mange er kalt, men få er utvalgt - TEORA - Høgskolen i Telemark

44
Historien om den italienske bondegutten Giotto, som med trekull tegnet de
fårene han gjette, og ble oppdaget av Cimabu, som gjorde ham til sin arvtager,
er den nye tids uoppslitelige vandreanekdote. At det nye talentet oppdages
av den forrige generasjons store mester, er selve vitnesbyrdet om kunstens
apostoliske suksesjon. Kunsten, som i middelalderen stammer fra verksteder
med anonyme medarbeidere, skapes nå av enkeltindivider med kjente
navn – berømte mestere,
skriver for eksempel Broby-Johansen (1951:35). Slike historier som denne om
gjetergutten (Giotto), hvis ekstraordinære talent blir oppdaget av den etablerte
kunstneren (Cimabu), som tilfeldigvis passerer forbi, er ”arketypiske” fortellinger,
som er blitt fortalt i omtrent likelydende versjoner om mange andre berømte
kunstnere. Kris og Kurz (1934/79:8) skriver at
Several biographers tell of how the master first gave evidence of his gifts by
sketching the animals he herded as a shepherd. Then a connoisseur happened
to pass by, recognized the extraordinary talent in these first artistic endeavours,
and watched over the proper training of this young shepherd, who later
emerged as this or that far-famed genius. This account has a number of variants,
in some of which all the episodes are retained, or several are merely
modified, whereas in others only the central theme is retained – that the artist’s
gifts were already evident in his childhood.
”Oppgaven” til den forbipasserende kunstneren eller kunstskjønneren i fortellingen
er selvsagt å vekke til live det medfødte talentet til den unge kunstneren.
Raymonde Moulin (1992) gjenfinner det samme ”skjemaet” (autodidaktens
”tilfeldige møte” med en profesjonell kunstner eller kunstskjønner) i intervjuer
med franske samtidsbilledkunstnere om deres levnetsløp. For eksempel forteller
en ung kunstner fra et småborgerlig miljø i distriktet om et bakgrunnsmiljø uten
kunstneriske ambisjoner. Men talentet til denne selverklærte outsideren blir
oppdaget ved et tilfeldig møte:
Jeg landet på Kunstakademiet, på et kveldskurs, helt tilfeldig, ettersom jeg
var en tusenkunstner … Jeg drev [som barn/ungdom] alltid og fiklet med alt
mulig; og så var det noen som sa: Hvorfor sender dere ikke sønnen deres til
Kunstakademiet? Det var en som kom ofte, en mer kultivert ”herre”, en borger
og handelsreisende … Da sa jeg til moren min: Hvorfor sender du meg
ikke for å følge tegneundervisning? Jeg var 15 år… (samme sted:301).
Her er det den kultiverte handelsreisende som fyller funksjonen til Cimabu.