mange er kalt, men få er utvalgt - TEORA - Høgskolen i Telemark
mange er kalt, men få er utvalgt - TEORA - Høgskolen i Telemark
mange er kalt, men få er utvalgt - TEORA - Høgskolen i Telemark
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
I tråd med denne forskningstradisjonen vil jeg h<strong>er</strong> gjøre meg til talsmann for en<br />
kulturrelativ metodisk strategi, <strong>men</strong> avgrense meg både mot en all<strong>men</strong>n <strong>er</strong>kjennelsesteoretisk<br />
relativisme (jf. forskjellige utgav<strong>er</strong> av postmod<strong>er</strong>ne teori) og mot<br />
en grunnleggende estetisk relativisme (jf. institusjonell kunstteori). Det innebær<strong>er</strong><br />
at jeg mark<strong>er</strong><strong>er</strong> en prinsipiell vilje til kritisk avstand til forskningsfeltet, paret<br />
med nysgj<strong>er</strong>righet ov<strong>er</strong>for alle v<strong>er</strong>distandpunkt<strong>er</strong> som utspill<strong>er</strong> seg på det<br />
samme feltet. En kulturrelativ metodisk strategi innebær<strong>er</strong> at man som forsk<strong>er</strong><br />
prøv<strong>er</strong> å gå inn i og forstå ulike aktørposisjon<strong>er</strong> i forskningsfeltet på d<strong>er</strong>es egne<br />
premiss<strong>er</strong>. Det innebær<strong>er</strong> at forsk<strong>er</strong>en prøv<strong>er</strong> å klargjøre egne estetiske og kulturpolitiske<br />
standpunkt<strong>er</strong>, slik at de ikke forstyrr<strong>er</strong> forskningsarbeidet unødig.<br />
Men et slikt kulturrelativt standpunkt innebær<strong>er</strong> ikke at jeg p<strong>er</strong>sonlig betrakt<strong>er</strong><br />
all kunst som likev<strong>er</strong>dig ell<strong>er</strong> alle fortelling<strong>er</strong> om kunst som likev<strong>er</strong>dige. Selv<br />
om man går med på at både vitenskapelig <strong>er</strong>kjennelse og estetiske domm<strong>er</strong> <strong>er</strong><br />
historisk bestemte og betinget av det <strong>er</strong>kjennende/døm<strong>men</strong>de subjektets sosiale<br />
posisjon, skulle det ikke være nødvendig å havne i den absolutte relativis<strong>men</strong>s<br />
hengemyr: Det <strong>er</strong> således ingen grunn til å avvise estetiske domm<strong>er</strong> – v<strong>er</strong>ken<br />
hos den enkelte kunstskjønn<strong>er</strong> ell<strong>er</strong> i den m<strong>er</strong> all<strong>men</strong>ne kunsthistorien – som<br />
helt vilkårlige og relative. Jeg vil hell<strong>er</strong> ikke betrakte forskningsbas<strong>er</strong>te tekst<strong>er</strong><br />
som m<strong>er</strong> ell<strong>er</strong> mindre vilkårlige ”fortelling<strong>er</strong>”, slik postmod<strong>er</strong>ne teori <strong>er</strong> tilbøyelig<br />
til å gjøre. Som all <strong>er</strong>kjennelsesteoretisk relativisme havn<strong>er</strong> også denne teorien<br />
i siste instans i en form for selvref<strong>er</strong><strong>er</strong>ende inkonsistens 38 , som und<strong>er</strong>grav<strong>er</strong><br />
forskning som en særskilt type kunnskapsproduksjon. En konsekvent <strong>er</strong>kjennelsesteoretisk<br />
relativisme før<strong>er</strong> i siste instans forsk<strong>er</strong>en inn i en forskningsmessig<br />
blindgate – og d<strong>er</strong>ett<strong>er</strong> nærmest med nødvendighet ut av forsk<strong>er</strong>rollen.<br />
Selv om man <strong>er</strong>kjenn<strong>er</strong> at alle v<strong>er</strong>di<strong>er</strong> og all kunnskap på den ene ell<strong>er</strong> andre<br />
måten <strong>er</strong> ”situ<strong>er</strong>t” – at de <strong>er</strong> avhengig av den historiske og sosiale situasjonen<br />
forsk<strong>er</strong>en (og andre <strong>er</strong>kjennende subjekt<strong>er</strong>) står oppe i – bør det ikke bety at alle<br />
”fortelling<strong>er</strong>” <strong>er</strong> like gode og like sanne. Ifølge den bourdieuske v<strong>er</strong>sjonen av<br />
konstruktivisme <strong>er</strong> det mulig å drive en særskilt type vitenskapelig objektiv<strong>er</strong>ingsarbeid<br />
som gir den vitenskapelige <strong>er</strong>kjennelsen en annen status enn for<br />
eksempel estetiske vurd<strong>er</strong>ing<strong>er</strong>, moralske vurd<strong>er</strong>ing<strong>er</strong> ell<strong>er</strong> ”common sense”.<br />
Det <strong>er</strong> mulig ”å løfte seg selv ett<strong>er</strong> håret” og utøve en form for kritisk rasjonalisme<br />
(Broady 1991:433). Det fordr<strong>er</strong> en kritisk selvrefleksjon av forsk<strong>er</strong>en.<br />
Ved å analys<strong>er</strong>e sin egen plass<strong>er</strong>ing innenfor det feltet som stud<strong>er</strong>es, bør forsk<strong>er</strong>en<br />
kunne unngå helt og fullt å bli ”feltets fange” (samme sted:548). I den ett<strong>er</strong>følgende<br />
analysen av norske kunststudent<strong>er</strong> bygg<strong>er</strong> således også jeg på den<br />
38 Hvis all kunnskap <strong>er</strong> relativ, må det også gjelde påstanden om at ”all kunnskap <strong>er</strong> relativ”. Således tas<br />
brodden også fra denne påstanden, det vil si resonne<strong>men</strong>tet end<strong>er</strong> i en logisk <strong>men</strong>ingsløs sirkel.<br />
34
Change language