 221 6.5 Musikkhøgskolen – mangfold og rivalisering i transitthallen........ 233 6.6 Avslutning om kunstutdanning ...................................................... 246 7 Oppsummering og avslutning................................................................. 250 8 Litteratur: ................................................................................................ 257 9 Vedlegg................................................................................................... 265
1 INNLEDNING 1.1 Mange er kalt, men få er utvalgt Mange unge drømmer om å bli kunstnere, men relativt få lykkes. Veien til et profesjonelt kunstneryrke er ofte lang og usikker. De fleste av de som på et eller annet tidspunkt tenker på å bli kunstnere, faller fra underveis. Mange sender for eksempel inn sine skjønnlitterære manuskripter til forlagene i håp om å få debutere. Men ikke mer enn knapt én av hundre slipper gjennom nåløyet (Andreassen 2000:285). Hvert år søker 3-400 studenter om opptak ved Kunstakademiet i Oslo 1 – noen færre ved de andre kunstakademiene. Godt under 1/10 kommer inn. Antall søkere til skuespillerlinja ved Teaterhøgskolen var vel 400 i 1993. Søkningen økte til vel 500 i 1997, over 600 i 2001 og nesten 850 i 2004 2 . Bare 8-10 skuespillerstudenter – altså mellom 1 og 2 % kommer inn hvert år. Men dette er bare siste porten i en mer langvarig og streng seleksjonsprosess fram til en profesjonell kunstutdanning. Langt flere enn de som faktisk sender søknadspapirene til de profesjonelle kunstutdanningene, har antakelig falt fra før: Som barn og unge har de søkt ulike typer opplæring, utdanning, utøving og utfordring, som kunne blitt første skritt på veien mot en kunstnerkarriere. Men underveis har mange orientert seg mot andre karrierer. Noen har likevel valgt estetiske linjer på videregående skoler og fortsatt på en av forskolene til profesjonell billedkunstutdanning (for eksempel Oslo Kunstfagskole 3 ). Andre har kanskje spilt barne- og ungdomsteater og deretter gått på teaterlinja på Romerike folkehøgskole – også en slags ”forskole” for mange av de som søker seg mot en profesjonell kunstnerkarriere (her: en skuespillerkarriere). Atter andre kan ha søkt seg til Toneheim folkehøgskole (Hamar) for å perfeksjonere seg videre på et musikkinstrument på veien mot musikkonservatorium eller Musikkhøgskole. Mange slike ”forskoler” fungerer et stykke på vei som utprøvingsarenaer og seleksjonsporter på veien mot profesjonelle kunstutdanninger. Men barn og unge søker selvsagt også kunstnerisk opplæring av helt andre grunner: For de fleste er nok det å gå på kultur- og musikkskole, å spille i korps eller å spille barne- og ungdomsteater først og fremst én blant flere fritidsaktiviteter, som ikke eksplisitt knyttes til noen kunstneriske yrkesplaner eller -drømmer. Mange tar også et kunstfaglig vinterkurs ved en folkehøgskole, fordi de ønsker seg et venteår før de tar fatt på en ”mer seriøs” utdanning mot et yrke 1 Jf. tabell 16. 2 Jf. tabell 15. 3 Tidligere Oslo Tegne- og Maleskole. 7
Page 1 and 2: ”MANGE ER KALT, MEN FÅ ER UTVALG
Page 3 and 4: FORORD Med dette publiseres hovedra
Page 5: INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning...
Page 9 and 10: No art has sufficient resources to
Page 11 and 12: postmoderne kunstfeltet - forandrin
Page 13 and 14: kunst. I løpet av de siste tiåra
Page 15 and 16: satt/frilans). 1.5 Kunstnere og and
Page 17 and 18: hvor sterkt den karismatiske kunstn
Page 19 and 20: ådende) posisjon på kunstfeltet s
Page 21 and 22: le dessuten lagt vesentlig vekt på
Page 23 and 24: Ved utvelgelsen av informanter er d
Page 25 and 26: hører, nemlig forskeren. Det er he
Page 27 and 28: profesjonsstudier ved norske høgsk
Page 29 and 30: - Studentene ved Statens håndverks
Page 31 and 32: Det er dessuten en begrensning at a
Page 33 and 34: is a manifestation, argues that tru
Page 35 and 36: forutsetningen at det er mulig å n
Page 37 and 38: 3 KULTURFORSKNINGSPERSPEKTIVER PÅ
Page 39 and 40: Også Arnold Hausers (1962/1977a) t
Page 41 and 42: eviset på at vi har å gjøre med
Page 43 and 44: Ideen om kunstnerinspirasjon er i s
Page 45 and 46: En annen billedkunstner forteller a
Page 47 and 48: I tråd med en slik ideologi vil og
Page 49 and 50: Hovedspørsmålet i den videre anal
Page 51 and 52: er ”dysfunksjonell på funksjonel
Page 53 and 54: er svært sterk på det norske kuns
Page 55 and 56: monde Moulin (1992) er i sin analys
Page 57 and 58:
spiration with monetary reward for
Page 59 and 60:
åpenbart at sosiale konvensjoner k
Page 61 and 62:
tildeling av kunstnerisk anerkjenne
Page 63 and 64:
Å skape det ”bildet av kunstnere
Page 65 and 66:
kerheten - både når det gjelder k
Page 67 and 68:
voaret av rekrutter til kunstneryrk
Page 69 and 70:
Samtidig viser undersøkelsene svæ
Page 71 and 72:
tektsforskjellene mellom ulike kate
Page 73 and 74:
3.3 Utdanning og rekruttering Hvorf
Page 75 and 76:
2) Kunstutdanningen har selvsagt og
Page 77 and 78:
frisørfag. 85 Men hva vet vi egent
Page 79 and 80:
at: ”Stadig fleire av kunstnarane
Page 81 and 82:
Derfor nøyde jeg meg i rapporten m
Page 83 and 84:
variabel produksjon, mobil arbeidsk
Page 85 and 86:
flere av dem verken er helt ”ansa
Page 87 and 88:
Men stemmer det egentlig at kunsten
Page 89 and 90:
sjon av kunstverk. Avmystifiseringe
Page 91 and 92:
4 FORTELLINGER OM VEIEN TIL KUNST-
Page 93 and 94:
tidlig barndom (jf. ”født til ku
Page 95 and 96:
ismatiske forestillingen om ”et t
Page 97 and 98:
trykk i en form for allmenn kreativ
Page 99 and 100:
tet. ”Jorunn”, en student som o
Page 101 and 102:
Tidlig vakt talent som varsel om pr
Page 103 and 104:
tok fremdeles timer med hu, lærere
Page 105 and 106:
spirer faktisk oftere enn andre ung
Page 107 and 108:
sterke deres motivasjon til å velg
Page 109 and 110:
da fikk jeg mer begrep om hva musik
Page 111 and 112:
Hun spilte og instruerte også teat
Page 113 and 114:
Ja, vi må jo ville det. De fleste
Page 115 and 116:
fortsetter ”Trine”. Gjennom en
Page 117 and 118:
hadde langt hår og kunne sikkert v
Page 119 and 120:
og ungdom (teater på videregående
Page 121 and 122:
kombinasjon av tilfeldigheter og l
Page 123 and 124:
taksprøvene ved Teaterhøgskolen k
Page 125 and 126:
Kun mettelse for sanselig begjær.
Page 127 and 128:
Og når de så har valgt utdanning,
Page 129 and 130:
ge enn andre til å definere ”alt
Page 131 and 132:
negative eller nølende til en slik
Page 133 and 134:
Jeg hadde en dust av en teaterinstr
Page 135 and 136:
det er en floskel; han avviser fore
Page 137 and 138:
skulle jeg begynne å ta biologi p
Page 139 and 140:
for eksempel når det gjelder gener
Page 141 and 142:
kapittel 3.1 foran). Jeg fant ingen
Page 143 and 144:
5 KUNSTNERROLLE OG KUNSTFELT 5.1 In
Page 145 and 146:
prioritet, holder flere av dem side
Page 147 and 148:
evisst på at en musiker skal være
Page 149 and 150:
ikke først og fremst tenkt å bli
Page 151 and 152:
noe glad i det. Jeg kan ikke med de
Page 153 and 154:
champs 138 ”readymades” hadde
Page 155 and 156:
formasjonsteknologisk håndverk, sl
Page 157 and 158:
på oss som en myte […] En sånn
Page 159 and 160:
likevel på at ”uten teknikk får
Page 161 and 162:
former. Men slikt kunstnerisk mange
Page 163 and 164:
Men friheten har flere uttrykksform
Page 165 and 166:
i et rutinisert ”borgerlig” liv
Page 167 and 168:
fase: De aktualiseres i første omg
Page 169 and 170:
som det ”postindustrielle”, ”
Page 171 and 172:
likevel oftest gode. Hvis man alt h
Page 173 and 174:
- det er vel stort sett det det gå
Page 175 and 176:
kjempelite miljø som er utrolig in
Page 177 and 178:
Andre musikkinformanter rapporterer
Page 179 and 180:
Tabell 13. Holdning til påstanden
Page 181 and 182:
det blir mer og mer media nå, som
Page 183 and 184:
Ja, det at jeg er forberedt på at
Page 185 and 186:
Ja, jeg synes liksom det er noe med
Page 187 and 188:
stiller ikke opp på hva som helst.
Page 189 and 190:
som skuespiller. Så lenge reklamen
Page 191 and 192:
perspektiv på det å ”være komm
Page 193 and 194:
svarlig måte. Man må ikke ”pros
Page 195 and 196:
olsk devaluering, kan hun kanskje k
Page 197 and 198:
Selv om mange billedkunststudenter
Page 199 and 200:
noen penger å leve av”, sier for
Page 201 and 202:
ger, kniving, allianser, baksnakkin
Page 203 and 204:
akteppe. Jeg fokuserer særlig på
Page 205 and 206:
En kan også registrere økt søkni
Page 207 and 208:
taksandelen ved de to kunstakademie
Page 209 and 210:
de fleste undersøkelser av folks i
Page 211 and 212:
Tabell 18. Antall utenlandsstudente
Page 213 and 214:
og ikke gjøre noe”. Slik fungere
Page 215 and 216:
Han har heller ingen formening om i
Page 217 and 218:
I hvilken grad teorinivået er ”v
Page 219 and 220:
”ekstreme minoriteten” driver d
Page 221 and 222:
kretsløp kan fungere som et stengs
Page 223 and 224:
engasjement og opplevelsen av tidsp
Page 225 and 226:
iallfall ifølge informanter fra et
Page 227 and 228:
skolen i England] at hvis vi får j
Page 229 and 230:
men. ”Bendik” karakteriserer s
Page 231 and 232:
egel at når du først får tilbud,
Page 233 and 234:
tydelig uttrykk for sin usikkerhet
Page 235 and 236:
”Leif Åge” slår således fast
Page 237 and 238:
Både Musikkhøgskolen og den regio
Page 239 and 240:
Beslektede hierarkier, konkurranse
Page 241 and 242:
veldig bra!” Stresset forsterkes
Page 243 and 244:
hierarkiserte kunstfelt. Som vi net
Page 245 and 246:
mentet, så skjønte jeg at det er
Page 247 and 248:
også fagmiljøet. Her finner vi s
Page 249 and 250:
idrar til å reprodusere den karism
Page 251 and 252:
le nettverk. Samtidig pågår det n
Page 253 and 254:
er mer asketiske enn de unge, og at
Page 255 and 256:
denne høgskolen enn ved de to andr
Page 257 and 258:
8 LITTERATUR: - Abbing, H. (2002):
Page 259 and 260:
Stockholm. - Broby-Johansen, R. (19
Page 261 and 262:
- Klausen, A. M. (1992): Kultur. M
Page 263 and 264:
York and London: McGraw-Hill. - Par
Page 265 and 266:
9 VEDLEGG Intervjuguide. Rekrutteri
Page 267 and 268:
"en kunstinteressert kamerat", osv)
Page 269 and 270:
grunn svaret. 21 Syns du det kunstf
Page 271 and 272:
instanser, f.eks. fra kollegaer, kr
show all

mange er kalt, men få er utvalgt - TEORA - Høgskolen i Telemark

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?