Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
3/2011 9. årgang<br />
Mai-Juni<br />
51<br />
5Gallo • Usher • Magnepan • Elac • AudioPro<br />
Rør eller transistor?<br />
Rouge vs Classé<br />
Nettverksdac’er:<br />
Electrocompaniet,<br />
Olive og M2Tech<br />
Hjemme hos JackX<br />
Hi-fi messer:<br />
Stockholm, Lørenskog og Oslo<br />
NOK 98,-/DK 89,-/SEK 89,-<br />
INTERPRESS NORGE<br />
Skandinavisk High-End magasin<br />
Form følger funksjon:<br />
returuke: 26<br />
Glimmer og gråstein • Skeive skiver • Blått & Rått<br />
Blanda akustiske drops • Kurt Lassen favoritter<br />
Musikk:
En messe verd?<br />
Det er liten tvil om at hi-fi bransjen har<br />
vært gjennom tøffe tak, og det er ikke<br />
uvanlig at hesten biter når krybben er tom.<br />
Også vi i <strong>Fidelity</strong> opplever en noe tøffere<br />
tone enn ønsket, og blir en smule oppgitt<br />
over all skittkastingen. Gjensidig respekt<br />
og bedre samarbeide ville skape et mye<br />
triveligere miljø for alle oss som er levende<br />
opptatt av god lyd.<br />
Men noen ser litt lysere på det enn<br />
andre! Jørgen fra Moss, forøvrig en av<br />
initiativtakerne til Hi-Fi messen i Horten,<br />
er innom redaksjonen for å hente et par<br />
høyttalere som har vært til test. Han<br />
nevner så i forbifarten at han har fått<br />
Skandinavias største hi-fi kjede som nærmeste nabo. Av ren refleks<br />
prøver jeg å trøste litt og antyder vel at salget vel vil ta seg opp<br />
igjen når nyhetens interesse rundt den andre butikken har fortatt<br />
seg en smule…<br />
Da gliser Jørgen bredt og antyder at jeg har misforstått. Faktum<br />
er at han har økt omsetningen betydelig etter at ”konkurrenten” har<br />
etablert seg rett over gata! Og også denne gjør det bra. Et større<br />
tilbud har skapt fornyet interesse for god lyd i hele byen. Dette<br />
har skapt et liv og en hi-fi entusiasme som alle er tjent med; begge<br />
butikkene pluss fornøyde kunder som opplever de større gleder og<br />
økt engasjement bedre lyd tilfører favorittmusikken.<br />
På bladmarkedet har lille Norge hele 3 ”hi-fi” blader. Samtidig har<br />
Norge en av verdens ”beste” hi-fi miljøer med betydelig entusiasme<br />
på begge sider av disken. Arv eller miljø? Årsak eller virkning?<br />
Uttallige ganger har jeg fått høre fra en av våre mest omtalte<br />
forsterkerprodusenter at hans popularitet utelukkende skyldes<br />
glimrende produkter. En enstemmig positiv norsk presse har knapt<br />
nok hatt noen betydning for populariteten her hjemme. Nei vel, ja…<br />
I Danmark har man ingen fagblader igjen etter at bransjen hadde<br />
gått på markedsføringskurs og lært seg at ”kontaktpris” er selve<br />
grunnlaget for valg av annonseorgan. Og siden de store aviser og<br />
ukeblader trykkes i store opplag, vil prisen pr. leser litt overfladisk<br />
oppleves som gunstig selv om annonsene egentlig er grisedyre.<br />
Men da annonsekronene forsvant fra fagpressen med sine mer<br />
beskjedne opplag, måtte altså de gode danske hi-fi bladene gi opp,<br />
senest High <strong>Fidelity</strong> for knapt et år siden. Dermed stupte også hi-fi<br />
interessen i hele landet. Markedssjefene hadde ”glemt” at entusiast-<br />
ene ikke bare handlet utstyr til seg selv. De er også viktige trend-<br />
settere i lokalmiljøet. Og kunnskapene om utstyret kommer i<br />
betydelig grad fra fagbladene…<br />
Vel, nok om min ”syke mor”. I dette <strong>bladet</strong> bringer vi både en stor<br />
reportasje fra high-end messen i Stockholm, og en liten reportasje<br />
fra en velmenende, men altfor beskjeden messe på Lørenskog utenfor<br />
Oslo. Og allerede på de neste sidene finner du en aldeles fersk<br />
reportasje fra en butikkmesse i Skandinavias største hi-fi butikk, Oslo<br />
Hi-Fi Center. Sammen med sine leverandører var butikken med på<br />
å skape betydelig interesse for vår lidenskap sammen med de første<br />
krokusene en weekend i April.<br />
Men tenk om alle gode krefter kunne gå sammen om en skikkelig<br />
publikumsmesse i Oslo? Jeg avslutter derfor med et ønske om at<br />
både importører, produsenter, butikker, publikum og ikke minst vi<br />
norske hi-fi blader, må strekke ut hånden til hverandre og snarest få<br />
til en skikkelig norsk hi-fi messe i et av verdens ”beste” hi-fi land.<br />
Slik som svenskene og danskene tydeligvis klarer det.<br />
Ha en deilig vår!<br />
Mvh<br />
Knut V<br />
Ansvarlig redaktør<br />
Knut Vadseth<br />
knuvadse@online.no<br />
Tlf: 22 55 25 75/ 90 18 80 24<br />
Skribenter i dette nummer<br />
Arne Christian Damhaug<br />
Kurt Lassen<br />
Jan Myrvold<br />
Tore Dag Nilsen<br />
Stein Arne Nistad<br />
Håkon Rognlien<br />
Anders Rosness<br />
Trond Torgnesskar<br />
Knut Vadseth<br />
Foto<br />
Knut Vadseth<br />
Grafisk design<br />
Idéverkstedet AS, tlf: 32 11 70 80<br />
www.ideverkstedet.no<br />
Trykk<br />
Printall<br />
Annonseavdeling<br />
Tlf: 32 76 88 39 (22 44 38 12)<br />
Annonsemateriell<br />
annonse@ideverkstedet.no<br />
Kontakt redaksjon<br />
post@audiofidelity.no<br />
Diskusjonsforum<br />
www.audiofidelity.no<br />
Abonnement service:<br />
MediaConnect AS<br />
Postboks 265 Økern, 0510 Oslo<br />
Tlf: 23 36 19 38, faks: 23 36 19 01<br />
fidelity@kundetjeneste.no<br />
Etterbestilling av tidligere utgivelser:<br />
www.audiofidelity.no<br />
post@audiofidelity.no<br />
Tlf: 22 55 25 75<br />
Etterbestilling av artikler som PDF:<br />
Pris: Kr. 50 pr side – sendt på e-post<br />
Oppstart kr. 100 pr. blad.<br />
kristin@ideverkstedet.no<br />
Utgiver<br />
Forlaget <strong>Fidelity</strong> AS<br />
Halvdan Svartesgt. 8, 0268 Oslo<br />
ISSN 1503 4291<br />
Det må ikke kopieres fra dette <strong>bladet</strong> uten tillatelse fra rettighetshaver.<br />
Denne bestemmelse gjelder også enhver form for<br />
elektronisk, mekanisk eller annen type gjengivelse. Brudd på<br />
bestemmelsene vil bli anmeldt og medfører erstatningskrav.<br />
www.audiofidelity.no<br />
3
4<br />
Innhold<br />
51<br />
nr 3/2011<br />
6<br />
Brev<br />
8<br />
Gruppetest 5 høyttalere<br />
10<br />
Gruppetest:<br />
Anthony Gallo Acoustics Ref 3,5<br />
14<br />
Rør eller transistor?<br />
18<br />
Rør eller transistor: Classé Audio<br />
CA-M600 mono effektforsterker<br />
22<br />
Rør eller transistor: Rogue<br />
Apollo mono rørforsterker<br />
26<br />
Rør eller transistor: Sec. op.<br />
28<br />
Gruppetest: Usher Dancer Mini-<br />
Two Diamond DMD gulvstående<br />
34<br />
Hjemme hos JackX<br />
40<br />
Gruppetest: Magnepan 1.7<br />
44<br />
Butikkmesse i Oslo<br />
46<br />
Olive 06HD CD-spiller, ripper,<br />
Dac, server og pre
50<br />
Musikkomtaler:<br />
Glimmer og gråstein<br />
52<br />
Musikkomtaler:<br />
Skeive skiver<br />
56<br />
Musikkomtaler:<br />
Blanda akustiske drops<br />
58<br />
Musikkomtaler:<br />
Blått & rått<br />
60<br />
Musikkomtaler:<br />
Kurt Lassen favoritter<br />
62<br />
Budsjettreferansen: Rotel<br />
RCX-1500 Stereo CD Receiver<br />
66<br />
Gruppetest: Elac 310 Crystal<br />
Edition stativhøyttaler<br />
70<br />
Burson Audio HA-160<br />
Headphone Amplifier<br />
72<br />
Gruppetest: Audio Pro Image<br />
Blue Diamond V3<br />
76<br />
Stockholm High End messe 2011<br />
86<br />
Bilde- og lydmesse Triaden<br />
88<br />
M2Tech: USB-Dac<br />
90<br />
Electrocompaniet<br />
Prelude PD 1 USB-DAC<br />
94<br />
Audio Desk platevasker<br />
96<br />
Neste nummer<br />
5
6<br />
Brev til<br />
Hjemme hos…<br />
Jeg invitere der på hjemmebesøk hvis det passer:-)<br />
Jeg sitter med Audio Research Ref 5 og Ref 110 , Dac 8 og<br />
riaa Ph5, Så har jeg Tannoy Glenair 15 som ht, Platespiller<br />
er en Jr Transrotor med en zyx pu rb 100. Strømforskyning<br />
er en konstant jr. Og kabling er Black Magic, Cd spiller er<br />
Electrocompaniet Emc1. jeg har stående et Stello drivverk og<br />
Stello cdt 100.<br />
Annlegget står i en helt vanligt møblert leilighet. Jeg lurer<br />
på om jeg skulle ha oppgradert platespiller eller høyttalere,<br />
men synes jeg har brukt langt over det jeg har tenkt på hifi.<br />
Lommeboka sier jo stopp før eller siden men man lever jo en<br />
gang. Så hvorfor ikke gjøre noe man har lyst til og ikke bare<br />
sitte der og drømme seg vekk ?<br />
Jeg gjorde drømmen virkelig! Men har litt lyst å teste ut<br />
noen andre ht også.<br />
Bjørn Endrestad<br />
Hei!<br />
Du bor såpass langt unna at det ikke blir helt enkelt å besøke<br />
deg, men kan ikke du eller noen venner prøve å tegne<br />
og fortelle litt mer om anlegget, tankene bak og drømmer<br />
om oppgraderinger? Anlegget virker på meg ganske så<br />
fornuftig balansert, men det er selvsagt mulig å få enda mer<br />
oppløsning med enkelte andre høyttalere, men kanskje på<br />
bekostning av morofaktor og trøkk. Vi får holde kontakten<br />
og se hva vi kan finne på. Og takk for inspirasjon til å gjøre<br />
drømmen til virkelighet!<br />
Knut V<br />
Gratulerer med 50xFdelity!<br />
Gratulerer med de 50 første! Fint å ha vært med så langt!<br />
Ser det ønskes flere artikler, og siden jeg har 3 publiseringer<br />
så langt lurer jeg på hvorvidt det ønskes mer fra min hånd<br />
i 2011..Har nemlig løst problemet med levelig filmlyd for<br />
knøttsmå 2000 kroner, med et høyst overraskende sett, som<br />
attpåtil er noen år gammelt. Likevel holder det fint følge<br />
med dagens nyere systemer, Faktisk såpass spennende at<br />
jeg velger å skrive om det!<br />
Har også testen av den fortsatt kurante nettkabelen QED<br />
Qonduit MC her, og sender med den oppdaterte artikkelen<br />
når testen av det lille Aego M fra Acoustic Energy er ferdig!<br />
Bjørn Tore Arstein<br />
Hei Bjørn Tore<br />
Vi vil gjerne benytte deg som “Gjesteskribent” med visse<br />
mellomrom i <strong>Fidelity</strong>, og vi hadde klar din morsomme artikkel<br />
om PM-musa til dette <strong>bladet</strong>, men måtte av ulike grunner<br />
legge denne over til neste blad,. Vi håper og tror at også<br />
noen av dine andre artikler vil komme på trykk etterhvert,<br />
men det er en kompleks greie å fylle de 100 sidene I <strong>Fidelity</strong><br />
med det vi mener er en optimal miks av godt stoff. Jeg må<br />
tilstå at jeg blir hyppigere refusert eller flyttet til neste blad<br />
enn deg!.<br />
Mvh<br />
Knut<br />
Ayon Triton<br />
Er ivrig leser av <strong>Fidelity</strong> og har komplett samling!<br />
Leser med stor interesse deres lytteinntrykk av integrerte<br />
forsterkere om dagen.<br />
Håper dere får mulighet for en test av Ayon Triton sin<br />
glimrende forsterker som jeg nyter hjemme i eget anlegg.<br />
Dere hadde jo et par fine anmeldelser av Ayon sine mindre<br />
modeller tidligere.<br />
Ellers helt i orden med færre blader. Kvalitet først!<br />
Mvh<br />
Kristian Mikalsen<br />
Er ikke dette en klasse A sak? Vi planlegger I tilfelle en<br />
gruppetest på nettopp klasse A forsterkere da vi er mange i<br />
redaksjonen som har fått øynene opp for generelt glimrende<br />
lyd på disse. Så takk for tipset, også om jeg husker feil med<br />
hensyn til klasse…<br />
Knut<br />
CD-spiller<br />
Hvilken CD-spiller ville du anbefale av følgende:<br />
Esoteric X-03SE og Eximus CD10 (brukt)? Er i stor tvil<br />
og ville være kjempe takknemmelig for et godt råd.<br />
Mvh Bjørge<br />
Takk for tilliten, men jeg har faktisk ikke hørt siste Eximus,<br />
men de rimeligere modellene er utrolig mye for engene.<br />
Jeg husker heller ikke helt hvilke av Esoteric’ene jeg har hørt<br />
bortsette fra 0-modellen som er det beste jeg noensinne har<br />
opplevd. Men de kan bli en anelse sterile, men fantastisk<br />
konstruksjon. Men Esoteric’en er vel enda mye dyrere? Flott<br />
at du velger CD.<br />
mvh<br />
Knut V<br />
Hvor bliver Adyton?<br />
Ett kjapt spørmål - har dere testet Adyton Cordis 1.8 i noen<br />
av bladene deres?<br />
Mvh<br />
Vegard Novak<br />
Vi har aldri testet noen Adyton i <strong>Fidelity</strong> da produsent/hovedforhandler<br />
ikke har ønsket en test i <strong>bladet</strong> av for oss uforståelige<br />
grunner. Men vi har akkurat hørt de siste modellene<br />
ved en presentasjon i OHC, og det må sies å låte særdeles<br />
lovende med akkurat den nesten umulige miksen av samtidig<br />
myk og krisp lyd i lydbildet. Det virker som vi endelig skal<br />
kunne slå kloa i en eller flere modeller i nærmeste framtid.<br />
Mvh<br />
Knut V
Flac-pioneer<br />
Hei Knut, jeg heter Rune og kommer fra ei øy 2 mil utenfor<br />
Molde som heter Gossen. Jeg har drevet med hifi og multikanal<br />
siden 1993. Kjøpte da min første integrerte Denon<br />
surround forsterker. Kjøpte så en separat Denon surround<br />
preamp i 1996 (Avp-A1).<br />
Måtte vente i 12 år før neste fra Denon kom ut (Avp-a1 hd).<br />
Jeg brukte tidligere en løs harddisk som jeg koblet via usb<br />
inngangen bak for å få spilt av musikk i flac. Kjøpte så en<br />
D-link 323 NAS som jeg putta 2 harddisker inni.<br />
Jeg putter inn en cdplate, kjører freerip og legger wav filene<br />
inn på Nas’en fra datamaskina. Kjører TP kabel fra soverommet<br />
(hvor nas’en er) inn i stua for å slippe støy fra Nas’en. Så<br />
bruker jeg Denon’s rc-7000ci 2 veis fjernkontroll som styrer<br />
Pre-ampen når jeg velger hvilket album som jeg vil høre på.<br />
Albumene kommer frem i displayet, så er det bare å velge<br />
sang.<br />
Slipper dermed unna cd spilleren, så jeg synes at brukervennligheten<br />
er mye bedre enn før. Lyden har jeg ikke testet<br />
så mye att og fram kontra cd spilleren, den er iallefall bra<br />
nok for meg :-)<br />
Så ungdommen som vokser opp, slipper i allefall å springe<br />
att og fram for å skifte cd plate!<br />
Elsker <strong>Fidelity</strong>:-)) Keep up the good work!!!<br />
opptegnet<br />
Vennlig<br />
uten<br />
hilsen<br />
det helt store inntrykket av individuelle instrumenter.<br />
Rune Solem<br />
Sett på mer løssluppen elektronisk musikk derimot, og denne receiveren<br />
kan svinge som få vi har hørt i denne prisklassen.<br />
Ps: her er link til anlegget hvis du/dere vil se litt, beklager<br />
uskarpe Prisleiet rundt bilder..... 5.000 kroner domineres ellers av integrerte forsterkere<br />
fra Rotel, Marantz og NAD, og det er mulig å oppnå litt mer fi nslepen<br />
http://avforum.no/minhjemmekino/show.php/Gt3000<br />
lyd med en av disse. Men de har ikke helt det samme «bunndraget»<br />
og kraftressursene til å drive større høyttalere. De som setter<br />
trøkk og moro høyere enn absolutt presisjon vil i mange tilfeller<br />
kunne foretrekke H/K receiveren.<br />
Konklusjon<br />
Roysen og <strong>Fidelity</strong><br />
Med Harman/Kardon HK 3490 slipper du å velge mellom funksjonaliteten<br />
Melder til surroundreceiverne meg med dette og på ytelsen i ”Hjemme til stereoforsterkerne. hos”. Anlegget En er be-<br />
surroundreceiver hørig beskrevet med på like HFS god under stereolyd ”Roysens koster fort Rede” mer penger, under ”Mitt og<br />
en stereoforsterker anlegg og billedtråder” med tilsvarende forumet utstyrsliste i tillegg er vanskelig til under å ”OMF fi nne i på<br />
denne reisefot” prisklassen. tråden HK3490 under blir ”På derfor besøk er fornuftig hos” forumet kompromiss og under for<br />
deg ”Hifi som foreninger vet hva du vil / ha, klubber” og vet hva forumet, du klarer underforumet deg uten. Belønnin”Skedsgenmo er en Audio” kraftig og receiver tråden som ”Møte kan sparke hos liv Roysen”. i selv de største og mest<br />
tungdrevne høyttalerne der ute. Audun Hage<br />
Jeg kan videre rede gjøre for mine erfaringer med hva man<br />
kan få ut av små eller utfordrende utformede rom med dyre<br />
komponenter og videre planer for egen del med eget lyttestudio<br />
i hagen.<br />
Mvh<br />
Roy Ove ”Roysen” Hagen<br />
Lydkvalitet<br />
★★★★ Hallo Roysen!<br />
Fyldig og kraftfull<br />
lydgjengivelse<br />
Brukervennlighet Det er fint at du vil stille din Fleksible lange tilkoerfaring<br />
og ekspertise for<br />
★★★★ å hjelpe oss i <strong>Fidelity</strong> og våre blingsmuligheter lesere med erfaringer fra ditt<br />
Funksjonalitet eget anlegg. Vi vil også være glade for å kunne benytte deg<br />
★★★★★ og andre like erfarne hi-fi entusiaster Ikke superraffi nert som “gjesteskribent”<br />
I <strong>Fidelity</strong>. I første omgang vil i lyden<br />
Kvalitetsinntrykk<br />
vi gjerne ha en artikkel om ditt<br />
★★★★ eget oppsett, og vi bidrar gjerne med å ta bilder, om det<br />
skulle være nødvendig.<br />
Mvh<br />
Samlet Knut Vvurdering<br />
★★★★<br />
Pris: 4995 kr<br />
(Etter denne første kontakten endte det med at Roysen i<br />
første omgang skulle skrive for <strong>Fidelity</strong> som “Gjesteskribent”<br />
om en annen kjent hi-fi entusiast , JackX, som vi omtaler<br />
lenger bak <strong>bladet</strong>. Fint med respons fra lesere. KV)<br />
■ Importør: Harman-Neby<br />
www: harman-neby.no<br />
LYD & BILDE AUGUST 2008<br />
Nærmere konserthuset<br />
kommer du ikke!<br />
Adyton<br />
AUDIOVECTOR<br />
Velkommen til demo<br />
Oslo Hi-Fi Center<br />
Dronning Mauds gt. 1-3<br />
0250 Oslo<br />
33
3 3 3<br />
Gruppetest 5 høyttalere:<br />
8
Prisforskjellen fra den rimeligste<br />
til den dyreste høyttaleren<br />
i dette <strong>bladet</strong> er betydelig med<br />
den futuristiske Gallo Ref 3.5<br />
som den dyreste (kr.59.900) og<br />
den nesten like spesielle Elac Crystal<br />
310 og den aktive AudioPro Diamond<br />
som de rimeligste (kr.7990). I motsetning<br />
til mange high-end høyttalere i<br />
hundretusen kroners som gjerne har<br />
mindre kompromisser i forhold til romstørrelse,<br />
lyttenivå og musikksmak, blir<br />
kompromissene større desto<br />
rimeligere høyttaleren er. Så<br />
disponerer du ikke hundretusen<br />
kroner eller mer, er det<br />
viktig å vite nøyaktig hvilke<br />
kompromisser du er villig til å<br />
inngå; kvantitet eller kvalitet?<br />
For de fleste er det rett og slett<br />
mulighetene for å spille på et<br />
”realistisk” høyt lydnivå i en<br />
stor stue, som de fleste velger<br />
bort. Og dette ikke bare på<br />
grunn av høyere pris, kanskje,<br />
men også av hensyn til familie og gode<br />
naboer.<br />
METALLKABINETTER: ELAC OG GALLO<br />
Vår minste og rimeligste høyttaler<br />
denne gangen klarer da heller ikke å<br />
gjengi de aller dypeste tonene, men<br />
dette kan til en viss grad avhjelpes av<br />
en liten dypbasshøyttaler med egen forsterker,<br />
om man vil. Men i et forholdvis<br />
lite rom med tilstrekkelig god signalkilde<br />
og elektronikk, er denne høyttaleren<br />
forbløffende tett på det aller beste, om<br />
vi skal tro den begeistrede budsjettspesialisten<br />
Anders Rosness. Han undres<br />
på om Elac 301 må bli den nye prisreferansen.<br />
Dette er da også et lite teknisk<br />
under med en noe uvant design, solid<br />
metallkabinett, oppbrytningsreduserende<br />
bass/mnellomtone diamantmembran<br />
og ekte Heil-type bånddiskant<br />
som alene burde være verd totalprisen<br />
for hele systemet. Enda et eksempel på<br />
at den såkalte finanskrisen har gitt oss<br />
en rekke fantastiske hi-fi produkter til<br />
eventyrlig gunstige priser!<br />
Det mange ganger så dyre designikonet<br />
Gallo Ref 3.5, oppleves fremdeles<br />
som en litt ”rar” høyttaler. Dette skyldes<br />
følger funksjon!<br />
I dette <strong>bladet</strong> tester vi IKKE den tradisjonelle hundretusenkroners drømmehøyttaleren som<br />
gjerne er en treveis gulvstående dynamisk konstruksjon med stort bassrefleks kabinett.<br />
Derimot lytter vi på 5 utradisjonelle konstruksjoner som er rimeligere og som vi alle<br />
mener er grenseprengende i forholdet pris/kvalitet.<br />
TEKST OG FOTO: KNUT VADSETH<br />
masser av nytenkninger for å oppnå<br />
best mulig lyd, form følger funksjon.<br />
Den er også størrelsemessig beskjeden<br />
og uvanlig plasseringsvennlig. Lydkvaliteten<br />
på moderate nivåer er ikke<br />
dramatisk bedre enn på Elac, men kan<br />
likevel sammenliknes med å gå opp et<br />
par klasser på rødvinen. Resultatet er<br />
en litt fyldigere og rundere kvalitet.<br />
Det er først på høyt volum at lyden<br />
på en helt annen måte suger deg inn<br />
i en ganske så virkeligshetstro kon-<br />
«Gallo er bedre enn<br />
de fleste når det gjelder<br />
mikrodynamikk og<br />
holografisk presisjon.»<br />
sertsal, enten du foretrekker klassisk<br />
orkestermusikk eller rock. Gallo er tett<br />
på det aller beste på flere områder, og<br />
enda bedre enn de fleste når det gjelder<br />
mikrodynamikk og holografisk presisjon.<br />
Og selv om bassen ikke er på nivå<br />
med en B&W 800 eller Wilson Sasha,<br />
er det lite å trekke også her. Men dette<br />
kan du lese mer om på neste side…<br />
USHER OG AUDIOPRO<br />
Disse to høyttalerne er de mer tradisjonelle<br />
i denne gruppetesten, begge<br />
med vanlig trekabinett og dynamiske<br />
elementer. Og begge med en såkalt<br />
d’Appolito fasekorrekt montering av<br />
domediskanten mellom 2 mellomtone/<br />
basselementer. Når kreves det litt mer,<br />
også av delefilteret, om det skal være<br />
en ”ekte” d’Appolito konstruksjon med<br />
sin sedvanlig gode tredimensjonalitet<br />
og nøyaktig fokus på artistene. Men<br />
vi forutsetter faktisk at den kostbare<br />
Usher høyttaleren er korrekt konstruert<br />
da nettop mr. d’Appolito er teknisk<br />
konsulent for firmaet. Men enda viktigere;<br />
lydbildet er spesielt bredt, dypt og<br />
godt fokusert på denne ganske kostbare<br />
pålehøyttaleren. Og etter vår mening<br />
gir den deg mye godlyd for pengene.<br />
Her er bare en anelse svekket dypbass<br />
i dette to-veis systemet med stort<br />
kabinett og doble 7 tommere, i forhold<br />
til større og dyrere treveis-systemer.<br />
Og toppen er akkurat så tilbakelent<br />
og lite skingrende som vi forventer av<br />
de beste diskantene, også denne med<br />
kunstig diamant slik som de dyreste<br />
B&W, Avalon og Mårten.<br />
Noen diamant er det dessverre bare<br />
i navnet på Audio Pro Diamond 3! Så<br />
koster den også brøkdelen. Her<br />
er en ganske rimelig softdome<br />
som likevel gjør en mer enn<br />
grei jobb sammen med 2 x5<br />
tommers mellomtonelementer.<br />
Det mer spesielle med denne<br />
gulvståenede 3-veiseren, er at<br />
basselementet drives av en<br />
innebygget forsterker med<br />
elektronisk delefilter og korreksjonskrets.<br />
Bassen på Audio Pro går derfor<br />
faktisk dypere enn på den<br />
mange ganger så dyre Usher, og krever<br />
heller ikke like kraftig forsterker for å<br />
spille optimalt. Men trærne vokser ikke<br />
inn i himlen, så her mangler nok endel<br />
x’er og b’er i forhold til oppløsningen<br />
på Usher Dancer. Men i forhold til pris<br />
er Audio Pro et fantastisk tilbud til lite<br />
penger.<br />
MAGNEPAN<br />
Men om Audio Pro Diamond er et veldig<br />
godt tilbud i luksus budsjettklasse,<br />
så er neste flatpakke fra amerikanske<br />
Magnepan et virkelig røverkjøp med<br />
pris litt over budsjettnivå, men med<br />
kvaliteter langt der oppe i high-end<br />
klassen. Dette om du er litt tolerant<br />
med en stram og presis, men litt slank<br />
bass som ikke går veldig dypt. Men<br />
like tynn som utseendet, er lyden så<br />
langt fra. Her er både dybde, bredde<br />
og høyde i lydbildet som er særdeles<br />
homogent og med en krisphet og mikrodetaljering<br />
i store deler av mellomtonen<br />
som er absolutt i superklassen…<br />
Men mer om disse aparte konstruksjonen<br />
lenger bak i <strong>bladet</strong>. Den første<br />
allerede på neste side…<br />
9
3 3 3<br />
10<br />
Gruppetest: Anthony Gallo Acoustics Ref 3,5:<br />
Audiofil designhøyttaler<br />
Gallos’s siste er en forventet forbedring av de mange epokegjørenede designdetaljer<br />
som tilsammen skaper en av verdens mest særpregede audiofile høyttaler. Den er<br />
langt mindre enn hva man skulle tro fra bildene, men låter likevel minst så stort som<br />
forventet. Og enda mye bedre!<br />
TEKST OG FOTO: KNUT VADSETH<br />
Etter nærmere et halvt hundreårs<br />
ganske intens erfaring med<br />
hi-fi, mener jeg å ane hvordan<br />
de fleste høyttalere låter bare<br />
ved å kaste et blikk på kabinett<br />
og elementer. Og det er vel størrelsen<br />
som antyder noen av de viktigste egenskapene,<br />
på godt og vondt. Og testbjektet<br />
Gallo Ref 3,5 er betydelig mindre<br />
enn hva man kunne tro fra bildene.<br />
Men låter likevel akkurat så stort som<br />
forventet av en stor høyttaler! Og det<br />
skulle også vise seg at lyden heller ikke<br />
på andre måter låt slik som jeg trodde<br />
etter utseendet å dømme…<br />
GALLO REF 3.5<br />
Anthony Gallo med sine etterhvert så<br />
velkjente høyttalere med kulekabinetter,<br />
en glimrende løsning som både<br />
hindrer innvendige resonnanser og<br />
utvendige tidligrefleksjoner, har vært<br />
på markedet siden en strålende debut<br />
med en kostbar high-end høyttaler i<br />
1994 (Nucleus Reference) Men det er<br />
vel som produsent av små kulehøyttalere,<br />
mer kjent som ”Bose-killers”, at<br />
folk flest kjenner merkenavnet.<br />
<strong>Fidelity</strong> har i lang tid ønsket den<br />
”gamle” high-end høyttaleren Ref 3.1<br />
til test. Det har dessverre aldri passet<br />
slik, men vi ble lovet å få den første av<br />
den betydelig oppgraderte- og betydelig<br />
dyrere- modell 3.5 da denne kom. Dette<br />
bare for å oppleve at Lyd&Bilde hadde<br />
en omtale av denne høyttaleren uten<br />
av vi hadde hørt et pip fra importøren.<br />
Shit! Så viste det seg at en av journalistene<br />
der simpelthen hadde forhåndsbetalt<br />
og kjøpt høyttaleren til eget bruk<br />
basert på erfaringer med den gamle!<br />
Grei nok test det der, når også private<br />
kronasjer står på spill! Og når <strong>Fidelity</strong><br />
endelig får et testeksemplar til dette<br />
vårnummeret, skjønner vi også ganske<br />
fort hvorfor Lyd&Bilde var så begeistret<br />
for disse høyttalerne, selv om vi ofte<br />
har litt ulik oppfatning av både god lyd<br />
og god musikk….<br />
FORM OG FUNKSJON<br />
Og vi må altså innrømme at vi selv<br />
tippet fullstendig galt om den generelle<br />
lyden på denne særegne høyttaleren.<br />
For Gallo Ref 3.5 er som sagt liten, mye<br />
mindre enn hva de fleste forestiller seg<br />
ved å se på bildet; snaue 90 cm høy<br />
og med en vekt på omtrent 20 kilo.<br />
Dette er lettere enn både CD-spiller<br />
og forsterker i eget oppsett. Den mildt<br />
sagt futuristiske ”form-følger-funksjon”<br />
prinsippet med helt annerledes ideer<br />
rundt problemstilling med å konvertere<br />
strøm til gjenkjennbare akustiske pulser,<br />
gav meg rett med bare ett vesentlig<br />
parameter; evnen til å gjengi lyden<br />
faseriktig og løpetidskorrekt. Og med<br />
minmalt med baffelrefleksjoner og<br />
tilsvarende lite kabinettressonnanser.<br />
Dette simpelthen MÅTTE være en<br />
av de aller beste dynamiske høyttalere<br />
på markedet som kunne gi deg<br />
et tilnærmet optimalt lydbilde. Her<br />
er en fantastisk god, men kontrollert<br />
spredning som gir et presist fokusert<br />
lydbilde med storslagen bredde, glimrende<br />
dybdeperspektiv. Og med mer<br />
enn en anelse opplevelse av takhøyde<br />
fra konsertsalen…<br />
Jeg var likevel forberedt på at lyden<br />
var OK i mellomtonen; to 4 tommere<br />
med karbonfiber membraner i et solid<br />
metallisk sfærisk kabinett, burde være<br />
grei skuring. Også den særpregede<br />
diskanten med sin usedvanlige spredning<br />
av et membran som er spent opp<br />
på en halvsylinder, det hele basert på<br />
et slags piezoelektrisk prinsipp som<br />
vi også kjenner fra gammelt av, kan<br />
sikkert låte greit. Og plasseringen av<br />
diskanten godt bak membranene på<br />
mellomtonen, kunne man lett tenke seg<br />
var veldig smart og riktig i forhold til<br />
fase og løpetidsnøyaktighet.<br />
IKKE SANT?<br />
Men hvordan kunne alt dette fungere<br />
uten noe egentlig delefilter? Konstruktøren<br />
skryter av at her kun finnes<br />
avskjæringer i frekvensgangen fra de<br />
enkelte elementer som er rent mekaniske.<br />
OK, ingen delefilter er mindre<br />
guffe å pløye seg igjennom for musikken.<br />
Men hva med frekvensgang og homogenitet?<br />
Og ærlig talt; hva kan man<br />
forvente seg av dypbass med en 10<br />
tommer montert i et knøttlite trykkammer<br />
på bare 5-10 liter og likevel med en<br />
oppgitt driftseffekt på hele 88 db?<br />
Likevel påstår brosjyren kjekt at<br />
Gallo Ref 3.5 har sitt sedvanlige minus<br />
3db punkt ved solide 34 hz. Heller<br />
frekt, spør du meg. Dette betyr i tilfelle<br />
at alle andre konsruktører har hodet<br />
under armen og armen i fatle. Eller at<br />
man har funnet en måte å omgå fysikkens<br />
lover…<br />
Og så kan denne dypbassen tilsynelatende<br />
strekkes helt ned til 22Hz ved<br />
hjelp av egen bassforsterker, forøvrig<br />
en supertung og solid greie som er<br />
inkludert i prisen! Men det hele minner<br />
meg ærlig talt litt for mye om surroundreceivere<br />
med en tynn lampettledning<br />
bak til ikkeno penger, men<br />
som ifølge spesifikasjonen kan levere<br />
7 kanaler, hver på et par hundre watt.<br />
Ved realistiske målinger viser det seg<br />
at vi snakker om 20-30 av de samme<br />
wattene…<br />
EN TRyLLEKUNST?<br />
Jeg tror aldri det lydmessige førsteinntrykket<br />
av et testobjekt har skilt seg<br />
så dramatisk fra det forventede som<br />
denne teknisk utseende, men størrelsemessig<br />
ganske beskjedne gulvstående<br />
treveiseren. Jo takk, jeg forventet<br />
utmerket retningsbestemmelse til<br />
artistene; til og med god dybde og tredimenjonalitet.<br />
Men også med en kraftig<br />
uthevet mellomtone med tydelig<br />
farving fra resonnansen i elementmaterialet.<br />
Overgangene til bass og diskant<br />
måtte nødvendigvis bli temmelig røff,<br />
og temmelig sikkert med en skrikete<br />
topp slik vi før har hørt med Piezoelektriske<br />
diskanter. Og bassen må da bli
Ikke så stor<br />
som du tror...<br />
11
3 3 3<br />
12<br />
Gruppetest: Anthony Gallo Acoustics Ref 3,5:<br />
altfor slank, i hvert fall uten aktiv drift?<br />
Resultatet; hard, tynn lyd som låter<br />
akkurat like ”teknisk” som utseendet?<br />
Dette var altså min antagelse basert<br />
på rimelig lang erfaring. Jeg husker<br />
bare en eneste opplevd unntagelse av<br />
noe som kan likne ; den ”dynamiske”<br />
elektrostatkloningen Dahlquist DQ10.<br />
Også den med Piezoelektrisk og elementer<br />
uten den sedvanlige kassa som<br />
kunne minne meg om en slags primitiv<br />
Gallo Ref 3.5. Og nettopp Dahlquist<br />
regnes som en av verdens mest epokegjørende<br />
high-end høyttalere på<br />
80-tallet. Akkurat som Gallo pr 2011!<br />
Og DQ 10 låt både homogent og musikalsk.<br />
Akkurat som Gallo Ref 3.5!<br />
Lyden av Ref 3.5<br />
Det første som slår en med lyden fra<br />
disse småtassene, er størrelsen av<br />
lydbildet. Gallo Ref 3.5 låter simpelthen<br />
minst så stort som den kan virke på<br />
bilder! Likevel er de lite dominerende<br />
i rommet der de er plassert kraftig<br />
vinklet mot lytteren fra posisjon tett<br />
på sidevegg, men 1/3 romlengde fra<br />
bakveggen. Høyttalerene er lette å<br />
plassere uten risiko for ødelagt gulv<br />
da konstruktøren har valgt å benytte<br />
en spesiell myk gummiliknende såle<br />
under høyttalerne. Det er flere en Gallo<br />
som mener at akustisk isolasjon fra<br />
gulv er minst like effektivt for å hindre<br />
resonnanser som kobling med pigger.<br />
Også retningsbestemelse og holografi<br />
er absolutt i toppskiktet i forhold til alt<br />
vi har hørt i samme rom, også det greit<br />
i forhold til forventningene. Men en<br />
bonus av dette er at lydbildet oppleves<br />
tredimensjonalt og fokusert selv langt<br />
Bassforsterker fra Gallo.<br />
«Forbløffende nok opplever<br />
vi en helt utmerket klangbalanse<br />
og homogenitet over et bredt<br />
frekvensområde»<br />
utenfor ”sweet-spot” midt i sofaen. Dette<br />
er faktisk en usedvanlig tilgivende<br />
høyttaler i så måte, absolutt på høyde<br />
med mange dipoler og ”rundstrålende”<br />
utenom godstolen, men med et enda<br />
bedre fokusert lydbilde i ”sweet-spot”.<br />
Men alt dette er forgjeves om ikke<br />
klangbalanse og frekvensgang er i tilnærmet<br />
high-end klasse, om ikke dette<br />
bare skal bli en festlig ”designhøyttaler”<br />
i livsstilskategorien. Og forbløffenede<br />
nok opplever vi en helt utmerket<br />
klangbalanse og homogenitet over<br />
et bredt frekvensområde, bare ørlite<br />
slank i forhold til mye større systemer.<br />
Samtidig er den forbløffenede raus og<br />
frodig i forhold til de mest optimistiske<br />
forventninger i forhold til størrelse,<br />
ikke minst i forhold til det ytterst beskjedne<br />
trykkammeret til 10-tommeren<br />
nederst. Ikke minst er vi imponert over<br />
hvor bra bassen låter UTEN aktiv drift<br />
fra egen forsterker i bassen, selv om det<br />
lille ”ekstra” man opplevde med den<br />
medfølgende bassforsterkeren er med<br />
på å gjøre dette til en seriøs konkurrent<br />
i high-end klassen. Riktignok ikke PÅ<br />
GRUNN av bassen, men absolutt ikke<br />
PÅ TROSS av…<br />
diskant<br />
Om man fryktet en skrikende og pistrete<br />
diskant i forhold til tidlige erfaringer<br />
med Piezoelektriske diskanter (men<br />
disse kostet da også bare en tier eller<br />
to), så er nærmest det motsatte tilfelle<br />
med denne unike konstruksjonen med<br />
180 graders spredning. For frekvensområdet<br />
oppleves å være særdeles<br />
jevnt uten hørbare topper, men også en<br />
smule tilbakelent i forhold til det meste<br />
av det vi har hørt. Så lite dominerenede<br />
er denne diskanten, at vi lurer på<br />
om det mangler litt i nederste del av<br />
frekvensomårdet ved drøye 3 hz. Eller<br />
er det simpelthen bare mindre klirr og<br />
annen forvrengning enn vanlig?<br />
Her er uansett en meget god diskant<br />
som er tett på det aller beste, og med en<br />
utvilsomt bedre spredningskarakteristikk<br />
enn vanlige domer, enten disse er laget<br />
av diamant elle berryllium. At det også<br />
mangler en anelse ”luft” helt i toppen i<br />
forhold til dyrere konstruksjoner, kan<br />
derfor også skyldes den karakteristiske<br />
spredningen. Vårt lytterom spiser erfaringsmessig<br />
høye frekvenser til frokost.<br />
Men om vi har knøttsmå motforestillinger<br />
til bass og diskant i forhold til<br />
store og stort sett dyrere high-endere,<br />
er vi heller forbløffet over både oppløsning,<br />
frekvensgang og mangel på hørbar<br />
fovrengning fra de to 4 tommers<br />
karbonfiber elementer i sine solide og<br />
akustisk optimale aluminiumskabinetter.<br />
Og heldigvis kan vi heller ikke<br />
detektere noen tydelige resonnanser.<br />
Og alt dette uten innblanding av spoler,<br />
kondiser og annet for å trikse til lineær<br />
frekvensgang og avrunding oppe og<br />
nede. Virkelig imponerende. Og ikke<br />
lite overraskende.<br />
konkLusjon<br />
Jeg er ofte “redd for” at man gjerne<br />
hører det man forventer å høre, og jeg<br />
antar at min opplevelse av at lyden renner<br />
lettere gjennom disse elementene<br />
grunnet mangel på delefilter, kan være<br />
psykologi. Men at denne mellomtonen<br />
er av generelt høy klasse, er neppe<br />
overdrevet. Og at denne mellomtonen<br />
sydd sammen med bass og diskant gir<br />
en generell lydkvalitet som minst er på<br />
høyde med prisforlangende- og samtidig<br />
betydelig over hva den beskjedne<br />
størrelsen kunne indikere- er heller<br />
ingen overdrivelse. Det tøffe designet<br />
får du på kjøpet!<br />
For lydbildet er både blant de mest<br />
storslagne og samtidig kanskje det<br />
mest presise vi har hørt av romgjengivelse.<br />
Og det absolutt uten sløring av<br />
transienter med samtidig glimrende<br />
homogenitet fra bunn til topp. Og med<br />
tilstrekkelig dypbass for de fleste av oss<br />
tross mangelen av et stort rumlende<br />
kabinett med baffelrefleksjoner som<br />
ødelegger holografien. Og bassport som<br />
ødelegger fasen…<br />
Kombinasjonen liten størrelse og<br />
frekk design hvor form følger funksjon<br />
gir simpelthen fenomenal tredimensjonalitet,<br />
glitrende transienter og<br />
utmerket homogenitet i et storslagent<br />
og fullfrekvens lydbilde med imponerenede<br />
bass i forhold til størrelse<br />
og pris. Et råspennede høyttalervalg i<br />
prisklassen! 3<br />
Pris: kr.59.800,importør:<br />
norsk audio teknikk
3 3 3<br />
14<br />
Rør eller transistor:<br />
Drama<br />
eller presisjon?
Amerikanske Rogue og kanadiske Classé<br />
lager to av de beste forsterkere vi vet om i pris-<br />
klassen rundt kr. 100.000. I begge tilfeller er det<br />
snakk om monoblokker med noenlunde lik størrelse,<br />
tyngde og opplevde krefter, selv om rørforsterkeren<br />
”bare” opgis til 250 watt mens transistorforsterkeren<br />
oppgir hele 600 watt i 8 ohm.<br />
TeksT og foTo: knut vadseth<br />
15
3 3 3<br />
Rør eller transistor:<br />
16<br />
”Rørwatt” og ”transistorwatt” har vært et kontroversielt tema<br />
også blant oss skribenter i <strong>Fidelity</strong>, selv om de fleste av oss<br />
er enige om at rørwatt oppleves å gi litt mer krefter enn tilsvarende<br />
transistorkonstruksjoner. Vi mener også at såkalte<br />
D-klasse forsterkere er en egen gruppe som ofte låter mer<br />
fislete enn dataarkene indikerer. Så selv om målingene er<br />
gjennomført etter samme standard ved 8 ohm i det hørbare<br />
frekvensområdet og innenfor spesifiserte forvrengningstoleranser,<br />
så mener de fleste av oss i <strong>Fidelity</strong> at de ulike<br />
konstruksjonsprinsipper tenderer mot at ”opplevd” effekt<br />
er sånn cirka dobbelt av oppgitte med bruk av vakuumrør,<br />
mens mange klasse D forsterkere, tross imponerende tekniske<br />
data, ofte låter noe mer puslete enn tilsvarende tyngre<br />
transistorkonstruksjoner. I tilfelle Rogue i såkalt triodekobling,<br />
den langt foretrukne avspillingsmåte for denne, er faktisk<br />
effekten normalt mindre enn halvdelen av de oppgitte<br />
250 watt. Men det er langt fra slik det høres og oppleves!<br />
BLodige øRegangeR?<br />
Mye av årsaken til til dette fenomenet – om man er enig<br />
om at det stemmer med virkeligheten – er rørenes forvrengningskarakteristikk<br />
som riktignok er høyere ved moderat<br />
drift, men som også øker langsommere enn transistorer når<br />
man nærmer seg såkalt ”klipping”. Da også forvrengningen<br />
er mer annenharmonisk og dermed mindre aggressiv med<br />
rør, tåles langt høyere forvrengning før ørene blør.<br />
En helt annen ting er at solid strømforsyning er avgjørenede<br />
viktig for hvordan forsterkeren responderer med høyttaleren.<br />
Det første jeg lærte om forsterkere på 70-80 tallet, var<br />
å velge den tyngste man hadde råd til uten å bry meg et døyt<br />
om tekniske data som også dengang hadde en masse nuller<br />
etter kommaet og med snorrette frekvenskurver fra DC til<br />
lys. Men forskjellig låt de like forbasket.<br />
Og dette med faktiske og spesifiserte krefter stemte også<br />
dengang ganske godt; en liten og lett ”solid state” lekkerbisken<br />
låt akkurat så liten og lett som den faktisk var, uansett<br />
hva de tekniske spesifikasjoner prøvde å innbille deg.<br />
Det må likevel innrømmes at de nye ICE-power og liknende<br />
konstruksjoner med switch-mode strømforsyninger tross<br />
alt låter både bedre og kraftigere enn vekten og størrelsen<br />
indikerer med denne tommelfingerregelen fra det forrige<br />
århundre. Det er likevel artig å registrere at det nettopp er<br />
større og tyngre strømforsyninger som nå gjør at også denne<br />
typen D-klasse forsterkere begynner å låte større og fyldigere<br />
enn de første modellene i forhold til oppgitte spesifikasjoner.<br />
Og den beste vi hittil har hørt (Rowland) er minst like stor<br />
og tung- og dyr(!)- som en tilsvarende transistor- eller rør-<br />
konstruksjon i superklassen. Skal man ha det beste, finnes<br />
det knapt noen snarveier!<br />
RøR eLLeR tRansistoR?<br />
De to eksponentene for hver sin teknologi i dette <strong>bladet</strong> gjør<br />
valget mellom rør og transistor enda vanskeligere ved å være<br />
omtrent like store, like tunge, like dyre og altså med like<br />
”stor” lyd, selv om den ene oppgis til optimistiske 250 watt<br />
mens transistorvarianten kan skilte med mer enn det dobbelte.<br />
Men man opplever lydbildet i begge tilfeller like stort,<br />
stramt og med omtrent samme følelse av å kunne spille høyt.<br />
Og begge er absolutt blant det aller beste vi har hørt når det<br />
gjelder å få våre relativt små Coltrane referansehøyttalere til<br />
å bli ”høye og mørke”, altså mer som forventet av ”storhet”<br />
fra enda betydelig større høyttalere.<br />
Noen har muligens registrert at vi overveier å selge disse<br />
ekstremt gode høyttalere som bare har den absolutte<br />
dypbassen som et ørlite kompromiss i større rom. Men med<br />
begge disse forsterkerne var dette ”problemet” betydelig<br />
redusert.<br />
Også klangbalansen er ganske sammenfallende mellom<br />
disse monoblokkene; i det minste mer like enn vanlig om<br />
man tenker på ”typisk” rør- og transistorlyd. Også holografien<br />
er ganske likeverdig selv om de gjenskaper rommet på<br />
noe ulike måter. Og begge oppleves som uvanlig mye godlyd<br />
for pengene, ikke minst med tanke på at her er to svære<br />
bokser som er langt dyrere å produsere enn en stereovariant<br />
i et kabinett, om det hadde vært mulig. (Rogue Apollo selges<br />
også som Zeus i stereoversjon med bare mindre forskjeller,<br />
mens Classé har nedskalert vårt testobjekt til en 2x300 watts<br />
stereoversjon til nøyaktig halve prisen i den ene boksen.)<br />
Men så det avgjørende spørsmålet; hva er best av rør eller<br />
transistor?<br />
tRafo eLLeR switch-mode?<br />
Begge forsterkerne er glimrende representanter for sin teknologi,<br />
Rogue med håndviklede utgangstrafoer og sine KT90<br />
rør som er en videreutviklet variant av den mer kjente KT88,<br />
mens Classé leverer det aller siste av switch mode strømforsyning<br />
pluss særdeles avansert viftekjøling som skal holde<br />
optimal temperatur på elektronikken, både for lydens skyld<br />
og for økt livslengde.<br />
Jeg har i hele mitt liv vært veldig begeistret for rørforsterkere,<br />
men har veket litt tilbake for å eie dem på grunn av<br />
større vedlikhold og sårbarhet. Vår gamle DP A-1 har vært<br />
i systemet i 10 år uten så mye som skifte av sikring, på<br />
tross av uttallige forglemmelser med å slå av strømmen ved<br />
kabel og/eller høyttalerskifte ved hektisk<br />
testing. Av pragmatiske grunner har jeg<br />
derfor valgt transistor, men valgte nå igjen<br />
rør forforsterker til referanseanlegget selv<br />
om også Mark Levinson No. 326S fristet<br />
enormt med sin beskjedne størrelse, enda<br />
lavere støynivå enn på ARC Ref 5 og et<br />
minst like bra holografisk gjengivelse av<br />
stereo opptaket.<br />
Likevel ble jeg så overveldet av den<br />
massive kraften fra rør generelt og Rogue<br />
Apollo spesielt, at jeg trodde slaget antagelig<br />
var tapt for Classé. Men som vanlig<br />
skulle det vise seg at her knapt nok fantes<br />
noe egentlig fasitsvar.<br />
Du kan uansett ikke ta feil; begge er noe<br />
av det beste vi har hørt og begge kan drive<br />
hva det skal være av høyttalere, store som<br />
små. Begge vi utvilsomt få det aller meste<br />
ut av favorittmusikken din…
3 3 3<br />
18<br />
Rør eller transistor: Classé Audio CA-M600 mono effektforsterker:<br />
Raffinert<br />
kraftbombe<br />
Denne forsterkeren kan tvinge de mest gjenstridige høyttalere<br />
til å gjengi musikken over evne, ikke minst i dypbassen.<br />
Skarpslepne transienter i full plutselighet sammen med en<br />
glatthet, finkornethet og presis holografi -inkludert formidabel<br />
oppløsning- er også på menyen.<br />
Jeg må med det samme innrømme<br />
at jeg har vært skeptisk til<br />
Classé-forsterkere i flere år, selv<br />
om jeg husker dem som veldig<br />
gode på slutten av forrige århundre.<br />
Men tross utsøkt eleganse både i utseende<br />
og lydkvalitet, har det etter min<br />
mening i senere tid manglet mye krutt<br />
for å tilføre musikken det livet og den<br />
dynamiske kontrasten som kreves for<br />
å gjøre boksmusikk sånn noenlunde<br />
livaktig, selv om den knapt kan bli helt<br />
levende. Dette har vært et desto større<br />
problem i forhold til high-end høyttalere<br />
fra B&W som har kjøpt opp denne<br />
kanadiske elektronikkprodusenten og<br />
derfor benytter Classé produktene i alle<br />
sine demoer.<br />
Gjett om vi i <strong>Fidelity</strong> har fått høre<br />
det når vi har jublet over B&W D-serie<br />
i <strong>bladet</strong>. For så hører våre lesere de<br />
samme høyttalerne med Classé forsterker<br />
hos Hi-Fi Klubben eller på messer<br />
og mener at B&W låter helt pudding!<br />
Men det er bare kombinasjonen med<br />
Classé som har vært litt uheldig, for<br />
denne har i de siste år vært særdeles<br />
oppløst og raffinert, men også en smule<br />
udynamisk. Eller om man vil; litt grå<br />
uten skikkelig sort og hvitt.<br />
Da heller ikke B&W er særlig rocka,<br />
blir det hele altså lett en noe ufordøyelig<br />
graut, for å sette det på spissen.<br />
Dette selv om ingen av produktene<br />
egentlig er dårlige. Men matchen er<br />
dårlig! Eller var, for nå er det kommet<br />
helt nye konstruksjoner fra den kanadiske<br />
elektronikkprodusenten. Samtidig<br />
virker også den nye Diamond-serien<br />
å være litt tøffere i trynet. Vi hørte<br />
uansett i forrige <strong>Fidelity</strong> at matchen<br />
med B&W800D nå var helt utmerket.<br />
Nei, bedre enn det; glimrende var den!<br />
ny designeR<br />
Vi kjenner den nyansatte designeren<br />
hos Classé , Alan Clark, fra flere tiår hos<br />
«Vi hørte uansett i forrige<br />
<strong>Fidelity</strong> at matchen med<br />
B&W800D nå var helt<br />
utmerket.»<br />
Linn, blant annet som konstruktør av<br />
digitalspilleren Linn CD-12. Håpet var<br />
betydelig fra vår side for at her nå ble<br />
laget en mindre ”tilbakelent” sound på de<br />
nye forsterkerne. Som vanlig fikk <strong>Fidelity</strong><br />
de største monoblokkene, selve flaggskipet<br />
i den nye serien, selv om vi mener at<br />
samme konstruksjonprinsipp i mindre<br />
og rimelige monoblokker eller en enkelt<br />
stereoforsterker på 300 watt, kunne være<br />
minst like interessant for våre lesere.<br />
Men er man high-end spesialist, så må<br />
man også venne seg til å bære tung<br />
elektronikk med skyhøye priser.<br />
Men uansett er drøye 100-tusen<br />
kroner for begge monoblokkene på<br />
600 watt hver, overraskende rimelig<br />
i forhold til mange andre high-end<br />
merker da også Classé er et internasjonalt<br />
varemerke med høy troverdighet<br />
og snob appeal, utsøkt byggkvalitet<br />
og flott design=solid bruktpris. I B&W<br />
gruppen har man et stort, internasjonalt<br />
forhandlernett og et potensiale som<br />
er formidabelt om tilgjengelig kapital<br />
utnyttes fornuftig. Men er Alan Clark<br />
og hans oppdragsgivere enig i at mer<br />
”bang for the bucks” kan være veien<br />
å gå? Vil de prøve å lage et gourmetmåltid<br />
for de mest kresne? Eller er de<br />
fornøyd med å lage restaurantmat beregnet<br />
på et stort, men noe mer ukritisk<br />
”lifestyle” publikum som velger Classé<br />
for utseendets skyld?<br />
møRkeRe kLang<br />
Førsteinntrykk av lyden er en noe mørk<br />
klangbalanse, ikke helt ulik Electrocompaniets<br />
NEMO-blokker som den også<br />
fysisk likner både i vekt, størrelse og<br />
oppgitte watt. I begge tilfeller snakker<br />
vi om en helt usedvanlig potent, men
også stram og dynamisk bass med en<br />
fyldig og organisk mellomtone og en<br />
litt mer forsiktig topp, helt uten den<br />
”transistor” klangen som heldigvis er på<br />
vei ut på bedre utstyr.<br />
Men her er også forskjeller da Classé<br />
virker enda litt strammere og mer<br />
finkornet og oppløst, og på tross av<br />
den litt mørke klangen også ganske<br />
hardtslående med saftige transienter<br />
både på makro- og mikronivå som er<br />
ekstremt skarpslipte uten noen ”halo”<br />
av støy. Lydbildet av Classé er også<br />
helt usedvanlig kontrastrikt mellom<br />
instrumentklang og romrefleksjoner,<br />
noe som skaper et helt ekstremt presist<br />
rom, noe forøvrig også NEMO makter<br />
i store deler av bassområdet og nedre<br />
mellomtone.<br />
Likevel oppleves øvre mellomtone<br />
litt forskjellig da NEMO ut fra et enda<br />
litt mørkere lydbilde kompenserer med<br />
en sprudlende øvre mellomtone med<br />
eksepsjonell utklinging. Classé har altså<br />
en mer tilbakelent øvre mellomtone<br />
som gir et sug inn i det fenomenalt<br />
store lydbildet, men som også mangler<br />
en anelse frivolitet og moro i det viktige<br />
presensområdet.<br />
Selvfølgelig snakker vi om nyanser<br />
da disse tingene neppe er målbare med<br />
noe kjente metoder, men de er med på<br />
å karakterisere to veldig bra forsterkere<br />
som låter mindre ”transistor” enn de<br />
fleste, men med litt ulike triks for å gi<br />
et helt usedvanlig storslagent lydbilde.<br />
meR fRivoLitet?<br />
Ingen av disse har likevel den vanvittige<br />
oppløsningen og fokuset på overtonestrukturer<br />
slik som vi opplevde med<br />
den noe lettere og lysere Mark Levin-<br />
son som vi testet i julenummeret, selv<br />
om Classé oppleves noe luftigere enn<br />
NEMO. Hva som er ”riktigst” er stort<br />
sett et ”matche”problem, vil jeg tro, men<br />
Classé låter uansett veldig realistisk i<br />
vårt referanseanlegg. Det er bare en viss<br />
usikkerhet med tolkingen av fordeler/<br />
ulemper i forhold til den litt forsiktige<br />
øvre mellomtonen som gjør at vi ikke allerede<br />
nå erklærer dette som den ”beste”<br />
forsterkeren i referanseanlegget så langt,<br />
i hvert fall om vi også vurderer pris, effekt<br />
og enkel betjening/forventet levetid<br />
i samme åndedrag.<br />
Den rimeligere rørforsterkeren Rogue<br />
M180 hadde vel knapt et fundemant<br />
som var like solid og stram som Classé,<br />
men øvre mellomtone var uansett<br />
langt mer viril uten at dette hadde noe<br />
negative bivirkninger som vanskelige<br />
sibilanter og metallåt av grisetarmene?<br />
19
20<br />
Men klarte denne 180watteren med rør<br />
på samme måte å gjøre våre referansehøyttalere<br />
Coltrane enda noen nummer<br />
større med dypere, fastere og kjappere<br />
bass på grunn av ufattelig kontroll slik<br />
som Classé M 600 makter det?<br />
støRRe LydBiLde<br />
For det er et faktum at etter å ha eid<br />
Marten Coltrane i 2 år nå, så ønsker vi<br />
oss en større versjon med litt dypere<br />
og fastere bass. Mye vil ha mer! Med<br />
slammet fra en imaginær Wilson Sasha<br />
helt nederst parret med nedre bass ,<br />
mellomtone og diskantene fra Coltrane,<br />
nærmer vi oss virkelig gullkrukka i<br />
enden av regnbuen. Da Marten faktisk<br />
har laget en større versjon av Coltrane<br />
med doble 10 tommere nederst, averterte<br />
vi våre ”små” referansehøyttalere<br />
for eventuelt å kjøpe de større. Men dyr<br />
ville den operasjonen uansett bli.<br />
Så viser det seg altså at de store<br />
Classe 600 watts monoblokker langt på<br />
vei drar våre gamle Coltrane til tett på<br />
det vi har hørt fra den større og enda<br />
mye dyrere versjonen. Høyttaleren<br />
høres ut som den er blitt dobbelt så høy<br />
og med både strammere, dypere og en<br />
betydelig mer dynamisk bass.<br />
Selvfølgelig er det ingen bombe<br />
at effektforsterkeren har betydelig<br />
innvirkning på høyttaleren. Og at<br />
mange mener at store forsterkere og<br />
små høyttalere er en langt mer attraktiv<br />
kombinasjon enn store høyttalere og<br />
små forsterkere. Likevel er vi forbløffet<br />
over effekten av strømforsyningen i<br />
disse kanadiske monoblokkene. Og hva<br />
dette gjør med fokus, kontroll, stramhet,<br />
holografi og simpelthen generell<br />
størrelse av hele lydbildet i bredde,<br />
dybde og høyde.<br />
Kaster du deg på telefonen for å slå<br />
kloa i våre Coltrane, er det slett ikke<br />
sikkert at vi nå vil selge dem da det så<br />
opplagt finnes en rimeligere vei til det<br />
musikalske Nirvana. Classé CA-M600<br />
kan så opplagt være en slik vei…<br />
konkLusjon<br />
For å makte avkjølingen av transistorene<br />
ved full blås med 1,2 Kw i 4 ohm,<br />
har sjefskonstruktør Alan Clark valgt<br />
viftekjøling, men med en usedvanlig<br />
avansert konstruksjon som skaper<br />
minimalt med støy samtidig som den<br />
holder elektronikken på en jevn temperatur<br />
som både skal sikre bedre lyd<br />
og lengere levetid. Viftekjøling regnes<br />
vanligvis som en ”billig” løsning, men<br />
godkjennes i dette tilfelle.<br />
Også i øvre mellomtone har konstruktøren<br />
tatt et grep som kan tolkes<br />
begge veier; et litt tilbakelent presensnivå<br />
som skaper et ekstra stort rom<br />
og roer ned den sedvanlige støyen<br />
fra opptak og annen teknikk i øvre<br />
mellomtone. Men som samtidig tar<br />
bort en anelse av den forventede livsgnisten<br />
med eksploderende transienter<br />
som ikke minst rørforsterkere kan være<br />
særlig gode på i dette området.<br />
Her mangler også en viss frodighet<br />
i forhold til en 600-wattere vi kjenner<br />
veldig godt, de vifteløse NEMO fra<br />
Electrocompaniet. Til gjengjeld er bassen<br />
like potent som den norske, men<br />
enda litt fastere og mer dyptpløyende.<br />
Mellomtone og diskant er subjektivt<br />
enda en anelse krispere og mer oppløst,<br />
mens EC altså funkler og glitrer litt mer<br />
i presensområdet.<br />
Jeg er derfor høyst usikker på om<br />
denne en smule triksingen med klangbalansen<br />
totalt sett er positiv eller negativ;<br />
men på alle andre områder er denne<br />
forsterkeren simpelthen noe av det beste<br />
og mest presise jeg har hørt av ”solid<br />
state” med et superfinkornet transparent<br />
og holografisk lydbilde på et grunnfjell<br />
av stram, kontrollert dypbass.<br />
Classé CE M600 er glimrende i<br />
forhold til pris og effekt med et<br />
storslagent lydbilde med fenomenal<br />
romopplevelse. Og med en diskret, men<br />
raffinert overtonestruktur sammen<br />
med superpotent bass som knapt er<br />
opplevd bedre.<br />
Pris: kr.109.800<br />
importør/forh.:hi-fi klubben
3 3 3<br />
22<br />
Rør eller transistor: Rogue Apollo mono rørforsterker:<br />
Den magiske<br />
tidsreisen<br />
Rør er vel teknologisk som damptog å regne, men det er mer<br />
enn navnet som minner om et romskips reise til vår naboplanet.<br />
Transistorforsterkere kan være bedre på enkeltparametre, men<br />
det er Rogue Apollo som gir deg den musikalske magien i tid og<br />
rom…
Den vedvarende interessen for rørforsterkere blant<br />
de mest ekstreme lydentusiaster, er spesielt interessant<br />
også fordi de målemessige resultater er langt<br />
dårligere enn for noenlunde tilsvarende transistor<br />
konstruksjoner. Dette gjelder viktige ting som<br />
frekvensgang, støy og forvrengning, men også spørsmål om<br />
effekt i forhold til pris. For ikke bare indikerer målingene at<br />
rørforsterkeren må ha betydelig større ”feil” i lydgjengivelsen<br />
enn de aller fleste alternative teknologier, men spikeren i<br />
kista må også være at målt effekt er betydelig dårligere enn<br />
på en liktpriset transistorforsterker. Eller om man vil: For<br />
samme målbare effekt sparer man masse penger ved å velge<br />
transistorforsterker!<br />
Mer for Mindre?<br />
Så hvorfor i all verden er det noen som gidder å kjøpe en rådyr<br />
energisløser et halvt århundre etter at ”solid state” transistorforsterkere<br />
og ende nyere teknologier har tatt store deler<br />
av markedet og BEVISELIG er et langt bedre kjøp? Og som<br />
også er langt mer driftssikre og tilnærmet uten behov for service<br />
og stell. Dette så absolutt i motsetning til rørforsterkeren<br />
med sine behov for jevnlig rørbytte, stadige biasjusteringer<br />
pluss altså de høye temperaturene i elektronikken som også<br />
fører til langt større vedlikeholdsproblemer.<br />
Men så var det lyden da, ikke bare ifølge målingene, men<br />
det man faktisk opplever mellom ørene…<br />
Så dermed fyrer vi opp de kjempsvære Rogue Apollo, hver<br />
med sin vekt på nærmere 50 kilo (!) med sine 6 ildsprutende<br />
KT 90 rør pluss 3 smårør i triode modus.<br />
Og får en aldeles<br />
uventet nedtur<br />
etter å ha hørt på<br />
de fenomenalt<br />
rene og lydmessige<br />
så aldeles presise<br />
transistorforsterkere<br />
fra Classé. For ikke<br />
bare MÅLER disse<br />
moderne konstruksjonene<br />
så uendelig<br />
mye bedre. Men<br />
man kan også veldig<br />
tydelig HØRE at<br />
rørforsterkeren Rogue<br />
Apollo er noe<br />
mindre presis og<br />
nøyaktige, inkludert<br />
hørbart mer støy og<br />
grums mellom transienter som slett ikke virker like kjappe<br />
og sylskarpe. Og med en overtonestruktur og ikke minst en<br />
basskontroll som er både strammere og mer presis på transistorforsterkeren.<br />
Etter å ha vent meg til såpass gode transistorforsterkere<br />
som Classé, helt uten antydning til gnell i toppen og annen<br />
typisk ”transistor” lyd, så oppleves i første omgang lyden fra<br />
Apollo som litt sløret, nesten grumsete, men heldigvis uten<br />
harde forvrengningsformer som sliter på ørene, mer som en<br />
slags plysj koselyd som bare låter deilig. Men altså langt fra<br />
like presis og ufarvet, slik hjernen nå forventer å bli servert<br />
favorittmusikken via en førsteklasses transistor forsterker<br />
med nærmest ubegrenset av krefter og kontroll av de mest<br />
gjenstridige høyttalere.<br />
Mer Malurt?<br />
Men begeret er enda ikke tømt; også når det gjelder den (for<br />
meg) viktige romgjengivelsen er Classé mer presis enn på<br />
rørforsterkeren, med mer nøyaktig plassering av artister i<br />
forhold til opptaksrommet og rommets avslutninger. Også<br />
instrumenter og artister virker litt bedre definert og opplyst<br />
enn med den litt mer dempede og varmere lyssettingen på<br />
Rogue.<br />
MEN; vi begynner nå å nærme oss smak og behag: for<br />
holografien med Rogue er muligens litt vagere, men samtidig<br />
storslagen – her oppleves ofte enda større romfølelse enn<br />
med transistor- men først og fremst med større forskjeller<br />
i forhold til ulike opptak. Og med større forskjeller når det<br />
gjelder lydbildets generelle plassering i dybden. På Rogue<br />
varierer dybdeperspektivet mye mer og ligger ikke som på<br />
Classé nesten konsekvent et par meter bak høyttalerne. Og<br />
selv om optaksrommets avgrensning er mindre presist definert,<br />
opplever man rommet minst like tydelig og minst like<br />
naturlig som man gjør det i virkeligheten. På Classé blir det<br />
litt som å oppleve perspektivet som på en ”ViewMaster”, om<br />
noen husker disse 3D-lekekikkertene med betydelig overdrevet<br />
perspektiv. Flott og imponerende, men ikke nødvendigvs<br />
helt realistisk.<br />
Og når det gjelder den bedre opplyste scenen med musikere<br />
og artister; er du sikker på at du virkelig foretrekker fullt<br />
neonlyd når du lytter til musikk, eller gir den varmere og en<br />
smule dunklere belysningen deg en minst like realistisk opplevelse<br />
av en ”live” konsert? Vil du høre alle detaljer fra hvert<br />
eneste instrument som om ørene dine var tett på, eller vil du<br />
ha mer opplevelse av rommet og med en smule distanse til<br />
det som fremføres på podiet?<br />
SteMMeprakt<br />
Selv om Classé klangmessig låter mer ”rør” enn mange<br />
andre transistorforsterkere og balansen mellom rommet og<br />
artistene oppleves ganske realistisk, så senkes skuldrene ytterligere<br />
når Rogue forsterker musikksignalene. Samtdig er<br />
her betydelig mer<br />
drama når musik-<br />
«Hvorfor kjøpe en rådyr<br />
energisløser et halvt<br />
århundre etter at ”solid state”<br />
har tatt store deler av<br />
markedet og beviselig er<br />
et langt bedre kjøp?»<br />
ken tråkker til. Rogue<br />
simpelthen gir<br />
deg et langt større<br />
følelsemsessig rom<br />
for engasjement<br />
med sin røraktige<br />
spillestil som går<br />
fra det salongaktig<br />
”koscjelige”, med<br />
plysj og stearinlys,<br />
til det intenst<br />
dramatiske med<br />
tenners gnissel,<br />
kritt mot tavle og<br />
Mahlerske stålstrenger<br />
i stryken.<br />
Og når det gjelder<br />
stemmeprakt fra Ole Paus via Anne-Lise Berntsen til Leontyne<br />
Price, så gir rørforsterkere generelt, og Rogue spesielt,<br />
en opplevelse av naturlighet og nærvær som er gåsehudfremkallende.<br />
Men hvorfor låter stemmer- og mangefoldet av stemmer<br />
i kor- hvorfor låter dette så overlegent mye bedre på Rogue<br />
og rør fremfor selv de beste transistorkonstruksjoner som<br />
Classé? Svaret er selvsagt ”kropp”. De fleste rørforsterkere,<br />
inkludert Apollo, har en fyldigere klangbalanse med mer<br />
trøkk og spenst i nedre mellomtone der de fleste transistorforsterkere<br />
er strammere og låter slankere.<br />
Også ”snill” annenharmonisk forvrengning i forhold til<br />
den mer aggressive tredjeharmonisk som typisk transistor<br />
har mye mer av, lurer oss til å oppleve rør som mer ”naturlig”;<br />
en av mange feil som måler dårlig, men låter ”riktig”.<br />
Denne annenharmoniske kan riktignok låte litt ”pudding”, og<br />
ikke minst gi en antydning av ”halo” rundt transientene (som<br />
et såkalt Doris Day softfilter), men kompenseres-som i dette<br />
tilfelle- med en typisk røraktig utklinging litt lenger opp<br />
i frekvensområdet. Også dette karakteristisk for rør, også<br />
dette delvis en forvrengningsform som likner MC-pickup’en<br />
som låter så mye bedre enn MM på grunn av en målbar<br />
”overshoot” forvrengning.<br />
23
3 3 3<br />
Rør eller transistor: Rogue Apollo mono rørforsterker:<br />
24<br />
konkluSjon<br />
Setter du opp en liste over de viktigste parametre for<br />
god lyd, gjerne med vektlegging av de lydkvaliteter som<br />
betyr mest for deg, ser jeg ikke bort fra at du velger en bra<br />
transistorforsterker når du legger sammen poengene for<br />
hvert enkelt parameter, Og Classé er blant de aller beste vi<br />
har hørt…<br />
Men lukker du øyene og konsentrerer deg om hva du<br />
opplever som mest troverdig- og også mest engasjerende-<br />
så ser jeg ikke bort fra at du gir blaffen i din egen poengsum<br />
og simpelthen velger en rørforsterker. Fordi du totalt<br />
sett opplever den som ”best”. Og igjen; Rogue Apollo er<br />
blant de mest overbevisende rørforsterkere vi har hørt.<br />
Selv i triode konfigurasjon hvor de oppførte 250 watt er<br />
ren bløff (men det er i triode modus at Rogue låter aller<br />
best), er her massevis av krefter som gjør at vår egen Marten<br />
Coltrane synes å vokse en meter i høyden og dermed<br />
gir oss et enda større lydbilde enn vi tidligere har opplevd<br />
med denne høyttaleren. Rogue Apollo låter minst like<br />
”stort” og oppleves å ha minst like god kontroll over våre<br />
Coltrane høyttalere som de målte 600 watt fra Classé.<br />
Klangbalansen på Apollo er, som forventet med 6x KT90<br />
rør, ganske mørk, nesten pompøs vil mange mene, men<br />
det hele balanseres perfekt med en viril og utagerende<br />
øvre mellomtone som gir et musikalsk krydderi som er<br />
helt fantastisk. De fleste lydbilder med Rogue Apollo har<br />
simpelthen mer farger og en mye frodigere instrumentklang<br />
med mer av det karakteristiske rasp fra en frodig<br />
overtonestruktur (bisvermen), mens lydbildet fra Classé er<br />
enda litt skarpere og mer finkornet, men farvemessig noe<br />
gråere; simpelthen litt nærmere monokrom sort/hvitt som<br />
når vi reduserer farvemetningen i enkle fotoprogrammer<br />
på PC’en.<br />
Til gjengjeld opplever jeg at dynamikken på Rogue<br />
(i forhold til Classé) reduseres litt helt der oppe fordi det er<br />
litt mer grums mellom ikke fullt så slepne transienter. Noe<br />
av dette kan kompenseres med bedre enn ”standard” smårør,<br />
blir det hevdet av flere enn importøren, men det kommer vi<br />
tilbake til i neste blad med en ”second opinion”.<br />
Bassen på Rogue tenderer å være i feteste laget, men kan<br />
selvsagt kompenseres med kabler og høyttalerplassering om<br />
det oppleves en smule voldsomt. Men det er neimen ikke<br />
ofte at problemet med et godt stereoanlegg er at klangbalansen<br />
blir for fyldig! Og et par Nordost Valhalla eller liknende<br />
er vel de eneste som skal til for å nøytralisere denne tendensen<br />
til litt mye bass sammen med mine sedvanlige Jorma<br />
kabler.<br />
Jeg har ikke snakket mye om toppen på Apollo da jeg i<br />
begynnelsen syntes den var noe tilbaketrukket og mindre<br />
luftig enn på lillebroren Rogue M-180 som vi testet for et par<br />
utgaver siden. Og med så glimrenede resultat at vi bestemte<br />
oss for også å sjekke ut storebroren så raskt som mulig.<br />
Men jeg ble stadig mer fortrolig med den diskrete toppen<br />
på Apollo og opplever klangbalansen som både mørk og<br />
storslagen, samt krisp og detaljert på samme tid. Og Apollo<br />
har en kamelons evne til å forandre klangkarakter i forhold<br />
til musikken hvorav store symfoniske verk, opera og Pink<br />
Floyd er den absolutte livretten. Og med en utblåsing som<br />
er rene tsunamien når et par hundre musikere og sangere<br />
strømmer imot deg med en villskap du ikke ante bodde i<br />
dine høyttalere.<br />
På veldig mye av mine favorittplater opplever jeg simpelthen<br />
gjengivelsen via Apollo som det overlegent mest<br />
imponerende sammenfallende med at det også er det mest<br />
troverdige jeg har hørt! Om jeg hadde skrevet poeng for<br />
hvert enkelt relevant parameter, selv med en vektlegging av<br />
det jeg selv mener er det viktigste, så vil nok Classé vinne<br />
duellen.<br />
Men kobler jeg ut all fornuftig saklighet og bare lar meg<br />
lede av gode følelser for musikken…<br />
pris. kr.110.000<br />
importør: planet Snapa
3 3 3<br />
Rør eller transistor: Sec. op.:<br />
26<br />
Fornuft eller følelser?<br />
Classé fremstår med full kontroll uansett hva du køler på av musikk.<br />
Rogue spiller med stort drama og patos, forførerisk og sensuelt flørtende.<br />
Av jan Myrvold<br />
For ordens skyld skal det være<br />
nevnt at denne relativt uhøytydelige<br />
lytteseansen med de splitter<br />
nye versting-monoblokkene fra<br />
henholdsvis Classé og Rogue også var<br />
mitt første møte med den nye digitalreferansen<br />
fra Soulution, som kjent<br />
behørig akklamert i forrige utgave. Jeg<br />
kan derfor ikke trekke noen bastante<br />
konklusjoner om disse forsterkernes<br />
klanglige oppførsel kontra de jeg har<br />
hørt gjennom ellers samme oppsett<br />
med annen programkilde.<br />
Jeg drister meg likevel til kort å<br />
fastslå at nå snaut tredve år etter etter<br />
lanseringen av formatet ’compact<br />
disc’, kan det nå takket være Soulution<br />
konkureres med de aller råeste vinylriggene<br />
på absolutt alle lydmessige<br />
parametre. Og vel så det, faktisk. Jeg<br />
er også fullstendig overbevist om at<br />
dette sveitsiske presisjoninstrumentet<br />
får frem absolutt alt av kvaliteter og<br />
egenskaper disse forsterkerne rommer.<br />
Ferdig snakket - cd har kommet for å<br />
bli. Kan det bli det neste Internett?<br />
ClaSSé M Ca-600<br />
Classé har utseende med seg, derom ingen<br />
diskusjon. Bare synet av disse nye,<br />
massive monoblokkene vil garantert<br />
kunne utløse en tusenårsflom av dopamin<br />
gjennom «vil ha-senteret» hos<br />
enhver hifibulimiker. De «ser ut som en<br />
million» men overrasker positivt med å<br />
koste rundt tiendeparten, som bevares<br />
– fortsatt er veldig mange penger.<br />
Da skal det sannelig leveres, og jeg har<br />
aldri fått det definitive hakesleppet av<br />
Classé tidligere.<br />
Men nå – nå sitter det som en kule<br />
fra første anslag! Miles Davis’ udødelige<br />
«Kind of Blue» (på SACD) åpenbares<br />
med en helt eksepsjonell oppløsning<br />
og presisjon, og messingen har aldri i<br />
mine ører fremstått like blankpusset!<br />
Cymbaler er jo noe av det vanskeligste<br />
av instrumenter å gjengi noenlunde<br />
korrekt og troverdig, men jeg kan ikke<br />
huske å ha hørt det tettere på virkeligheten<br />
enn dette. Dette er definitivt en<br />
forsterker med lave forvrengningsverdier!<br />
Ok, jeg lurer selvsagt på dette<br />
tidspunkt hvor mye av dette Soulutionriggen<br />
skal krediteres for, men det er<br />
uansett en helt ny opplevelse av luft<br />
og tydelige kontraster i dette mer enn<br />
femti år gamle opptaket. Er det litt lite<br />
trøkk i mellombassen, og mangler det<br />
litt kropp? SACD kan jo virke litt snilt<br />
noen ganger. Njaa..., det er uansett<br />
nydelige kontraster og en dynamisk<br />
snert over det hele. Og John Chambers’<br />
kontrabass virker større enn blokkene<br />
på Enerhaugen!<br />
Definitivt mer trøkk i John Campbell<br />
og hans kanonversjon på gammeldags<br />
«red book» av «Down in the Hole».<br />
Gedigent rom og dybde, og bakgrunnen<br />
er svart som Bengalakk. Nærheten i<br />
trommeanslagene blir nesten skremmende<br />
realistiske. Og jeg er totalt<br />
uforberedt på dynamikkutladningene<br />
i Hugh Masekelas «Coal Train». Det er<br />
en stillhet mellom transientene som<br />
bare er med på å bygge opp drama<br />
hele veien til det endelige crescendo av<br />
intergalaktiske dimensjoner, der hvor<br />
saksofonen overtar med både kropp og<br />
luft. Neida denne forsterkeren finnes<br />
ikke slank eller kjølig i det hele tatt.<br />
Bare uhyre kontrollert.<br />
Kort fortalt fremstår denne monsterforsterkeren<br />
med total kontroll uansett
hva du køler på med av musikk. Til<br />
tross for den heftige prislappen, er<br />
dette første gangen jeg etter egen vurdering<br />
og med hånden på hjertet vil si<br />
om en Classé-forsterker at den er verdt<br />
hver eneste krone.<br />
rogue apollo<br />
Designspråket alene billedliggjør kontrastene<br />
mellom disse forsterkerne på<br />
en særdeles eklatant måte. Classé tilhører<br />
fremtiden, Rogue fortiden. Man blir<br />
nesten nostalgisk. Og litt tørst. Det solide<br />
chassiset har jo praktiske, utskårne<br />
bærehåndtak. Og når man skimter de<br />
blanke glasstoppene der imellom, blir<br />
assosiasjonene til en god gammeldags<br />
ølkasse umulig å holde på avstand!<br />
Og når så i tillegg rørgløden lyser<br />
opp i en mørklagt stue er det tid for<br />
kos. Stemningsskapende i seg selv. En<br />
svak og dempet mekanisk summing<br />
– som ikke formidles over høyttalerne<br />
– ødelegger ikke nevneverdig, men<br />
minner oss kanskje om paradigmeforskjellene<br />
mellom disse to totalt<br />
forskjellige forsterkerløsningene. Når<br />
musikken først strømmer fritt ut av<br />
Coltranene, er allting forlengst glemt.<br />
Som ventet bringer Rogue mer fylde<br />
og kropp inn i «Kind of Blue», men<br />
samtidig ikke helt i samme klasse på<br />
gjengivelsen av cymbalene i den mest<br />
definitive av alle Davis-klassikere. Men<br />
fortsatt absolutt distinkt, med mye substans<br />
og tydelig materialstruktur i alle<br />
typer instrumenter. Ikke like stram og<br />
kontrollert i området rundt 40 - 50Hz<br />
og nedover som de eksepsjonelt gode<br />
kanadierne, men utligner dette med<br />
å trylle frem en enda råere holografi<br />
og dybdeinformasjon. Gitaren til John<br />
Campell låter glattere, helt uten fnitter<br />
eller antydning til kjølighet. Her er det<br />
full glød på flere enn én måte, det skal<br />
være visst!<br />
Piano – også elektrisk – har også fått<br />
mer fylde, og viser frem hele spekteret<br />
av nyanser i hver eneste tone, og<br />
viser seg som en sann mester i å skape<br />
forventninger og drama. Innsmigrende<br />
og fristende til det økonomisk uforsvarlige,<br />
samtidig som den ikke helt klarer<br />
å oppvise samme ro og stillhet rundt<br />
transientene som Classé, men du verden<br />
for en generell myndighet! Dette<br />
er en forsterker med stoooore baller!<br />
Kontante transienter som eksploderer<br />
foran lytteren, og spiller med enormt<br />
trykk hele veien.<br />
Rogue Apollo spiller kort fortalt med<br />
stort drama og patos, forførerisk og<br />
sensuelt flørtende. Denne forsterkeren<br />
hadde Dagfinn Høybråthen garantert<br />
lagt ned forbud mot, dersom han<br />
fortsatt hadde en brøkdel av Rogues<br />
autoritet i egne rekker.<br />
SMakSSak<br />
Det er selvsagt umulig å si hvilken av<br />
disse forsterkerne som er «best», til<br />
tross for klare forskjeller i lydsignaturen.<br />
Det blir i såfall en nerveslitende<br />
duell mellom fornuft og følelser. Like<br />
sikkert som at dette er to meget tiltalende<br />
forsterkere, som vil gi mange<br />
produkter til både to og tre ganger<br />
pengene kamp like til siste note er<br />
spilt. Heldigvis er det snart onsdag og<br />
Viking-Lotto igjen! 3<br />
3dje mening:<br />
Superoppløst eller<br />
raus?<br />
ClaSSé:<br />
Å høre de gamle Miles-opptakene fra<br />
50-årene i SACD er som en tidsreise;<br />
nærværende, tydelig, detaljert og med<br />
forbløffende skille mellom den enkelte<br />
artist og akustikken rundt. Nydelig rom!<br />
Jeg er ovebevist om at de originale<br />
teknikene ALDRI hørte dette opptaket<br />
så gåsehudfremmende realistisk som<br />
vi idag kan gjøre det med Soulution,<br />
Coltrane og Classé. Her oppleves en<br />
fantastisk oppløsning også nedover i<br />
frekvensområdet og hele veien opplever<br />
vi stålkontroll! Har aldri hørt maken til<br />
denne nesten skremmende realistisk<br />
gjengivelsen fra mer enn 50 år siden…<br />
rogue:<br />
Her er nok ikke fullt så oppløst, men<br />
til gjengjeld er her mer kropp og fylde.<br />
Og musikken er både tøffere, kulere og<br />
simpelten blidere og med enda større<br />
rom!<br />
veldig naturtro og forførende på en<br />
måte jeg aldri har hørt før. Skikkelig<br />
kos! Litt fjernere lydbilde, men til gjengjeld<br />
saftigere, rausere og frodigere.<br />
Av anderS roSSneS<br />
27
3 3 3<br />
28<br />
Gruppetest: Usher Dancer Mini-Two Diamond DMD gulvstående høyttalere:<br />
SpeSifikaSjoner:<br />
Type:<br />
2-veis gulvstående bassrefleks<br />
Bestykning:<br />
1 x 1.25’’ diskant (Usher DMD)<br />
2 x 7’’ bass/mellomtone (Usher 8948A)<br />
Følsomhet: 90dB 1W/1m<br />
Impedans: 4 Ohm (nom.)<br />
Power handling: 100W<br />
Deling: 2.7 kHz<br />
Vekt: 58kg (stk)<br />
Dimensjoner: 34x50x124cm (bdh)
Glitrende mellomklasse<br />
Med en høyde på i denne<br />
sammenheng anseelige<br />
124 cm og solide 58kg,<br />
må vel Usher Mini-Two<br />
Diamond (DMD) sannsynligvis<br />
være de høyeste og tyngste<br />
skapningene i hifi-verden som har<br />
stavelsen «Mini» integrert i navnet?<br />
Uansett, som vel alle tidligere modellutgaver<br />
av Ushers Dancer-serie har også<br />
den nye versjonen av Mini-Two – med<br />
tilleggsbetegnelse «Diamond» - så definitivt<br />
utseendet med seg, derom ingen<br />
diskusjon. Ihvertfall<br />
når man får skrellet av<br />
de noe ufikse element-<br />
beskytterne. Det hadde<br />
unektelig tatt seg<br />
langt bedre ut med en<br />
enkelt og heldekkende<br />
front, istedenfor de<br />
to vi finner på hver av<br />
dem. Få dem derfor av,<br />
først som sist. Disse<br />
høyreiste og slanke<br />
konstruksjoner med<br />
sine elegante, strømlinjede<br />
former fortjener<br />
såpass. Lyden blir<br />
garantert ikke dårligere av det heller.<br />
Man kan med denne modellen velge<br />
mellom tre ulike finishvarianter, hvor<br />
undertegnede spesielt finner testeksemplarenes<br />
mørke valnøtt drapert i multiple<br />
lag klarlakk særdeles innbydende.<br />
De andre er hhv «Maple» og «Violin».<br />
Den solide frontbaffelen i svart<br />
pianolakk er bare ett av flere hint om<br />
meget seriøs byggekvalitet, hvor det er<br />
gjort målrettede tiltak for å gi elementene<br />
gode arbeidsbetingelser samtidig<br />
som det overføres så lite vibrasjoner<br />
til selve kabinettene som mulig. Men<br />
husk for all del hvite hansker når du<br />
skal justere deg frem til den optimale<br />
oppstillingsposisjon. Ikke like lekkert<br />
med fronten full av feite fingeravtrykk,<br />
så kanskje skal man la familietreets aller<br />
yngste skudd få gro av seg den verste<br />
utforskertrang før man investerer i<br />
et par av disse. Nå vil vel sannsynligvis<br />
ikke Mini-Two Diamond DMD være<br />
noe typisk objekt for førstehjemsetable-<br />
fra orienten<br />
Beryllium? Det er bare sååå 2009. Diamanter får det være!<br />
Av jan Myrvold<br />
rere, med sin prislapp på ganske nøyaktig<br />
et halvt hundrede tusen kroner.<br />
Men har man først kommet over<br />
de innledende livsforløpkapitler og i<br />
tillegg er adekvat utstyrt med fondsmidler,<br />
vil det trolig være en ’gameset-match’-lignende<br />
prosedyre å få<br />
innhentet de nødvendige godkjenningstempler<br />
fra heimens interiørministeriat.<br />
Jeg kan ikke forstå det annerledes.<br />
Dette er nemlig møbelhåndverk hentet<br />
fra de øvre hyllesjikt med et formspråk<br />
og fysisk fremtoning som neppe vil<br />
«Dr D’Appolito er en av<br />
de desiderte nestorer i<br />
bransjen og var tilknyttet<br />
Usher i en periode rundt<br />
millenniumskiftet»<br />
dominere alt for meget i et moderne<br />
innemiljø. Kanskje begrepet «diskret<br />
eleganse» er dekkende? Døm selv. Og<br />
det heter vel ikke «diamonds are a girl’s<br />
best friend» for ingenting?<br />
velprøvd prinSipp<br />
Som bildene vel mer en hinter om, er<br />
Dancer Mini-Two Diamond en høyttaler<br />
konstruert etter et såkalt D’Appolitokonfigurasjonprinsipp.<br />
Helt presist en<br />
to-veis konstruksjon med et 3. ordens<br />
delefilter og hvor to like mellomtone/<br />
bass-drivere med identisk horisontal<br />
spredning er arrangert vertikalt på linje<br />
over og under ett enkelt midtplassert<br />
diskantelement. Altså det nå velkjente<br />
og ofte benyttede prinsippet Dr Joseph<br />
D’Appolito resonnerte seg frem til og<br />
omtalte første gang i hans avhandling<br />
«A Geometric Approach to Eliminating<br />
Lobing Error in Multiway Loudspeakers».<br />
Forøvrig lansert under den 74.<br />
AES(Audio Engineering Society)-<br />
messen i 1983. Spesielt interesserte kan<br />
uten særlig strev og møye sikre seg en<br />
kopi av dokumentet (eller laste det ned)<br />
fra AES’ hjemmeside www.aes.org.<br />
Dr D’Appolito – som tok sin Ph D<br />
helt tilbake i 1969 – er en av de desiderte<br />
nestorer i bransjen og var så vidt<br />
jeg husker tilknyttet Usher i en periode<br />
rundt millenniumskiftet, hvor han selvsagt<br />
tok med seg sine mest kjente og<br />
velprøvde ideer. Doktoren har så vidt<br />
jeg forstår siden 2008 vært sjefingeniør<br />
hos amerikanske Snell.<br />
diaMant<br />
Akkurat da du trodde<br />
Beryllium var materialet<br />
som gjaldt for<br />
diskantelementer,<br />
kaster også Usher seg<br />
på diamanttrenden.<br />
Kunstig fremstilt diamant<br />
har jo vært på<br />
markedet en stund,<br />
og er da også å finne<br />
i stadig flere høyttalermodeller<br />
som<br />
aspirerer til highendsegmentet.<br />
Kunstig<br />
fremstilt vil si etter en metode som<br />
benevnes som «CVD-prosedyren». Eller<br />
«Chemical Vapor Deposition», som<br />
oversatt til eget morsmål skulle bety<br />
noe i retning av «kjemisk dampavsetning»<br />
Ekte diamantmasse er jo i<br />
prinsippet en samling karbonatomer<br />
arrangert med en fast krystallinjestruktur.<br />
Den kunstige versjonen vi her har<br />
med å gjøre, avviker ørlite grann med<br />
å ha en såkalt amorf struktur. Altså<br />
kunstig, men fortsatt kostbart.<br />
Diamant har jo lenge vært et høyst<br />
interessant materiale for mange høyttalerelementutviklere,<br />
da det har den positive<br />
egenskapen at det er et særdeles<br />
og varmebestandig materiale, og derfor<br />
i teorien godt rustet for å tåle varmeutviklingen<br />
de lynhurtige svingningene<br />
et diskantelement nødvendigvis må<br />
kunne utføre. Baksiden av medaljen<br />
har hele tiden vært at diamantmaterialet<br />
også er særdeles stivt, slik at det<br />
gjerne har fulgt med et mer uønsket<br />
29
3 3 3<br />
Gruppetest: Usher Dancer Mini-Two Diamond DMD gulvstående høyttalere:<br />
30<br />
fenomen som en litt hard egenlyd<br />
og ukontrollerte resonansemønstre.<br />
Dette problemet mener<br />
Usher-ingeniørene å ha løst med<br />
å redusere selve diamantmassen.<br />
Usher-ingeniørene har faktisk<br />
konstruert en slags domeformet<br />
«hybrid-diskant». Kjernen<br />
i dette elementet er derfor av<br />
en avansert metallegering, som<br />
igjen er «laminert» med CVDdiamant.<br />
Med denne konstruksjonsmodellen<br />
mener Usher at<br />
de ivaretar de beste egenskapene<br />
fra begge materialer uten de<br />
tidligere kjente problemstillinger<br />
og dilemmaer. Og da skjønner vi<br />
samtidig at DMD er et akronym<br />
for «Diamond-Metal-Diamond».<br />
En fristende sandwich, og er du<br />
en av de som i relativt senere<br />
tid har investert i en eller annen<br />
Dancer-modell fra Usher<br />
med Beryllium-diskant og føler<br />
deg en anelse 2009 , trenger<br />
du likevel ikke gjøre drastiske<br />
anslag mot eget legemlig velferd.<br />
La dine pulsårer i fred, og la<br />
heller lommeboka blø. For du får<br />
selvsagt kjøpt en oppgraderingspakke.<br />
For sånn «tio tusen bagis,<br />
ungefær», som Cornelis ville uttrykt<br />
det. Diamonds are forever,<br />
vet du. Det visste Shirley Bassey<br />
allerede for førti år siden.<br />
konvenSjonelle<br />
Og det er kanskje liten grunn<br />
til å knusle når man først har<br />
handlet i denne prisklassen.<br />
Eller skal vi heller si kvalitetklassen?<br />
Det håndverksmessige er<br />
som allerede antydet ivaretatt på<br />
et bortimot uangripelig nivå, og<br />
høyttalerens komponentbestykning<br />
er definitivt ikke noe tilfeldig<br />
sammenrasket ræl. Usher<br />
produserer jo som kjent sine elementer<br />
selv, og er en relativt stor<br />
OEM-leverandør, og elementene<br />
deres meget populær blandt selvbyggere.<br />
Enkelte vil dog kanskje hevde at<br />
Usher her i større eller mindre grad fra<br />
starten av regelrett har kopiert vestlige<br />
produsenter, og derfor gjenstand<br />
for enkelte sleivete bemerkninger. Et<br />
fenomen vel også andre av de mange<br />
hifiprodusenter med base i det sørøstlige<br />
Asia har vært eksponert for.<br />
Åkke som, de to elementene med<br />
papirmassemembraner i storlek 7’’,<br />
som her har fått i oppgave å formidle<br />
bass/mellomtonespekteret er langt mer<br />
konvensjonelle enn superdiskanten, og<br />
har av Usher fått modellbetegnelsen<br />
8948A. Disse er bygget opp rundt et<br />
motorsystem med kraftige magneter<br />
og som selvsagt hevdes å ha veldig lav<br />
grad av forvrengning. Selve membranen<br />
er av en avansert blanding av karbonfiber<br />
og papirmasse. Dette er etter<br />
«Diamonds are<br />
forever, vet du.<br />
Det visste<br />
Shirley Bassey<br />
allerede for førti<br />
år siden.»<br />
hva jeg forstår nøyaktig de samme som<br />
satt i forrige modell av Mini-Two. Disse<br />
oppgis å ha en maks powerhandling på<br />
100W.<br />
Annet som fanger øyets oppmerksomhet<br />
fra utsiden er den rektangulært<br />
utformede bassporten plassert helt<br />
nederst på fronten. Under der igjen<br />
kan man ikke unngå å legge merke til<br />
den solide fotsokkelen med justerbare<br />
cones det hele hviler på. Disse soklene<br />
veier faktisk nesten tyve kilo stykket!<br />
På baksiden finner vi fortsatt doble<br />
sett inngangsokler i forgylt kvalitet, arrangert<br />
med nok avstand mellom hver<br />
enkelt slik at også store kabelspader får<br />
rikelig med plass. Det hele virker gjennomtenkt<br />
og meget elegant anpasset i<br />
en utskåret flate på den ellers baugformede<br />
baksiden av kabinettet. I det store<br />
og hele fine finishdetaljer hele veien på<br />
denne høyttaleren.<br />
Mini-Two Diamond har en<br />
oppgitt frekvensrekkevidde som<br />
strekker seg fra respektabelt lave<br />
28dB til 40kHz. Delefrekvensen<br />
er satt til 2.7kHz, altså behørig<br />
utenfor det aller mest kritiske<br />
området. Den nominelle impedansen<br />
oppgis til 4 Ohm. Med<br />
følsomhet på 90dB/1W/1m så må<br />
vel dette sies å være på papiret<br />
en middels lettdrevet høyttaler.<br />
definitiv SyreteSt<br />
Usher’ne har i hele denne testen<br />
stått oppstilt i redaktørens lune<br />
og nennsomt møblerte vestkanthjem,<br />
følgelig koblet opp med<br />
det aller gjeveste redaksjonen på<br />
det tidspunkt hadde tilgjengelig.<br />
Ikke noe hva som helst. Eller<br />
hvordan skal man ellers beskrive<br />
full kabelpakke fra Jorma’s aller<br />
øverste hylle, Leif Ernstsens<br />
monstereffekttrinn DP A5, Audio<br />
Research Ref 5 forforsterker og<br />
det sveitsiske presisjonverktøyet<br />
Soulution 745 CD/SACD-spiller?<br />
Et oppsett som kan ta pusten<br />
fra de aller fleste – ikke minst<br />
høyttalere! - og Mini-Two skulle<br />
altså steppe inn for et par Mårten<br />
Coltrane. Ingen liten utfordring,<br />
og enkelte hadde vel vætet<br />
benklærne bare av tanken. Noen<br />
finner det kanskje mindre adekvat<br />
og integrere disse mellomprisklassehøyttalerne<br />
i enden av<br />
et system som ellers koster langt<br />
på vei millionen, men det får stå<br />
sin prøve.<br />
Oppstilt med rundt en meter<br />
fra sidevegger og toe-in pekende<br />
retning sweetspot og god avstand<br />
fra bakvegg er den aller første<br />
av flere oppskattbare egenskaper<br />
jeg noterer meg ved Dancer<br />
Mini-Two Diamond en ytterst organisk<br />
og kroppslig mellomtone<br />
hvor det pustes godt ut. Absolutt<br />
positivt, jeg vet ikke hvorfor, men jeg<br />
hadde forberedt meg mentalt på en noe<br />
lysere klangsignatur. John Campbell<br />
blir ganske så høy og mørk med sin<br />
karakteristiske baryton der han med<br />
like deler dødsforakt og ærefrykt kaster<br />
seg ut i sin kaldgrøssfremtvingende<br />
versjon av Tom Waits’ klassiker «Down<br />
In The Hole». Brystklangen er fortreffelig,<br />
samtidig som det enorme rommet<br />
i dette opptaket blir meget presist og<br />
levende definert av Mini-Two. Forskjellene<br />
fra Mårten Coltrane blir – ikke helt<br />
uventet – en noe kortere utstrekning<br />
på frekvensfløyene, spesielt den nedre.<br />
Men Usher går egentlig dypt nok, og<br />
jeg tviler på at man egentlig vil savne<br />
særlig mye grunntone i en stue på 30<br />
kvm eller mindre. Men artikulasjonen<br />
der nederst er selvsagt noe rundere enn<br />
supersvenskens.
32<br />
Diamantelementet bidrar til at<br />
den fortsatt kan skilte med en elegant<br />
utpensling av mikrodetaljene helt i toppen.<br />
Ok, Coltrane har en enda tydeligere<br />
diksjon og defineringsegenskaper,<br />
som effektivt demonstreres i det nevnte<br />
Campbell-kuttet, hvor man gjennom<br />
Coltrane mer eller mindre kan telle<br />
skjellbladene i tamburinen. Så svensken<br />
– som også har diamantdiskant<br />
- er det ørlille hakket luftigere og den<br />
nesten overnaturlige klarheten med<br />
de ultrakrispe detaljene og superglatte<br />
overtonestruktur som referansehøyttaleren<br />
fremviser krever uansett bortimot<br />
overnaturlige evner for å tangere. Coltrane<br />
er et slikt produkt som kan trylle<br />
frem detaljene du egentlig ikke kunne<br />
forestille deg er der, før du faktisk opplever<br />
dem. Detaljene enkelte er villig til<br />
å betale noen ekstra hundre tusen for,<br />
og som ikke med snev av rimelighet<br />
skal forlanges av en høyttaler til kun en<br />
åttendedel av prisen. Så Usher har så<br />
langt alt på det tørre, og det med god<br />
margin. Vi snakker egentlig om de små<br />
marginene og prosentene.<br />
Særdeles gledelig er også den<br />
kontante transientresponsen, med underholdende<br />
og distinkte skarp- og stortrommeanslag<br />
i det samme nummeret.<br />
Det skyves godt unna i det typiske<br />
nedre mellomtoneområde 200 – 400Hz<br />
som er viktig for opplevelsen av rytmisk<br />
fremdrift og generell underholdningsverdi,<br />
uten at jeg umiddelbart kan<br />
avdekke noen billige partytriks som<br />
milde aksentueringer dette området.<br />
Gamle kjente<br />
Vår gamle venn Hans Theessink følger<br />
opp med nøyaktig de samme tendensene<br />
med et vidunderlig «smekk» i<br />
trommene. Er det faktisk bare 2 x 7’’<br />
(x2) vi hører på? Meget autentisk, den<br />
myndige stemmen gjenkjennes umiddelbart<br />
som identisk med skikkelsen<br />
som for mindre enn to år siden satt på<br />
nøyaktig samme plass i den samme<br />
sofaen i den samme stuen. Usher’ne får<br />
helt uten anstrengelse også frem det<br />
endeløst holografiske aspektet av dette<br />
opptaket, og er faktisk tett på å tangere<br />
de omtalte Coltrane på akkurat dette<br />
parametret.<br />
En bekreftelse av de ovennevnte<br />
antydninger får jeg umiddelbart<br />
etterpå med en begynnelse-til-sluttgjennomspilling<br />
av Tools komplekse<br />
og elegant produserte album «10 000<br />
Days». Musikken har nå fullstendig<br />
frigjort seg fra de slanke kabinettene,<br />
også på utsiden slik at panoramaet blir<br />
enormt. Effektene sniker seg langs veggen<br />
nesten helt opp 180 grader sideveis<br />
for sweetspotposisjon. Rett og slett<br />
besnærende tredimensjonalt. Denne<br />
innspillingen er trolig også en av de<br />
mest komplekse og krevende innen<br />
sjangeren, og ingen liten oppgave man<br />
kan utsette en høyttaler for. Men Mini-<br />
Two Diamond holder imponerende<br />
god orden uten å la seg stresse før man<br />
drar volumet opp til direkte ukristelig<br />
volumnivå, og det er først i en<br />
sådan stund jeg savner det formidable<br />
grunntoneskyvet jeg har hjemme i egen<br />
stue med hjelp av Tannoy Glenair. Det<br />
skal tross alt litt masse til for å flytte<br />
masse, og en høyttaler med Mini-Two’s<br />
bestykning må nødvendigvis da overgå<br />
naturlovene for å holde følge med et<br />
par 15’’.<br />
HomoGen oG naturliG<br />
Kompleks og krevende er vel også en<br />
ganske adekvat ordbruk for å beskrive<br />
Tchaikovskys «1812 Overture», her<br />
med Chicago Symphony Orchestra<br />
under Daniel Barenboims ledelse i et<br />
opptak fra 1982 på DG Masters. Jeg forventer<br />
på ingen måte at Mini-Two skal<br />
kunne gjengi de trommehinneprovoserende<br />
kanonskuddene noe i nærheten<br />
av hvordan det foregår med Coltrane<br />
eller Glenair, noe de selvsagt heller ikke<br />
helt makter. Men Usher’ne er definitivt<br />
ingen pingler, og imponerer igjen med<br />
sitt engasjement og pågangsmot. Samtidig<br />
holder de igjen meget god regi over<br />
det totale lydbilde, med et stort og gjennomsiktig<br />
tablå. La gå, denne innspillingen<br />
bærer noe preg av å stamme fra<br />
CD-formatets yngste barndom, og kan<br />
tippe litt over i det harde i presensområde,<br />
med litt fnitter og sløring, spesielt<br />
på fioliner. Ut fra det kan vi vel bare<br />
fastslå at Usher Mini-Two Diamond<br />
ikke gjør noen ting for å feie «knust<br />
glass» under teppet. Har innspillingen<br />
svakheter, vil de garantert avsløre dette.<br />
Og slik skal det være, og jeg ser ingen<br />
grunn til å legge noe av skylden på<br />
Mini-Two disse forholdene, diamant<br />
aldri så mye.<br />
Forøvrig en diamant som virkelig<br />
briljerer med mye luft og rom, som<br />
er med på å rydde plass til de mange<br />
stemmene litt lenger ned i mellomtonen<br />
på korverk som «Crux Fidelis»<br />
med Consortium Vocale, en 2L-innspilling<br />
av direkte audiofil kvalitet. Her er<br />
det lett å gå i baret, men Usher-elementene<br />
holder disse stemmene myke uten<br />
påfallende eller nevneverdig grad av<br />
«halo-effekt». Delefrekvensen er satt til<br />
2.64kHz, og dermed litt over det aller<br />
mest kritiske og følsomme området.<br />
Kanskje nettopp derfor løser Mini-Two<br />
oppgaven med å skille stemmene fra<br />
hverandre på en fremragende måte,<br />
samtidig som dimensjonene over<br />
koret blir tydelig skissert, og det hele<br />
til overmål med en ganske så glatt og<br />
forførende overflatestruktur.<br />
Direkte eterisk er det også når vi hopper<br />
tilbake til den minimalistiske men<br />
samtidig storslagne jazzinstrumentalversjonen<br />
av The Police’s «Walking on<br />
the Moon» fra en lett tilårskommen<br />
testsampler fra Dali. Redaktøren har<br />
selvsagt ingen anelse om hvor coveret<br />
befinner seg, så jeg vet faktisk ikke<br />
hvem som spiller. Håper jeg kan tilgis,<br />
og tilbake til saken; her blir saksofonen<br />
et regelrett epitom for substantivet<br />
«luft». Enormt rom, med kullsvart<br />
bakgrunn. Alle nyanser av luftens vei<br />
gjennom hele instrumentet blir streket<br />
opp midt mellom og en anelse foran<br />
høyttalerne. Mini-two overbeviser også<br />
med å få frem alle instrumentenes<br />
egenklang – eller «timbre», som en<br />
engelskmann ville ordlagt seg. Joda,<br />
det låter kort sagt «naturlig», og alle<br />
de ulike materialene blir umiddelbart<br />
gjenkjent og identifisert.<br />
I det hele tatt spiller disse høyttalerne<br />
veldig rent og sivilisert, som<br />
nevnt uten å aksentuere noen bestemte<br />
detaljer eller frekvensområder. Alt i alt<br />
en meget homogen musikkpresentasjon,<br />
som får alle overganger til å henge<br />
sammen på en utpreget dynamisk<br />
måte. Og da er vel det meste som behøver<br />
å sies sagt?<br />
oppsummerinG<br />
Som det forhåpentligvis går frem av<br />
ovenstående opplever jeg Usher Dancer<br />
Mini-Two Diamond som et svært så<br />
vellydende tilskudd i en prisklasse med<br />
meget tøff konkurranse om kjøperne.<br />
Mini-Two Diamond utmerker seg<br />
spesielt med meget gode allroundegenskaper,<br />
og takler de aller fleste<br />
musikksjangre med bravur. Fremfor alt<br />
kan den varte opp med en homogen og<br />
sømløs totalpresentasjon, med imponerende<br />
stort panorama og dybdefullt<br />
perspektiv. Denne høyttaleren er absolutt<br />
i stand til å åpne døren inn til det<br />
definitive highend-riket. Som vanlig fra<br />
Usher Dancer-serie følger det uangripelig<br />
byggekvalitet, komponentbruk og<br />
totalfinish med på kjøpet. 3<br />
pris: nok 49 995.importør/forhandler:<br />
DaCapo<br />
Hifi, moss (www.dacapohifi.no)
3 3 3<br />
34<br />
Hjemme hos JackX:<br />
JackX lever ut drømmen i det kombinerte hjemmekino<br />
og hi-fi rommet med akustiske absorbenter fra Svanå.
Tar drømmen<br />
JackX kan selv fortelle at<br />
nåværende anlegg er en direkte<br />
oppgradering av forrige<br />
anlegg. Sønnen hadde fått det<br />
for seg at han ønsket en filmkveld<br />
hjemme i kjellerstuen, så JackX<br />
og fruen begynte å tråle lokalmiljøets<br />
hifibutikker. Budsjettet ved oppstart var<br />
pÅ NOK 25.000,-. Temmelig hurtig kom<br />
ekteparet frem til at budsjettet måtte<br />
økes, og det ganske betraktelig, dersom<br />
man skulle få til interessante opplevelser<br />
i det dedikerte kjellerrommet.<br />
JackX begynte også å søke internett<br />
og dets forumer for kunnskap<br />
og fant fort ut at Krell var et merke<br />
han virkelig kunne identifisere seg<br />
med filosofien bak. Så det hele endte<br />
med et fullt Krell oppsett med Resolution<br />
høyttalere, DVD-standard CD/<br />
DVD spiller, Showcase forforsterker/<br />
hjemmekinoprosessor, FPB forsterkere<br />
(750MCX, 300CX og TAS) og Nordost<br />
SPM Reference kabler. JackX knyttet<br />
derfor raskt bånd til den norske Krell<br />
forhandleren Acoustic Tuning. Denne<br />
forhandleren går igjen som en rød tråd<br />
i investeringene JackX har gjort.<br />
Som de fleste andre audiofile klarte<br />
ei heller JackX å holde seg borte fra<br />
oppgraderingsspøkelset når det kom og<br />
banket på døren med nye produkter fra<br />
Krell. Dette førte verten frem til dagens<br />
utvalgte utstyr beskrevet ovenfor. Ytterligere<br />
oppgradering er også på veg<br />
i form av en Krell Evolution 555 CD/<br />
DVD/Blue-Ray spiller som skal erstatte<br />
Marantz UD9004 og oppgradering på<br />
bildesiden i form av 3D bildefremvisning<br />
når JackX finner teknologien<br />
moden for investering.<br />
Dette er som man sikkert forstår en<br />
installasjon som er satt sammen for å<br />
kunne spille alle mulige formater av<br />
bÅde lyd og bilde i fra 5.1 til 2 kanaler.<br />
JackX sverger til vinyl som det fore-<br />
helt ut<br />
Denne formiddagen var vi en gjeng audiofile, journalister og bransjeaktører<br />
invitert hjem til JackX for å ta del i introduksjonen av hans nye Thales platespiller<br />
og tonearm fra det sveitsiske selskapet HiFiction AG og Misha Huber.<br />
Av den grunn ble det kun spilt tokanals lyd på vertens nye platespiller.<br />
Av gjesteskribent: roy ove (”roysen”) HaGen / royoveHaGen@Gmail.Com / roysens-reDe.bloGspot.Com<br />
trukne mediet fremdeles og finner det<br />
ennå ikke verdt bryet å kaste seg på<br />
PC-avspillingsbølgen selv om han sier<br />
at det nok er vanskelig å unngå på sikt.<br />
Jeg velger å kalle dette for en installasjon<br />
og ikke et anlegg fordi JackX i sitt<br />
dedikerte kjellerrom ikke bare har satt<br />
sammen et anlegg, men han har tatt<br />
drømmen helt ut ved å ha både plass,<br />
økonomi og kunnskap til å kjæle ved<br />
alle detaljer ved en slik dedikert lyd og<br />
bilde installasjon.<br />
rom<br />
I dette hjemmet har familien hatt<br />
mulighet til å prioritere å benytte et<br />
dedikert rom til en slik installasjon som<br />
dette. Det er selvsagt det ideelle dersom<br />
man skal få maksimalt ut installasjonen<br />
samtidig som man da har mulighet<br />
til å la andre familiemedlemmer få<br />
utfolde seg med andre ting i andre rom<br />
uten at de nødvendigvis blir forstyr-<br />
Micha Huber med verdensremiere<br />
på ny platespiller med Thales arm<br />
ret av hva som foregår i dette rommet.<br />
JackX rom er også stort nok til å få<br />
komponenter i denne kvalitetsklassen<br />
til å utfolde seg i all sin prakt. Et av de<br />
små forbedringspotensialene i dette<br />
rommet er at det kanskje er en smule<br />
smalt i bredderetningen. For å kunne<br />
oppnå en realistisk bredde i lydbildet<br />
er høyttalerne plassert temmelig nære<br />
med 30 centimeters avstand til sidevegger.<br />
Dette ville normalt sett skapt et<br />
problem i forhold til refleksjoner fra<br />
sideveggene. Dette har imidlertid JackX<br />
løst på en elegant måte ved den omtale<br />
kjælingen av alle detaljer. Jeg kommer<br />
tilbake til løsningen på dette senere.<br />
Lengden i rommet er stor nok til at det<br />
er mulig å finne en ideell avstand mellom<br />
lytter og høyttalere uansett hvilken<br />
smak man måtte ha i med tanke på<br />
å skape perspektivet man ønsker til<br />
gjengivelen. Samtidig er det god plass<br />
til to rader med lyttere/seere. Høyden i<br />
35
3 3 3<br />
36<br />
Hjemme hos JackX:<br />
• CD/SACD spiller -<br />
Krell Evolution 505<br />
• DVD/Blu-Ray spiller - Marantz<br />
UD9004 - Vil bli erstattet av<br />
Krell Evolution 555 så snart den<br />
er pÅ markedet<br />
• Platespiller - Thales Turn Table<br />
(TTT) - Ny denne formiddagen<br />
• Tonearm 1 - Thales Simplicity -<br />
Ny denne formiddagen<br />
• Pickup pÅ arm 1 - EMT JSD 6 jubileumsutgave<br />
til jazz, rock og pop<br />
avspilling - Ny denne formiddagen<br />
• Tonearm 2 - Thales AV<br />
• Pickup pÅ arm 2 - Lyra Titan i til<br />
klassisk avspilling<br />
• Stepup Transformer - Ypsilon<br />
Electronics MC-Series Moving<br />
Coil Step Up Transformer<br />
• RIAA - Ypsilon Electronics VPS-<br />
100<br />
• Forforsterker/Hjemmekinoprosessor<br />
- Krell Evolution 707<br />
• Strømrenser - Nordost Thor<br />
• Mono Effektforsterkere til front<br />
høytalere - Krell Evolution 600<br />
• Fronthøytalere - Krell LAT-1<br />
Tre-kanals effektforsterker til senter<br />
og surround høytalere - Krell<br />
Evolution 403<br />
• Senter høytaler - Krell LAT-C<br />
• Surround høytalere - Krell LAT-2<br />
• Subwoofer - Krell Master Reference<br />
Subwoofer<br />
• Prosjektor - Projection Design<br />
• Kabler - Zensati<br />
• Rack - Finite Elemente Pagode<br />
Master Reference<br />
• Akustikkremedier - Svanå<br />
Miljøteknik og Acoustic Tuning<br />
rommet er uten at jeg kjenner detaljene<br />
omtrent normal takhøyde og det skaper<br />
stort sett ingen ekstra utfordringer. For<br />
å sammenfatte kan man si at det er<br />
valgt den ultimate løsningen ved å kunne<br />
benytte et dedikert rom og at selve<br />
rommet er stort nok til å kunne utnytte<br />
potensialet i komponentene JackX har<br />
valgt. Siden rommet ikke er laget for<br />
formålet har det hatt sin utfordring i<br />
bredden, men det er altså ikke noe som<br />
ikke kan løses noe man har gjort på en<br />
elegant måte her.<br />
komponenter<br />
JackX har tatt utgangspunktet i at han<br />
ønsker å gjennomføre en ren Krell-linje<br />
i sin installasjon. Dette er smart og<br />
medfører som regel at komponentene<br />
matcher godt til hverandre og skaper<br />
en homogen lyd uten at man nødvendigvis<br />
må prøve seg så mye frem og<br />
tilbake med mye prøving og feiling<br />
med mange ulike komponenter. Dette<br />
gjelder selvsagt spesielt når man velger<br />
å satse på et så kompromissløst merke<br />
som Krell. Det spesielle med Krell er<br />
også at de benytter en signaloverføringsteknologi<br />
mellom sine produkter<br />
som kalles CAST og som gir spesielt<br />
gode resultater. Ved å benytte Krell<br />
komponenter gjennomgående i sitt<br />
oppsett vil man kunne benytte CAST<br />
overføring allerede fra signalkilde og<br />
helt ut til effektforsterkere. Videre har<br />
han satset på vinylavspillingsprodukter<br />
fra Thales og Ypsilon Electronics som<br />
også har tette bånd og blant annet viser<br />
produkter på messer sammen. Disse<br />
produktene har også en lydsignatur<br />
som passer godt sammen.<br />
Høyttaler- oG<br />
lytteposisjons-plasserinG<br />
I dette lange rommet har JackX hatt<br />
store muligheter til å utfolde seg med<br />
hensyn på hvordan han kan plassere<br />
høyttalerne i forhold til lytteposisjonen.<br />
JackX har valgt å plassere høyttalerne<br />
omlag 70 centimeter fra veggen bak<br />
med omlag 3,5 meter mellom front-<br />
høyttalerne og med senterhøyttaleren<br />
plassert midt mellom fronthøyttalerne.<br />
For de som sitter på første rad gir dette<br />
en likesidet lyttetrekant på omlag 3<br />
meter. Dette gir et stort lydbilde med<br />
god plass til luft rundt hver enkelt artist<br />
i tillegg til at dette gir stor presisjon<br />
i plasseringen av de enkelte artistene.<br />
Presisjon er forøvrig et ord som fort<br />
havner på leppene når man skal beskrive<br />
både selve installasjonen og med<br />
hensyn på lyden. Bak bakerste sofa er<br />
surroundhøyttalerne plassert på hver<br />
side og JackX har plassert sin musikksamling<br />
i hyller langs veggen bak. Det<br />
er også nok avstand mellom bakerste<br />
rad og veggen bak til at man ikke sitter<br />
midt i sonen hvor veggen automatisk<br />
gir en nivåøkning i bassen.<br />
Sammenfallende kan man si at JackX<br />
har valgt å plassere høyttalerne slik de<br />
nok må stå i dette rommet for å få de<br />
«JackX har utført det mange<br />
mener er den ideelle fremgangsmåten<br />
for å oppnå optimal lyd<br />
uten at man da nødvendigvis<br />
behøver å kjøpe de dyreste<br />
komponentene.»<br />
til å spille best samtidig som han har<br />
plassert lytteposisjonen der han synes<br />
perspektivet passer hans smak best.<br />
Dette er smart og kompromissløst.<br />
akustikk<br />
I denne installasjonen ble ikke akustikken<br />
installert først for så å sette<br />
anlegget inn. Det mener jeg er den<br />
mest kosteffektive løsningen man kan<br />
velge i forhold til akustisk forbedring<br />
av et lytterom. Mange høyttalere i det<br />
audiofile markedet er laget for å spille<br />
i livlige rom og har innebyggede mekanismer<br />
for å lyde godt i slike rom. Av<br />
den grunn vil det selvsagt koste mindre<br />
om man først prøver ut anlegget sitt<br />
en periode i det rommet man ønsker å<br />
benytte før man går løs på de akustiske<br />
utfordringene man måtte ha. Det er<br />
nettopp dette JackX har gjort.<br />
Her er det installert absorbentpanéler<br />
i refleksjonspunktene langs<br />
veggene, her er det montert diffusere i<br />
hele taket for å diffusere refleksjoner.<br />
Alt dette gir grunnlag for en forbedret<br />
faserespons samt bedre gjengivelse<br />
av informasjonen i frekvensområdet<br />
fra mellomtone til diskant. I tillegg er
det installert 4 bassfeller på bakveggens<br />
hjørner for å skape en jevnere<br />
bassrespons i rommet. Dette har JackX<br />
ikke gjort selv, men er foretatt i regi av<br />
Acoustic Tuning. I tillegg vil hyllene<br />
med CD’er og og LP’er langs veggen<br />
bak bakerste sofa diffusere refleksjoner<br />
fra denne veggen også.<br />
Verten kan også avsløre at han planlegger<br />
å erstatte det fastmonterte lerretet<br />
med et motorisert lerrett. Da vil det<br />
også gi anleding til å installere diffusere<br />
på veggen mellom og bak fronthøyttalerne.<br />
Det bør tillegges at den akustiske<br />
grovjobben utføres av de dedikerte<br />
akustiske remediene mens de mer DIY<br />
pregede tiltakene som gardiner og tepper<br />
mest er kjæling med detaljer. Dette<br />
er JackX er ekspert på og som når antallet<br />
detaljer til sammen blir stort også<br />
utgjør betydelige forbedringer. Nok en<br />
gang kan man si at JackX har valgt en<br />
smart og kompromissløs tilnærming til<br />
utfordringene.<br />
anDre Detaljer<br />
Strøm er et nødvendig og viktig fundament<br />
for god lyd. JackX har installert<br />
tre dedikerte 16A kurser til sitt<br />
anlegg. Effektforsterkerne er koblet<br />
rett i vegguttakene på to av kursene<br />
for å unngå dynamikktap, mens resten<br />
av komponentene er koblet inn på en<br />
strømrenser som igjen er koblet på<br />
den siste kursen. Vibrasjoner er også<br />
et onde de fleste audiofile vektlegger<br />
å få orden på. I selve rommet her er<br />
både fundamentet i gulv og vegger av<br />
betong som gir svært vibrasjonsfrie<br />
omgivelser. I tillegg har JackX investert<br />
i et rack med spesialteknologi for å<br />
unngå at vibrasjoner når komponentene<br />
samtidig som racket er isolert fra<br />
rommets vibrasjoner gjennom vibrasjonsdempenede<br />
føtter. Kablene som er<br />
benyttet (Zenzati) er gjennomført fra<br />
samme produsent for å skape homogenitet.<br />
Disse små men viktige detaljene<br />
er sammen med alle de andre tiltakene<br />
avgjørende for den lydkvaliteten man<br />
har oppnådd i denne installasjonen.<br />
lyDen<br />
JackX har utført det mange mener er<br />
den ideelle fremgangsmåten for å oppnå<br />
optimal lyd uten at man da nødvendigvis<br />
behøver å kjøpe de dyreste komponentene.<br />
Det ligger nok mye sannhet<br />
i det. Når man i tillegg, som JackX har<br />
gjort, tildeler store ressurser til komponentene,<br />
blir resultatet som i dette<br />
tilfellet; enestående! Siden seansen var<br />
en presentasjon av Thales TTT og Simplicity<br />
ble det naturlig nok kun spilt<br />
på vinyl. Så beskrivelsen av lyden er<br />
kun basert på vinylavspilling. Betydelig<br />
homogenitet er det første som slår meg.<br />
Det er ikke noe som stikker seg ut av<br />
hverken imponatoreffekter eller negative<br />
attributter. Lyden flyter sømløst og<br />
sammenhengende med stor presisjon,<br />
Kunst og kultur!<br />
Krell hele veien…<br />
37
3 3 3<br />
38<br />
Hjemme hos JackX:<br />
Det er plass til<br />
mange hos JackX<br />
enten signalkilden er<br />
vinyl eller Blu-ray.<br />
Thales platespiller er<br />
mindre enn forventet.<br />
Men langt fra gratis.<br />
oppløsning og dynamikk. Holografien<br />
er også presis med fjellstø plassering og<br />
luft mellom artistene. Klangbalansen er<br />
nøytral og behagelig. Det finnes ingen<br />
påtagende sødme å spore og manges<br />
oppfattning av nøytral lyd som tynt og/<br />
eller hard passer overhode ikke inn i<br />
beskrivelsen her.<br />
Lydbildet har en stor ro over seg.<br />
Transientene er hurtige og fundamentale<br />
der de slår mot deg fra en totalt<br />
sort bakgrunn uten noen for form hørbar<br />
støy. Ingen anlegg er helt perfekte<br />
og også her aner jeg noen småting<br />
som kan bli bedre. Jeg vil dog understreke<br />
av vi her snakker om ytterst små<br />
detaljer.<br />
En litt større tredimensjonalitet av<br />
enkeltinidivider på den imaginære<br />
scenen i tillegg til variasjon i dybden<br />
i lydbildet samt en anelse mer gjennomsiktighet<br />
er alt som skiller lyden<br />
fra min oppfattning av perfeksjon. Den<br />
siste detaljen er dog ikke vinylmediets<br />
største styrke og den første detaljen er<br />
en uhyre småpirkete observasjon.<br />
Totalt sett har nok JackX gjennom sin<br />
dedikasjon, valg av smarte løsninger og<br />
kjæling med detaljer fått frem et anlegg<br />
som gjengir lyd og bilde på et nivå som<br />
få andre i Skandinavia kan måle seg<br />
med. Det skal også legges til at den nye<br />
platespilleren, armen og pickupen var<br />
helt uinnspilt ved besøket.<br />
Når disse får noen hundre timers<br />
spilletid på seg og nye diffusorer er på<br />
plass bak fronthøyttalerne, kan man<br />
bare drømme om hvordan dette vil<br />
spille. Det vil si, det er vel bare å sette<br />
seg ned, vente og håpe på å få komme<br />
tilbake... 3<br />
Det er kjælet for alle detaljer<br />
hos JacX, inklusiv ekstra solid<br />
rack med akustisk avisolering<br />
fra omgivelsene.
3 3 3<br />
Gruppetest: Magnepan 1.7:<br />
40
Frigjør musikken<br />
Det begynner å bli en stund siden panelhøyttalerne<br />
til Magnepan var skikkelig i vinden. Desto større<br />
var gjensynsgleden da den relativt nye og rimelige<br />
1.7-modellen hadde gjesteopptreden i redaktørens<br />
stue forleden. Jeg hadde nesten glemt, eller skal<br />
vi si fortrengt, hvor suverent homogent, åpent og ufarget<br />
panelene gjengir blåserinstrumenter, stemmer og strykere.<br />
Det var en alvorlig vekker.<br />
Musikken<br />
Selv de mest påkostede konstruksjoner er det vanskelig å<br />
befri kabinetthøyttalere fra tendenser til kasselyd eller andre<br />
tendenser til innestengthet i lyden. Med det sistnevnte sikter<br />
jeg også til tradisjonelle<br />
runde svingspolehøttalernesfrekvensmes-<br />
sige begrensninger og<br />
tilhørende delefilterproblematikk.<br />
De store Magnepan<br />
1.7 er en treveiskonstruksjon<br />
med<br />
tradisjonelle delefiltre,<br />
men dens store og<br />
svært bredbåndede og<br />
effekttålelige elementer<br />
er alle av samme<br />
”kvasibånd” type<br />
konstruksjon, noe som<br />
sikrer nesten uhørt<br />
homogenitet og frihet for farging i det viktige mellomtoneområdet<br />
samt en bit til i begge ender utover det. Det var<br />
med største glede jeg gjenoppdaget at det faktisk er mulig å<br />
gjengi akustiske instrumenter helhetlig og med praktisk talt<br />
naturlig størrelse og vekt i heimen. Saksofoner, trompeter,<br />
treblåsere, cymbaler, fioliner, celloer og stemmer gjengis uten<br />
innskrenkninger eller lyter overhodet. Å, hvor deilig det er å<br />
slippe å gå ut for å høre musikk!<br />
Jeg kommer til å streife innom flere av de mange utfordringene<br />
man støter på med disse ”gladpackhøyttalerene”,<br />
men la oss ta lydresultatene først. Her trenger vi nemlig ikke<br />
å konsentrere oss for å høre forskjeller. Både klang, spillestil<br />
og måten den uanstrengt fyller lytterommet og andre rom i<br />
nærheten, avviker sterkt. Og det stort sett i en klart positiv<br />
retning.<br />
Med kjempestore membraner som strekker seg fra under<br />
knehøyde til om lag halvannen meters høyde, og som spiller<br />
like herlig forover som bakover, får man selvfølgelig et stort<br />
lydbilde med fin høyde. Det tar man for gitt. Jeg opplever<br />
ikke lydbildet som dypere enn hva vi opplever med dagens<br />
bedre kassehøyttalere. Heller ikke bredere, men Magnepan<br />
gjengir det som befinner seg mellom høyttalerne med<br />
overraskende fin presisjon, korrekt størrelse og uanstrengt<br />
dynamikk.<br />
Den høye og flate 1.7- modellen til Magnepan slipper fra seg store<br />
deler av musikken på en så storslagen, lett og ubesudlet måte at<br />
selv de beste kassehøyttalere blir henvist til skammekroken.<br />
Av Tore Dag nilsen<br />
– og kun Musikken<br />
Magnepan 1.7 gjengir kun det som skal være på platene. Dette<br />
høres ut som en selvfølge, men nettopp på dette området<br />
har du en opplevelse i vente hvis du aldri har lyttet grundig<br />
på gode panelhøyttalere tidligere. Man hører instrumenter<br />
og stemmer på en selvfølgelig og avkledd måte. Her er ingen<br />
pålagt klang eller fortetting av lydbildet. Magnepan har lav<br />
forvrengning, og må opplagt ha mindre faseproblemer enn<br />
vanlige høyttalere, for aldri før har jeg så presist og selvfølgelig<br />
hørt hvor mikrofonene er plassert.<br />
Det musikerne har på hjertet, kommer tydeligere frem her.<br />
Det er ikke farlig at blemmer og mangler i opptaksteknikken<br />
eksponeres når alt fortelles så uanstrengt, uforvrengt og<br />
uten frekvensmessige<br />
betoninger som her.<br />
Kan høyttalere både<br />
«De kan som få andre gjengi<br />
en rekke instrumenter og<br />
stemmer med realistisk størrelse,<br />
korrekt og fyldig klang<br />
og fravær av farging.»<br />
være avslappede og<br />
dramatiske på samme<br />
tid? Eller både delikate<br />
og storslagne? Eller<br />
detaljerte uten at man<br />
får følelsen av å sitte i<br />
fanget på musikerne?<br />
– Uhyre sjeldent, men<br />
her er altså en kandidat.<br />
Dipolare linjekilDer<br />
Åpne panelhøyttalere<br />
er ikke noe nytt. De har<br />
hengt med fra starten av. Man kan velge blant modeller som<br />
benytter vanlige runde svingspoleelementer, elektrostatiske<br />
elementer, aluminiumsbånd eller ”magnetostatelementer”.<br />
For omlag tretti år siden hadde materialer og metoder blitt<br />
voksne nok til at det hadde dukket opp gode og problemfrie<br />
panelhøyttalere av alle disse prinsippene.<br />
Amerikanske Magnepan har holdt på i 40 år. Så lenge og<br />
så trofaste har de vært med teknologien sin at det ”isodynamiske”<br />
prinsipp, eller mer brukte uttrykket ”magnetostatiske”<br />
prinsipp, blant mange simpelthen kalles magnepanprinsippet.<br />
Prinsippet er bygd opp med en stor, helt rett oppspent<br />
plastmembran hvor talespolen er limt opp i lange sløyfer<br />
som går opp ned over hele membranen. På hver side av<br />
membranen sitter det lange stavmagneter.<br />
”Magnepanprinsippet” kom litt i bakleksa for drøyt 20<br />
år siden, på den tiden da Apogee eide high-end markedet.<br />
Apogee benyttet bånd i alle elementene. Bånd skiller seg fra<br />
magnetostat ved at det ikke anvendes plastmembran, men<br />
ledende aluminiumsbånd. Apogee-høyttalerne var meget<br />
tungdrevne, noe som ble deres bane på markedet. (Apogeum<br />
betyr for øvrig bane, eller rettere sagt det punktet i banen<br />
hvor satellitten eller månen er lengst borte fra jorden..)<br />
Etter denne tid har også Magnepan benyttet seg av bånd,<br />
men kun i diskantelementet. 1.7 er interessant ved at den<br />
41
3 3 3<br />
Gruppetest: Magnepan 1.7:<br />
42<br />
betegnes som ”kvasibånd”, noe som innebærer at lange<br />
metallbånd er limt fast på plastmembranen. Hvis jeg har<br />
forstått det rett innebærer dette at aluminiumsbåndet blir<br />
erstattet av Magnepans pålimte talespole, nå i form av flat<br />
kobberkabel. Resultatet er et enkelt og driftsikkert system<br />
og lette elementer som gir meget stort frekvensområde og<br />
høy belastbarhet, hvilket garantert bidrar svært mye til den<br />
homogene og upressede lyden jeg opplever fra disse høyttalerne.<br />
Dipol<br />
I prinsippet kunne man stoppe lydutstrålingen<br />
bakover fra elektrostatiske<br />
eller magnetostatiske elementer<br />
ved å montere dem inn i kabinetter,<br />
men det gjøres praktisk talt aldri. Siden<br />
disse prinsippene kan realiseres<br />
med svært store membraner går heller<br />
produsentene for åpne dipolløsninger<br />
for å slippe kabinettenes negative<br />
innflytelse på lydgjengivelsen.<br />
Dipol betyr at elementene spiller like<br />
herlig bakover som forover.<br />
Høyttalerkabinetters primære<br />
funksjon er å hindre kansellering av<br />
lave frekvenser når lydbølgene som<br />
stråler forover fra vanlige små og rundstrålende basselemener<br />
møter de som stråler bakover.<br />
Dette bøter dipolprodusentene på med å anvende meget<br />
store basspaneler som i seg selv er mer retningsstrålende<br />
enn de små overnevnte punktlydkilder, løfte signalet i takt<br />
med fallende frekvens og å ha store rammer rundt elementene<br />
for å øke avstanden mellom front- og bakoverstrålt lyd.<br />
Ved for eksempel 80 Hz er bølgelengden 4,25 meter. Dette<br />
må også være avstand mellom membranen på forside og<br />
bakside hvis man skal stoppe kanselleringen fullstendig ved<br />
denne frekvens. Da forstår man hvorfor disse høyttalerne<br />
aldri er små, men likevel er kjent for å ha moderate evner i<br />
bassområdet.<br />
Store membraner gir som nevnt lite spredning, hvilket<br />
imøtegås ved hjelp av forskjellige triks som buede paneler,<br />
elektriske forsinkelser eller som her, i et treveisystem, hvor<br />
diskantelementet er svært smalt. Magnepanelementene er<br />
svært høye og temmelig smale, hvilket gir et i praksis uinnskrenket<br />
vertikalt lydbilde og ganske akseptabel horisontal<br />
spredning. Lyden stråler som nevnt også bakover, hvilket gir<br />
oss en ”dipolar” linjekilde.<br />
Sammenfattet kan man si at den dipolare linjekilden<br />
stråler lyden ut i en langstrakt åttetallsfasong med krysset i<br />
høyttalerpunktet, slik man ville forestille seg at man kunne<br />
se ned på lydbølgene hvis man befant seg over høyttalerne.<br />
Punktlydkilden sprer lyden mer som ringer på vannet når<br />
man kaster en stein ut i det.<br />
ForDeler<br />
Når man tenker på hvilke mirakler gode dipolare linjekildehøyttalere<br />
som Magnepan utretter med musikken er det<br />
uforståelig at vanlige kassehøyttaleres, som er punktlydkilder,<br />
nesten uinnskrenket har fått lov å herske over markedet.<br />
En godt konstruert panelhøyttaler har ingen kabinett, og vil<br />
derfor gjennomgående farge lyden merkbart mindre enn<br />
kassehøyttalere selv om både rammen, den store membranen<br />
og materialene som dekker den har sine egne resonansproblemer.<br />
Magnepan 1.7 er riktignok treveis, og har delefilter, men<br />
den har samme type elementer for hele frekvensområdet.<br />
Dette er nok en sterk bidragsyter til disse høyttalernes flotte<br />
homogenitet. Jeg vet ikke hvor ”kvasibåndelementene” deles<br />
av, men det virker opplagt at deres store frekvensområde har<br />
gitt Magnepan-konstruktørene muligheter til å flytte delefrekvensene<br />
over i områder hvor de gir lite hørbar ugang.<br />
Disse store flakene formidler musikken med uinnskrenket<br />
åpenhet og størrelse. De kaster aldri lyden i fleisen på lytteren,<br />
rolig og verdig som de er. Lyden avtar bare halvparten så<br />
hurtig over avstand som punktlydkilden. Resultatet er at den<br />
høres større og mer levende ut selv i andre enden av huset.<br />
Nesten som om man har musikere på besøk.<br />
I det daglige liv kan man prise seg lykkelig over at panelhøyttalerne<br />
ikke kobler bassen til husets struktur så effektivt<br />
som kassehøyttalerne gjør. Både du<br />
og naboene kommer til å elske den<br />
egenskapen. Det store arealet på panelet<br />
og den spesielle utstrålingen gir<br />
velplasserte panelhøyttalere nesten<br />
ingen problemer med stående bølger,<br />
altså berg- og dalbanefrekvensgang<br />
i bassen. Åttetallsfasongen de sprer<br />
lyden med gir også mindre klangavvik<br />
i forskjellige rom.<br />
uvanTe plasseringskrav og nye<br />
MuligheTer<br />
Er alt bare fryd og gammen med<br />
panelhøyttalere? Nei, selvfølgelig<br />
ikke. Når de er godt konstruerte som<br />
denne testens 1.7-modell, er det mangler<br />
og særheter, men ikke feil, som<br />
fyller opp minuskontoen.<br />
Det første problemet er størrelsen. Her er krigen tapt før<br />
slaget ukjempes for manges del. Det andre er at man må ta<br />
hensyn til at høyttalerne sprer bakover. Dipoler fordrer litt<br />
avstand til bakvegg, men ikke nødvendigvis mer enn vanlige<br />
høyttalere. Ved å vinkle dipolene slik at lydbølgen som<br />
reflekteres fra bakveggen ikke slår rett tilbake inn i membranen<br />
igjen, kan man ofte slippe unna med forbausende liten<br />
avstand. Kanskje ned mot en halv meter.<br />
En mislykket plassering tett inntil bakvegg vil gi diffus lyd<br />
og faktisk mindre utstrekning nedover med dipoler. Bakveggens<br />
tekstur påvirker i større grad klangen med dipolare<br />
høyttalere. Harde flater som glass rett bak membranene er<br />
mer krevende, men på ingen måte umulig, og hanskes med.<br />
Dipoler er takknemlige å plassere i avlange rom. Mange<br />
rapporterer om glimrende resultater ved plassering tett<br />
inntil sidevegg, dørkarm eller lignende. En slik plassering<br />
av punktlydstrålende høyttalere roter lett til lydbildet og<br />
minsker åpenheten, men med dipoler får man ofte bedre og<br />
dypere bass.<br />
Magnepan tipser om at man kan ha 1.7 kloss opp til bakvegg<br />
med minimalt kvalitetstap så lenge man spiller lavt. De<br />
er lette å løfte frem når det skal spilles høyt. De kan plasseres<br />
med diskantelement ytterst eller innerst. Diskantelementet<br />
kan også dempes ved å montere medfølgende 1.2 ohm motstander,<br />
eller andre verdier man måtte kjøpe til dem.<br />
uleMper og ForDeler<br />
Man har altså svært mange muligheter til å justere klangen<br />
og optimere plasseringen av disse høyttalerne. Jeg har tidligere<br />
nevnt at 1.7 fikser mesteparten av grunntoneområdet<br />
på en svært overbevisende og sømløs måte. Legg merke til<br />
ordet mesteparten.<br />
Overgangen til diskanten går meget fint. 1.7 har en bløt og<br />
upresset diskant. Den virker nesten litt kroppslig, og ”bare<br />
er der” uten egentlig å vekke oppmerksomhet. Dette velger<br />
jeg å se på som positivt. Det skal mye til for å provosere frem<br />
ubehag med denne diskanten, og da kan man eksperimentere<br />
som nevnt over.<br />
1.7 ruller nok litt av helt i toppen. Den byr ikke på samme<br />
snert og sprudlende liv der oppe som Revelator ringradiatorelementene<br />
som sitter i Respons-høyttalerne mine. Likevel<br />
føler jeg ikke at det egentlig mangler noe.<br />
En god punktlydkilde-høyttaler gir et svært presist og<br />
skarpt fokusert lydbilde når høyttaleroppstillingen er kor-
ekt utført. Altså noe av samme følelsen man får ved å<br />
se gjennom søkeren til et speilreflekskamera påmontert<br />
et lyssterkt teleobjektiv, hvor det som er i fokus fremtrer<br />
virkelig skarpt, mens alt foran og bak blir svært uklart. De<br />
høye elementene til Magnepan er litt mer avslappet i så<br />
måte, men til gjengjeld virker lydbildet og lydformidlingen<br />
mer sjenerøs. Hva er best? Tja, begge deler, så her blir<br />
det snakk om smak og behag og tilvenning.<br />
Vi hadde en fallende frekvenskurve, men høyttalerne<br />
hang likevel med ned til om lag 40 Hz. Dette er helt i tråd<br />
med hva Magnepan lover, og jeg har hørt flere oppsett<br />
rundt hvor forgjengerne til 1.7 har bydd på ganske<br />
kroppslig gjengivelse helt ned i subbassområdet.<br />
Det er altså mulig, men alt dreier seg ikke om utstrekning.<br />
1.7 har en litt høflig måte å gjengi bass på. Man får<br />
ikke den kompromissløse dynamikken og slagkraften.<br />
Med klassisk musikk savnes i grunnen intet, men ved lytting<br />
på næropptak av trommer på en jazz- eller rockplate<br />
forsvinner en del av kraften i de større trommene. Likeledes<br />
krymper den noe av størrelsen til et konsertflygel. Det<br />
er det største perkusjonsinstrumentet vi har, med omfang<br />
helt ned til den hørbare terskel, så det skal understrekes<br />
at 1.7 ikke akkurat er alene om denne mangelen.<br />
På en annen side koste jeg meg uhemmet over det<br />
fullstendige fraværet av stående bølger da jeg lyttet på<br />
1.7. For eksempel kom alle strengene på kontrabassen like<br />
godt frem – over hele rommet! Hvilken kassehøyttaler<br />
kan du si det om? - Jeg kan svare for deg, hvis du begynner<br />
å tvile: Ingen! Ikke i de vanlige rommene de aller,<br />
aller fleste av oss lever i hvert fall.<br />
Sjelden har jeg kost meg så mye med å lytte fra sidelinjen<br />
som med 1.7. Dipoler sies å være egoisthøyttalere,<br />
men bortsett fra fall i diskanten synes jeg 1.7 gir en større<br />
lyd, mye mindre farging av lyden og mer helstøpt totallyd<br />
fra sidelinjen enn den gjengse hop av punktstrålende kassehøyttalere.<br />
Noe annet vi har glemt å nevne? Jo, effektkrav. Man leser<br />
over alt om hvor effekttørste de er, men i bruksanvisningen<br />
står det 86 dB følsomhet ved én meters avstand og<br />
fire ohms impedans. Videre er impedansgangen helt flat<br />
over hele frekvensområdet. Dette gjør 1.7 til en lekende<br />
lett last for forsterkeren så lenge den trives med å levere<br />
fire ohm. Hvis man tar i betraktning dipolenes gode evne<br />
til å kaste lyden og en lytteavstand på fire meter får jeg<br />
om lag 100 dB lydtrykk med 100 watt. Og de tåler mer<br />
så fremt man klarer å holde labbene unna sikringen til<br />
diskantelementet.<br />
Med andre ord drives 1.7 uten større problemer av de<br />
fleste forsterkere bortsett fra billig ræl, rene klasse Aforsterkere<br />
og små og middels store rørforsterkere.<br />
konklusjon<br />
De høye panelhøyttalerne Magnepan 1.7 er skiller seg<br />
radikalt fra markedets gjengse kassehøyttalere.<br />
De kan som få andre gjengi en rekke instrumenter og<br />
stemmer med realistisk størrelse, korrekt og fyldig klang<br />
og fravær av farging. Den rause, uanstrengte og avslappede<br />
måten de stråler ut lyden på er unik. Det samme<br />
er fraværet av unoter i bassområdet både i egne rom og<br />
naboens rom. På disse områdene holder 1.7 high-end nivå,<br />
og konkurrerer effektivt mot langt dyrere kassehøyttalere.<br />
Likevel er dette som krever langt mer grundige avveielser<br />
før innkjøp enn tradisjonelle høyttalere. Man må<br />
vurdere om man liker 1.7s spillestil, og har muligheter for<br />
å oppnå tilstrekkelig bass med de plasseringsmulighetene<br />
man har i sitt rom. Innhenting av aksept og entusiasme fra<br />
ektefelle eller samboer er vel også et tema for seg selv. 3<br />
pris: nok 22.000,importør:<br />
norge: acoustic Tuning<br />
sverige: audionord<br />
Sec.op.:<br />
Perfekt mellomtone<br />
Det som er bra med dette superkjøpet<br />
i tilnærmet high-end klasse er helt<br />
fantastisk, mens bass og diskant er<br />
mer på nivå med den moderate prisen.<br />
Av: knuT vaDseTh<br />
For å begynne med det ”dårligste”; selv med betydelig<br />
membranflate blir bassnivået i disse rimeligste<br />
Magenapan-høyttalerne litt i slankeste laget, om<br />
man da ikke er ekstra heldig med plasseringen i et<br />
ikke altfor stort rom. For litt av det som er borte i bassen,<br />
er simpelthen forvrengning og resonnanser fra dynamiske<br />
bassystemer som gjerne tilbyr MER bass, men sjelden så<br />
stram og ren bass.<br />
I vårt vanlige testrom ble det likevel litt for puslete, selv om<br />
litt kreativ tenkning- og en rørforsterker med litt ”feitere”<br />
klangbalanse- gav oss litt mer kjøtt på beinet. Selv med<br />
lydpanelene plassert så nært sidevegg at lyden i den fremdrivende<br />
bølgen nederste oktaven ikke kortsluttet med<br />
motfasen bakover, oppnådde vi ikke mer nivå i bunnoktaven<br />
enn hva vi ville forvente fra en god stativhøyttaler i<br />
omrent samme prisklasse.<br />
Men det er vel egentlig ikke så galt når kjappheten, luftigheten<br />
og andre positive parametre er entydig positive med<br />
bare nivå og ekspansjonsvillighet som en smule kompromiss<br />
i forhold til en ekte ”high-ender”?<br />
FanTasTisk DynaMikk<br />
For når det gjeder dynamikk, kjapphet og en livsbejaenede<br />
troverdighet, så er spesielt nedre mellomtone noe av det<br />
beste vi har hørt, uansett pris! Det er simpelthen helt<br />
utrolig at hele grunntoneområdet til langt opp i overtonestrukturen<br />
kan gjengis så fabelaktig fra en relativt rimelig<br />
høyttaler. Hør på den berømte trommsoloen til Marilyn<br />
Mazur som er blitt en ”hit” på så mange hi-fi demoer<br />
(finnes blandt annet på den ”svarte” demoplata til Dali),<br />
og du forbløffes over hvor raskt hjernen din er stand til å<br />
oppfatte mikroskopiske tidsintervaller, noe mange dynamiske<br />
høyttalere ikke er i nærheten av å matche. Og dette<br />
hurtighetsaspektet og den samtidige evnen til å skille lynkarpt<br />
mellom transientene, gir en frydefull tilstedeværelse<br />
som gir gåsehud. Og med dipolegenskapene og denne<br />
transiente presisjonen, er vi ikke forbløffet over at også<br />
tredimensjonaliteten er overbevisende presis og korrekt.<br />
konklusjon<br />
Selv om man kunne ønske seg en litt ”feitere” og dypere<br />
bass på disse rimelige Magnepan 1,7, så er faktisk både<br />
bass og diskant av høy klasse, ikke minst i forhold til den<br />
lave prisen på drøye 20 lapper. Og når det gjelder det<br />
viktigste; grunntoneområdet og mesteparten av den biten<br />
av øvre mellomtone som de fleste kaller diskant, er dette<br />
helt i high-end klassen uten noen unnskyldning for den<br />
moderate prisen.<br />
Men når høyttaleren er så god, må man også benytte<br />
signalkilde og annen elektronikk som ikke begrenser totallyden.<br />
Å få til dette i samme prisklasse som høyttalerne,<br />
blir den virkelige utfordringen!<br />
43
3 3 3<br />
44<br />
Butikkmesse i Oslo:<br />
Det var stor aktivitet med mye<br />
folk og lansering av spennende<br />
produkter da nærmeste nabo til<br />
Konserthuset, Oslo Hi-Fi Center,<br />
avholdt sin vårlige hi-fi messe<br />
med mye god lyd.<br />
TEkST Og FOTO: knuT vaDseTh<br />
Nesten Konserthuset<br />
Det var verdenspremiere på nye Audio Physic høyttaler utviklet i samarbeid med<br />
nettopp OHC.<br />
Det nye platespilleragenturet fra Avid fungerer som hånd-i-hanske til Burmester,<br />
også designmessig.
Burmester hadde som<br />
vanlig en glimrenede<br />
demonstrasjon av sin<br />
helblanke forsterkerlinje<br />
og særegene høyttalere<br />
med SEAS-elementer fra<br />
Moss.<br />
Geir Tømmervik, sjefen sjøl, viser fornøyd frem den aller første superforsterkeren<br />
fra ”nye” Adyton med over 1 kW effekt pr kanal!<br />
Det er betydelig musikkintresse blant et ekstremt stort<br />
og kjøpevillig publikum i Norge idag. Hi-Fi interessen<br />
i Norge er da også svært høy i forhold til trendene<br />
i andre land, men likevel mindre enn hva vår gode<br />
økonomi og mørke vinternetter burde tilsi. Ikke minst er det<br />
interessant å se hva folk er villig til å bruke på fritidsbåter<br />
med tanke på den altfor korte og ofte regnfulle sommeren her<br />
hjemme. Vi i <strong>Fidelity</strong> tror dette misforholdet simpelhen skyldes<br />
at folk flest ikke aner hva de går glipp av da de knapt har<br />
hørt hva et godt anlegg kan gjøre med favorittmusikken deres.<br />
Nettopp derfor var det veldig oppmuntrende å registrere<br />
den betydelige interessen rundt minimessen til Oslo Hi-Fi<br />
Center som med sin beliggenhet som Konserthusets nærmeste<br />
nabo midt i Oslo, makter å skape en betydelig hi-fi<br />
interesse.Dette også utenfor den sedvanlige hi-fi menigheten.<br />
I heile tri dager til ende var det åpent hus med stinn brakke i<br />
en rekke demorom betjent både av butikkens egne ansatte og<br />
representanter for noen av de mange produktene OHC fører.<br />
BurMesTer<br />
Tyske Burmester er blitt en fin miks av god lyd i lekker<br />
design, og treffer nok blink hos mange meglere og andre finansfolk<br />
fra distriktet. Og så låter det virkelig overbevisende<br />
fint i de fleste demonstrasjoner vi har hørt i Hi-Fi Centeret,<br />
også nå. Også høyttalerne er av meget høy klasse, ja nesten<br />
i en klasse for seg selv med sin spesielle konstruksjon. Og<br />
med elementer i stor utstrekning fra norske SEAS.<br />
Det har vel vært litt stillere enn vanlig hos innovative<br />
Audio Physic etter at grunnleggeren gikk egne veier, men<br />
en avdukning av en helt ny Avanti, utviklet i samarbeide<br />
nettopp med OHC, ga gode vibber. Dette ikke minst etter<br />
en vellykket demonstrasjon som ble avsluttet med spontan<br />
applaus fra publikum.<br />
aDyTon<br />
Det mest spennende var likevel lanseringen av ny Adyton<br />
linjehøyttaler fra konstruktøren Geir Fredriksen. Denne hadde<br />
innebygd passiv ”sub”, men låt likevel mer homogent og gikk<br />
nesten like dypt som vi tidligere har hørt den med rådyre T+A<br />
sub’er som ekstrautstyr. Bedre og billigere, det liker vi!<br />
Lyden i denne høyttaleren var også betydelig mer avslappet,<br />
men likevel krisp og oppløst, i forhold til tidligere<br />
versjoner. Om det da ikke var de nye forsterkerne til Adyton<br />
som gjorde susen. For selv om <strong>Fidelity</strong>, tross mange forespørsler,<br />
aldri har fått noen Adyton til nærmere evaluering,<br />
har vi hørt merket ved flere anledninger hos OHC tidligere.<br />
Helt spontant opplevde vi nå en betydelig mer avslappet<br />
tonalbalanse med stram og fyldig bass med en samtidig ren<br />
og krisp overtonestruktur. Og designet er simpelthen rålekkert,<br />
enkelt og elegant! At den største forsterkeren trekker<br />
2x16 ampere strøm, kan muligens skremme oss som nylig<br />
har betalt vinterens strømregninger.<br />
Men har du råd til det ene…Og Norge er fortsatt en av<br />
verdens mest interessente produsentland av topp transistorforsterkere,<br />
kan det virke som.<br />
happy enD<br />
Den lykkelige slutten på denne miniartikkelen må være å<br />
konstatere at en slik vellykket butikkmesse som den OHC<br />
gjorde midt i Oslo, vil gi betydelige ringvirkninger ved at<br />
mange utenfor den etablerte hifimenigheten får ørene opp<br />
for god lyd. Og dette vil ikke bare gavne butikken selv, men<br />
også alle andre aktører i bransjen uten negative konsekvenser<br />
for noen. Og med veldig positive ringvirkninger for alle<br />
oss som elsker god lyd og vet at produsentene må ha et<br />
sundt marked for å kunne utvikle enda bedre produkter til<br />
en ”fornuftig” pris.<br />
PS: Vi stryker det der med ”fornuften” og erstatter det<br />
med ”tålbar”. Men de selger også Bose i butikken rett ved<br />
Konserthuset…DS 3<br />
45
3 3 3<br />
46<br />
Olive 06HD CD-spiller, ripper, Dac, server og pre:<br />
Absolutt<br />
musikk!<br />
Denne serveren er en musikalsk totalkilde for digital lyd som kun skal tilsettes<br />
høyttalere og effektforsterker for å utgjøre et moderat priset superanlegg som er<br />
så enkelt å betjene at selv <strong>Fidelity</strong>-redaktøren og andre datatvegrere fikser det!<br />
TEkST Og FOTO: knuT vaDseTh<br />
Selv om vi i <strong>Fidelity</strong> var tidlig ute<br />
med å fortelle om den vidunderlige<br />
nye digitalverdenen hvor<br />
man plukker ned musikken<br />
nesten bokstavelig talt fra himmelen,<br />
så er det flere av oss som har advart litt<br />
om alle snubletrådene som skyldes en<br />
datverden som slett ikke har vært like<br />
klare for optimal lydkvalitet. Og i hvert<br />
fall ikke for enkel og logisk betjening<br />
av hele herligheten…<br />
Mens datanerdene har vært i hun-<br />
dre, har vi litt eldre vinylentusiaster<br />
virkelig lurt på om gleden av å ha<br />
syttitusen melodier på harddiscen<br />
egentlig gir større livsappetitt enn å ha<br />
noen hundre vinylskiver og CD-plater<br />
i bokhylla som må behandles med<br />
en viss omsorg og ærbødighet? Og<br />
lydkvaliteten er da knapt blitt BEDRE<br />
enn det vi kan oppleve fra selv det<br />
steingamle vinylmediet, selv om de<br />
nye høyoppløste datafilene opplagt<br />
gir mer enn brukbar lyd? Og fordelen<br />
med å slippe synkronisering mellom<br />
drivvek og dac, er en teoretisk fordel<br />
med mindre jitter.<br />
Vi er enige om at fremtiden er<br />
høyoppløste datastrømmer som blir<br />
sendt oss fra himmelen, men så langt<br />
har vi også ment at det hele har vært<br />
noe uferdig med kompleks betjening,<br />
rotete arkivering og av altfor mange<br />
bokser og duppeditter. Dette inkludert<br />
kontorPC’en med rippemuligheter for<br />
CD. Men burde man ikke ha en Cd
spiller også for å kunne høre på alle de<br />
odde platene man har liggende, men<br />
ikke brydd seg om å lagre på harddisc?<br />
Eller som venner bringer med seg…<br />
Den DaTaDuMMe<br />
Da vi så endelig fikk kloa i en Olive<br />
06HD som må være rene drømmemaskinen<br />
etter våre noe datafiendlige<br />
forestillinger, vurderte redaksjonen<br />
hvem som burde skrive artikkelen; vår<br />
MEST datakyndige? Eller vår MINST<br />
datakyndige? Redaktøren fikk jobben<br />
( og jeg takker for tilliten fra de av<br />
dere som antok at det skyldes første<br />
årsak), bare for raskt å oppfatte at her<br />
var tilstrekkelig lagringskapasitet i den<br />
innebygde, nærmest lydløse harddiscen<br />
til nettopp de syttitusen melodier vi<br />
lurte på om vi egentlig trengte!<br />
Her er det altså ingen kompromisser<br />
med hensyn til lagringskapasitet, enten<br />
man trenger det eller ikke. For dette<br />
tilsvarer omtrent 6000 CD-plater avspilt<br />
i vanlig 16 bits 44.1 kHz.<br />
Og dette i tillegg til at maskinen Olive<br />
06HD fungerer perfekt som en vanlig<br />
CD-spiller i realtid, til og med med<br />
innebygd volumkontroll og balanserte<br />
utganger. Her er altså nok kapasitet for<br />
selv de ivrigste platesamlere, men her<br />
er også nettverks og for ulike harddiscer<br />
som kan utnytte den 24 bits/192<br />
kHz høyoppløste Burr-Brown DAC’en<br />
og forforsterkeren. Også en ekstra harddisc<br />
eller to kan betjenes fra Olive. Og<br />
i motsetning til på de fleste Cd-spillere<br />
kommer coveret og relevant informasjon<br />
om artister og låter opp på det<br />
store displayet. Kun et ekstra tastetrykk<br />
lagrer plata på den innebygde harddiscen.<br />
Selvfølgelig kommer cover og<br />
plateinformasjon også ved nedlatinger<br />
og avspilling fra harddisc, men dette<br />
er vel blitt ganske vanlig selv om den<br />
store touch-screen’en er større og bedre<br />
enn vi har sett den tidligere.<br />
gliMrenDe neTTraDio<br />
Her er også et bibliotek med tusenvis<br />
av verdensomspennede radiostasjoner<br />
som kan letes fram både etter språk,<br />
område eller musikksjanger. Og selv<br />
om systemet med ”automatisk” lagring<br />
av Cd’ene på harddiscen neppe kan bli<br />
helt perfekt all den stund de medfølgende<br />
data på plate ikke er laget etter<br />
samme standard, så virker også dette<br />
nå ganske bra, blant annet med en<br />
smart farvekoding som følger plata og<br />
indikerer sjanger. Og med berøringsskjermen<br />
går det raskt å bla seg gjennom<br />
platene på harddiscen, om man<br />
da ikke velger ”random” avspilling til<br />
bakgrunnsmusikk.<br />
Systemet kan også styres via fjernkontroll,<br />
men da man på denne ikke<br />
får opp cover og andre opplysninger,<br />
finnes det også en gratis App for I-pod/<br />
pad med toveis kontakt. Og systemet<br />
kan lett bygges ut med rimelige ”slaver”<br />
slik at man kan få et musikalsk nettverksystem<br />
som funger over hele huset.<br />
pris/kvaliTeT<br />
Fordelen med å bygge inn harddisc og<br />
andre funskjoner som man vanligvis<br />
har gratis fra eksisterenede datasystemer,<br />
øker selvsagt prisen på en slik<br />
alt-i-ett boks i forhold til en USB-Dac<br />
sammen med en eldre CD-spiller. Vesentlig<br />
bedre funksjonaliet, et enklere<br />
oppsett og mindre kabler og bokser,<br />
synes etter mine vurderinger å kunne<br />
kompensere for dette. Men det hele blir<br />
et spørsmål om hvilket nivå den totale<br />
lydkvaliteten ligger på , inklusive kvaliteten<br />
av det balanserte linjesignalet<br />
med volumkontroll. Pluss lydkvaliteten<br />
på CD-spilleren som i realtid vil ha noe<br />
mer jitter enn avspilling via harddiscen.<br />
Direkte gjengivelse av CD-plata er<br />
da også selve syretesten for totalkvaliteten<br />
på Olive 06.<br />
Olive fremhever i sin reklame at dette<br />
dreier seg om mer enn vanlig hi-fi;<br />
det dreier seg om ekte ”high-end” lyd.<br />
Hadde dette vært tilfelle hadde det hele<br />
vært en veritabel sensasjon, og vi hi-fi<br />
tullinger kunne bare selge våre store,<br />
stygge svarte bokser og kjøpe en enkel<br />
elegant Olive HD 06 til alt. Alt rippet<br />
og nettbasert inklusive radio; pluss<br />
altså direkte CD-avspilling av odde<br />
plater som du ikke har brydd deg om å<br />
overføre til den innebygde harddiscen,<br />
en opersajon som med et tastetrykk er<br />
«Det finnes etterhvert ulike<br />
løsninger som kan minne om<br />
denne Olive 06, men dette er<br />
den smarteste greia vi har<br />
opplevd så langt.»<br />
gjort unna på 5-6 minutter.<br />
Å kalle dette lydsystemet ”high-end”<br />
er likevel å dra det litt for langt, etter<br />
min mening, men via de balanserte<br />
utgangene må jeg innrømme at mine<br />
velkjente Cd-plater låt virkelig bra<br />
på direkten, og (som vanlig) enda en<br />
smule bedre rippet og spilt av fra harddisc.<br />
Høyoppløste filer fra arkivene til<br />
bl.a. Linn og 2L, låt selvfølgelig enda<br />
litt bedre enn dette, ikke minst med<br />
større dynamisk kontrast nedover i<br />
mellombassen.<br />
lyDen av olive<br />
Årsaken til at jeg ikke vil være helt med<br />
på at vi sakker om ”high-end” lyd på<br />
denne elegante og lettbetjente alt-i-ett<br />
signalkilden, er først og fremst fordi<br />
lyden er en smule ”hengekøye” uten<br />
47
3 3 3<br />
Olive 06HD CD-spiller, ripper, Dac, server og pre:<br />
48<br />
high-enderens stramhet og dynamikk<br />
spesielt i mellomtonen. Dette kan<br />
skyldes noe så enkelt at her ikke er de<br />
veldig store strømforsyninger og andre<br />
kostbarheter som langt dyrere –og tyngre<br />
og større- utstyr kan skilte med.<br />
Dette er imidlertid lett å leve med,<br />
da lyden fra Olive generelt både er<br />
storslagen med generelt fyldig klang,<br />
og med en litt forsiktig øvre mellomtone/diskant,<br />
og som også kanskje<br />
mangler en smule luft helt i toppen.<br />
Men det er ingen tvil om at dette er en<br />
behagelig balansegang som vil glede de<br />
aller fleste. Og det aller viktigste; det<br />
hele låter helt usedvanlig ”rent” uten<br />
det sedvanlige ”sandpapiret” som ofte<br />
legger seg oppå tonene ved kraftige<br />
passasjer. Det siste er faktisk nærmest<br />
oppsiktsvekkende mye bedre enn hva<br />
vi er forvent med, og viser at det hele<br />
tiden skjer mye med digitalmediet som<br />
blir stadig bedre.<br />
At man ikke helt opplever den<br />
borttrylling av høyttalere som et ekte<br />
”high-end” anlegg gjerne bidrar med,<br />
er heller ikke noe egentlig problem, da<br />
denne ”magien” nok koster enda litt til.<br />
Men her er både dybde og utmerket<br />
romopplevelse som oppleves som mer<br />
enn godkjent i forhold til prisen for<br />
hele boksen.<br />
konklusjon<br />
Splitter vi opp alle funksjonen i denne<br />
lydgiveren, dreier det seg om USBdac<br />
med nettradio, en spesielt støydempet<br />
server og en komplett CD-spiller av høy<br />
kvalitet. Pluss altså balansert kontrollforsterker<br />
og et stort TV-display for<br />
visning av cover og tekster som hentes<br />
fra nettet.<br />
Det lanseres stadig nye USBdac’er<br />
som synes å bli stadig bedre og billigere,<br />
men lyden på Olive synes helt<br />
grei i forhold til hva man kan forlange<br />
av en ca tyve tusen kroners USB-Dac<br />
og 15-20 tusen kroners CD-spiller. Og<br />
i det tilfelle blir det da sånn akkurat<br />
passe igjen til harddsisc og logistikk.<br />
Dette er også den mest intuitive digitale<br />
musikksystemet jeg har prøvd utenom<br />
I-pod, hvilket fortjener minst en sang<br />
og en dans i belønning.<br />
Idiotsikker? Ikke helt. Automatarkiveringen<br />
er fremdeles problematisk<br />
på klassisk musikk, men dette skyldes<br />
mangel på CD-standarder, og ikke<br />
hjernen i Olive. Og denne er uansett<br />
et betydelig fremskritt i forhold til å<br />
benytte en datamaskin med sine ulike<br />
snubletråder i forhold til lydbehandlingen<br />
(men ikke billigere, selvfølgelig), og<br />
også betydelig enklere å betjene enn de<br />
alle fleste arkiveringsprogrammer jeg<br />
har vært borti.<br />
Det finnes etterhvert ulike løsninger<br />
som kan minne om denne Olive 06,<br />
men dette er den smarteste greia vi har<br />
opplevd så langt. Og med en pris/kvalitet<br />
som burde interessere et betydelig<br />
marked, ikke minst blant oss som<br />
elsker musikk og god lyd, men som kan<br />
mer om VTA enn bytes og bits… 3<br />
pris: kr.50.000<br />
importør: nCMs<br />
Teknisk oM olive 06hD<br />
Denne store of elegante boksen,<br />
håndlaget i San Francisco, er i<br />
utgansgpunktet en musikkserver<br />
som fullstendig står på egne,<br />
akustisk isolerende ben uten<br />
hjelp av eksisterende dataanlegg,<br />
men som også kan formidle<br />
datastrømmer fra andre digitale<br />
signalkilder. Olive 06HD innholder<br />
en 16 bits CD-spiller,<br />
muligheter for ripping til to<br />
terrabytes støyisolert harddisc,<br />
pluss både kablede og trådløs<br />
nettverksinngang for signaler<br />
opptil 192kHz/24-bit doble dac’er<br />
pr kanal fra Burr-Brown.<br />
Signal/støyforhold er oppgitt til<br />
imponerenede 124dB og er parret<br />
med en ultrapresis klokke for minimalt<br />
med jitter. Den har separat<br />
strømforsyning til analog- og<br />
digitalkretsene og både balanserte<br />
og ubalaserte inn og utganger,<br />
inkludert AES/EBU digital utgang<br />
og et lagringssystem som er det<br />
beste og mest logiske vi har sett<br />
så langt. En stor LCD-berøringsskjerm<br />
gir deg alle opplysninger<br />
om oppkoblinger og musikk,<br />
og kan også videreformidles til<br />
større videoskjerm/projektor via<br />
HDMI utgangen.<br />
Her er også koblinger med<br />
USB, Eternett og 2xWi-Fi og Olive<br />
06HD kan streame internett radio<br />
fra hele verden pluss en rekke<br />
lokalstasjoner i Norge, levere musikk<br />
til rimelige Olive satelitter i<br />
alle rom. Og den kan kontrolleres<br />
vi medfølgende fjernkontroll<br />
(men uten display) og toveis<br />
forbindelse via I-pod/pad/phone<br />
med gratis Olive App.
3 3 3<br />
50<br />
Musikkomtaler: Godt norsk:<br />
Glimmer og gråstein<br />
av sTein.arne.nisTaD@gazeTTe.no<br />
how To BeCoMe ClairvoyanT<br />
roBBie roBerTson (M/eriC ClapTon)<br />
Robbie Robertson er en av legendene. Han var sentral i The<br />
Hawks som ble til The Band. The Band definerte sammen<br />
med Bob Dylan nye standarder for folke- og rockemusikken.<br />
“The Bands “Music form big pink” står for eksempel fortsatt<br />
som et av de virkelig store albumene i rockehistorien. Robertson<br />
har blitt 67 og det er over ti år siden sist han ga lyd<br />
fra seg med eget stoff. Han har imidlertid holdt det gående<br />
som både musikker og produsent, og har blant annet vært<br />
musikkprodusent for flere Martin Scorsese filmer som “The<br />
Departed” og “Gangs of New York”.<br />
Robertsons solokarriere startet med den fantastiske<br />
“Robbie Robertson” fra 1987 som ble fulgt opp av “Storyville”.<br />
Disse utgivelsene var trygt plassert i roots og blues<br />
tradisjonen, ispedd musikalske impulser fra Robertsons<br />
etniske indianske opphav. De to neste “Music for the Native<br />
Americans” og “Contact from the Underworld of Redboy “ er<br />
langt mer etnisk preget. De var kanskje en del av Robertsons<br />
reise tilbake til sitt opphav. Selv om begge albumene er flotte<br />
utgivelser, har de når sant skal sies langt mindre kommersiell<br />
appell enn “Robbie Robertson” og “Storyville”. Det nye<br />
albumet “How To Become Clairvoyant” fortsetter på mange<br />
måter der de to første platene slapp. Igjen er det blues og<br />
roots som gjelder. Bluespreget forsterkes av Eric Claptons<br />
tilstedeværelse. Clapton bidrar både som musiker, vokalist og<br />
låtskriver med en egen låt og to som er signert Clapton/Robertson.<br />
”How To Become Clairvoyant” er en svært vellykket<br />
utgivelse. Den består av hele tolv melodiøse, godt arrangerte<br />
og velproduserte låter. Robertson er perfeksjonist og lydbildene<br />
er oversiktlige med massevis av musikalsk krydder i<br />
form av kor, fikse musikalske detaljer og et drivende rytmisk<br />
fundament. Samarbeidet med Clapton funker. Selv om hans<br />
musikalske påvirkning hele tiden er tydelig, overdøver han<br />
ikke Robertsons eget uttrykk. Clapton tilfører i stedet kvalitet<br />
og detaljer som gjør dette til en fantastisk bra plate. Lyden<br />
holder bra mål, og platen vil nok bli en gjenganger i HiFi<br />
butikker og på messer. Albumet er faktisk så godt produsert<br />
at det skal mye til å få den til å låte direkte dårlig … “How To<br />
Become Clairvoyant” innfrir. Her finner vi flotte melodier,<br />
gode arrangementer, utrolig god lyd og en suggererende og<br />
veldefinerte bass. Robbie Robertson er i toppform. Utgivelsen<br />
matcher på de fleste områder den fantastiske solodebu-<br />
ten “Robbie Robertson” og jeg kan egentlig ikke få anbefalt<br />
den sterkt nok. Dette er en av de heftigste audiofile platene<br />
som er utgitt på en stund. Når den i tillegg byr på fantastisk<br />
musikk er det bare å bla opp. “A must have”!<br />
Áigi askkis – an inTroDuCTion To<br />
Mari Boine<br />
Marie Boine er en av Norges beste<br />
kjente internasjonale musikere. Helt<br />
siden debuten i 1985 og gjennombruddet<br />
i 1987 med “Gula, Gula” har Mari<br />
Boine utviklet sin karriere og sin<br />
unike “world” musikk. Begge med<br />
utgangspunkt i sin samiske tradisjon.<br />
Suksessen skyldes kanskje at<br />
hun bruker den samiske tradisjonen<br />
som et utgangspunkt og innfallsvinkel<br />
- som hun forener med andre<br />
musikalske impulser fra andre tradisjoner. Hun<br />
har utgitt åtte soloplater, filmusikken fra Kautokeino opprøret,<br />
et live album og noen samlinger. Boine har også bidratt<br />
sammen med andre artister på en lang rekke utgivelser. Det<br />
er også utgitt to offisielle “remix” album med utgangspunkt i<br />
Boines musikk. Dobbeltalbumet “Áigi Askkis – an introduction<br />
to Mari Boine” henter stoff fra hele karrieren - også remix<br />
albumene. <strong>Hele</strong> tretti låter har det blitt plass til og samlingen<br />
viser til fulle hvilken formidabel artist Mari Boine er. Det finnes<br />
ikke et dødpunkt. Samlingene er dessuten sammensatt<br />
på en måte som gjør at den faktisk fremstår helhetlig til tross<br />
for at stoffet spenner over en periode på nesten 25 år. Det<br />
skyldes nok at Boine er perfeksjonist som legger ekstremt<br />
mye i alle detaljene fra melodier, arrangementer, uttrykk til<br />
produksjon og lyd. Det gjør at musikken hennes fremstår<br />
som tidløs, konsistent og holdbar. Den bæres dessuten frem<br />
av Boines særegne og nesten overjordiske stemme. Selv om<br />
jeg har alle platene hennes, fremstår denne samlingen likevel<br />
som frisk og spennende. Det har kanskje med at låtene får<br />
stå i en ny kontekst, som frigjør dem fra sin opprinnelige utgangspunkt<br />
slik at de oppleves på nytt. Men mest av alt har<br />
det nok med at dette er et eneste stort overflødighetshorn.<br />
Musikken og sangene er vakre, sårbare, rasende, tradisjonelle,<br />
nyskapende, utagerende – ja slik kunne jeg fortsette. Mari<br />
Boines univers er så mangfoldig og kraftfullt at det bare er å<br />
gi seg over. Dessuten er det tilgjengelig i den forstand at det<br />
nesten er umulig ikke å bli hekta hvis en først gir henne en<br />
sjanse. Arrangementene, produksjonen og lyden er oppsiktsvekkende!<br />
For de som ikke kjenner henne fra før, så er det<br />
snakk om audiofiles våte drømmer. Ukomprimert dynamisk<br />
musikk, som utnytter alle de egenskapene et godt anlegg skal<br />
by på. Jeg mener Mari Boine er en av Norges aller største<br />
og viktigste artister. “Áigi Askkis – an introduction to” er på<br />
mange måter langt mer enn en introduksjon. Det er en ren<br />
maktdemonstrasjon! Jeg elsker Mari Boines musikk – og<br />
“Áigi Askkis” forklarer hvorfor!<br />
vonDe visu<br />
sTein TorleiF Bjella<br />
Ålingen Svein Olaf Bjellas andre plate,<br />
“Vonde visu” er både vond og god. Bjella<br />
er både poet og musikere. Hans tekster<br />
er vel så mye dikt som sanger og han<br />
plasserer seg solid i tradisjonene etter<br />
Dylan, Cohen, Waits og vår egen Ole
Paus. Og vondt er det, for 41 åringen Bjella synger vakkert<br />
om såre og nære ting. Det slår meg hvor godt det funker å<br />
synge på dialekt. Dialekten tilfører en egen dimensjon og når<br />
Bjella leker med ord og byr på underfundige innfallsvinkler<br />
til tema og problemstillinger vi alle kjenner som: Hjerte,<br />
smerte og europaller og slikt! Det hele er pakket inn i gode<br />
melodier fremført på høvelig vis. Arrangementene er passelig<br />
lavmælte men med musikalske detaljer og håndverk som<br />
preger kvalitetsproduksjoner som denne. Musikerne kjenner<br />
sin plass, og bidrar med et musikalsk fundament og bakteppe<br />
som hever platen til nye høyder. Musikerne og arrangementene<br />
underbygger Bjellas vokal og tekster. Det er svært<br />
mye å glede seg over, og denne utgivelsen er en god kandidat<br />
til “årets viseplate”. Med “Vonde Visu” etablerer Bjella seg<br />
som visesanger og poet – og han er fullt på høyden med det<br />
beste fra utlandet! Anbefales<br />
onE droP is PlEnty<br />
Mighty saM Mcclain<br />
og Knut rEiErsrud<br />
Knut Reiersrud er en<br />
musikalsk nomade, og<br />
har farta rundt i det<br />
musikalske landskapet<br />
i en mannsalder. Han<br />
har utgitt en haug med<br />
plater som dokumenterer<br />
samarbeid på kryss og<br />
tvers med mennesker,<br />
kulturer, land og sjangere. De siste årene har bluesinspirasjonene<br />
blitt stadig mer fremtredende hos Reiersrud. På denne<br />
nye utgivelsen utforsker han bluesen i retning mot soul<br />
og gospel. Utgangspunktet er et samarbeid med sekstiåtteåringen<br />
Sam McClain. Han er en fyr som slo igjennom på<br />
sekstitallet før det gikk bratt nedover. I en femtenårsperiode<br />
levde han på gata før han sakte men sikkert karret seg tilbake<br />
igjen og bygde opp en ny karriere innen soul og gospel.<br />
Etter flere møter på blant annet Notodden bluesfestival fant<br />
Fire kjappe:<br />
Early Piano Music<br />
KjEtil Bjørnstad<br />
Ketil Bjørnstad er og var en produktiv<br />
herremann. Denne gangen handler det<br />
imidlertid ikke om et nytt album, men<br />
en reutgivelse av tre tidligere plater<br />
“Preludes” 1&2 fra 1984 og 1985 samt<br />
“Pianology” fra 1994. De to førstnevnte<br />
består av i alt 19 preludier mens<br />
“Pianology” består av åtte musikkstykker.<br />
<strong>Hele</strong> platen dreier seg om Ketil<br />
Bjørnstad og et stort flygel. Musikken<br />
er vakker og poetisk og til tider<br />
sakral. Lyden holder ganske bra nivå.<br />
Dette handler imidlertid mest av alt<br />
om vakker musikk.<br />
Bàlggis<br />
Bárut inga juuso<br />
Som navnet sier snakker vi om samisk<br />
musikk. Bandet har turnert med Rikskonsertene<br />
siden 2007 og har utviklet og<br />
perfeksjonert sin musikk gjennom det. De<br />
byr på moderne “world music”, med joiken<br />
som det sentrale og bærende elementet.<br />
Slektskapet til Mari Boine er der, men<br />
“Bàrut” fremstår nok som litt mer hard-<br />
han og Reiersrud hverandre. Det møtet førte til dette som er<br />
en formidabel utgivelse. Den oser av kvalitet far A til Å. Vi<br />
møter en musikk som både er melodiøs og lett tilgjengelig<br />
med tydelig forankring i blues og gospel/soul. Sam McClains<br />
vokal er uttrykksfull, mild og levd – på en måte som engasjerer<br />
og gjør det lett å bli med på reisen. Arrangementene er<br />
avdempet, behagelig og sofistikerte. Reiersruds gitar er til de<br />
grader til steder, men ikke så utagerende og røft som på noen<br />
av hans råeste bluesskiver. Kabalen går opp, og vi står igjen<br />
med en fantastisk flott utgivelse hvor alt stemmer. Lyden er<br />
godt produsert mot det mørke, med substans og kraft. Nok<br />
en varm anbefaling, for dette er blues, soul og gospel på<br />
ekstremt høyt internasjonalt nivå!<br />
thinKErBEll2<br />
ViBEKE saugEstad og jørn christEnsEn<br />
Jeg har alltid hatt et varmt hjerte for Vibeke<br />
Saugestads stemme. Med henne har det<br />
liksom ikke tatt helt av med bandet Thelyblast.<br />
Jeg forstår ærlig talt ikke hvorfor.<br />
Og enda mindre skjønner jeg etter å hørt<br />
igjennom Thinkerbell 2. Den forrige<br />
Thinkerbell utgivelsen kom i 1997 og er<br />
for mange en klassiker. Den nye fortsetter<br />
der den forrige slapp. Det er snakk<br />
om nesten uanstendig vakre melodier,<br />
fremført i lavmælte arrangementer og med Vibeke<br />
Saugestads vokal i sin mest nære og behagelige form.<br />
Saugestad synger rett og slett nydelig og hennes uttrykk<br />
understøttes opp av Jørn Christensen på gitarer, keyboard<br />
og vokal. Og det stopper ikke der. Med seg har de ringrever<br />
som Anders Engen på perkusjon og Jørun Bøgeberg på bass.<br />
Thinkerbell er et slags sideprosjekt både for Christensen og<br />
Saugestad. Det er vanskelig å forstå hvorfor, siden duoen leverer<br />
utgivelser på dette nivået. Konseptet i all sin lavmælte<br />
og lett melankolske form er så helstøpt og har en slik kvalitet<br />
at det fortjener et stort publikum på plate og på scene. En<br />
nydelig utgivelse med god lyd og flotte sanger!<br />
core samisk. Jeg har betydelig sans for prosjektet,<br />
og urkreftene i denne musikken kombinert med de<br />
moderne virkemidlene funker bra for meg. Absolutt<br />
verdt å sjekke ut.<br />
thE architEct<br />
jEns carElius<br />
The architect er et album som skal fylle et hus som ikke<br />
er bygd med musikalsk innhold. Dette er Carelius tredje<br />
album og vi snakker om et mangfoldig og ambisiøst<br />
prosjekt. Albumet er en slags plantegning over 11 rom<br />
som skal fylles. Til tider god, noen ganger litt forvirrende<br />
konsepter og popmusikk. Albumet er en spennende<br />
reise, men jeg opplever at det er noen byggefeil – slik<br />
byggverk gjerne har. Men arkitekturen duger den.<br />
so BEautiful or so What<br />
Paul siMon<br />
Paul Simon er som Dylan snart sytti år og en<br />
gammel ringrev. Paul Simon leverer som alltid<br />
varene og denne gangen handler det om god<br />
lyd, en smule afrikansk inspirert musik - og<br />
om tro og håp. Albumet kan kanskje oppleves<br />
som litt kjedelig, men det vokser frem etter noen<br />
gjennomspillinger. Som fòr til husguden duger<br />
dette virkelig, for her er lyden og produksjonen<br />
upåklagelig.<br />
51
3 3 3<br />
52<br />
Musikkomtaler:<br />
AV jan MyrVold<br />
Skeive skiver<br />
jEnny hVal<br />
Viscera (rcd 2108)<br />
Jeg vet lite om Oslo-fødte Jenny Hvals – aka Rockettothesky -<br />
forhold til Torbjørn Egner og hans fortellinger om Karius og<br />
Baktus. Men med samme geografiske utgangspunkt – altså<br />
helt konkret Torbjørn Egners plass – tar hun allerede i åpningstrofen<br />
av «Viscera» til orde for en betydelig lavere tannbørsteføring<br />
enn de odontologiske læresetninger den gamle<br />
barnebokforfatter innprentet i etterkrigsgenerasjonene med<br />
soga om Karius og Baktus. Snakk om å utfordre bastionene!<br />
På den ovennevnte plass står altså fortsatt Kampen kirke<br />
stødig plassert, og det er i dette ærverdige kulturbygg det<br />
meste av «Viscera» er blitt til. I følge frøken Hval startet det<br />
hele mer eller mindre som improvisasjoner, som til slutt viste<br />
seg å ha en form for rød tråd gjennom hele prosjektet. I alle<br />
fall er kropp og noen av dens ulike funksjoner inngående<br />
beskrevet, og det med en direktehet og verbal grafikk som<br />
ikke er helt dagligdags her på berget. Likevel aldri direkte<br />
sjokkerende eller vulgært, da heller slik jeg tolker det avlevert<br />
med en dose tilbakelent humor.<br />
Hennes to tidligere norske utgivelser ble begge hyggelig<br />
mottatt av pressen, der de uttrykksmessig befinner seg i et<br />
slags lettere avantgardistisk uttrykklandskap behørig til venstre<br />
for sentrum av det rent kommersielle. Tilsynelatende en<br />
frihetsøkende artist, på jakt etter et eget uttrykk løsrevet fra<br />
forventninger og. Dette har hun tatt enda et solid stykke videre<br />
med «Viscera», hvor hun forøvrig har skrevet alle låtene<br />
selv. Hun har fått hjelp av Håvard Volden og Kyrre Laastad til<br />
å utforme de vekselvis minimalistiske og storslagne arrangementene,<br />
hovedsaklig akustiske, hvor den innledningsvis<br />
omtalte batteridrevne tannbørsten er et av heller få elektrisk<br />
drevne apparater. Ganske så stor dynamisk spennvidde her,<br />
hvor Hval også innimellom utfordrer stemmebåndene til det<br />
ytterste. Det veksles fra det nesten søtladne melodiske til det<br />
thE dirty BluEs Band<br />
Pot Bellies & Bum notes<br />
The Dirty Blues Band<br />
må ikke forveksles<br />
med The Dirty Blues<br />
Band fra California,<br />
som i hine hårde dager hadde<br />
selveste Rod Piazza i front. Ei heller med<br />
Dirty Blues Band fra Tyskland. For The<br />
Dirty Blues Band – som det her er snakk<br />
om – er fra Irland. Enkelte briter, såkalte<br />
loyalists, vil vel hardnakket hevde Nord-<br />
Irland. Dem om det. Gjengen som frontes<br />
av søskenparet Kevin og Fionnuala<br />
Sweeny har uansett sin base i Omagh,<br />
County Tyrone.<br />
Bandet teller tilsammen seks faste<br />
medlemmer, og har en hovedsaklig<br />
akustisk line-up. Eneste unntak er enkelte<br />
innslag av elektrisk gitar. Alle disse<br />
musikerne har behørig utdannelse og<br />
ballast fra tradisjonell irsk folkemusikk,<br />
som jo stadig står meget sterkt i den<br />
irske folkesjelen. Dette er bandets første<br />
album, og kan inntil videre enklest<br />
kjøpes direkte fra deres internetthjemmeside<br />
www.thedirtybluesband.com.<br />
Folkemusikken skinner også tvers<br />
igjennom alle de elleve låtene på denne<br />
heidundrende festen av et debutalbum.<br />
Vi blir servert et knippe kjente country,<br />
blues og rock and roll klassikere som<br />
«CC Rider», «Midnight Special» «Worried<br />
man» og en hypnotisk sår versjon<br />
av «Wayfaring Stranger», hvor Shane<br />
McAleer maner frem blåtonene med fela<br />
si med mye forpint lengsel i buedragene.<br />
Men det er samtidig hele tiden<br />
umulig å holde dansefoten i ro. Denne<br />
musikken er ikke ment for kun å bevege<br />
mer eksperimentelle og improviserte støyaktige.<br />
Jenny Hval bidrar foruten med sin egen stemme med kirkeorgel,<br />
gitar og zither. Nevnte volden spiller et utall gitarer, og<br />
Laastad har spilt trommer, programmering og kirkeorgel.<br />
Helge «Deathprod» Steen er ansvarlig for selve produksjonen<br />
og det opptaktekniske. Med andre ord er alt på stell rent<br />
lydmessig, forsåvidt ingen bombe når vi snakker om Rune<br />
Grammofon. Mastringen er ivaretatt av selveste Bob Katz i<br />
hans renommerte Digital Domain Mastering. En mann som<br />
har tre Grammy-priser i beltet og er en meget anerkjent herre<br />
i audiofile kretser. Ikke minst for boken «Mastering Audio:<br />
The Art and the Science» og sitt lange virke hos Chesky<br />
Records.<br />
Med «Viscera» har Jenny Hval levert et relativt ukonvesjonelt<br />
album, tidvis ikke spesielt tilgjengelig og som utfordrer<br />
både tradisjonelle normer så vel som lytterne. Og da er man<br />
vel nær det essensielle hva kunst angår. Det skal uansett bli<br />
spennende å høre hva Jenny Hval finner på neste gang.<br />
sjela. Det er går helt utmerket an å la<br />
den bevege kroppen også. Og om du<br />
noensinne har lurt på hvorvidt den irske<br />
folkemusikken har hatt noen innflytelse<br />
på country og beslektede uttrykk får<br />
du svaret her. Selv om disse låtene har<br />
amerikanske opphavsmenn, kan det<br />
virke som de har «kommet hjem» her de<br />
serveres i keltisk innpakning. Vi er rett<br />
og slett ved den amerikanske musikkarvens<br />
røtter.<br />
The Dirty Blues Band viser med «Pot<br />
Bellies & Bum Notes» at det går an å ha<br />
glimt i øyet, samtidig som det musikalske<br />
håndverk er ivaretatt med stort<br />
alvor. Akkurat slik det er å gå på konsert<br />
i Belfast by, Så veldig mye mer ekte<br />
enn dette blir det ikke. En sann svir fra<br />
begynnelse til slutt.
gil scott-hEron & jaMiE xx<br />
We’re new here (xlytcd517)<br />
I platebransjens eksklusive rehabiliteringsprogram for<br />
hedersmenn - trolig inspirert av Rick Rubins suksess<br />
med revitaliseringen av Johnny Cash - den i årevis har<br />
fullstendig har ignorert, hadde i fjor turen fortjent nok<br />
kommet til den gamle (nu vel, han er fortsatt bare 62<br />
år) lyriker, forfatter, rap-, jazz-, funk, dub-, soul og<br />
spoken word-helt Gil Scott-Heron. En mann med høy<br />
stjerne hos mange musikere, kanskje spesielt av den<br />
yngre rap-generasjonen. Fjorårets comeback på plate<br />
– etter tretten lange års fravær – fikk navnet «I’m New<br />
Here, og ble godt mottatt av presse og publikum. Produsert<br />
av Richard Russell, for hans selskap XL Records.<br />
Mindre enn et år senere er heron tilbake, riktignok<br />
med nesten identisk skive. I praksis en noe forkortet<br />
utgave, remikset av Jamie xx (som egentlig har Smith<br />
som etternavn) fra XL-kollegene The xx som forøvrig<br />
gjorde stor suksess på Øya-festivalen sist høst. Den<br />
unge Putney-fødte artisten kommer er annonsert til<br />
samme festival som soloartist i år.<br />
Uansett, med bakgrunn i at unge Smith svært så<br />
delaktig musikalsk på dette prosjektet, den nesten<br />
umerkelige tittelforskjellen fra «I’m» til «We’re». Tittellåta<br />
forøvrig skrevet av kulthelten Bill Calahan, som<br />
frem til 2005 opererte under artistnavnet Smog, og er i<br />
visse kretser en respektert multiinstrumentalist, låtskriver<br />
og produsent.<br />
Jamie xx har vel med sin produksjon tatt en omvendt<br />
Rick Rubin, og istedenfor strippe lydbildet for<br />
all overflødig staffasje lagt et fyldig helelektronisk<br />
lydteppe bak Herons tekstresiteringer, som bare tidvis<br />
kan beskrives som «sang». Steinharde beats og loops<br />
over seige og dype basslinjer, innimellom krydret med<br />
bittesmå innslag av perkusjon og samplinger, for<br />
eksempel av en gammel soulklassiker so. Innimellom<br />
brytes monotonien opp en smule med samplede snutter<br />
som tar det hele ned et par hakk. Blandt annet får<br />
vi høre korte sekvenser av både Gloria Gaynors stemme<br />
i «Casanova Brown» og Sassafrass’ «Boxcar Hobo».<br />
Jamie xx mestrer kunsten å variere uttrykket, samtidig<br />
som han holder den røde tråden fra begynnelse til<br />
slutt, og som helt sikkert fungerer optimalt for de unge<br />
klubbgjengere. Dog ikke nødvendigvis det mest opplagte<br />
stedet å starte for de som vil løse inngangsbillett<br />
til Scott-Herons musikalske univers. Men la oss for all<br />
det håpe det ikke blir tretten år til neste gang vi hører<br />
nytt materiale fra ham igjen.
3 3 3<br />
54<br />
Musikkomtaler:<br />
AV jan MyrVold<br />
Skeive skiver<br />
susanna WalluMrød<br />
jeg vil hjem til menneskene (grcd4337)<br />
Vi kjenner selvsagt Susanna Karolina Wallumrød fra hennes<br />
etterhvert veletablerte Susanna And The Magical Oorchestra,<br />
og vi er vel mange som har latt oss forføre av hennes vakre og<br />
forførende stemmebruk. Nå gir hun som soloartist ut et norskspråklig<br />
album, hvor hun rett og slett har tonesatt lyrikk av<br />
Gunvor Hofmo. På Rune Grammofon selvsagt, for hvem andre<br />
tør vel ta sjansen på et slikt prosjekt, som i utgangspunktet kan<br />
virke som et kommersielt suicid. Nå har jo nordmenn blitt kåret<br />
til verdens mest lykkelige befolkning, men Gunvor Hofmo –<br />
som døde i ’95 – fikk nok aldri den telefonen fra etaten for<br />
samfunnsforskning.<br />
Det må nødvendigvis kreves en del mot for å kaste seg ut i<br />
et prosjekt som dette. Man kan for eksempel ikke ta seg noen<br />
friheter hva tekstene angår, og man kan spørre seg hvor sangbar<br />
Hofmos modernistiske uttrykk er. Tidvis syns jeg kanskje<br />
også det halter litt på selve rytmen, og spesielt i passasjene der<br />
Wallumrød legger seg i sitt lysere toneleie kan det virke som<br />
hun strever litt med å avslutte strofene slik at det føles homogent<br />
med den melodiske strukturen. Timingen sitter liksom<br />
ikke like godt hele veien, og jeg undres om ikke enkelte av<br />
disse låtene/diktene hadde gjort seg bedre i et såkalt «spoken<br />
word» format. Men som alltid synger hun teknisk sett utpreget<br />
rent, hele veien med uangripelig diksjon.<br />
Albumet er innspilt i det gamle ABBA-studioet Atlantis,<br />
og det er igjen Helge «Deathprod» Steen som har styrt de<br />
tekniske begivenhetenes gang. Musikerne er heller ingen hvem<br />
som helst i norsk musikk, og teller navn som Ståle Storløkken,<br />
Jo Berger Myhre, Erland Dahlen og Hans Magnus Ryan. Sistnevnte<br />
kanskje bedre kjent som Snah, gitarist i Motorpsycho.<br />
Sammen har de skapt en heller dunkel musikalsk ramme<br />
som matcher Hofmos tunge tematikk, som hovedsaklig kretser<br />
rundt ensomhet, lengsel og mørke.<br />
Lydbildet holdes også gjennomgående i relativt dystre<br />
klangfarger, hvor Ryans gitarspill innimellom legger ut på noen<br />
seige, progressive løp som bryter opp den bevisst depressive<br />
monotonien en smule, dog adekvat nok mer i retning av<br />
desperasjon enn optimisme.<br />
I det store og hele er da også «Jeg vil hjem til menneskene»<br />
et album stemmen til en som desperat leter etter en vei ut<br />
av det ytterste mørke, hvor fellesnevnerne til Wallumrøds<br />
tidligere utgivelser er det dempede og lavmælte fremført med<br />
fremragende musikalsk håndverk, hvor det her likevel selvsagt<br />
er Hofmos tekster det hele graviterer rundt. Kanskje er dette<br />
albumet mest for spesielt interesserte, men slettes ingen ueffen<br />
introduksjon til Hofmos stilsikkert formulerte observasjoner<br />
fra eget trøblete sjeleliv.<br />
josh t PEarson<br />
last of the country gentlemen<br />
En av vårens mest gledelige overraskelser så<br />
langt er i undertegnedes ører at texaneren Josh<br />
T Pearson – den tidligere frontmann i Lift To<br />
Experience (som rakk å gi ut sitt eneste og kritikerroste<br />
album «The Texas-Jerusalem Crossroads»<br />
før de sprakk bare måneder etter utgivelsen)<br />
- endelig er på banen med sin «ordentlige»<br />
soloalbumdebut. Pearson har i etterkant stort sett<br />
ført en heller anonym og tilbaketrukket tilværelse,<br />
hovedsaklig i storbyer som Paris og Berlin – hvor<br />
«Last of the Country Gentlemen» er innspilt.<br />
Navnet hans har ved noen ytterst få anledninger<br />
ellers vært å finne på prosjekter sammen med andre<br />
indieyndlinger, som eksempelvis My Bloody<br />
Valentine og Bat For Lashes.<br />
Josh T Pearson leverer med dette albumet<br />
et knippe ytterst dempede låter i et alternativt<br />
countrylandskap, hovedsaklig helakustisk med<br />
sin egen hypnotiske og klokkerene stemme og<br />
en akustisk gitar som hovedelementer i et sårt og<br />
nakent lydlandskap hvor tablået tidvis kompletteres<br />
med Warren Ellis’ (jada, han fra The Bad<br />
Seeds) alltid like smakfullt klagende fiolintoner.<br />
Her finnes ingen jålete effekter av noe slag, kun<br />
rå essens, og en rendyrking av populærbegrepet<br />
K.I.S.S-prinsippet. Det hele innspilt i løpet av<br />
fattige to dager i studio. Denne intensiteten har<br />
da også Pearson lykkes særdeles godt med å få<br />
overført til mastertapen, og vi kommer veldig tett<br />
på utøverne samtidig som vi får et levendegjort<br />
bilde av opptaksfasilitetene. Produksjonen har en<br />
renhet, som står i en slags kontrast til Pearsons<br />
noe rufsete personlige fremtoning.<br />
I det store og hele et album uten datostempel.<br />
Pearsons tekster og hans magnetiske fremføring<br />
gir meg et bilde av en selvransakende, plaget og<br />
ensom herre helt på randen til å tippe over i den<br />
dypeste sjelelige avgrunn. Desperasjon og fortvilelse<br />
fra en mann, som med selvfølgelig eleganse<br />
styrer behørig unna alle antydninger til sentimaliteter<br />
eller selvmedlidenhet.<br />
Definitivt ikke et album til å komme i festhumør<br />
av, men en definitivt killer og et hyperaktuelt<br />
førstevalg og følgesvenn når vargtimmen setter<br />
inn.
Mathias EicK<br />
skala (EcM 2187 2743228)<br />
Med sitt nye album«Skala» utvider den tilsynelatende allestedsværende<br />
trompetist par excellence Mathias Eick sitt<br />
uttrykk og format fra sitt forrige soloutspill «The Door»,<br />
som kom ut i 2007, altså samme år han ble tildelt den prestisjetunge<br />
prisen «International Jazz Award For New Talent».<br />
Han har helt bevisst hatt en mer «rockandroll-tilnærming»<br />
denne gangen, blandt annet ved å bruke «hele» fem uker<br />
bare på de innledende studioopptakene i Cabin Recorder<br />
Studios. En ganske klar kontrast til hva som er typisk for<br />
ECM-folket, som gjerne gjør det meste unna i løpet av et par<br />
tre dager i Kongshaugs Rainbow. Slik man kan tillate seg<br />
all den tid man er musiker av stratosfærisk klasse. Før Eick<br />
(Kongshaug og Mannfred Eicher) kunne legge aller siste<br />
touch på verket i nettopp Rainbow, hadde han på veien også<br />
vært innom Bugge Wesseltofts og Pooka Studio.<br />
En annen fravikelse fra standardnormen er det vel også<br />
at han gjennom mange sekvenser av «Skala» låter benytter<br />
seg av to trommeslagere – Gard Nilssen og Torstein Lofthus.<br />
Altså samtidig. Dette medfører selvsagt et ganske så heftig<br />
grunnkomp og dermed et engasjerende momentum som<br />
underlag for Eicks utpregede lyriske melodiføringer.<br />
Og der stopper også alle assosiasjoner til rock and roll. For<br />
selvsagt befinner «Skala» seg i et uttrykklandskap som ligger<br />
godt innenfor grensene av det som gjerne betegnes som kontemporær<br />
instrumental jazz, dog med enkelte klare popeferanser.<br />
Eick står selvsagt helt i sentrum med sin kontante og<br />
glatt strukturerte tone, hvor han i sine mest innsmigrende<br />
stunder viser at han også kan sin Het Baker og andre kanoner<br />
fra gullalderen på sekstitallet. I tillegg til hornet trakterer<br />
han også vibrafon, elektrisk gitar og dobbelbass. Han har<br />
ellers med seg et veritabelt stjernelag av den fortsatt relativt<br />
distributør<br />
Exotic<br />
Audio<br />
www.ExoticAudio.dk<br />
info@ExoticAudio.dk<br />
tlf. +45 2562 5440<br />
unge bølgen av norske musikere som Morten Qvenild på tangenter,<br />
pianisten Andreas Ulvo, saksofonisten Tore Brunborg,<br />
Audun Erlien på bass, i tillegg til harpisten Sidsel Walstad.<br />
Som inspirasjonskilder til de i alt åtte kuttene oppgir<br />
Eick alt fra komponister og artister som Edvard Grieg, Sting,<br />
Radiohead og Joni Mitchell (som er beæret med odet «Joni»),<br />
til byer og steder som i låtene «Oslo», «Biermann» og «Edinburgh».<br />
Produksjonen generelt er det selvsagt veldig vanskelig å<br />
angripe, men jeg ergrer meg litt over det i mine ører «snille»<br />
og tidvis noe duse preget. Mykt svevende og eterisk, ja vel,<br />
men jeg skulle gjerne følt meg litt tettere på selve nerven.<br />
Likefullt tvers igjennom et smakfullt stykke musikalsk håndverk,<br />
som kan nytes på mange måter. Vel blåst har sjelden<br />
vært mer passende.
3 3 3<br />
56<br />
Musikkomtaler: Blanda akustiske drops:<br />
Fiin gammel tysk jazz<br />
Det er mulig det har rablet for meg, men i mine ører byr gode gamle<br />
Johann Sebastian Bach på noen av de beste jazzopplevelsene.<br />
AV torE dag nilsEn<br />
Tyskere kreative? Vel, hva får man hvis man kombinerer<br />
tysk disiplin og gudfryktig arbeidsomhet med<br />
et nesten grenseløst musikalsk og åpent sinn? Jo,<br />
hundrevis av komposisjoner som fremdeles spilles<br />
over alt, tre hundre år etter de ble komponert.<br />
Noe av det som imponerer mest med Bach er hvor rytmisk<br />
og frigjort musikken hans er. Nesten som jazz. Bach var en<br />
dyktig organist, og fremførte komposisjonene sine selv. Eller<br />
skreddersydde dem for andre dyktige musikere.<br />
Bach var ikke alene om dette. Musikken har til nesten alle<br />
tider blitt improvisert frem, og rigide komposisjoner kom<br />
vel først med Beethovens monumentale symfonier. Etter<br />
Beethovens gikk den klassiske musikken inn den romantiske<br />
epoken, med store solister og komponister som Liszt. Improvisasjoner,<br />
eller i alle fall svært personlige tolkninger, var i<br />
skuddet helt frem til radioen og platemediet ble så utbredt<br />
at alle selv kunne høre ”den eneste riktige måten å spille på”,<br />
uansett hvor de befant seg i verden.<br />
glEnn gould i dsd-forMat!?<br />
Undertegnede mener at troen på at det kun fins én riktig<br />
måte å fremføre på er mye av årsaken til at platebransjen<br />
sliter og interessen for klassisk musikk har stagnert. Det er<br />
grenser for hvor mange ganger du gidder å gå på konsert og<br />
høre på akkurat det samme hver gang. Enten så er det ikke<br />
godt nok fremført eller så<br />
spiller de eksakt slik du<br />
har hørt før og forventer,<br />
liksom.<br />
Nei, bør ikke musikk<br />
provosere og overraske?<br />
Tenk på hvilket rabalder<br />
den unge kanadiske<br />
pianisten Glenn Gould<br />
skapte i 1955 da han<br />
fremførte Bachs Gouldbergvariasjoner.<br />
Vilter,<br />
jazzete og på piano, ikke<br />
cembalo!<br />
Så stor furore lagde<br />
Glenn Gould at disse<br />
verkene alltid har vært i<br />
katalogene i en eller flere<br />
former. De har alltid solgt godt også, utdatert og dårlig mono<br />
til tross. I 2006, femti år etter innspillingen kom på markedet,<br />
dukker det plutselig opp en helt ny utgave av verket.<br />
Spilt inn digitalt med god lydkvalitet og fullstendig frihet fra<br />
båndsus og støy. Velg mellom CD, SACD stereo eller SACD<br />
multikanal.<br />
Her får vi den herlige miksen av uhemmet fart, høyst personlige<br />
tolkninger ispedd partier som er så delikate og sarte<br />
at man nesten må felle en tåre eller tre. Musikk kan ikke<br />
gjøre mer med mennesker enn Gould klarer her.<br />
Hvordan er dette mulig? Gould har vært død i en mannsalder,<br />
ikke sant? Selskapet Zenph har ved hjelp av et spesielt<br />
EDB-program kunnet analysere helt nøyaktig dette opptaket<br />
av ett perkusjonsinstrument, og deretter kunnet gjengi det<br />
via mekaniske hjelpemidler på et Yamaha flygel. Kort og<br />
godt hva vi kan betegne som elektroniske pianoruller. Vi har<br />
jo nylig omtalt Griegs arbeider gjenskapt på ekte, mekaniske<br />
pianoruller.<br />
Virker det? Jo, jeg vil si det. Jeg har som sagt stort utbytte<br />
av å lytte til denne gjeninnspillingen. Jeg skal innrømme at<br />
jeg ikke tør kjøpe originalen for å sammenlikne, og under<br />
lytting er det litt forstyrrende hvis man begynner å tenke på<br />
at det er et dataprogram og en maskin som spiller.<br />
Men legg det til side. Hvor mye risikerer du? Amazon i<br />
England selger denne skiven for mindre enn tre pund. Har<br />
du ikke SACD-spiller, sier du? Nei vel, til tross for at den er<br />
tatt opp i DSD-formatet som SACD er basert på, får jeg bedre<br />
lyd i vanlig CD-format via min nye Stello 500 CD-spiller enn<br />
jeg får fra Sony 9100 DVD-spilleren. SACD er artig og har<br />
sine utvilsomt sterke sider selv i rimeligere spillere. Sony´en<br />
er en eldre og noe rimeligere multimaskin, og den blir en<br />
pusekatt i forhold den spesialiserte hi-fi maskinen.<br />
Jeg savner litt mer liv i overtoneområdet, men ellers er<br />
dette en støyfri og meget behagelig skive å lytte på. (Gould<br />
1955 Goldberg Variations, Zenph Re-performance 88697<br />
033502 Sony Classical)<br />
dEt lysnEr for MørK<br />
Truls Mørk er heldigvis tilbake etter lang tids sykefravær. Det<br />
så lenge mørkt ut, men nå har han øvd seg opp og begynt<br />
å spille offentlig igjen.<br />
Det kommer sikkert nye<br />
«I 2006, femti år etter<br />
innspillingen kom på markedet,<br />
dukker det plutselig opp en helt<br />
ny utgave av verket. Spilt inn<br />
digitalt med god lydkvalitet og<br />
fullstendig frihet fra båndsus<br />
og støy.»<br />
innspillinger. I mellomtiden<br />
får vi nøye oss med<br />
gamle.<br />
Den fem, seks år gamle<br />
innspillingen av Bachs<br />
Cellosuiter (Virgin Classics<br />
2CD 724354565021)<br />
er en fin måte å feire<br />
”comebacket” på. Bachs<br />
cellosuiter er obligatorisk<br />
for alle samlere og nytere<br />
av klassisk musikk. De er<br />
innadvendte, stemningsskapende,<br />
melodiøse,<br />
dype, lekne og frie. Stressdempende<br />
og mentalt<br />
oppbyggende medisin uten bivirkninger.<br />
Her kan vi snakke om gammel tysk jazz på et nesten guddommelig<br />
nivå. Virtuositeten og ledigheten man trenger for<br />
å fremføre disse, krever mye av utøverne. Samlerne har sikkert<br />
sine egne favoritter, slitesterke legender som Casals og<br />
Fournier. Eller kanskje litt yngre ditto som Rostropovich og<br />
Tortelier. Eller en samtidig eksentriker som Maisky.<br />
Vi skal selvfølgelig hylle ”vår egen” cellist. Han er en<br />
etterspurt solist verden over, og har spilt med alle de store<br />
dirigentene og orkestrene. Jeg har ikke spesielt kjennskap til<br />
eller sterke meninger om Bachs cellosuiter, men denne innspillingen<br />
fra 2005 gir meg mye. Kurante saker fra et stort<br />
selskap (EMI), som er lett å få tak i.<br />
Lyden er absolutt grei, men faktisk ikke veldig mye mer<br />
heller. Litt overraskende med tanke på dette er nokså nye
saker. Vi kunne godt fått litt mer klarhet og liv, særlig oppover<br />
i overtoneområdet. På den annen side er det også greit å<br />
slippe følelsen av å sitte i fanget til Mørk. Opptak med svært<br />
mye detaljering er ofte svært tett fanget.<br />
ufrisErtE BrandEnBurg-KonsErtEr<br />
Det tok sin tid, men endelig har vi en innspilling av Brandenburg-konsertene<br />
med English Baroque Solists under ledelse<br />
av John Eliot Gardiner. Han skriver selv at han kviet seg for<br />
å gjøre dette fordi kun de to første av disse seks konsertene<br />
er store nok til at de trenger dirigent overhodet. Gardiner<br />
fungerer derfor mer som rådgiver og inspirator her.<br />
Dette er moderne og rå Bach. Den blir spilt ganske hurtig<br />
og med utrolig intensitet og driv. Vi er milevis unna for<br />
eksempel gamle Philips-innspillinger hvor man spilte sobert<br />
med moderne, varmt klingende instrumenter og en romantisk<br />
vri.<br />
Gardiners tropper spiller svært fritt. Likevel får man inntrykk<br />
av at dette orkesteret er demokratisk. Her får alle slippe<br />
til. Jeg synes spillemåten gir meg assosiasjoner i retning<br />
av jazzens improvisasjoner og rockens utemmede energi.<br />
Tørre og nært fangede opptak bidrar til usminket autentisitet.<br />
De er foretatt under og etter konserter, hvilket nok også<br />
bidrar til det litt røffe preget. Audiofilen i oss kunne nok<br />
tenke seg mer klang fra hallene og mer dybde og albuerom<br />
mellom instrumentene, men trøkk savnes ikke.<br />
Altså er English Baroque Solists versjoner av Bachs Brandenburg-konserter<br />
helt fortreffelig å lytte på når man ønsker å<br />
bli oppglødd av musikken. Er du ute etter smektende Bach av<br />
nervemedisintypen bør du styre utenom. Soli Deo Gloria 707.<br />
MånEdEns tilBud<br />
Man sparer seg for irritasjoner og får ro i kroppen hvis man<br />
allerede fra starten av planlegger helhetlig når det kommer<br />
til både utstyrskjøp og musikksamling. Det er noe vi allerede<br />
vet, men det nye er at det i dag faktisk er mye, mye billigere<br />
å gå for komplettering av verk. Situasjonen på platemarkedet<br />
er så absurd at komplettering selv av produktive komponis-<br />
ter ikke behøver å bli dyrt.<br />
Nå kan man via mudistore.no kjøpe en kurant spilt og godt<br />
innspilt utgave av Bachs samlede orgelverk for drøyt 300<br />
kroner. På SACD til og med. Det dreier seg om den ca. fem<br />
år gamle utgivelsen fra plateselskapet BIS, med organisten<br />
Hans Fagius. BIS-SACD 1527/28, som er en boks med fem<br />
SACD-skiver og et hefte med en 25 sider tekst skrevet av<br />
organisten selv.<br />
Men vent litt. Samlede verker og fem skiver? – Bach skrev<br />
jo flere hundre verk for orgel! Joda, her får vi faktisk 273<br />
orgelverk pluss det fantastiske verket Die Kunst der Fuge. 20<br />
timer! Hvordan er det mulig? Vel, SACD-skivenes kapasitet<br />
er fem kanaler med full båndbredde og høy oppløsning. Ved<br />
å lagre informasjonen litt annerledes har BIS oppnådd over<br />
fire timer lange spilletider med to kanaler.<br />
For å få til dette måtte BIS overføre de originale 16 bits<br />
PCM-opptakene fra andre halvdel av åttitallet (Die Kunst ble<br />
tatt opp 1999) til DSD-format. Siden disse opptakene er mer<br />
enn 20 år gamle, dreier det seg antagelig om mastere med<br />
16 bit 48 kHz format. Jeg kan derfor ikke se noen lydmessig<br />
gevinst ved å foreta dette grepet, men nå som ellers blir<br />
selvfølgelig kvaliteten på SACD-spilleren din avgjørende. For<br />
SACD-spiller må du ha. Dette er ikke hybridskiver, og de kan<br />
IKKE spilles av med vanlig CD-spillere.<br />
Ellers er det å si at tolkningene er streite og sikre. Fagenius<br />
gjør jobben sin godt, han. Lyden er gjennomgående god,<br />
men et pent stykke unna det skyhøye nivået 2L når med sine<br />
orgelopptak (se for eksempel forrige <strong>Fidelity</strong>). Likevel er også<br />
dette moderne innspillinger som er frie for opplagte feil og<br />
blundere. Ingen irriterende komprimering, spesielt skarp eller<br />
noe i nærheten av ullen lyd, tullete mikrofonplasseringer,<br />
sus eller annen støy.<br />
SACD-spilleren trenger ikke å være av multikanaltypen.<br />
Jeg får spilt dem av med en tokanals førstegenerasjons Sony<br />
555 SACD-spiller, men verken den eller mine andre SACDspillere<br />
kan måle seg med det beste jeg har av vanlig 16 bit<br />
CD-utstyr. Dere som er så heldig å ha toppklasses SACD bør i<br />
hvert fall ikke nøle. 3<br />
57
3 3 3<br />
58<br />
Musikkomtaler:<br />
Blått<br />
& Rått<br />
AV håKon rognliEn<br />
Litt nye bekjentskaper denne gangen, og<br />
som sedvanlig står Notodden sentralt når<br />
bluesen skal spres til folket. Resultatene<br />
av siste års festival manifesterer seg nå på<br />
plate, Juke Joint er selvsagt studioet, og lytteren<br />
er vinner igjen!<br />
Elly MarVEllous: hEal My hEart<br />
Med dette navnet kunne man vel fort vært fra utlandet eller<br />
der omkring, men Elly er rotekte norsk. Egentlig er det en<br />
duo, bestående av Ellen Marie Løkslid på vokal og Hallvard<br />
Høiberg på diverse gitarer og beslektede instrumenter. Nå er<br />
denne skiva ellers fylt etter med en rad gode musikere med<br />
Knut Reiersrud i spissen, og når dette kombineres med den<br />
rent ut sagt magiske lyden fra gode gamle Juke Joint, er vi<br />
sikret et kvalitativt sterkt resultat.<br />
Musikken er blå visepop med mer enn bare en lett skjeling<br />
mot gospel. På et par låter nær, er alt stoffet suget av eget<br />
bryst, det er stemningsfullt og avslappet hele veien. Ellen<br />
Marie Løkslid har en særegen relativt dyp kvinnestemme<br />
med mysterier og spennende klanger. Jeg skal dog innrømme<br />
at låtmaterialet ikke er like spennende, men det flyter på<br />
kvaliteten i alt det omkringliggende. De ville sklidd rett inn i<br />
Stockfisch-stallen hvilken dag som helst, dette minner tidvis<br />
svært mye om SaraK, og jeg mener dessuten at Elly Marvellous<br />
er bedre enn nevnte Sara. Men når dette er sagt, er jeg<br />
usikker på om det er å anse som et kvalitetsstempel eller<br />
ei. Derimot er det nok en noe større utmerkelse at den<br />
legendariske Jeremy Spencer ble så bergtatt av dette paret<br />
at han ikke bare inviterte dem med seg på scenen, men at<br />
han også har lagt ved sin helhjertede anbefaling av denne<br />
skiva. Undertegnede, som er klart mindre legendarisk enn<br />
nevnte Spencer, er nok noe mer lunken, jeg tror ikke det<br />
er nok rom i denne stilarten til at de legger verden for<br />
sine føtter. Det er, og vil antakelig alltid være, behagelig<br />
visepop med blå røtter, blottet for overraskelser. Som tilfellet<br />
er med Eric Bibb, for eksempel. Visst er det vakkert,<br />
tidvis til og med direkte elegant, men det tar ikke helt av.<br />
Selv om jeg innrømmer at jeg elsker den slentrende jazzete<br />
«Purity of soul», og selv om jeg også innrømmer at<br />
lyden fra Juke Joint alltid har vært blant mine favoritter.<br />
Så jeg må jo konkludere, da, med at dette er et helnorsk<br />
produkt med internasjonale kvaliteter, så vel på musikk-<br />
som lydsiden. Og mer kan vi ikke med noen rimelighet<br />
forlange, faktisk.<br />
SARA K!<br />
Favvis: Purity of soul<br />
rEMME BrothErs:<br />
toMorroW’s coMing<br />
Vi oppholder oss fortsatt<br />
i Norge, men tar et nokså<br />
langt skritt i rocka retning,<br />
her er det åpenbart amerikanske<br />
røtter, jeg hører<br />
så vel americana som<br />
sydstatsrock i generøse<br />
porsjoner her. Remme<br />
brothers består, som navnet<br />
antyder, blant annet<br />
av brødrene Henning<br />
og Øystein Remme, men ingen av<br />
disse bærer bandet alene, på noen måte. De har<br />
en røff vokalist foran seg, Hans Cato Kristiansen synger<br />
sånn passe rufsete og avslappet, tidvis minner han meg<br />
også om Elg i hans yngre dager, og det er et kvalitetsstempel,<br />
i hvert fall. Artig også å se at Lasse Hafreager fortsatt<br />
er i sirkulasjon, med sedvanlig sikker eleganse trakterer<br />
han tangentene i bandet.<br />
Tilfører så Remme Brothers musikkverdenen noe nytt og<br />
spennende? I grunn ikke. Det forhindrer dog ikke at de leverer<br />
med stort engasjement, og med tidvis særdeles stor<br />
teknisk brillians, dette er musikere på høyt plan. Energinivået<br />
er det slett ikke noe å utsette på, heller. På tekstsiden<br />
har de hatt hjelp, ellers har de gjort alt sjøl. Og resultatet<br />
holder etter undertegnedes ydmyke oppfatning så til de<br />
grader høyt nivå at det kan anbefales uhemmet både til<br />
øst og vest. Hadde jeg hørt dette helt uforvarende, hadde<br />
jeg definitivt gjettet amerikansk opphav, såpass er sikkert.<br />
Det er meget stilsikkert og godt timet, disse gutta spiller<br />
som om de skulle være brødre hele gjengen, så tight og<br />
kontant låter det hele veien. Skal jeg få kritisere noe må<br />
det være en viss stereotypi, jeg savner noe av det uendelige<br />
fulltrefferinstinktet Lynyrd Skynyrd var mestere for<br />
tilbake på 70-tallet, men hvem er vel det i dag?<br />
Remme Brothers har med denne skiva levert et strålende<br />
kvalitetsprodukt med god, moderne lyd, jeg koser meg<br />
med denne skiva, og håper flere får opp øynene for dette<br />
bandet.<br />
ronniE Wood: i fEEl liKE Playing<br />
Gamle helter er ofte fantastiske, av og til er de bare gamle.<br />
I hvert fall nesten. Jeg kjenner godt en nå lett aldrende<br />
hobbygitarist, han har et helt liv i sine gitarstrenger når<br />
han spiller, og det er noe trygt og solid over det. Sånn er<br />
det også med Stones-stjerna Ronnie Wood. Trygt, stilsikkert<br />
og avslappet så det holder, og med et levet liv i<br />
bagasjen. Men mer er det heller ikke. Jeg hører i grunn
intet i denne skiva som min kompis ikke kunne gjort ca like<br />
bra, verken på låtmateriale eller teknisk innhold scorer han<br />
særskilt mye mer enn en enkel gitaristsjel fra landet. Men<br />
Ronnie Wood har en historie få andre kan vise maken til,<br />
han har tross alt spilt så vel med Jeff Beck Group som Faces<br />
(med Rod Stewart), før han ble med i Stones i 75. Wood er<br />
født i 47 og har dermed lengre fartstid enn de fleste. Men<br />
det bidrar dessverre ikke nevneverdig til å gjøre denne skiva<br />
til noe unikt i mine ører. Ei heller det faktum at han har<br />
med seg et stjernelag av sjeldne dimensjoner som backingband.<br />
Her spiller Slash gitar på de fleste sporene, mens Jim<br />
Keltner trakterer trommene, og selvsagt blir det kvalitet av<br />
sånt. Men er kvalitet nok? Jeg synes det mangler spenst og<br />
sjel, mye tilligger selvsagt det faktum at Ronnie Wood selv<br />
insisterer på å synge lead på nesten alle låtene, og ærlig talt<br />
er han ikke mye til vokalist. Han får litt hjelp av Bernard<br />
Fowler her og der, en mye bedre vokalist, men ei heller han<br />
får dette til å swinge som det bør.<br />
Visst er jeg streng og surmaget nå, og selvsagt finnes lyspunkter<br />
og vakker musikk her også. Wood har skrevet så å<br />
si alt sjøl, og har truffet bra nær blink ved et par anledninger.<br />
«I don’t think so» er en låt som sikkert kunne glidd rett<br />
inn på et Stones-album, og banna bein skulle Mick Jagger<br />
gjort mye moro ut av den. Dette er klassisk rock på høyt<br />
plan. Likeledes åpningssporet «Why you wanna go and do<br />
a thing like that for», der han forøvrig har fått klart hørbare<br />
inputs fra Kris Kristofferson på musikksiden; dette er en<br />
sånn elegant, tilbakelent låt som de gamle helter bare er sjefer<br />
på. Det er nydelig musikk, ærlig og sløy så det holder. Og<br />
i det hele tatt er det mye typisk sløye toner her, og akkurat<br />
det er vel et alderstegn. Ungdommer er ikke på noen måte<br />
like sløye som sine eldre musikerkolleger. Og med det kan vi<br />
vel konkludere. En tidvis deilig sløy skive, men dog med noe<br />
mangler på spenst og spreke påfunn.<br />
grEgg allMan: loW country BluEs<br />
Og mens vi er inne på det med sløye låter... Har har gode,<br />
gamle Gregg Allman klint til med et herlig «low country<br />
blues»-album av strålende kvalitet. Rett nok stusser jeg etter<br />
mange gjennomspillinger fortsatt over valg av åpningssporet,<br />
«Floating bridge», (en gammel trad, her kreditert John<br />
Adams Estes, og kanskje er det rett mann), som faktisk er<br />
skivas kanskje svakeste punkt. Selv Clapton gjorde denne<br />
klart bedre allerede tilbake på 80-tallet! Det tar faktisk litt<br />
tid før dette tar av, men tredje låt på skiva bærer bud om<br />
hva som er på gang. «Devil got my woman» er en deilig<br />
autentisk og god gammeldags blues, med klare røtter i co-<br />
untrymusikkens hjemland. Gregg<br />
Allman synger med en vidunderlig<br />
autentisitet og intensitet,<br />
og det bara å la seg drive med<br />
videre inn i hans verden. «Blind<br />
man» er en vidunderlig swingende<br />
og intens låt om tapt<br />
kjærlighet (selvsagt!), nytelse i<br />
hver tone. «Just another rider»<br />
er Allman’s egen, den minner<br />
meg tidvis om Beatles «Revolver»,<br />
en kraftfull låt med mye<br />
nerve. «Tears, tears, tears», en klassisk blå låt<br />
med hammondorgel og bar-room-stemning, joda, dette kan<br />
vi sentimentale oldiser like. I det store og det hele er dette<br />
en fullstendig sløy, og tilbakelent skive, der blåsere og piano<br />
er med på å sette den deilige stemningen. Lydmessig er dette<br />
brukbart også, til tross for at man har hørt mer dynamikk<br />
enkelte andre steder. Denne skiva er sterkt anbefalt, men gi<br />
den tid, for den er ikke uten videre en treffer ved første lytt.<br />
lazy lEstEr: you’d BEttEr listEn<br />
Enda en fjør i den etter hvert svært så innholdsrike fjærpryden<br />
som flyter i kjølvannet fra Notodden Bluesfestival,<br />
legenden Lazy Lester har tatt turen innom Juke Joint studio,<br />
og det er selvsagt lydmessig en total treffer for denne typen<br />
musikk. Og stilen vi snakker om er ren, munnspillbasert<br />
blues med røtter i Chicago og Louisiana. Lazy Lester har<br />
hengt med oss i mer enn 60 år nå (han er født i 1933), og<br />
ettersom den enda mer legendariske Pinetop Perkins nå har<br />
forlatt oss, klatrer han enda et hakk på legendestatistikken.<br />
Og det er hørbart; på et eller annet tidspunkt må tross alt<br />
alderen vise seg, og ofr Lester sin del er det tydelig på det<br />
vokale nå. Han slurver og er litt bakpå, men skitt au, dette<br />
er blues i sin reneste form. En side ved dette er at dette oppnåes<br />
med noen jævla hvite nordmenn ved alle instrumenter,<br />
miksebord og selv i produsentstolen! Notoddens svært så<br />
oppegående bluesmiljø bidrar så det holder, vi har Morten<br />
Omlid, Espen Fjelle, Trond Ytterbø og flere til på musikerlisten,<br />
Morten Omlid har dessuten også produsert dette verket.<br />
Jo, dette er trivelige saker. Det swinger og leker seg fram<br />
over en rekke mer og mindre standard blå låter, og det<br />
swinger like avslappet hele veien. Lester har jo spilt med<br />
en masse andre legender, mest markant er muligens Slim<br />
Harpo, og her gjør Lester en versjon av hans signaturlåt<br />
«Scratch my back», og selv om den ikke skiller seg veldig fra<br />
originalen arrangementsmessig, så har den allikevel et klart<br />
preg av Lazy Lester selv. Den fyldige og innsiktsfulle lyden<br />
fra Juke Joint bidrar også sterkt til understreke skjønnheten<br />
i låta.<br />
Ellers er det en variert kost vi serveres her, helt fra blå svisker<br />
med litt farlig «svensktoppfaktor» over til deep south<br />
akustiske låter, men heldigvis klarer Lester<br />
balansegangen uten å plumpe<br />
uti. Dette er<br />
en vidunderlig<br />
og autentisk<br />
skive fra en av<br />
de siste legender,<br />
i et av verdens<br />
beste studioer. Og<br />
jeg aner ikke hvor<br />
mye mer man kan<br />
forlange i grunn.<br />
Så får vi heller bære<br />
over med at det har<br />
vært utgitt skiver med<br />
større kreativitet og<br />
nybrottsarbeid. Denne<br />
skiva anbefales alle<br />
bluespurister.<br />
59
3 3 3<br />
60<br />
Musikkomtaler: Kurt Lassen favoritter:<br />
Isobel Campbell and Mark Lanegan:<br />
Hawk<br />
Dette er det musikalske makkerpars Isobel Campbell<br />
and Mark Lanegans tredje udspil. Og sikken et udspil.<br />
Der er enrome modsætninger i den mørke, men samtidig<br />
smukke musik, der er hårdt og blødt sat sammen,<br />
vi lytter til hæse stemmer og bløde strygere (Come<br />
Undone), og de to stemmer komplimenter hinanden<br />
på bedste vis. Fragilt og stærkt, skønheden og udyret,<br />
Englen møder Djævlen.<br />
Med rødder i bl.a. grunge bandet Screaming Trees<br />
og Queens of the Stone Age, har Mark Lanegan cementeret<br />
sig som én af de helt store stemmer i amerikansk<br />
rock. Og når han ikke turnerer med Isobel Campbell,<br />
er han konstant on the road med hans 3-4 andre<br />
orkestre.<br />
Skotske Cambell er oprindelig cellist, men har banet<br />
sig vej helt frem til scenekanten - noget hun iflg. en del<br />
koncertanmeldelser pga hendes generthed nok skulle<br />
droppe. Men her er hun så, og udstråler en dejlig<br />
sprødhed. Og det er Campbell som styrer hele produktionen,<br />
lige fra sangskrivning til indspilning og mix.<br />
Mark Lanegan er såmænd kun toppen af kransekagen.<br />
Der er således også (af Campbell) valgt en anden<br />
mandlig vokalist på sangen Cool Water, nemlig ameri-<br />
Hendes historie er<br />
ikke som de fleste<br />
andre kunstneres, som<br />
begyndte deres karriere<br />
allerede fra barnsben<br />
ved klaveret, og glade<br />
sang med hårbørsten<br />
foran spejlet.<br />
Nej Mary Gauthiers historie begyndte med at hun blev bortadopteret<br />
som spæd, stak af fra hjemmet i en stjålen bil som 15<br />
årig, og blev alkoholiker i en tidlig alder. Som 30 årig opsøgte hun<br />
sin biologiske mor, som intet ville vide af Mary! Det var således<br />
først i en sen alder (34 år) at hun fandt ud af hun ville fortælle sin<br />
historie ved hjælp af musikken.<br />
I mellemtiden havde hun studeret filosofi og haft egen fod<br />
under sin restaurant Dixie Kitchen (som også er navnet på hendes<br />
første udgivelse) i 11 år. For at finansiere hendes anden CD “Drag<br />
Queens in Limousines” solgte hun sin del af restauranten og<br />
satsede alt på musikken.<br />
The Foundling (på dansk: hittebarn) hentyder til hendes rejse<br />
efter endelig at have fundet sin rigtige, biologiske mor, og så den<br />
smertefulde følelse at blive afvist af hende.<br />
Hendes tekster er hudløst ærlige, og man får nemt billeder på<br />
den indre nethinde når man hører pladen. Og har man let til tårer<br />
kan dette meget vel være en trigger, fx når man hører sangen<br />
“Blood Is Blood”, med ordene:<br />
“I got a heart that ripped , I got a sound that’s torn<br />
I got a hole in me like I was never born”<br />
kanske<br />
Willy Mason.<br />
Lyt fx til førnævnte Come Undone, eller<br />
sangen Lately, som er lidt country med lidt<br />
gospel-agtigt kor, hvis du vil lytte før du køber.<br />
Titelnummeret Hawk er beskidt rock´n´roll, med de<br />
vildeste forvrængede guitarer siden Neil Young!<br />
Sunrise er - igen - det total modsatte, blød og stemningfyldt<br />
og med en næsten hviskende og messende<br />
vokal fra Mrs. Cambell. Og sådan kan vi blive ved og<br />
ved. Nogle vil måske kalde det stilforvirring, andre<br />
dejligt afvekslende. Skønt!<br />
© Kurt Lassen 2010<br />
Mary Gauthier<br />
The Foundling<br />
En anden smagsprøve er fra sangen “March 11, 1962”, fra<br />
hendes ordveksling fra telefonsamtalen med hendes rigtige mor<br />
som nægter at se hende:<br />
“You say that I’m a secret, nobody knows/ And you can’t talk<br />
about it now, and you really gotta go,” co-skrevet med Liz Rose)<br />
Da Mary Gauthier (udtales “Go-Shay”) tørlagde sig selv, kom<br />
sangene til hende. Og nu hvor hun ikke har rørt en dråbe i<br />
mange år, har hun for alvor gang i karrieren, og er kommet ud på<br />
den anden side, og er både sin biologiske mor og sine adoptivforældre<br />
taknemmelige for deres ofre og for at hun har et godt<br />
liv. “Det har været en lang rejse, og det har taget mig længere tid<br />
end hvad jeg er stolt af, men disse dage finder jeg ro, og er taknemmelig<br />
for enhver lånt dag”, som der står på hendes biografi<br />
på hendes hjemmeside. Og tilføjer “There’s freedom in knowing<br />
that you don’t have to know it all”<br />
Michael Timmins (ja, ham fra Cowboy Junkies) har produceret,<br />
og hans søster Margo har indsunget nogle vokal harmonier.<br />
Man kan klassificere Gauthier med sangere som Lucinda Williams,<br />
som også synger og skriver mørke og bevægende sange.<br />
Stilen er mørk americana, med akustiske instrumenter spillet af<br />
lokale musikere, og lyden er blød (og ligeledes mørk) men samtidig<br />
velopløst. Et flot, personligt og rørende mesterværk.<br />
Kan også downloades fra http://www.marygauthier.com<br />
eller iTunes<br />
Mary Gauthier: The Foundling<br />
Proper Records<br />
© Kurt Lassen 2010
Downloads<br />
Jane Sibbery har lagt al sin musik ud på nettet - gratis<br />
Den kontroversielle kunstner Jane Sibbery,<br />
som i fire år kaldte sig Issa, har lagt hele<br />
sit bagkatalog ud til gratis download. Der<br />
er hele albums tilbage fra 1981 i hhv. MP3<br />
eller endnu bedre 16 bit 44.1kHz AIFF filer,<br />
som du ganske nemt kan konvertere til<br />
fx WAV eller Flac, med små selvstændige<br />
gratis programmer (prøv at google “free<br />
audio converter”).<br />
Som mange af sine Singer/Songwriter<br />
kolleger, kommer også hun fra Canada.<br />
Og selvom hun bl.a. studerede mikrobiologi,<br />
vandt kærligheden til musikken, og<br />
i 1981 udgav hun sit første album under<br />
eget navn, og arbejdede derefter med<br />
bl.a. Brian Eno og k.d.lang.<br />
Sheeba Records er hendes eget label,<br />
som sørger for alt det som et større pla-<br />
Dette er Eric Bibb´s hyldest til bluesguitaristen<br />
Bukka White (1906 – 1977).<br />
Navnet “Bukka” er en stavefejl (han<br />
hedder rigtig Booker White), som hans<br />
andet pladeselskab Vocalion kan tage<br />
“æren” for.<br />
Æren kan Booker, som han dog helst<br />
ville kaldes, også tage for at B.B. King<br />
begyndte at spille guitar, fordi han fik<br />
sin første seks strengede af sin fætter<br />
Booker, som ofte og sidenhen spillede<br />
med en åben tunet guitar, og fortolkede<br />
både blues og country og gospel musikken<br />
i det sydlige Missisippi, USA.<br />
Blandt hans kendteste numre er<br />
måske nok ”Parchman Farm Blues”, og<br />
selveste his Bob´ness Mr. Dylan har indspillet<br />
hans sang ”Fixin’ to Die Blues”<br />
på sin debutplade.<br />
Lidt historie:<br />
Det var et mangfoldigt og spændende<br />
liv som Booker T. Washington White<br />
levede på denne jord. Han voksede op<br />
hos sin bedstefar, og når hans biologiske<br />
far var i byen, underviste han<br />
Booker i guitarspil og tog ham sammen<br />
med de andre 6 søskende til den lokale<br />
Baptist kirke i Houston, Mississippi.<br />
Som ganske ung tog han ud at arbejde<br />
i bomuldsmarkerne, og jobbede om<br />
natten i diverse honky tonk bars og<br />
på gaderne i Memphis og St. Louis. ”I<br />
played for a rabbit sandwich, piece of<br />
egg pie or tater pie and all the water I<br />
could drink.” I 1925 giftede han sig og<br />
fik en ny Stella guitar af sin far. Tragisk<br />
deselskab også ville gøre, men nu bare på<br />
hendes egen måde. Således er der sikkert<br />
ikke mange af de “større” af slagsen, som<br />
ville vove at udgive udelukkende temaalbums<br />
(fx sange om kommunikation eller<br />
traditionelle spirituel musik), eller begive<br />
sig på tour hvor spillestederne var bestemt<br />
af hendes fans - ofte med kun 20-30<br />
publikummer, ofte i lejligheder og med en<br />
overnatning som belønning!<br />
I begyndelsen af 2006 forærede Sibbery<br />
alt hvad hun ejede bort; inklusive sit hjem<br />
og instrumenter. Hun beholdt således kun få<br />
personlige ejendele plus en Miles Davis CD!<br />
Og det var samme år at hun skiftede<br />
navn til Issa, og udgav to albums hhv. Dragon<br />
Dreams (2008) og With What Shall I<br />
Keep Warm fra 2009. De to sidsnævnte<br />
Et mesterværk<br />
omkom hans kone kun tre år senere<br />
af en sprængt blindtarm, og den store<br />
depression begyndte at trække sine<br />
mørke skyer henover landet. White klarede<br />
sig igennem ved at spille i togene,<br />
ved at bokse og ved at lave brændevin,<br />
og fandt lykken igen og giftede sig.<br />
Men livet som bar musiker i Mississippi<br />
var hårdt, og Booker White blev<br />
sendt i fængsel i to år, for drab. Han ud-<br />
nyttede dog straks tiden med at danne<br />
et prison-band, og skrive endnu flere<br />
blues sange. Han indspillede igen nye<br />
plader, men salget var ikke til det store<br />
bredde publikum. Han hjalp sin fætter<br />
Riley King i gang med musikken;<br />
senere blev denne kendt som ”Blues<br />
Boy”, eller bare B.B. King. Indtil 1961<br />
var White stort set ukendt, men Dylans<br />
version af ”Fixin´To Die Blues” åbnede<br />
har vi dowloaded fra Issa/Sibbery´s hjemmeside,<br />
og er ganske glædelig overrasket.<br />
Det er dejlig musik, med lidt touch fra Joni<br />
Mitchell, Kate Bush eller Laurie Anderson!<br />
Lydkvaliteten er ganske fornuftig, men<br />
dog ikke High End. Men til gengæld er<br />
det gratis (gad vide hvor længe, for måske<br />
skifter hun mening ang. dette også?!) og<br />
fornøjelig musik. Så skynd jer at trykke på<br />
“Download” knappen i jeres browser.<br />
http://www.janesiberry.com<br />
Kurt Lassen 2010<br />
endelig op for interessen, og White<br />
kunne, indtil sin død i 1977, fastholde<br />
sin position som én af verdens største<br />
blues personligheder.<br />
På: http://www.wirz.de/music/whitbfrm.htm<br />
kan man se hvor skabende<br />
en kunstner Bukka/Booker har været,<br />
listen af hans udgivelser er enorm.<br />
Nu giver Eric Bibb tilbage, hvad han<br />
bl.a. har hentet af inspiration tidligere,<br />
og han spiller selve titelsangen på<br />
Booker´s egen guitar, som han uventet<br />
fik overrakt efter et job af en fan - og<br />
som derefter blev en nær ven.<br />
Og selv om man (dvs. jeg) normalt<br />
kan kede sig en anelse når ordvalget<br />
falder på “blues”, og man kun tænker<br />
på de tre små guitarakkorder man lærte<br />
sig på sin guitar, er det måske tid til at<br />
tænke nyt og anderledes. Der er absolut<br />
intet prangende “her kommer jeg-blues”<br />
med hornorkester, eller en masse overdrevne<br />
slide soli´er. Næh, her er bare en<br />
mand, en guitar og en sjælden gang en<br />
mundharpe (fornemt spillet af Grant<br />
Dermody). Og så den dejlige stemme,<br />
og de smukke, rørende sange som Bibb<br />
bare sprøjter ud. Lydkvaliteten er helt i<br />
top, det er som at have kunstneren i sin<br />
stue. Gennemsigtigheden er suveræn.<br />
Køb den, køb den! Reference kvalitet,<br />
både lydmæssigt men så sandelig også<br />
musikalsk.<br />
Eric Bibb: Booker´s Guitar<br />
Telarc TEL-31756-02<br />
© Kurt Lassen 2010<br />
61
3 3 3<br />
62<br />
Budsjettreferansen: Rotel RCX-1500 Stereo CD Receiver:<br />
– uten en<br />
Framtiden består definitivt av trådløse produkter<br />
som kopler seg automatisk på nettverket ditt. Rotel gir<br />
begrepet receiver et nytt innhold med sin RCX-1500!<br />
AV Anders rosness<br />
Det er bare å kaste inn håndkleet<br />
i det man pakker ut den<br />
innholdsrike pakka RCX-1500<br />
kommer med. USB innganger<br />
både foran og bak, to forskjellige<br />
antenner som følger med og en masse<br />
merkelige påskrifter på fronten gjør<br />
selv en garvet hi-fi anmelder lettere<br />
bekymret. Det er bare å ta frem<br />
bruksanvisningen. Faktum er at den<br />
ikke vil skru seg på hvis du ikke har<br />
plassert Wi-Fi dongelen (evt LAN<br />
ledningen) riktig på baksiden. Men<br />
riktig koplet er det piece of cake –<br />
dette bare kjører!<br />
BeskriveLse<br />
I ”gamle dager” kom det produkter<br />
med benevning ”underholdningssenter”<br />
– det er slikt som rinner en i<br />
hu i nærkontakt med dette produktet.<br />
Riktignok mangler surround og<br />
DVD-muligheten, isteden prioriteres<br />
innhold fra internett via en digital<br />
gateway. Smart.<br />
Her ligger alt til rette for underholdning<br />
– med tilgang til nettverk<br />
via Wi-Fi samt USB på fronten, er det<br />
nærmest ingen begrensninger på musikalsk<br />
innhold. Integreringen mellom<br />
data og hi-fi går raskt – og vi setter<br />
stor pris på at ikke databransjen<br />
er enerådende på løsninger. RCX-1500
tråd<br />
63
64<br />
kommer jo fra en dreven lydspesialist<br />
som også har sørget for at lydkvaliteten<br />
er utover det vanlige.<br />
kLAsse d<br />
Selve forsterkeren er en klasse D – løsning<br />
som yter hele 100W kontinuerlig<br />
i hele frekvensområdet i 8 ohms last.<br />
Den blir knapt lunken ved vanlig bruk,<br />
og må vel karakteriseres som ytterst<br />
miljøvennlig. CD-spillerdelen er utstyrt<br />
med Wolfson 24bit/192kHz DA-konverter<br />
som vi kjenner fra flere bestselger<br />
CD spillere – ikke minst Rotels egne.<br />
Og er det radio du foretrekker – så er<br />
menyen helt komplett: FM-radio – DAB<br />
radio – internettradio – bare å velge. Etter<br />
installasjonen, som går av seg selv,<br />
er det bare å velge radiostasjon – du<br />
har hele verden å velge fra!<br />
På inngangssiden finnes altså to USB<br />
og en Computer inngang. Sistnevnte<br />
gir tilgang til intern software som altså<br />
kan oppgraderes. USB (2.0) på front er<br />
så nyttig at det nok vil bli en standard<br />
for elektronikk i fremtiden. Avspilling<br />
fra Mac eller PC er optimalisert<br />
for Windows media<br />
Player versjon 11 eller 12<br />
og den støtter formater som<br />
Flac, MP3, WAV, OGG og<br />
AIFF samt AAC og RealAudio.<br />
Dessuten er RCX 1500<br />
merket ”made for iPod/<br />
iPhone” – godkjent for<br />
samarbeid med Apple produkter<br />
- fler enn undertegnede<br />
vil sette pris på det!<br />
Desto mer overraskende er<br />
mangelen på support for iTunes Apple<br />
Losless filer- de må konverteres for å<br />
spilles direkte.<br />
AnALog<br />
En konvensjonell analog inngang finnes<br />
på baksiden, foruten digital inn<br />
optisk eller koaksialt. Av utganger finnes<br />
hodetelefon på front, konvensjonell<br />
høyttalerutgang og en pre out for bruk<br />
av andre sluttrinn. Fjernkontrollen er<br />
grei og oversiktlig – og til tross for alle<br />
mulighetene dette apparatet gir, må<br />
man bare konkludere med at det meste<br />
fungerer utmerket etter et par dagers<br />
tilvenning og innspilling.<br />
Dette produktet leveres komplett<br />
– ja selv en optisk demper i form av<br />
en film for nettindikatorens blå lys er<br />
inkludert. Displayet er i minste laget<br />
på avstand – i hvert fall for oss over 50<br />
som begynner å se litt dårligere. Det<br />
er ikke lett å lese informasjonen på<br />
de fire linjene på mer enn en meters<br />
avstand for undertegnede. Til gjengjeld<br />
kan displayet selvfølgelig dimmes fra<br />
fjernkontrollen.<br />
Lyden<br />
Som sagt sleit vi litt med å få startet<br />
musikkavspillingen, men etter en kikk i<br />
bruksanvisningen fikk vi tilsluttet USBdongelen<br />
på baksiden, og dermed kom<br />
det lyd. Vi har en mistanke om at flere<br />
nybakte eiere kan komme opp i samme<br />
situasjon– så herved er du advart. Til<br />
Rotel – displayet burde kanskje si noe<br />
som ”insert dongle” i steden for å bare<br />
melde ”starting…”<br />
Som vanlig har vi konsentrert oss om<br />
de musikalske egenskapene med CD<br />
som programmateriale, og vi har dessuten<br />
sammenlignet gjengivelsen med<br />
vår Music Hall spiller som vel og merke<br />
er nesten like dyr som hele denne<br />
komplette pakka til sammen. Forsterkeren<br />
er sammenlignet med Hegel<br />
H70 forsterkeren, <strong>Fidelity</strong>s referanse i<br />
budsjettklassen. Høyttalerne har vært<br />
Dali Mentor Menuett, Patos B-410, Snell<br />
J/III og Elac 310CE.<br />
Og vi kan slå fast med en gang: RCK-<br />
1500 er en potent lydgiver med gode<br />
rytmiske egenskaper. Vår erfaring med<br />
digitale forsterkere blir bekreftet – Rotel<br />
RCX-1500 har minimale problemer<br />
med lave laster eller mer tungdrevne<br />
«Rotels smittende<br />
spilleglede vil få deg<br />
til å nyte musikk<br />
i lange baner»<br />
høyttalere, og den låter konsistent uansett<br />
hvilke av testhøyttalerne vi bruker.<br />
Best trives den kanskje med de mer<br />
”rocka” Patos, men også stativhøyttaleren<br />
fra Dali var en god match.<br />
Med en mer krevende (og mer<br />
analytisk) lydgiver som Elac ble Rotels<br />
antydning til klinisk karakter avslørt.<br />
Det stammer først og fremst fra CDspilleren,<br />
men kan også gjenkjennes<br />
når Hegelforsterkeren koples opp.<br />
Derimot mangler det ikke på detaljer<br />
– dette er kanskje Rotels mest imponerende<br />
egenskap.<br />
Selv i direkte sammenligning med<br />
den dobbelt så dyre comboen Hegel/<br />
Music Hall er alt på plass, men lyden<br />
er bare en nyanse mindre naturlig<br />
og overbevisende formidlet enn med<br />
disse. Det vil vi påstå er direkte imponerende<br />
til prisen! Rom og perspektiv<br />
er fint definert sideveis, men har ikke<br />
helt samme dybde.<br />
oscAr<br />
På Oscar Petersons ”We get requests”<br />
formidles spillegleden og rommet<br />
flott, og transientene i pianoanslagene<br />
er overbevisende. Dette bekreftes av<br />
Rotels gode slagkraft og fine driv – som<br />
får det hele til å svinge med en liten<br />
øvre bass boost. Tonalt sett er dette<br />
en svært vellykket lydgiver med en<br />
tiltalende åpen mellomtone og med<br />
muskler nok til å unngå å bli slitsom<br />
eller masete selv ved temmelig kraftige<br />
nivåer. Selv krevende musikkmateriale<br />
som storband, progrock og større symfonier<br />
fungerer utmerket med Rotel<br />
RCX-1500 – imponerende!<br />
James Taylors eldre utgivelser (Sony<br />
Music har utgitt fem tidlige album på<br />
nytt – anbefales) låter åpent og fint, og<br />
forskjellene mellom studioene kan greit<br />
identifiseres. Skal man være pirkete<br />
kan litt manglende oppløsning i toppen<br />
også spores, men igjen – det tar ikke<br />
bort musikkgleden i opptakene.<br />
Ved å anvende en ekstern CD-spiller<br />
via AUX 2 er det bare å fastslå at<br />
kvaliteten på CD-spilleren er bra – røft<br />
anslått til å konkurrere med spillere<br />
i klassen 3-5000 kr (Cambridge Azur<br />
650C er vår referanse her – se <strong>Fidelity</strong><br />
nr 50). Både i bass og diskantområdet<br />
har den litt å gå på, men mellomtonen<br />
kompenserer utmerket for dette. Levende<br />
og organisk er ord som<br />
kan hentes fra lyttenotatene.<br />
Den kontante impulsgjengi-<br />
velsen gir sitt klare bidrag til<br />
dette. Alt i alt viser det seg at<br />
klasse D forsterkeren er hakket<br />
mer nøytral, og faktisk<br />
låter mest imponerende i<br />
denne pakken.<br />
Radiogjengivelsen er grei,<br />
uansett hvilken du foretrekker,<br />
men full format digitale<br />
signaler og CD plater vil uansett<br />
være lydmessig overlegne.<br />
Ellers gir komprimerte digitalfiler<br />
av ymse slag stort sett overraskende<br />
god lyd. iPoden fungerte utmerket<br />
som lydkilde til fest og moro - noe som<br />
bekrefter at den innebygde DA-konverteringen<br />
er av bra kvalitet.<br />
konkLusjon<br />
Dette er en imponerende CD Receiver<br />
fra Rotel. Med sitt beskjedne omfang<br />
og vekt på små 8 kg er RCX -1500 en<br />
potent kraftpakke – eller en ulv i fåreklær<br />
om du vil. Den overrasker med<br />
slagkraft og kjappe transienter, og er<br />
tonalt ørevennlig og musikalsk.<br />
Mulighetene for framtidens løsninger<br />
via PC/Mac er i seg selv et stort<br />
pluss, men lyden fra CD er det vi har<br />
blitt mest imponert over. Den detaljerte<br />
mellomtonen og det fine lydbildet vil<br />
utklasse samtlige CD-spillere og de<br />
fleste integrerte forsterkere fra 90 tallet<br />
og langt ut i vårt årtusen.<br />
Rotels smittende spilleglede vil få<br />
deg til å nyte musikk i lange baner – og<br />
prisen virker fornuftig. Kanskje på tide<br />
å pensjonere det gamle, gode (store og<br />
stygge) anlegget? 3<br />
Pris kr. 11 995.importør<br />
neby hi-Fi concept
3 3 3<br />
66<br />
Budsjettreferansen - Elac 310 Crystal Edition stativhøyttaler:<br />
høyttaler<br />
Liten<br />
forbløffer stort<br />
Elac høyttalere har vi testet med jevne mellomrom her i <strong>Fidelity</strong>. Og vi<br />
har blitt positivt overrasket hver gang. Men først med 310CE har vi en<br />
fått alvorlig mistanke om at de har skapt en skikkelig vinner – også for<br />
det norske markedet! Og med skyhøy Wife Acceptance Factor<br />
AV Anders rosness<br />
I<br />
budsjettklassen er det stativhøyttalerne<br />
som har imponert oss i<br />
<strong>Fidelity</strong> mest gjennom årene. Små<br />
to-veis løsninger med bass basert<br />
på bassrefleks avstemming. Både<br />
Tannoy, PSB, XTZ, B&W samt Dali har<br />
modeller vi har hatt/har som favoritter<br />
i denne kategorien. Fordelene er åpenbare,<br />
de er lettplasserte, skaper sjelden<br />
akustiske problemer uansett rom eller<br />
elektronikk og har høy WAF – faktor<br />
(Wife Acceptance Factor).<br />
Begrensningene går selvfølgelig på<br />
bassgjengivelse og evne til å levere<br />
realistiske lydtrykk i vanlige norske<br />
oppholdsrom. Vi har dessuten erfart at<br />
rimelig elektronikk legger begrensninger<br />
på oppnådd lydkvalitet. Slik sett er<br />
Elac 310CE en typisk representant for<br />
arten – men med sin utforming setter<br />
den rekord. Maken til komplett og solid<br />
pakke er det bare kinesere som kan<br />
levere – meg bekjent. Her er stål, aluminium<br />
og en gjennomført pakke man<br />
vanligvis ser kun i high end segmentet.<br />
Vi var i sin tid imponert over XTZ, men<br />
tyske ELAC er enda mer gjennomført.<br />
heiL BånddisAnt<br />
Den svært eksklusive og håndbygde<br />
Heil diskanten JET (her i mk III versjon)<br />
blir matchet av det imponerende<br />
nye Crystal Edition bass/mellomtone<br />
enheten med aluminiumsmembran og<br />
solid dobbelt magnet. Krystall trikset<br />
består i å brekke opp denne membranen<br />
i små vinklede trekanter – i<br />
et tilfeldig mønster for å bryte opp<br />
resonanser. Dette er nytt på denne<br />
høyttalerserien. JET-diskanten bygger<br />
på Oscar Heils teorier hvor en relativt<br />
stor, men uhyre lett membran styres av<br />
en rekke små neodynium magneter.<br />
Disse elementene har vi sett i flere ut-<br />
gaver i det siste – og deres usedvanlige<br />
vektløse og raske respons i diskanten er<br />
påpekt – for eksempel i testen av Mark<br />
& Daniel for et drøyt år siden. Slike<br />
elementer kan gjengi flatt til bortimot<br />
50 kHz uten problem!<br />
Driverne er montert på hver sin minimale<br />
baffel av dempet plast – skrudd<br />
solid fast i sitt solide aluminiumskabinett.<br />
Kabinettet ser ut til å være en<br />
ekstrudert og forsterket aluprofil kappet<br />
i passe lengde. Smart - tysk know<br />
how møter effektiv kinesisk produksjon.<br />
Med sin høyglans sorte finish og<br />
sin utradisjonelle form utgjør dette en<br />
tøff liten rakker av en høyttaler. Siden<br />
vi også hadde de originale føttene (av<br />
god kvalitet for øvrig) så de ut som en<br />
million i stua!<br />
Høyttaleren er oppgitt til 4 ohms<br />
nominell last (3,4 ohm minimum), men<br />
med kun 86dB med 1 W inn trenger<br />
den robuste forsterkere. Vekten er 6,5<br />
kg stykket, og de framstår stivt og dødt.<br />
Terminalene er av type biwiring – og<br />
av usedvanlig solid kvalitet. Høyttalere<br />
og sokler kommer fullstendig komplette<br />
med alt fra verktøy og hansker til<br />
dempering for diskantspredningen i resonante<br />
(funkis) omgivelser. Ordnung<br />
muss sein!<br />
vAnedAnnende LydgjengiveLse<br />
Vi kan like gjerne avsløre med en<br />
gang - denne høyttaleren fortjener en<br />
skikkelig god forsterker og signalkilde.<br />
Feil i kjeden avsløres nådeløst – og her<br />
kan du ikke skylde på høyttaleren. Med<br />
en Hegel H70 (vår budsjettreferanse),<br />
Abrahamsen v2.0 eller Twinsound CST<br />
80 mkII rørforsterker eventuelt enda<br />
bedre (dyrere) kan du skru forventningene<br />
i været. Resultatet er forbløffende!<br />
Umiddelbart er det diskantgjengivel-<br />
sen som gjør størst inntrykk. Ikke helt<br />
uventet – men JET mk III versjonen<br />
lyder usedvanlig lineært og oppløst- og<br />
med en transientgjengivelse i toppklasse.<br />
Ingen domer i budsjettklassen<br />
kan være med her – knapt nok de mest<br />
eksklusive av denne typen i det hele<br />
tatt. Det er kun magnestater og elektrostater<br />
som holder følge et stykke av<br />
veien – men da snakker vi helt andre<br />
prisklasser.<br />
Både undertegnede og lyttepaneler i<br />
mange varianter – (unge som gamle –<br />
familie og venner – kvinner og menn)<br />
kunne forbløffet fastslå at triangler,<br />
symbaler og high-hats åpenbarte seg<br />
i løse luften rett foran dem. Luft og<br />
atmosfære følger også med – her er en<br />
realisme i diskantområdet som du bør<br />
unne deg å høre. Du vil neppe glemme<br />
den du heller.<br />
Men det var for så vidt ingen stor<br />
overraskelse – slikt har vi opplevd før<br />
med disse Heil baserte løsningene.<br />
Overraskelsen består derimot i den<br />
vellykkede integrasjonen mellom de to<br />
elementene i 310CE. Fra tidenes morgen<br />
er det matching til grunntoneområdet<br />
som er problemet med et såpass<br />
eksepsjonelt diskantelement. Konvensjonelle<br />
dynamiske elementer framstår<br />
som regel som både treige og resonant<br />
i forhold. Denne diskontinuiteten gjennom<br />
frekvensområdet har alltid vært<br />
en frustrerende turn off helt fra ESS<br />
egne Air Motion Transformer løsninger<br />
til dagens tyske og kinesiske ditto.<br />
Lite resonAnser<br />
Og det er her 310 står fram. For denne<br />
høyttaleren har en usedvanlig vellykket<br />
avstemming – hvor to-veis lyden er så<br />
godt kamuflert at man bare i liten grad<br />
distraheres av den. I tillegg har den en
«Her er en realisme i<br />
diskantområdet som du<br />
bør unne deg å høre.»<br />
67
3 3 3<br />
68<br />
Budsjettreferansen - Elac 310 Crystal Edition stativhøyttaler<br />
usedvanlig god tonal balanse som kun<br />
dårlig elektronikk kan ødelegge. Forklaringen<br />
ligger i eliminering av resonanser.<br />
Kabinettet er stivt og dødt – siden<br />
det består av en aluminiumsprofil –<br />
baffelen er liten, stiv og lett – og meget<br />
solid montert.<br />
Membranen har fått et antiresonant<br />
mønster og er stivt som, bokstavelig<br />
talt, aluminium. Det fungerer utmerket<br />
som et svært lett stempel uten oppbrytning<br />
– idealet for en dynamisk høyttaler.<br />
Evnen til lange bevegelser og en<br />
bassrefleksavsteming rundt 40 Hz gir<br />
til og med akseptable bassegenskaper<br />
og evne til gjengivelse på godt stuenivå.<br />
Det er få høyttalere i denne klassen<br />
som til de samme grader formidler<br />
følelsen av luft og vektløshet i programmaterialet.<br />
Denne egenskapen er såpass<br />
unik og framtredende at det kan være<br />
direkte vanedannende – ved AB testing<br />
er den rett og slett overlegen våre tidligere<br />
referenser fra B&W - og også den<br />
nåværende – Dali Mentor Menuet som<br />
riktignok også er adskillig billigere.<br />
Et av glansnumrene er solo klaver<br />
– her blir anslag, streng og klangbunn<br />
tegnet så troverdig at det fullender<br />
illusjonen av å ha en Steinway plassert<br />
rett foran seg. Jeg ble sittende å høre<br />
gjennom både Mozart og Bach CDer fra<br />
start til mål – Glenn Gould , Leif Ove<br />
Andsnes og Wilhelm Kempf materialiserte<br />
seg i stua! Særdeles vakkert og rørende<br />
ting. Faktum er at 310 mestrer de<br />
fleste oppgaver på en overlegen måte.<br />
nuLL dyPBAss<br />
Bortsett fra dypbass og diskoteksnivåer<br />
selvfølgelig. Til slike oppgaver vil en<br />
subwoofer være obligatorisk rimeligvis<br />
– uten at vi har fått testet dette<br />
foreløpig – og uten at vi kan gi noen<br />
garantier. Vi har vel egentlig aldri fått<br />
til matching mellom klasse stativhøyttalere<br />
og subwoofer enda. Regn med<br />
en del strul! Det gir seg dog av seg selv<br />
at heavy metal fans kanskje bør kikke<br />
andre steder. Til hjemmekino derimot<br />
– burde 310CE med subwoofer fungere<br />
utmerket.<br />
Vanlig popmusikk, jazz og klassisk<br />
er stort sett en fryd å høre. Selv lyse<br />
innspillinger fungerer gitt at elektronikken<br />
er god nok. Større symfoniske<br />
verk, storband og live innspillinger blir<br />
nok en del redusert rent skalamessig –<br />
rimeligvis. Men dens unike formidling<br />
av innsikt i opptaket reduserer effekten<br />
av dette.<br />
Den formidler også fint den vokale<br />
energien som er så viktig i mange innspillinger.<br />
James Taylors gamle plater,<br />
Shawn Colwin, Prefab Sprout, Rickie<br />
Lee Jones og Finn Brothers kommer<br />
gjennom med crisp og distinkt vokal,<br />
herlig rytmisk driv og singlende gitarer<br />
som åpenbart gjengis som tenkt av<br />
produsenten.<br />
Bassinstrumentene er der, de forekommer<br />
å være rytmiske som ventet,<br />
men drar til seg mindre oppmerksomhet<br />
enn de pleier. Ikke har de den<br />
utpregede mellombasspukkelen heller<br />
– nok et punkt hvor de faktisk fungerer<br />
en anelse bedre enn Dali Mentor<br />
Menuet, som dog spiller litt dypere og<br />
høyere enn tyskeren.<br />
Musikken fanger deg inn- og oppmerksomheten<br />
holdes over tid – og<br />
ingen utpregede lydmessige uhumskheter<br />
distraherer. Med bind for øynene<br />
vil man lete forgjeves etter høyttalerne<br />
– musikken er frigjort og står løsrevet<br />
i rommet. Også med referansekombinasjonen<br />
Hegel H70 og Cambridge<br />
Azur 650C var denne effekten påtagelig<br />
– selv om rommet krympet noe,<br />
og instrumentene fløt litt mer utover.<br />
Du må selv bedømme hvor mye disse<br />
parametrene er verdt å betale for.<br />
konkLusjon<br />
Sammen med Music Hall cd 35.2 og<br />
Twinsound CST 80 mk II leverer Elac<br />
310CE en gjengivelse av meget høy<br />
troverdighet. Hvis dine preferanser går<br />
på musikalske og stuevennlige nivåer<br />
med maksimal innsikt i det akustiske<br />
univers i dine innspillinger er dette et<br />
perfekt anlegg å kose seg med. Prisen<br />
er over budsjett, men de gir god valuta<br />
for hver krone. Du slipper dessuten<br />
problemer med plassering og forhåpentligvis<br />
eventuelle samboere – for<br />
mindre i størrelse enn dette kan det<br />
vanskelig gjøres.<br />
Resultatet blir en lyd som illuderer<br />
dimensjoner og formidler musikk og<br />
følelser uten andre begrensninger enn<br />
bass og nivå. Det spiller dessuten med<br />
en oppløsning som er klart vanedannende<br />
– mye halvbra låter grøtete i<br />
forhold. ELAC 310CE er rett og slett en<br />
feinsmecker høyttaler for feinsmecker<br />
ører – en liten høyttaler som vil forbløffe<br />
deg stort! 3<br />
import: neby hi-Fi concept<br />
Pris: kr. 13 995.- + stativ kr 2495.-
3 3 3<br />
Burson Audio HA-160 Headphone Amplifier:<br />
70<br />
Musikk på hodet<br />
Det skal innrømmes at jeg hadde ganske store forventninger til Burson<br />
hodetelefonforsterker av flere grunner. Og jeg ble ikke skuffet! HA-160<br />
er rett og slett et meget godt produkt.<br />
Arne christiAn dAmhAug / Achri-d@onLine.no<br />
På frontpanelet er det øverst til<br />
venstre gravert inn Burson logo,<br />
nedenfor er det en liten led som<br />
lyser blått når enheten er slått<br />
på. Videre mot høyre følger to<br />
hodetelefonutganger (A til venstre og<br />
B til høyre) over standard TRS ¼” plugg<br />
(ikke mini-jack som ofte er brukt på<br />
Mac/PC). Utgang A er tilpasset 150 –<br />
600 Ohms hodetelefoner og utgang B er<br />
tilpasset 15 – 150 Ohms ditto. Helt til<br />
høyre er det en stor volumkontroll med<br />
24 skritt – nivåforskjellen mellom skrittene<br />
kan synes litt stor, men var i praksis<br />
ikke noe problem. På baksiden er det til<br />
høyre nettinngang og på/av knapp og til<br />
venstre et par RCA-analoginnganger.<br />
HA-160 er solid bygget opp med<br />
diskrete komponenter i et klasse A<br />
design og har en godt dimensjonert<br />
strømforskyning. Kabinettet består<br />
av 6mm tykke aluminiumsplater og<br />
fungerer som kjøleribber – åpenbart<br />
med god virkning – det blir kun lunkent<br />
selv ved lang tids bruk. For øvrig viser<br />
jeg til Bursons hjemmeside hvor filosofi<br />
og produkter er beskrevet i detalj (www.<br />
bursonaudio.com).<br />
Bruk og erFAringer<br />
Jeg koblet HA-160 til de ubalanserte<br />
analogutgangene på min egen DAC<br />
(dCS Scarlatti) og forforsterker (ML<br />
380s) samt til ditto på en Soulution<br />
745, Wadia 381i, Electrocompaniet PD<br />
1 og dCS Debussy som alle har vært<br />
på besøk mens jeg hadde HA-160 til<br />
evaluering. Å koble den til anlegget via<br />
forforsterkeren syntes jeg fungerte dårligere<br />
enn å koble den direkte til den<br />
aktuelle kilden. For øvrig brukte jeg<br />
tidvis HA-160 sammen med en Arcam<br />
rDAC koblet til Mac/PC via USB.
Hodetelefonene jeg benyttet var<br />
hovedsakelig AKG K701 (60Ω inngangsimpedans),<br />
men også Sennheiser<br />
HD500 (32Ω), Shure SRH 440 E (44Ω)<br />
og Beyerdynamic DT 770 M (80Ω) ble<br />
prøvd ved flere anledninger.<br />
Videre så sammenlignet jeg HA-<br />
160&AKG K701 kombinasjonen nøye<br />
med Stax SRS4040II & SRM-006tII, og<br />
med AKG K701 koblet til en Musical<br />
<strong>Fidelity</strong> X-CANV2.<br />
De første par dagene med HA-160<br />
virket den kanskje litt tam og jeg antok<br />
den behøvde noen timer innspillingstid<br />
og lot den derfor spinne et par dager<br />
uten å ta særlig notis av ytelsen. Litt<br />
innspillingstid er altså nødvendig med<br />
en helt ny HA-160 enhet. I tillegg tar<br />
det en halvtimes tid før den oppnår<br />
driftstemperatur og derved optimal<br />
ytelse, noe en bør merke seg ved daglig<br />
bruk om en slår enheten av etter bruk –<br />
som produsenten anbefaler.<br />
Burson og akg<br />
Det ble raskt klart at HA-160 sammen<br />
med AKG K701 var en meget god<br />
musikkformidler og i mine ører nært<br />
nøytral og uten ganske så vanlige<br />
signaturer og betoninger – jeg tenker<br />
spesielt på kunstige bassnivåer. For<br />
eksempel har Staxene (Stax SRS4040II<br />
& SRM-006tII) en betoning i det øvre<br />
bassområdet som kan være enerverende<br />
til tider. HA-160&K701 kombinasjonen<br />
vartet altså etter min mening opp<br />
med god gjengivelse fra A til Å slik at<br />
det å lytte til musikk gjennom hodetelefoner<br />
fikk ny mening for meg. Det kan<br />
tidvis være noe tynn klang og bassen er<br />
noe lettere enn forventet. Spesielt ved<br />
rock og jazz – ved klassisk musikk er<br />
det lite å innvende og hvordan HA-160<br />
tryllet frem god bass i AKG K701 må<br />
oppleves. Jeg oppfattet bassen som dyp<br />
og stram. F eks i begynnelsen av tredje<br />
sats av Mahlers 2. symfoni med Iván<br />
Fischer på podiet (Channel Classics<br />
CCS SA 23506) var den så realistisk<br />
og godt gjengitt at jeg der og da ikke<br />
syntes det manglet noe som helst. Et<br />
annet og godt eksempel er Sigmund<br />
Groven og Iver Kleives utgivelse ”harm-<br />
Organ” på 2L (2L77SABD) hvor orgelet<br />
får utfolde seg og hvor HA-160&K701<br />
kombinasjonen følger godt opp.<br />
Ser man på HA-160 i kombinasjon<br />
med for eksempel Beyerdynamic DT<br />
770 M er det ikke lenger noe å innvende<br />
på bassen – litt for mye om man<br />
spør meg, men sikkert mer passende<br />
ved pop og rock. HA-160 fungerte<br />
generelt sett utmerket sammen med<br />
hodetelefonene jeg hadde tilgjengelig<br />
– imidlertid er det synergien med<br />
AKG K701 som var prikken over i-en<br />
for meg.<br />
Sammenlignet med HA-160 var Musical<br />
<strong>Fidelity</strong> X-CANV2 svak i frekvensfløyene.<br />
I tillegg syntes jeg stemmer<br />
ofte var litt for nasale og klangen for<br />
øvrig fremsto ikke så naturlig som jeg<br />
oppfattet den via HA-160.<br />
oppsummering<br />
Burson HA-160 er etter mitt skjønn en<br />
meget god hodetelefonforsterker. Det<br />
finnes riktig nok mange gode utfordrere<br />
der ute, men har du for eksempel<br />
AKG K701 og mener den er litt kjedelig<br />
bør du forsøke Burson HA-160 – dette<br />
er nemlig to produkter som passer<br />
svært så godt sammen. Burson HA-160<br />
fikk også det beste ut av de tre andre<br />
hodetelefonene jeg prøvde og synes å<br />
være et godt og gjennomtenkt produkt<br />
som jeg herved anbefaler. 3<br />
pris 5250,- nok.<br />
importør – moiz audio. (www.<br />
moiz.no).<br />
• Digitale kilder:<br />
Fujitsu Siemens Amilo Desktop Si<br />
3535-001/Vista Home Premium SP<br />
2/Foobar2000 v1.0.3 og ASIO4ALL<br />
2.9 v2, dCS Verdi drivverk. dCS Scarlatti<br />
Upsampler, DAC & klokke.<br />
• Forsterkere:<br />
NHT PVC Pro. Mark Levinson 380s.<br />
Burmester 036. XTZ Subamp 1.<br />
• Høyttalere:<br />
Adyton Imagic 1.6. Gradient Revolution<br />
05.<br />
• Kabler:<br />
van den Hul, Blue Jeans Cable,<br />
Stereovox, T+A.<br />
• Ekstra:<br />
dCS Debussy, Soulution S745, Wadia<br />
381i, E-MU 0404, Arcam rDAC,<br />
NAD C316BEE. HagUsb. Sennheiser<br />
HD500, Shure SRH 440 E, Beyerdynamic<br />
DT 770 M, AKG K701, Musical<br />
<strong>Fidelity</strong> X-CANV2, Stax SRS4040II,<br />
SRM-006tII, ACER ASPIRE 5520/<br />
Vista Home Premium SP 2/Foobar2000<br />
v1.1.1 og ASIO4ALL 2.9 v2,<br />
MacBook Pro/OSX 10.6.2/iTunes<br />
9.1.1(12).<br />
Tekniske daTa<br />
• Inngangsimpedans:<br />
47 kOhms<br />
• Frekvensrespons:<br />
5Hz (-0.3dB) til 35 kHz (-1dB)<br />
• Signal-støy forhold:<br />
>98dB ved 0dB gain<br />
• THD:<br />
70dB/10kHz<br />
• Utgangseffekt:<br />
650 mW/300 Ohm,<br />
800mW/60 Ohm<br />
• Utgangsimpedans: 5 Ohm<br />
• Dimensjoner og vekt:<br />
180mm x 250mm x 80mm<br />
ca 4.5 kg<br />
• Tilkoblinger:<br />
2 x phone jacks 6.35mm<br />
2 x gold plated RCA connectors<br />
with Teflon isolation<br />
• Farge:<br />
Sølvfarget (anodisert aluminium)<br />
71
3 3 3<br />
72<br />
Gruppetest: Audio Pro Image Blue Diamond V3<br />
Uslepen<br />
diamant<br />
Audio Pro har alltid vært i toppen på gode budsjettprodukter, og de<br />
bli stadig bedre. <strong>Fidelity</strong> står med høyttalerkabelen klar når de blå<br />
diamanter entrer lytterommet. Her får vi mye for pengene!<br />
Svenskene er drivende gode<br />
på høyttalere, det må vi i<br />
<strong>Fidelity</strong> erkjenne etter å<br />
ha priset flere strålende<br />
produkter fra våre gode<br />
naboer i høytidelige ordelag gjentatte<br />
ganger. I toppsjiktet finner vi Marten,<br />
noen aldeles avsindig gode og ditto<br />
prisede høyttalere, som aldri slutter<br />
å forbause <strong>Fidelity</strong>redaksjonen med<br />
sine nær grenseløse egenskaper. Tett<br />
på finner vi finner vi Reidar Perssons<br />
Response, kreasjoner som også låter<br />
himmelsk, men er i det minste noe mer<br />
moderat priset enn Marten. Og i dag<br />
tester vi altså Sveriges budsjettmestere<br />
Audio Pro, og jeg må innledningsvis<br />
bare få lov til å uttrykke min beundring<br />
for hvor utrolig mye man kan få ut av<br />
8 tusenlapper i 2011. Dette er kort sagt<br />
helt rått!<br />
ei med alT<br />
Er du i en god gammal pølsebu i<br />
Stavangerområdet (finnes det sånne<br />
fortsatt i oljebyen?), og ber om «ei<br />
med alt», får du servert ei pølse med<br />
brød, lompe, rekesalat, løk, sennep og<br />
ketchup, om ikke hukommelsen min<br />
svikter totalt. Det virker på meg som<br />
om inspirasjonskilden da Audio Pro’s<br />
Av Håkon rognlien<br />
driftige konstruktører la opp planene<br />
for Blue Diamond V3, er å finne i<br />
nettopp ei sånn bu med full-pakke-idé.<br />
For dette er så absolutt en høyttaler<br />
med alt. Boksen er i utgangspunktet<br />
konvensjonell med plane flater over<br />
det hele, men en liten fiffig detalj med<br />
den magnetisk festede frontstoffet,<br />
gir den et mer sofistikert preg med en<br />
tilsynelatende buet topplate. Pianolakken<br />
understreker elegansen i designet,<br />
og gir dermed Marilyn Monroe rett i<br />
at «diamonds are a girls best friend».<br />
Dette er nemlig høyttalere med god<br />
WAF.<br />
Føttene er tilpasningsvennlige, her<br />
kan enkelt velges mellom spikes og<br />
mykere underlag. Mer spennende er de<br />
tekniske sidene ved konstruksjonen, og<br />
vi kan gjerne ta forsiden først. Vi ser en<br />
d’Appolito-løsning der diskantelementet<br />
altså sitter midt i mellom to relativt<br />
små mellomtoneelementer, med de<br />
påståtte fordeler det sies å ha. En<br />
soleklar fordel er i hvert fall en smal og<br />
lite prangende front mot lytteposisjon.<br />
Men vi må rundt hjørnet for å finne<br />
den spennende bassløsningen. Audio<br />
Pro har i sin generøsitet valgt å implementere<br />
en 10-toms sub her, aktivt<br />
drevet, med deres velkjente «Ace-Bass»konstruksjon.<br />
I brukermanualen (og på<br />
høyttalereskene) hevdes det bestemt at<br />
elementet skal vende inn mot senter.<br />
Men dette bør prøves i praksis. Den<br />
minst like viktige bassporten er grovt<br />
dimensjonert som en god gammel Carl<br />
Gustav-kanon, munningen peker bakover,<br />
relativt høyt oppe.<br />
Vekta er solid, 35 kilo pr høyttaler<br />
lar seg høre. At en del av dette selvsagt<br />
er relatert til subwoofer og dens<br />
175-Watts forsterker er vel så, men<br />
allikevel.<br />
Baksiden av medaljen<br />
Og nå som vi har kommet oss til rundt<br />
til baksiden kan nevnes at terminalene<br />
ikke er for biwiring, men at vi finner<br />
interessante muligheter og umuligheter<br />
med fasevinkling på sub-wooferen. Ved<br />
tilkobling i to-kanals systemer, er ideen<br />
at signalet kommer fra høyttalertilkoblingene,<br />
og en egen volumkontroll<br />
besørger balanse mellom de passive og<br />
de aktive komponenter. Litt annerledes<br />
er det tenkt i hjemmekinosystemer, der<br />
det finnes en spesiell LF-kanal, som for<br />
en stor del er tenkt å skulle riste mer<br />
enn å spille. Dermed får du et større<br />
spillerom med receivere, ettersom det<br />
finnes egen volumkontroll også for det<br />
innkommende linjesignalet. Det som<br />
derimot ikke finnes, er justering av<br />
frekvens for skjæringspunktet, ei heller<br />
fasedreining av sub. I utgangspunktet<br />
er dette forståelig, tross alt er denne suben<br />
laget for å passe nettopp til denne<br />
høyttalerens passive del, og skulle da<br />
i utgangspunktet ikke behøve andre<br />
tilpasninger enn fabrikkens oppsett.<br />
Audio<br />
Pro har valgt 100 Hz og bratt filtrering,<br />
noe som høres rimelig ut. Men<br />
jeg opplevde faktisk en del tilfeller der<br />
jeg kunne tenkt meg å eksperimentere<br />
med litt flere parametere enn volumet<br />
alene, og jeg ville nok gjerne at sub’en<br />
av og til hadde en mykere overgang til<br />
resten av elementene. Det får nå være<br />
som det vil, det var uansett ikke vanskelig<br />
å oppnå et godt balansert bassforhold<br />
i denne høyttaleren. Kunsten er<br />
som oftest å tørre å spille lavt nok i bassen,<br />
i det øyeblikket sub’en stikker seg<br />
fram, er den i mine ører bare irriterende.<br />
Som med alle andre sub’er jeg har<br />
spilt inn fra nye, må disse også dempes<br />
jevnt og trutt gjennom oppmykningsperioden.<br />
De begynner som nokså<br />
skrinne i bunnoktavene, og ender etter<br />
hvert opp med betydelig fylde og kraft.<br />
De spiller uansett bra rett ut av redet,<br />
og de mest hørbare forbedringene<br />
oppleves i løpet av de første 150 – 200<br />
timene med relativt friskt volum.<br />
Halvsuper<br />
Vi spenner de opp bak Naim Supernait,<br />
denne er foret av Rega Apollo 35th<br />
Anniversary og / eller Audio Note DAC<br />
3.1x Balanced. Vi benytter Chord kabler<br />
i hele denne signalkjeden. I korte trekk<br />
vil jeg hevde at dette ikke er høyttalere
som passer særlig bra sammen med<br />
Supernaitens lett sære natur, Naim vil<br />
nok som kjent ha noe med mer fokus<br />
på lettbent rytmikk og hurtighet i alle<br />
ledd. Men selvsagt spiller også dette<br />
bra, Naim-forsterkeren er hard nok i<br />
nevene til å ha en viss polerende effekt<br />
på disse diamantene også. Men jeg kan<br />
allikevel ikke fri meg fra at moderne<br />
NAD og Rotel-forsterkere ville gi en<br />
klart bedre balanse i oppsettet. Gjerne<br />
deres digitaliserte kreasjoner for den<br />
del, det er mye som peker i retning av<br />
at disse forsterkernes silkeaktige gjengivelse<br />
ville være helt genialt. Den lett<br />
råe naturen disse høyttalerne er mestre<br />
for, passer ikke helt inn i den klart mer<br />
oppløsningsfokuserte og rytmikkbaserte<br />
linjen jeg har valgt i dette anlegget til<br />
hverdags. Responsen på hurtige anslag<br />
og lekende, florlette diskantdetaljer<br />
er en begrensende faktor, og fratar<br />
dermed Naim noen av dens åpenbare<br />
fordeler. Det til side, musikk skulle det<br />
være, og musikk ble det!<br />
enkelHeT!<br />
Til tross for det jeg hadde av generelle<br />
innvendinger i foregående avsnitt, vil<br />
jeg understreke sterkt at dette er en<br />
sånn høyttaler du bare bli glad i fra<br />
første strofe. Den er så deilig lettvint å<br />
ha med å gjøre, at den er en fryd å ha<br />
i hus. Bær den inn sett den fra deg, og<br />
den spiller som en drøm. Det er nettopp<br />
dette som skaper gleden ved rimelige<br />
og enkle produkter, de gjør jobben<br />
uavhengig om eieren er utdannet på et<br />
eller annet hi-fi-fakultet med spesialisering<br />
innen høyttalerplassering. Sett<br />
dem fra deg, og de spiller som pokker<br />
fra første strofe! Toe in? I min verden<br />
ja, men det er ikke kritisk. Langt fra<br />
bakvegg? Ikke nødvendigvis. Det er<br />
nok å justere sub-volumet, og balansen<br />
er gjenopprettet. Sidevegg, da? Nei, det<br />
går helt fint. Spredningskrakteristikken<br />
på diskantelementet er åpenbart av den<br />
ukompliserte typen. Og så er det bare å<br />
gå i gang.<br />
Candy Dulfer kjører i vei med sine<br />
spennende harmonier i låta «D.J. Turnpike»,<br />
og Audio Pro Diamond V3 svarer<br />
med en deilig kontroll, det er fyldig og<br />
kraftfullt, harmonisk og bestemt. Det er<br />
selvsagt en enkelhet i denne gjengivelsen,<br />
klangene er begrenset, men fullt<br />
ut hørbare. Bassen er som nevnt under<br />
full kontroll, men den representerer<br />
ikke siste skrik i lynrask stålkontroll.<br />
Jeg gir også fullt ut bestått på luftigheten<br />
her, selv om det selvsagt ikke er<br />
den endelige detaljering vi opplever. I<br />
denne prisklassen står den seg absolutt<br />
brukbart, selv om konkurransen også<br />
her er overraskende heftig etter hvert.<br />
musikkens gleder<br />
La oss se hva diamantene kan gjøre<br />
med stygge innspillinger. Jeg mener bestemt<br />
å ane en jevn forbedring på dette<br />
73
3 3 3<br />
Gruppetest: Audio Pro Image Blue Diamond V3<br />
74<br />
punktet innen hi-fi; for 10 år siden var<br />
ofte alt for mange komponenter avhengig<br />
av god kvalitet på innspillingene<br />
for å være levelige å lytte til. For en<br />
stor del er dette historie, stadig oftere<br />
er det mulig å nyte kombinasjonen<br />
av eksellent hi-fi og typisk ørevennlig<br />
gjengivelse. Coverdale / Page ga i sin tid<br />
ut ei skive som burde utløst straffeforfølgelse<br />
av produsenten, i CD-spillernes<br />
barndom måtte jeg lete med lys og<br />
lykte for å finne en spiller som kunne<br />
gjengi dette griseriet uten å skape rifter<br />
i trommehinna.<br />
Konklusjonen den gang var for undertegnede<br />
en Mission-spiller som rullet<br />
så grundig av i toppen at det meste<br />
annet låt som om det var spilt inn i<br />
ei snøhule. Nå vel, det var den gang, i<br />
dag spilles skiva av på en frisk Rega,<br />
som til tross for svært så levende toppoktaver<br />
leverer musikken uten veldig<br />
mange harde kanter. Allikevel opplever<br />
jeg tidvis at også høyttalerne kan rote<br />
dette til, og jeg tror det har noe å gjøre<br />
med forvrengningsfenomener. Gode<br />
CD-spillere har for en stor del begrenset<br />
seg på dette i 2011, men fortsatt finnes<br />
problemområder for rimelige høyttalere<br />
her.<br />
Tilbake til selve skiva, den er tynn<br />
og skrikete i klangbalansen, men om<br />
du nå bare skulle spille denne, er det<br />
null problemer med akkurat denne<br />
høyttaleren, da det bare er å skuffe på<br />
litt i sub’en. Dette er og blir en krykkeløsning,<br />
men dog. Det peker på at det<br />
mangler en anelse fylde i mellombassen<br />
på denne høyttaleren, hvilket er et<br />
dristig valg, dersom produsenten ønsker<br />
seg en høyttaler det swinger av. Og<br />
hvem ønsker vel ikke det? Når det er<br />
sagt, er det på sin plass å understreke at<br />
denne vanskelige skiva faktisk fungerer<br />
bra, behersket og rimelig åpen. Men<br />
bare rimelig. For det kan detekteres<br />
en viss lukkethet i stemmeleiet, og en<br />
anelse harde kanter i skarptromme og<br />
akustiske anslag. Lukketheten finner vi<br />
også igjen i en viss mangel i attakkviljen,<br />
det er litt for lite plutselighet og<br />
eksplosivitet i disse høyttalerne for å<br />
gjøre Mr. Dynamikk euforisk.<br />
akusTikk<br />
Vi går over på de fyldige innspillingene<br />
fra tyske Stockfisch, de rake motsetninger<br />
til ovenstående avsnitt. Dette nyter<br />
Blue Diamond av, det er sikkert. Her<br />
presenteres vi for et dypt og fyldig fundament,<br />
i en myk og varm gjengivelse.<br />
Den interessante er allikevel at det<br />
utvilsomt avsløres en «drop-out» der<br />
mellombassen skulle vært, og jeg griper<br />
meg igjen i å ønske at sub-elementet<br />
skulle jobbet en anelse høyere enn<br />
det rent faktisk gjør. Mange etterlyser<br />
målinger i <strong>Fidelity</strong>, akkurat nå gjør også<br />
jeg det, for jeg skulle like å se om dette<br />
faktisk kunne sees på frekvensmålingene<br />
fra denne høyttaleren. Vi går vi-<br />
dere og entrer den klassiske sfære, der<br />
Dvorak spiller ut sine tidvis svært så<br />
kreative påfunn. Klart dette er vanskelig<br />
for en tross alt enkel høyttaler fra<br />
de svenske skoger. Men det vil uansett<br />
greit plasseres under begrepet «brukbart»,<br />
for det er så absolutt en rimelig<br />
beskrivelse av gjengivelsen. Visst er<br />
det en forenklet klangstruktur, men vis<br />
meg gjerne den høyttaleren i dette prisleiet<br />
som ikke forenkler, og jeg skal vise<br />
deg ei høne som legger firkantede egg.<br />
Vi får et absolutt ålreit lydbilde, supplert<br />
av en rimelig hurtighet og altså<br />
en enkel, men brukbar klangstruktur.<br />
Jeg forlanger ikke mer, dette er plenty<br />
for kundegruppa, mer enn plenty, forresten,<br />
husk at jeg er en kresen faen<br />
på dette punktet. Det samme kan sies<br />
om Maria Kristina Kiehr og hennes<br />
vidunderlige og klangfulle stemme. Det<br />
låter overraskende behagelig, det er lite<br />
harde klanger å spore, faktum er vel at<br />
det er lite klanger å spore i det hele tatt,
men det lever vi som sagt greit med,<br />
for dette er så likandes at jeg uten mas<br />
tilgir det meste!’<br />
kino!<br />
La oss flytte Audio Pro Blue Diamond<br />
V3 inn i kinomørket. Gjett om de føler<br />
seg hjemme her! Bak Marantz’ flotte<br />
blu-ray-spiller BD 7003 og Harman<br />
Kardon’s tilårskommende AVR 65 føler<br />
de seg veldig hjemme. Husk at dette er<br />
lett last, vi har å gjøre med intelligent<br />
konstruksjon som aksepteres av moderne,<br />
undermotoriserte hjemmekinoforsterkere.<br />
90 dB eller<br />
mer for 1 Watt inn,<br />
og filtre som gjør livet<br />
lett for undermålere,<br />
er resepten på god lyd<br />
her. Vi legger animasjonsfilmen<br />
«9» i skuffen,<br />
og flyter med inn<br />
i en alternativ verden.<br />
Dette er nydelig. Noe<br />
skjer tydeligvis ved<br />
benyttelse av linjeinngangene på den<br />
175 Watt store sub-forsterkeren. Det<br />
oppleves som større, feitere, voldsommere<br />
og mer avslepent. Eller... La meg<br />
ta <strong>bladet</strong> fra munnen: Filmlyd har mye<br />
å lære oss hifi-idioter. Filmlyden skal<br />
nemlig bevege, forsterke og understreke.<br />
Og den skal ikke minst skremme<br />
oss. Hvordan gjør man dette, tror dere?<br />
Jepp. Dynamikk. Say no more. Mens<br />
i mp3-idiotiet og kompressorhelvetet<br />
sloss man I MOT den samme dynamikken.<br />
Musikken, derimot, den tilpasses<br />
NLE 77<br />
Signal Cable<br />
Ubalanceret<br />
et liv i dagens hyperkomprimerte og<br />
kastrerte FM- og (enda verre) DABkanaler.<br />
Hvem lider av dette annet enn<br />
oss, hi-fi-nerdene? Men titt over gjerdet<br />
til filmfolket. Rett nok måtte de velge<br />
bort noen detaljer i DVD-perioden, men<br />
nå har hi-rez også nådd filmbransjen,<br />
og detaljene er også på plass. Dynamisk<br />
sett er filmlyden brutalt mye bedre enn<br />
99 % av musikken som utgis i disse<br />
dager. Klart jeg er forbanna!<br />
Men tilbake til saken. Det virker som<br />
om sammenheng og liv finner hverandre<br />
bedre i et slikt oppsett, der enkelhet<br />
«Den er så deilig lettvint å<br />
ha med å gjøre, at den er<br />
en fryd å ha i hus.»<br />
og voldsomhet går foran detaljering og<br />
rytmikk. Fra alle filmene jeg viste (så vel<br />
blu-ray som dvd) strømmet lyden i mot<br />
meg med den samme storhet og kraft.<br />
Det var noe vidunderlig uforstyrrelig og<br />
kraftfullt over det hele tiden, og dessuten<br />
virket det enda lettere å integrere<br />
sub’en nå som også LF-sporet ble matet<br />
inn via linjeinngangene. Jo, dette skjønner<br />
de seg på, de blå diamanter. Og høyttalere<br />
som skjønner seg på dynamiske<br />
utsving og skjær brutalitet vil alltid være<br />
mine venner, bare så dere vet det!<br />
NLE 77 / 88 Signal Cable Ren lyd med guld og sølv<br />
Passer til både analog og digital<br />
NLE 77 Ubalanceret. Phono stik<br />
NLE 88 Balanceret. XLR stik<br />
NLE 77 har adaptor til BNC stik<br />
Signalledning af 99,99% guld<br />
Tyk stelledning af 99,99% sølv<br />
Isolering med PTFE og luftrum<br />
Kan tåle fugt, varme og UV-lys<br />
3 længder: 0,5 m, 0,7 m og 1 m<br />
Leveres med et kabel til digital<br />
Leveres med to kabler til analog<br />
Lydgengivelse i referenceklasse<br />
Salg til Norge og Island<br />
www.proconsumer.dk<br />
NLE 77 / NLE 88 Signal Cable er<br />
perfekte til at overføre analoge og<br />
digitale signaler. De er designet<br />
med 99,99% rent guld og sølv.<br />
Derfor er lyden også helt ren med<br />
alle detaljer gengivet uforvrænget.<br />
Priserne er ens for alle længder af<br />
NLE 77 / 88 Signal Cable. Du kan<br />
købe et kabel til digital. NLE 77:<br />
DKK 2.250. NLE 88: DKK 2.500.<br />
Eller to kabler til analog. NLE 77:<br />
DKK 4.000. NLE 88: DKK 4.500.<br />
Salg til Sverige og Finland<br />
www.aboutmusic.se<br />
NLE 88<br />
Signal Cable<br />
Balanceret<br />
resulTaTene<br />
Audio Pro Blue Diamond V3 er rå og<br />
upolerte, men allikevel vakre diamanter,<br />
såpass kan vi si uten å bomme<br />
stort. De funkler ikke i mørket som de<br />
mest elegante og sofistikert tilslipte<br />
slektninger, men det har heller aldri<br />
vært tanken. Disse høyttalerne er<br />
høvdinger i de moderne hjem, der «folk<br />
flest» satser ei halv månedslønn eller<br />
så på god lyd, da gjerne kombinert med<br />
flatskjerm og en rimelig stereo- eller<br />
mulitikanalsforsterker. I sånne hjem<br />
finner de blå diamanter innpass. De<br />
vet nøyaktig hvordan<br />
de skal imponere, og de<br />
snubler aldri. De finner<br />
selvsagt sine overmenn<br />
på oppløsning og delikat<br />
finesse, men finnes det<br />
overmenn på allroundegenskaper<br />
i denne prisklassen?<br />
Jeg har mine tvil<br />
om akkurat det. Jeg bare<br />
elsker disse høyttalernes<br />
ukompliserte og tilgivende natur, for de<br />
kan gi så vel Medelsvensson som Ola<br />
Nordmann en smak av hva vi leter etter<br />
vi nerder, og det til og med for en rimelig<br />
penge. Audio Pro Blue Diamond<br />
vil aldri skuffe deg, derimot vil de gi<br />
deg en uendelig perlerad av upolert<br />
glede og storhet. Og det er faktisk nok<br />
i denne prisklassen, faktisk. Er dette<br />
årets allroundprodukt? 3<br />
pris: nok 7990,-<br />
import: neby Hifi<br />
Jo før du køber NLE 77 / 88 Signal Cable<br />
- jo længere tid får du glæde af dem!<br />
Danske NLE (Niels Larsen Elektronik) er i forvejen<br />
kendt for at have en udpræget seriøs holdning til det<br />
at udvikle og producere hifi-produkter. Niels Larsen,<br />
der har såvel en bred teoretisk som praktisk elektronikuddannelse,<br />
har en kernesund videnskabelig<br />
indfaldsvinkel til hele sit professionelle virke. Vi har<br />
ikke kendskab til én eneste hifi-producent, der er i<br />
stand til at dokumentere og redegøre så uddybende<br />
og uangribeligt for sine produkters egenskaber og<br />
filosofien bag dem, som netop Niels Larsen.<br />
Michael Madsen High <strong>Fidelity</strong> 3/05<br />
Salg til Danmark<br />
N.L. Elektronik Tlf.: +45 45 88 44 12<br />
75
3 3 3<br />
76<br />
Stockholm High End messe 2011:<br />
Hi-Fi<br />
Verdens beste hi-fi utstyr ble i vinter<br />
presentert på lukseriøse Sheraton<br />
midt i Stockholm med mer enn 100<br />
merkenavn forhandlet og produsert<br />
av 60 skandinaviske utstillere.<br />
TeksT og foTo: knuT vadseTH<br />
i sentrum
Siste modell Oracle er<br />
på High-end messen<br />
solid i snetrum som<br />
nærmeste nabo til<br />
Rådhuset i Stockholm.<br />
En rekke nye og mer brukervennlige<br />
etermedier med ulike<br />
grader av oppløsning fra forbedret<br />
MP3 til lossless 192/24,<br />
var som forventet de heteste<br />
nyheter på denne 10’ende hi-fi messen<br />
i Stockholm, spesielt i de rimeligere<br />
prisklasser. Men det var vinylguruen<br />
Michael Fremer og hans mini seminarer<br />
som trakk det største publikummet<br />
på High-end 2011 med 5 fulle hus på<br />
det største møterommet.<br />
Så signalkilden er den store kontroversen<br />
også her, og CD-plater så vi<br />
heller lite til på de ulike stands. Bortsett<br />
fra det overraskende store utvalget<br />
og rimelige priser fra de mange små<br />
salgsboder med software hvor sølvskivene<br />
nå ble ansett for å være nesten<br />
like eksotisk som vinyl. Men båndopptagere<br />
med store taperuller innspilt på<br />
stor hastighet, slik vi har opplevd på<br />
Vinylguru Michael Fremer<br />
utnytter også moderne<br />
teknologi med videokamera<br />
og storskjerm<br />
ved sine populære<br />
”stand ups” flere<br />
ganger om dagen.<br />
Ole Vidar Andersland fra<br />
B&W selger stadig mer<br />
”lifestyle”, som denne<br />
populære Zeppelineren.<br />
Den franske integrerte forsterkeren<br />
Levalier blir regnet som en lydmessig<br />
sensasjon. The Sky is the limit?<br />
Skandnavias største importør av<br />
high-end utstyr, Leif Haggmark<br />
(i midten), velger å dele sine mange<br />
agenturer med sin mangeårige<br />
kollega Ludwig Swanberg (t.v.).<br />
Frode Olsen er den norske importøren<br />
av bl.a Krell og Audio Research.<br />
77
3 3 3<br />
78<br />
Stockholm High End messe 2011:<br />
Fremtidens<br />
aktive høyttaler<br />
med rundstråling?<br />
Tidløs retningskontrollert<br />
hornkonstruksjon<br />
tidligere messer, så vi ikke noe mer til.<br />
Heller ikke nyinnspilte kassetter med<br />
visstnok svært god kvalitet som det<br />
selges endel av i USA, og som burde ha<br />
et publikum i Tandberglandet Norge<br />
hvor mange toppklasse kasettspillere<br />
nå støver ned…<br />
Bra med folk<br />
For å kompensere den tradisjonelle<br />
ubalansen med stinn brakke på lørdag<br />
og dårligere besøk søndag, hadde arrangøren<br />
Gignos innført ulike billettpriser,<br />
men uten at det forandret besøksmønsteret.<br />
Selv om lørdagen hadde<br />
strålende vær som nok hadde ført til<br />
dårligere besøk i skiglade Oslo, var det<br />
som i fjor lange køer fra inngangen på<br />
Sheraton, helt rundt hjørnet og langt<br />
ned mot sentralbanestasjonen , da<br />
dørene ble åpnet klokken 10.00.<br />
Men bli med <strong>Fidelity</strong> på en kjapp<br />
runde i de 3 etasjene som ble benyttet<br />
til messen...<br />
Med 2-dagers billett i hånden<br />
kommer du inn i første etasje med<br />
resepsjon, bar og restaurant pluss 2<br />
av de større demorommene i suitene<br />
Gripsholm 1 og 2 som i år som i fjor<br />
var booket av Ultimate Sound og Hi-Fi<br />
Klubben. Sistnevnte nøyde seg i år<br />
med å demonstrere den nye B&W 805<br />
Diamond som ifølge Skandinaviarepresentantene<br />
Kjell Nygaard og Ole Vidar<br />
Andersland er blitt en betydelig suksess<br />
her hjemme. Men den helt store<br />
salgsuksessen til denne kjente kvalitetsprodusenten<br />
av hi-fi+, er urovekkende<br />
nok den slepbare alt-i-ett lydzeppelineren<br />
som spiser I-pod til frokost.<br />
Likevel var det utsillingen av de<br />
fantastisk skulpturelle høyttalerne til<br />
Lawrence Dikies med det originale<br />
”Sneglehuset” og en parafrase av saksofonen<br />
med den kantløse mellomtonen,<br />
Som vanlig fullt hus hos TAD og Andrew Jonsson.<br />
som nærmest tar pusten fra designbevisste<br />
musikkelskere. Høy pris og krav<br />
til aktiv deling med egen forsterker til<br />
hver av de 5 elementene pr. høyttaler,<br />
hindrer ikke at sneglehuset ”The Nautilus”<br />
fremdeles leveres på bestilling<br />
med betydelig ventetid, men likevel så<br />
raskt man kan makte å produsere dette<br />
designikonet.<br />
Tad<br />
Glimrende lyd på egne premisser og<br />
et betydelig fremskritt fra typiske<br />
ghettoblazere er Zeppelinen fra B&W,<br />
men langt fra det vi opplevde i rommet<br />
ved siden av hvor den tidligere Kefkonstruktøren<br />
Andrew Jonesson som<br />
vanlig demonstrerte sine fremragende<br />
TAD-høyttalere i halvmillionklassen.<br />
Disse er utviklet i USA i samarbeide<br />
med japanske Pioneer. Men det amerikanske<br />
firmaet har nå også kontruert<br />
elektronikk i samme eleverte prisklasse<br />
og presenterte for aller første gang et<br />
komplett super high-end system egenhendig<br />
konstruert fra scratch, inkludert<br />
kabler i hundretusenkroners klassen<br />
fra Siltech. Mens de ifjor demonstrerte<br />
med 10 1/2 tommers tape med<br />
15 ips hastighet, kom de i år med ny<br />
CD-spiller (!) i greneselandet for det teknologisk<br />
mulige. Og det låt som vanlig<br />
imponerenede stort og fint med et stort<br />
og interessert publikum som i hvert fall<br />
kan få en gratis lytt på herligheten.<br />
Pioneer Norge har hittil tatt inn<br />
produktene her hjemme, men TAD vurderer<br />
å få egen representasjon i et av de<br />
få land i verden som har et visst diskret<br />
marked for utstyr i denne eleverte<br />
prisklassen. For selv om særlig firmaets<br />
såkalte stativhøyttaler (den er fremdeles<br />
stor og trenger tilsvarende solide<br />
stativer) er et av de bedre WAF-produktene<br />
i super high-end kategorien, så er
3 3 3<br />
80<br />
Stockholm High End messe 2011:<br />
Ansikter bak hi-fi’en! XTZ med<br />
Divine, ATC-dome, AudioVector,<br />
Retro fra Skogsberg, akustiske<br />
paneler, Classic Design, vegghøyttaler<br />
fra Petter Bremen, svensk<br />
pyramidehøyttaler, CD-sliper fra<br />
Danmark,Hegel med ny monoblokk<br />
og TAD med ny CD-spiller!
Form følger funksjon! Kef,<br />
Gallo. Dis og Nautilus, Focal/<br />
JMLab med masse kabler,<br />
diverse Genelec, Esoteric/<br />
Teac CD-drivverk,Michell<br />
GyroDec,Goldmund, Rega<br />
og nytt KEF element, Pathos,<br />
nyeste Amphion gulvstående,<br />
JMLab og Audio Note Kondo.<br />
81
3 3 3<br />
82<br />
Stockholm High End messe 2011:<br />
Øverst rør forforsterker,<br />
”berre lekkert”, fra Paravicini.<br />
Så elegant ny gulvstående<br />
Sophia 3 fra Wilson i komposittmateriele.<br />
Kompositt også<br />
i ny liten Amphion fra Finland.<br />
Nederst jøgleren Gøran Chatall<br />
med råbillig anlegg med god<br />
lyd. Og til slutt rørlegenden<br />
Joseph Svalander på besøk hos<br />
<strong>Fidelity</strong>.
det vel den tradisjonelle gulvståenede<br />
til ” bare” et par hundre tusen ekstra<br />
som virkelig er det gode kjøpet for rike<br />
musikkelskere. Om de får lov av de<br />
designbevisste konene sine. Yep, alle<br />
børsmeglere; den store TAD er virkelig<br />
”a good deal” –tross prisen på omtrent<br />
en halv million kroner. Og tross størrelsen<br />
ganske så lekker! Men om hustruen<br />
forlanger en mer diskret stativhøyttaler,<br />
så er også denne nærmest kompromissløs<br />
– også i bassen – om stua ikke<br />
er altfor stor?<br />
Men det er den kanskje…<br />
Mezzanineplan<br />
Når vi så går opp den brede trappen til<br />
atriumet i annen etasje, havner vi i det<br />
mest trafikerte området med en rekke<br />
salgsboder i tillegg til en rekke demoro-<br />
og suiter for alt fra kabler og kontakter<br />
via plater, CD’er og skandinaviske hi-fi<br />
blader, til messens største og dyreste<br />
høyttaler fra Dave Wilson. Og Kirkelig<br />
Kulturverksted med de interskandinaviske<br />
hi-fi kjendisene Kari Bremnes,<br />
Mari Boine og Knut Reiersud. Også på<br />
denne messen var det overraskende<br />
ofte vi hørte disse norske artistene når<br />
vi stakk hodet inn døra ved en lyddemo.<br />
<strong>Fidelity</strong> hadde som vanlig egen stand<br />
med Anders Rosness som vert. Han var<br />
som førstereisgutt til Sverige overrasket<br />
og imponert over at lille <strong>Fidelity</strong><br />
faktisk var så populær i svenske hi-fi<br />
miljøer, men også Jonas Brynhildsen<br />
og Mads Meyer-Lie fra svenske<br />
Hifi&musik var gode ambassadører for<br />
sitt blad. Også Lyd&Bilde var representert<br />
med stor stand for sin svenske<br />
utgave som heter Bild&Ljud Hemma.<br />
De trakk et stort publikum ved å gi bort<br />
sitt kavalkadenummer gratis i tillegg<br />
til å selge svært billige DVD-filmer.<br />
Også redaktør Sven Bilen fra nedlagte<br />
High-<strong>Fidelity</strong> vaket i korridorene lykkelig<br />
jaktene på gode hi-fi nyheter, nå<br />
som sjef for online magasinet www.<br />
nomono. dk og se. (Og ny medarbeider<br />
i Lyd&Bilde!)<br />
Her på mezzaninplanet finner vi en<br />
rekke kjente importører og produsenter<br />
som PL Audio, Ljudtema, Hi-Fi Consult,<br />
Engelholm Audio og ikke minst Audionord.<br />
Ikke bare var det hos sistnevnte<br />
enda flere nyheter enn vanlig hos<br />
denne kjente high-end importøren av<br />
Krell, Wilson, Magnepan og Audio<br />
Research i Skandinavia. Men samtidig<br />
som firmaet annonserer at de har fått<br />
ytterligere skandinaviske high-end<br />
agenturer fra EMMLabs, Magico og den<br />
revolusjonerede franske forsterkeren<br />
Levalier, har sjef og grunnlegger Leif<br />
Häggmark i det 40 år gamle firmaet<br />
bestemt seg for å ta det litt roligere, og<br />
har overlatt de fleste av agenturene til<br />
sin mangeårige medarbeider Ludwig<br />
Swanberg.<br />
Ludwig Swanberg<br />
fra ”Stylus” med<br />
messens største<br />
høyttalere fra<br />
Wilson Audio.<br />
Rålekker og bra<br />
fra Esoteric<br />
Den elegante og vellydene<br />
egghøyttaleren for veggfeste<br />
fra Petter Bremen.<br />
83
3 3 3<br />
Stockholm High End messe 2011:<br />
84<br />
Godt besøk<br />
Hos Audionord må man stå i kø blant<br />
et tyvetalls andre, da disse demoene<br />
alltid er godt besøkt. Og denne er<br />
dagens første. Men så fikk vi også høre<br />
på messens største høyttaler Maxx3 fra<br />
Wilson Audio, som vanlig demonstrert<br />
av den internasjonalt kjente lydteknikeren<br />
Peter McGrath. Han stilte med<br />
høyoppløste opptak, også av egen superb<br />
produksjon. Peter er stor fan av 4<br />
kanals lyd, men unngår centerkanalen<br />
og sub. I den store hjørnesuiten med<br />
utsikt til Rådhuset måtte han likevel<br />
nøye seg med stereomixen.<br />
Jeg har hørt bedre lyd på disse demonstrasjonene;<br />
her pleier det å være<br />
et musikalsk festfyrverkeri. Men denne<br />
gangen snek jeg meg fort ut så ingen<br />
fikk spurt hva jeg syntes om lyden.<br />
Begynner jeg å bli<br />
blassert? Noen senere<br />
på dagen hvisker noen<br />
meg i øret at en litt for<br />
heftig demo kvelden i<br />
forveien hadde knekt<br />
en av de to basshøyttalerne<br />
på høyre kanal.<br />
Shit happens!<br />
Men Ludwig<br />
Swanberg , som under<br />
firmanavnet Stylus har<br />
overtatt agenturet på<br />
Wilson, hadde senere<br />
på dagen funnet frem<br />
de mindre (og utrolige<br />
elegante!) Wilson<br />
Sophia III med sedvanlig<br />
glimrende resultat.<br />
Dette minner oss om at demoer av<br />
high-end utstyr er en risikosport, selv<br />
for de mest erfarne i gamet. Å få det til<br />
å låte fint, er knapt tuftet på flaks. Men<br />
at det kan låte dårlig, kan så absolutt<br />
skyldes litt uflaks!<br />
show<br />
Mens Audionord og Stylus stort sett<br />
opererer i det aller øverste prissgemenet<br />
(men se også test av et av de aller<br />
beste hi-fi kjøpene fra Magnepan i dette<br />
<strong>bladet</strong>), opplevde vi messens beste lyd<br />
på denne siden av kr.10.000 med et<br />
fremragende anlegg fra Runt Ljud/Lars<br />
Bengtsson ljud&video med en ekstremt<br />
kompakt videoreceiver og to små høyttalere<br />
pluss en liten sub. Overrasende<br />
bra låt det faktisk, ikke minst med<br />
alternativ signalkilde med USB-Dac og<br />
iStreamer fra HRT og Kevin Halverson.<br />
Gøran Chatall har gitt oss i <strong>Fidelity</strong><br />
mange gode oppslag på ulike messer i<br />
Sverige med sine morsomme skulpturer<br />
og artistiske demorom med flotte<br />
rekvisitter. Og altså med utmerkede<br />
produkter som de fleste kan ha råd til.<br />
Men det viktigste: Han er bransjens<br />
selvoppnevnte moromann som skaper<br />
betydelig interesse for hi-fi og musikk<br />
langt utenfor den etablerte menigheten.<br />
Vi trenger flere som han!<br />
Men her var ikke bare tant og fjas,<br />
men også de utmerkede og desigmessig<br />
spennenede Gallo høyttalerne (se test i<br />
dette <strong>bladet</strong>) som uansett er langt mindre<br />
enn hva de fleste har forestilt seg<br />
via bilder i bladene. Også akustikeren<br />
Toni Liitola demonstrerte på standen<br />
sin DSPeaker antiresonnans elektronikk<br />
samt hodetelefon forsterker som<br />
gav deg tilnærmet multikanalslyd via<br />
vanlig hodetelefon.<br />
VinylGuru<br />
Vinylguruen Michael Fremer holdt sine<br />
interessante foredrag på mezzaninen<br />
med stor publikumtilslutning i den<br />
store Drottningsholm salen. Michael er<br />
som kjent fra det amerikanske <strong>bladet</strong><br />
Stereophile, men skal visstnok også<br />
ha vært standup artist, hvilket kom-<br />
mer gått med når man som han skal<br />
trollbinde et hundretalls personer 3-4<br />
ganger om dagen. Og det gjorde han<br />
tydeligvis!<br />
Det var forøvrig lærerikt å høre<br />
historien om en av verdens mest kjent<br />
armprodusenter som skulle være med<br />
på et show, og mer enn antydet at Fremer<br />
gjorde en feil ved beregningen av<br />
optimal vinkel ved hjelp av sin kjære<br />
Feickert protractor. Det endte opp med<br />
at produsenten måtte innrømme at det<br />
var han som hadde gjort en regnefeil<br />
i sin egen bruksanvisningen. Ifølge<br />
Michael…<br />
Det morsomste produktet på Mezzaninen,<br />
var en liten og billig sak fra<br />
Furutech med det sexy navnet GT-40!<br />
Men denne elekroniske duppeditten<br />
som den gamle rørguru Joseph Svalander<br />
viste oss, er en USB-Dac med 24/96<br />
oppløsning med innebygd MC-RIAA og<br />
hodetelefonforsterker! Den vidunderlige<br />
nye hi-fi verdenen?<br />
Men også Peter Bremen i etasjen<br />
over, viste at de gamle er eldst. Den nye<br />
kreasjonen fra Bremen Production er<br />
ikke elektronikk, men en høyttaler som<br />
både er rålekker å se på og fantastisk<br />
spennenede lydmessig. Ideen baserer<br />
seg på en bredtstrålende konstruksjon<br />
som skal henges på hver sin motstå-<br />
ende vegg for å skape et helt unikt<br />
holografisk lydbilde. Og visst fungerte<br />
det! Ideen kjenner vi godt fra de gamle<br />
Bevereidge elektrostater fra 80-årene<br />
med en stratosfærisk prisslapp. Pris<br />
på denne mer modererte konstruksjonen<br />
aner vi ikke, men tipper rundt kr.<br />
50.000 for paret ved en mer begrenset<br />
produksjon?<br />
norske<br />
Både Hegel, Kirkelig Kulturverksted,<br />
DaCapo og Audioaktøren hadde tatt turen<br />
fra Norge for å stille ut i Stockholm,<br />
og norske Petter Hølaas hos Intelligent<br />
Sound viste sine glimrende monitorer,<br />
spesielt utviklet for proffbransjen, men<br />
også med et øye for hi-fi markedet. Eller<br />
om vi skal si et øre for hi-fi markedet<br />
da Petter er blind, og selv mener<br />
at dette hjelper han<br />
til å lage enda bedre<br />
lydprodukter.<br />
Også norske Grubbestad,<br />
som driver<br />
den mest esoteriske<br />
hi-fi butikken vi vet<br />
om i Skandinavia,<br />
Audio Concept, var<br />
å se i korridorene på<br />
Sheraton. Men da den<br />
store butikken er like i<br />
nærhetene av hotellet,<br />
fungerte denne som<br />
en del av utstillingen.<br />
Audio Concept var<br />
sponsor for Fremer og<br />
overtar som messearrangør<br />
fra neste år.<br />
Lykke til!<br />
Forøvrig var de fleste av Sveriges<br />
mange og velassorterte hi-fi butikker<br />
representert på messen sammen med<br />
de spesialiserte importørene. Vi nevner<br />
i fleng P.L Audio, VálLjud, Hembiobutikken,<br />
Golden Age Music, Hi-Fi Børsen,<br />
Tonkraft, Larsen Hi-Fi og XTZ. Og vi<br />
merker oss også at det relativt nye firmaet<br />
G-Dis gjør det skarpt med stadig<br />
nyutviklede produkter som nå utgjør<br />
et komplett sortiment av vellydende<br />
elektronikk og høyttaler til en fornuftig<br />
pris.<br />
Men også japanske Audio Note var<br />
representert med sine grisedyre, men<br />
glimrenede retro rørprodukter i sterk<br />
konkurrase med EAR-produktene fra<br />
Tim de Paravicini.<br />
Også vår gamle venn Robert Skogberg<br />
må som vanlig nevnes ; denne<br />
retroentusiasten med sitt firma Woodmountain<br />
Electric presenterte en ny<br />
forsterker som må være det absolutte<br />
motstykket til den franske Levalier som<br />
vi tidligere har omtalt. Forsterkeren til<br />
Robert kalles 807 etter navnet på det<br />
spesielle røret som er noe av fidusen<br />
med denne 9 watteren som er laget i<br />
solid walnøtt etter mer enn 800 timers<br />
byggetid!<br />
Vi lydgærne har det godt! 3
3 3 3<br />
86<br />
Bilde- og lydmesse Triaden:<br />
Gøy med Entusiastene<br />
bilde og lyd<br />
fra Kringlyd<br />
arrangerte ny lyd- og billedmesse<br />
på Thon Hotel i Lørenskog.<br />
Bra forsøk, men for få<br />
utstillere og litt for lite folk.<br />
TeksT og foTo: knut Vadseth<br />
”Moro med lyd”, står det gjerne på<br />
T-skjortene til den glade gjeng med lyd-<br />
og hjemmekino entusiaster fra ”Kringlyd”,<br />
et friskt pust på flere messer her<br />
hjemme. Og nå altså med en oppfølger<br />
av forrige års første forsøk med egen<br />
messe rett utenfor Oslo.<br />
Dessverre ble nok både deltagelse og<br />
besøk for svakt til at det kan forsvare<br />
de betydelige utgifter det er for bransjen<br />
å delta på en slik messe, uansett<br />
hvor billig utstillingslokalet måtte være.<br />
Og med for får ustillere var det selvsagt<br />
heller ikke penger til overs for skikkelig<br />
markedeføring. En vond sirkel, altså…<br />
Men for de av oss som hadde beveget<br />
oss nord for Oslo en av de siste vinterhelgene<br />
før båtseseongen krever all<br />
oppmerksomhet, var her mye å se og<br />
høre på, ikke minst en imponerenede<br />
demonstrasjon av den meget dyktige<br />
Gorm Sørensen (Kjent fra AV-Forum og<br />
tidligere medarbeider i <strong>bladet</strong> Hjemmekino)<br />
som viste hvor fantastisk gode<br />
selv rimelige projektorer er blitt. Vi<br />
så meterstore bilder hvor en BenQ til<br />
snaue 10 lapper var så tett på de mange<br />
gange så dyre high-end varientene<br />
fra Sony og JVC, at man knapt trodde<br />
sine egne øyne. Hemmeligheten er å<br />
fintrimme kontrastforhold og farger<br />
betydelig utover det som leveres fra<br />
fabrikken.<br />
Men selv om ”Kringlyd” nok er mest<br />
opptatt av surroundlyd og hjemmekino<br />
samtidig som de ”pusher” Swan høyttalere,<br />
var det mange gode stereooppsett<br />
å høre på messa, inklusive et par<br />
”frekke” anlegg til omtrent 10 tusen<br />
kroner. Virkelig oppløftende. Rimelig<br />
utstyr blir stadig bedre!<br />
I annonsene for bilde- og lydmessen<br />
virket det som om både Lyd&Bilde,<br />
Hjemmekino og <strong>Fidelity</strong> var med-<br />
arrangør. Dette er helt misvisende<br />
da de tre bladene kun var tilbudt å<br />
ha stand på messen, noe bare <strong>Fidelity</strong><br />
responderte på. 3
En billedkavalkade fra Lørenskog:<br />
”Gjennomsiktig lyd” fra Martin<br />
Logan, nye Musical <strong>Fidelity</strong>produkter,<br />
Abrahamsen, Davone,<br />
Swan + messens rimeligste anlegg<br />
fra AudioAktøren. Og en ny dansk<br />
høyttalerkonstruksjon med konevennlig<br />
dekor, får vi tro. Nederst<br />
Gorm Sørensen som med sin kalibrerering<br />
får en 10-tusen kroners<br />
projektor til å konkurrere med 5<br />
ganger så dyre!<br />
87
3 3 3<br />
M2Tech:<br />
88<br />
Forever Young<br />
M2Tech fra Italien har sendt os deres nyeste USB digital til analog konverter. Læs<br />
mere nederst og få vores forklaring hvorfor vi er ganske fornøjet over resultatet.<br />
Tilbage i <strong>Fidelity</strong> nr 46 testede vi<br />
firmaets lille hiFace konverter.<br />
Og det er bl.a. erfaringerne<br />
herfra, at udviklerne i Italienske<br />
Pisa har videreført i deres<br />
yngste (aka Young) konverter. Vi har<br />
ført nævnt asynkron USB data overførsel<br />
som er en avanceret teknik, hvor<br />
det er modtagerens DAC som styrer<br />
afsenderen (computeren) af de små følsomme<br />
nuller og et-taller. Dette bruges<br />
bl.a. også af den af os meget roste Ayre<br />
QB-9 hvor det ser ud til/lyder til at være<br />
rigtig, rigtig godt. Lydkvaliteten husker<br />
vi stadig som var det i går, så imponeret<br />
var vi. Jitteren bliver via asynkron<br />
transmission reduceret kraftigt, men<br />
det er dyrt at udvikle, programmere og<br />
implementere denne teknik. Og det er<br />
netop derfor at ikke alle producenter<br />
benytter sig af dette.<br />
kVadratisk, praktisk… God?<br />
Young er en lille kvadratisk enhed i<br />
børstet aluminium, og med M2Tech´s<br />
logo fræst ned i toppen. Dens fodaftryk<br />
er på ca. 20 gange 20 cm, og den er ca.<br />
5 cm høj, og designet vil fint matche<br />
i de flestes hjem og stuer. På fronten<br />
har Young som en lille specialitet et<br />
sort, bøjet og gennemsigtigt gitter, og<br />
bagved dette kan man aflæse hvilken<br />
indgang eller sample rate der er valgt.<br />
Vha de to små knapper vælger man<br />
de forskellige indgange, fx USB, XLR<br />
(AES), BNC, Optisk eller RCA (Phono).<br />
Ganske fikst, og dejligt med nytænkning<br />
også på dette område.<br />
Hvor andre DAC´s kan håndtere<br />
sample rate´s på 96 eller 192 kHz, topper<br />
Young dette med hele 32 bit og hele<br />
384 kHz opløsning (!). Så skulle man<br />
nok være fremtidssikret i et godt stykke<br />
tid, vil jeg mene. Når alt kommer til alt,<br />
er det jo trods alt de færreste af os, som<br />
har filer liggende på langt over 96 kHz.<br />
Omvendt bliver harddiskplads jo stadig<br />
billigere, så om en enkelt sang snart<br />
fylder det samme som en hel CD gjorde<br />
det for bare fem år siden, er ubetydelig.<br />
Det er mere vigtigt, om ”flaskehalsen”,<br />
nemlig overførslen overhovedet er muligt<br />
i et velfungerende netværk.<br />
Vores testeksemplar havde desværre<br />
en lille hardware bug, men den flinke<br />
en lille detalje er, at hvis man ofte<br />
bruger Chorus i forbindelse med en<br />
Linn Ds afspiller, så skAL man huske<br />
at slå Chorus´ serverfunktion fra, da<br />
den ellers kan interfere med iTunes og<br />
dermed Young, og gøre computeren<br />
sløv og ustabil.<br />
Marco Manunta fra M2Tech viste sin<br />
velvilje og fleksibilitet, og efter at UPS<br />
havde været på min adresse to gange<br />
for at hente og bringe, havde jeg efter<br />
en lille uge den samme, men nu bare<br />
firmware opdaterede Young stående.<br />
Og software´en var også hurtigt hentet<br />
fra deres hjemmeside, og Amarra og<br />
iTunes startet op og så kunne festen begynde<br />
- troede jeg. Min computer kom<br />
dog med en underlig besked: ”you must<br />
turn off the computer now by holding<br />
down the power button until it turns<br />
off, then restart”. Tja, man lærer nok aldrig<br />
nok, den besked havde jeg ikke set<br />
før. Og mere alvorlig var det heller ikke,<br />
efter en hurtig genstart virkede alt i<br />
hele test perioden fuldstændig normalt.<br />
Internt i apparatet er der en 32 bits<br />
D/A som muliggør 768 kHz interne<br />
regneoperationer, som iflg. M2TECH<br />
giver en synergi effekt når denne arbejder<br />
med oversampleren, og dermed<br />
resulterer i et meget lavt støj niveau og<br />
en lav forvrængning. Ligeledes sørger<br />
udgangs bufferen med sine specielle<br />
Op Amp og sin klasse-A bias udgangs<br />
trin for et lavt støjgulv får vi oplyst.<br />
Vi har efterhånden opbygget et anseeligt<br />
bibliotek på næsten 800 GB musik<br />
i ukomprimerede AIFF og WAV filer.<br />
FLAC er jo stadig ikke Mac´ens livret,<br />
selvom Amarra (og den nye ”Decibel”,<br />
se mere på http://sbooth.org/Decibel/ )<br />
kan gøre livet lettere i det henseende.<br />
Mange af filerne har vi hentet på<br />
sider som: https://www.hdtracks.com/<br />
, www.2L.no eller Linnrecords.com.<br />
Bevæger man sig udenfor nogle af<br />
disse ”autoriserede” sider, kan man iflg.<br />
Mark Waldrep* fra download-tjenesten<br />
iTrax, nemt løbe ind i, at de filer som<br />
man henter og betaler for, er helt<br />
normale Red Book (dvs. i CD formatet<br />
16 bit 44.1 Khz) optagelser, som bare er<br />
opregnet vha simple sample rate software<br />
til fx 24 bit 48 kHz eller lign). Og<br />
hvor skønt er det så med disse såkaldte<br />
højopløselige filer?<br />
Til lyttetesten valgte vi et bredt udvalg<br />
af musik, lige fra Phil Collins, over<br />
Dar Williams og til fx Engegårdkvartetten.<br />
Og det blev nogle lange sessions<br />
- hvilket jo oftest er et godt tegn.<br />
Trommesættet på Dar Williams´s<br />
sang Road Buddy gengives knastør, og<br />
man kan høre den lille smule ekstra<br />
rumklang som teknikeren har tilføjet<br />
lilletrommen. Wiiliam´s vocal er silkeblød<br />
med knaster, forstået på den måde
at jeg netop derfor ikke bliver træt af<br />
den. Hendes egen dobbling af hendes<br />
stemme er fornemt gengivet via Young.<br />
Trondheimsolisternes In Folk Style<br />
ligefrem sprudler af spilleglæde når<br />
Young får lov at vise noget af sin<br />
bedste side; selvfølgelig er musikken<br />
også højopløst på hele 192 kHz, men<br />
alligevel (eller netop derfor) virker<br />
nummeret gengivet super flot, og med<br />
masser af spræl. Stykket er fornemt<br />
optaget i Selbu Kirken i Norge, og nu<br />
gengivet lige så flot via et hifi anlæg!<br />
Ulykkelig kærlighed er jo altid et<br />
følsomt emne, men når det gengives så<br />
smukt som på Jann Ardens duet med<br />
Jackson Browne på sangen Unloved,<br />
er det ikke kun pga teksten, at tårerne<br />
presser sig på. Det lyder bare så smukt,<br />
så rigtigt og så dejligt. Og selv om<br />
CD´en som jeg har rippet det fra, er fra<br />
1995, er lydkvaliteten, hvis gengivet fra<br />
M2Tech´s yngste model, fremragende!<br />
Og helt up to date.<br />
Lucy Kaplansky er også en singer/<br />
songwriter med noget på hjerte.<br />
Hendes Today´s The Hill er en dejlig<br />
country inspireret skive med bl.a sange<br />
af June Carter (Ring Of Fire). Det er<br />
dog hendes egne numre, såsom More<br />
Then This eller Today’s the Day som<br />
drager os med deres bløde, akustiske<br />
lyd. M2Tech´s Young gengiver dem på<br />
bedste vis, så det er en fornøjelse.<br />
Eller hvad med en anden af mine<br />
favoritter, nemlig Cassandra Wilsson<br />
med Tupelo Honey. Hendes stemme<br />
kan få kuldegysninger frem hos mig.<br />
pris ca. dkr 6900kr.<br />
www.m2tech.biz<br />
www.vassagohifi.com<br />
Og det var lige præcis hvad der skete,<br />
da jeg satte dette nummer over til<br />
at koge. Og den skæve violin, som<br />
nærmest bliver pint af dens musiker<br />
på hendes Someday My Prince Will<br />
Come, får et stort smil på vejen herfra,<br />
så fornøjeligt er det at lytte til. Eller<br />
sangen Closer To You, også fra Cassandra<br />
Wilsson. Den dybe sub bass er<br />
nærmest så dyb at det er skræmmende<br />
realistisk. Fornemt!<br />
Lydkvaliteten er rigtig, rigtig god, der<br />
er et hav af detaljer som vi hører, som<br />
ofte bliver skjult/gemt/ikke afsløret<br />
med andre DAC`s som vi har prøvet<br />
igennem tiderne. Og så har Young den<br />
der dejlige kvalitet, at man bare kan<br />
høre musik i timevis (ja, nærmest i<br />
dagevis, hvis der ikke der var andet der<br />
også lige skulle passes)<br />
The Beatles Her Comes The Sun bliver<br />
præsenteret med et stort panorama<br />
vindue, så man ikke skulle tro at denne<br />
optagelse er tilbage fra 60´erne. Og når<br />
vi hører den i 24 bit mastering versio-<br />
nen, så er bassen nu meget dyb og nem<br />
at følge, og dybdeperspektivet er rigtig<br />
godt gengivet.<br />
Vi nikker også genkendende til det<br />
gamle 80´er trick med gated rumklang<br />
(dvs. at efterklangen bliver klippet<br />
meget abrupt, dette bruges ofte som<br />
en effekt), og vi nikker også når Mr.<br />
Collins velkendte stemme synger blidt<br />
og behageligt i vores lytterum på den<br />
gamle traver In The Air Tonight.<br />
Young gør det godt, rigtig godt. Og til<br />
prisen er den et hit. Det er en fornøjelse<br />
at høre musik i timevis uden den<br />
mindste form for lyttetræthed (pga.<br />
mangel på forvrængning?). Den er pæn<br />
at se på, og nem at betjene i det daglige.<br />
Og mon ikke der allerede sidder mennesker<br />
med planer om en kraftigere<br />
strømforsyning rundt omkring, som<br />
tænker på at få endnu mere vellyd af<br />
denne lækre sag. De varmeste anbefalinger<br />
herfra. 3<br />
© Kurt Lassen 2011<br />
se evtl. mere om højopløst musik på følgende link:<br />
http://www.digital-highend.de/start/hiresload/ eller prøv at downloade,<br />
ganske lovlig og gratis, høj opløselige filer fra Norske 2L på:<br />
http://www.2l.no/hires/index.html<br />
eller hør klassisk radio i en god kvalitet på tyske<br />
http://www.deutschegrammophon.com/<br />
* På iTrax.com debatterer amerikaneren Mark Waldrep om at fx det ny releasede<br />
Rolling stones album overhovedet er en ny højopløst version, eller bare en opskaleret<br />
kopi. Det er underholdende læsning, se med på fx http://itrax.com/Pages/<br />
ArticleDetails.php?aID=31&x=10&y=12<br />
89
3 3 3<br />
90<br />
Electrocompaniet Prelude PD 1 USB-DAC:<br />
Fremtiden<br />
fra fortiden<br />
<strong>Fidelity</strong> prøver fremtidens signalkilde fra Electrocompaniet – den norske produsenten<br />
med historie tilbake til syttitallet. PD 1 USB-DAC viste seg å være bedre enn det meste…<br />
arne Christian daMhauG / aChri-d@online.no<br />
Mens jeg pakket ut enheten<br />
fra Electrocompaniet High<br />
Performance Balanced DAC (PD<br />
1) samt den tilhørende EMS<br />
1 Music Streamer – kunne jeg ikke fri<br />
meg fra å dvele litt ved Electrocompaniet<br />
som skapte furore på syttitallet<br />
med introduksjonen av ”The 2 Channel<br />
Power Amplifier” i 1976.<br />
Electrocompaniets historie er mangslungen<br />
og i dag er merket godt etablert<br />
med en lydfilosofi som går helt tilbake<br />
til røttene – det vil si til utviklingen<br />
av ”The 2 Channel Power Amplifier”<br />
som i 1976 ble utropt til verdens beste<br />
forsterker i The Audio Critic. PD 1 med<br />
to alternative datamaskintilkoblinger<br />
er et av Electrocompaniets utbud for å<br />
møte en utvikling hvor distribusjon av<br />
musikk forlater et fysisk medium (les<br />
CD plater) og går over til nedlasting,<br />
streaming og lagring på digitale medier<br />
(PC, iPod, Squeezebox, etc). EC har vært<br />
meget bevisste i produktutviklingen og<br />
tilbyr en brukervennlig DAC med god<br />
kvalitet. PD 1 har 5 innganger slik at<br />
flere kilder kan benyttes samtidig og<br />
fjernkontrollen – som følger PD 1 uten<br />
tillegg i prisen - gjør det enkelt å skifte<br />
kilde.<br />
Rent teknisk baserer Electrocompaniet<br />
seg på diskret oppbyggede kretsløp<br />
med eller uten tilbakekobling. Alle<br />
kretsløp lages med minimal intern<br />
forvrengning i hvert enkelt trinn ved<br />
hjelp av et EC utviklet formelapparat.<br />
I komponenter hvor tilbakekobling er<br />
hensiktsmessig – som effektforsterkere<br />
- bruker EC en topologi/kretsløsning<br />
som gir maksimal utnyttelse av tilbakekoblingen.<br />
Dermed kan de utnytte<br />
tilbakekoblingens positive egenskaper<br />
og samtidig eliminere de negative. Alle<br />
trinn kjører med høy hvilestrøm for å<br />
holde forvrengningen lav.
«Electrocompaniet Prelude<br />
PD 1 er en meget god DAC og<br />
RF-linken synes jeg er genial!»<br />
Oppbygning<br />
PD 1 er oppbygget med en fullbalansert<br />
diskret klasse A analog utgangsseksjon<br />
uten tilbakekobling. Et analogt filter<br />
med lineær fasekarakteristikk og høy<br />
knekkfrekvens fjerner høyfrekvent støy<br />
fra utgangen av digital-analog konvertereren<br />
uten å introdusere fasefeil i<br />
det hørbare området. Målet til Electrocompaniet<br />
har vært å lage en analog<br />
seksjon med lav kompleksitet, lav forvrengning<br />
og støy som ikke forringer<br />
ytelsen til sample rate konverter (SRC)<br />
og digital-analog konverter (DAC).<br />
Selve DAC-chipen er Cirrus Logics<br />
beste og SRCen er Texas Instruments<br />
siste asynkrone sample-rate konverterer.<br />
Cirrus DACen og Texas SRCen<br />
er synkronisert ved hjelp av en svært<br />
stabil klokkeløsning med minimal<br />
tidsforstyrrelse. Alle innganger på PD 1<br />
behandles likt og dataene blir reklokket<br />
og oppskalert til 24bit/192kS/s (kilo<br />
Samples per second) før konvertering<br />
til analogt domene.<br />
Inngangsdata over S/PDIF går rett til<br />
SRC for reklokking og oppskalering til<br />
24bit/192kS/s, mens data over USBporten<br />
først gjennomgår prosessering<br />
for å dempe tidsfeil indusert av USBgrensesnittet.<br />
Så blir datastrømmen<br />
konvertert til S/PDIF ved hjelp av en<br />
PLL (Phase-Lock-Loop) før dataene sendes<br />
til SRC. SRC reklokker og oppskalerer<br />
så S/PDIF dataene til 24bit/192kS/s<br />
som for standard S/PDIF data.<br />
Data over RF-porten buffres og har<br />
lite tidsfeil sammenlignet med data<br />
over USB-porten. Derfor konverteres<br />
de direkte til S/PDIF og sendes så til<br />
SRC for reklokking og oppskalering til<br />
24bit/192kS/s.<br />
TilkObling Og OppsTarT<br />
På midten av frontpanelet til PD 1<br />
er det et betjeningspanel av ”touchtype”<br />
med firmanavnet preget inn på<br />
oversiden og med modellbetegnelse<br />
på undersiden. Helt til høyre er det<br />
et USB-symbol som forteller at denne<br />
enheten kan kobles til datamaskin.<br />
”touch” panelet fant jeg spesielt brukervennlig<br />
med sitt enkle design hvor<br />
på/av ble fulgt av dioder for Coax1 &<br />
2, Tlink, USB og RF Link, dernest standard<br />
symbolet til Electrocompaniet for<br />
inngangsvalg (høyre-venstre) og volum<br />
(opp-ned). Det digitale volumet vises i<br />
form av blå punkt dioder gradert fra 1<br />
- 100. Litt sterkt lys blir det kanskje når<br />
volumet er satt til 100, men det er langt<br />
fra noe lysorgel og i praksis ikke noe<br />
problem – diodenes lysstyrke kan også<br />
dempes og slås av med fjernkontrollen<br />
om det skulle være ønskelig. Fjernkontrollen<br />
som følger PD 1 har den<br />
nødvendige funksjonalitet og jeg syntes<br />
den var kurant og grei i bruk.<br />
Tilkoblingene på baksiden er oversiktlig<br />
lagt ut. Fra venstre de balanserte-<br />
og ubalanserte analogutgangene<br />
over henholdsvis XLR og RCA, deretter<br />
de digitale inngangene S/PDIF over en<br />
TOSlink og to RCA-plugger, så USB<br />
type B plugg, kanalvelger og antenne<br />
tilkobling for RF linken og tilslutt<br />
nettkobling. Det er ingen strømbryter<br />
og når PD 1 kobles til nettet går den i<br />
stand-by.<br />
Usb<br />
USB-koblingen er en standard adaptiv<br />
”plug and play” versjon som jeg<br />
lyttet nøye til siden Electrocompaniet<br />
har gjort et godt stykke arbeide for å<br />
minimere indusert tidsfeil. Jeg antok<br />
derfor at det ville være vanskelig høre<br />
forskjeller til de andre inngangene for<br />
data opp til 16bit/48kS/s. Siden jeg ikke<br />
har musikkdata i 16/48 kvalitet brukte<br />
jeg standard CD-kvalitet til denne evalueringen,<br />
i.e. 16/44,1. USB-utgangen<br />
til PD 1 koblet jeg til en ACER ASPIRE<br />
5520 laptop med Vista Home Premium<br />
SP 2, Foobar2000 v1.1.1 og ASIO4ALL<br />
2.9 v2. ASIO4ALL konfigurering viste<br />
PD 1 identifisert som EC Prelude DAC<br />
med 32-48kS/s i 16 bit.<br />
EMS 1 og RF link satte jeg opp på<br />
en MacBookPro (OSX 10.6.2 & iTunes<br />
10.1.1(4)) uten problemer av noen art.<br />
Med EMS 1 følger det to antenner som<br />
skrus på henholdsvis enheten selv og<br />
til antennepluggen på bakpanelet til PD<br />
1. RF-kanalene bak på PD 1 og EMS 1<br />
lot jeg være satt til fabrikkinnstillingen<br />
0. Sender og mottaker må være satt til<br />
samme kanal. Koblet til Mac med USBkabel<br />
identifiserte kombinasjonen PD 1<br />
& EMS 1 seg i Lyd-Midi som EC Prelude-<br />
DAC PC og tilbød 32-48kS/s i 16bit.<br />
I tillegg koblet jeg for ordens skyld<br />
EMS 1 og PD 1 til en Fujitsu Siemens<br />
Amilo Pro v3505 laptop med XP Profes-<br />
91
3 3 3<br />
Electrocompaniet Prelude PD 1:<br />
92<br />
sional Version 2002, SP 3, Foobar2000<br />
v0.9.6.1 og ASIO4ALL 2.9 v2. Enhetene<br />
identifiserte seg på samme måte som<br />
på de to andre maskinene og fungerte<br />
som normalt.<br />
Jeg koblet Coax1 til en dCS Scarlatti<br />
Upsampler (SUP) og Coax2 & TOSlink<br />
til et dCS Verdi CD/SACD-drivverk.<br />
Samt til Mac og PC som beskrevet<br />
ovenfor. På denne måten hadde jeg alle<br />
de fem inngangene til PD 1 aktivert<br />
samtidig og det var enkelt for meg å<br />
sammenligne dem direkte.<br />
Sammenligningene mellom de fire<br />
PD 1 modi var det mest interessante,<br />
men siden jeg hadde koblet Coax1 til<br />
SUP kunne jeg også enkelt sammenligne<br />
PD 1 med min egen dCS Scarlatti<br />
DAC (SDC) – dog etter en nødvendig<br />
korreksjon for å ta hensyn til PD 1s<br />
utgangsvolum. Korreksjonen gjorde<br />
jeg ved hjelp av ”offset”-funksjonen på<br />
inngangene til ML380s etter målinger<br />
på forsterkerutgangene med et multimeter.<br />
Jeg brukte et -10 dBFS 1 kHz<br />
sinussignal til målingen under antagelsen<br />
at volumkontrollen er lineær<br />
med frekvensen. Det viste seg at de<br />
balanserte utgangene på PD 1 ga ganske<br />
så anselige 4,7 dB høyere lydnivå<br />
enn tilsvarende på SDC og hele 5,5 dB<br />
høyere enn de ubalanserte utgangene<br />
på PD 1.<br />
ErfaringEr Og mUsikk<br />
Electrocompaniet spesifiserer i bruksmanualen<br />
at PD 1 trenger ca 72 timers<br />
spilletid før den lyder optimalt og<br />
at den bør stå på ca to timer før den<br />
oppnår optimal driftstemperatur. Min<br />
erfaring fra tidligere er at det skjer<br />
lite eller ingenting med enheter etter<br />
noen ganske så få timers bruk, men jeg<br />
fulgte produsentens anvisninger med<br />
hensyn til innspillingstid for å være<br />
sikker.<br />
For å bli kjent med PD 1 spilte jeg de<br />
første dagene kun over Coax1 fra min<br />
egen USB til S/PDIF konverterer – i det<br />
hele benyttet jeg denne koblingen mye<br />
mer enn de fire andre. Det gikk i en<br />
god del forskjellig musikk, men jeg la<br />
merke til at det ble litt mer rock og pop<br />
enn vanlig. For eksempel Ry Cooders<br />
Bop Till You Drop (Warner 7599-27398-<br />
2. 1 CD. 1979.). Musikken til Cooder fløt<br />
godt og klangen var nært min preferanse,<br />
om enn med litt mindre kraft og<br />
pondus nedover selv om bass og trommer<br />
er distinkte og deres toneganger<br />
er enkle å følge. Introen til kutt #3 var<br />
god med tydelig gjengivelse av akustikken<br />
i opptaket og stemmen til Cooder<br />
ble meget godt gjengitt.<br />
Også Pink Floyds sugende rytmer fra<br />
The Wall engasjerte meg og i dette materialet<br />
skortet det ikke på basskontroll<br />
– meget bra var det (EMI 7243 8 81243<br />
2 9. 2 CD. 1994.). På noe annet rock/pop<br />
materiale som Kari Bremnes’ Svarta<br />
Bjørn (Kirkelig Kulturverksted FXCD<br />
UTsTyr<br />
• Digitale kilder: Fujitsu Siemens<br />
Amilo Desktop Si 3535-001/Vista<br />
Home Premium SP 2/Foobar2000<br />
v1.0.3 og ASIO4ALL 2.9 v2, dCS<br />
Verdi drivverk. dCS Scarlatti<br />
Upsampler, DAC & klokke.<br />
• Forsterkere: NHT PVC Pro. Mark<br />
Levinson 380s. Burmester 036.<br />
XTZ Subamp 1.<br />
• Høyttalere: Adyton Imagic 1.6.<br />
Gradient Revolution 05.<br />
• Kabler: van den Hul, Blue Jeans<br />
Cable, Stereovox, T+A.<br />
• Ekstra: E-MU 0404, Arcam rDAC.<br />
HagUsb. Sennheiser HD500, Shure<br />
SRH 440 E, Beyerdynamic DT 770<br />
M, AKG K701, Burson HA-160,<br />
ACER ASPIRE 5520/Vista Home<br />
Premium SP 2/Foobar2000 v1.1.1<br />
og ASIO4ALL 2.9 v2, MacBook Pro/<br />
OSX 10.6.2/iTunes 10.1.1(4). Fujitsu<br />
Siemens Amilo Pro v3505/XP<br />
Professional Version 2002, SP 3/<br />
Foobar2000 v0.9.6.1 og ASIO4ALL<br />
2.9 v2.<br />
200. 1 CD. 1998) og Patricia Barbers<br />
Nightclub (Premonition Records 66917<br />
90763 2 4. 1 CD. 2000) syntes jeg kanskje<br />
at basskontrollen sto litt tilbake for<br />
det jeg ønsker og den ble litt utflytende.<br />
I tillegg oppfattet jeg ikke pianoanslaget<br />
til Barber så godt som jeg er vant til<br />
og muligens var det en marginal hardhet<br />
i stemmen til Kari Bremnes.<br />
Norwegian Heartland (Simax PSC<br />
1260. 2 CD/SACD. 2005) er et fenomenalt<br />
album. Blant annet inneholder det<br />
en uvanlig fin versjon av Griegs a-moll<br />
konsert og musikken til Sæverud og<br />
Tveitt kan jeg ikke huske å ha hørt så<br />
godt spilt noen gang. Så hvordan hang<br />
PD 1 med i svingene? A-moll konserten<br />
var det lite å utsette på og Kjempeviseslåtten<br />
til Sæverud ble godt gjengitt,<br />
men manglet litt kontroll nedover og<br />
kanskje var perspektivet litt bredere og<br />
dypere med min egen DAC. Mater man<br />
PD 1 med et dårlig opptak så lyder det<br />
dårlig.<br />
Jeg forsøkte Colin Davis’ versjon av<br />
Sibelius 4. symfoni (Decca 446 157-2. 2<br />
CD. 1995.) – musikken er komprimert<br />
og opptaket er overraskende svakt.<br />
Takke meg til Ondine og Segerstam<br />
(ODE 1075-2Q. 4 CD. 2005) som var en<br />
befrielse og PD 1 var med på notene,<br />
bra var det. Et annet opptak som også<br />
fungerte godt var Rodrigos Concierto<br />
de Aranjuez med Paco de Lucia som<br />
solist (Philips 438 016-2. 1 CD. 1991)<br />
– bra fra PD 1 igjen. Kanskje var det<br />
litt anstrengt strykerklang, men store<br />
problemer kan ikke meldes.<br />
Vasily Petrenko er ganske nylig blitt<br />
utnevnt til sjefdirigent for Oslo filharmonien<br />
fra og med høstsesongen 2013<br />
– et spennende valg var det og hva var<br />
mer naturlig enn å høre på hva han står<br />
for i Shostakovich. Mine valg falt på<br />
den 8. & den 10. symfonien hvor Vasily<br />
Petrenko leder Royal Liverpool Philharmonic<br />
Orchestra (Naxos 8.572392 &<br />
8.572461. 2 x 1 CD. 2010).<br />
Dette er CDer med meget god lydkvalitet<br />
og etter min mening seiler Naxos<br />
opp som en av de viktigste aktørene<br />
innenfor den seriøse musikksjanger.<br />
Tolkningene til Petrenko og spillet til<br />
Liverpool orkesteret er også av første<br />
klasse, spesielt er den 8. symfonien<br />
sterk. PD 1 følger også med i timen<br />
og er dynamisk og god. Den har nok<br />
som nevnt ovenfor litt mindre evne til<br />
å håndtere de nedre oktaver enn min<br />
egen DAC, men det er ikke problematisk<br />
og jeg blir mer og mer imponert av<br />
PD 1 og dens ytelse til snaue 10k.<br />
kOblET Til ET sTandard Cd drivvErk<br />
Idéen var å sjekke om jeg kunne<br />
detektere forskjeller mellom S/PDIF<br />
implementasjonene PD 1 tilbyr. Det<br />
skal tilstås at jeg ikke tror særlig på<br />
forskjeller mellom S/PDIF implementasjoner<br />
spesielt når det fra produsenten
sies at de er av samme kvalitet – og jeg<br />
behøvde ikke endre den oppfatningen<br />
denne gangen heller. Enten jeg brukte<br />
Coax2 eller Tlink så fløt musikken perfekt<br />
fra CDene og hele kjeden ut. Ingen<br />
viktige karakteristika ble endret når jeg<br />
skiftet mellom de to inngangene.<br />
kOblET Til Ems 1 Og maC/pC<br />
Vel – det er bare å fastslå at Electrocompaniet<br />
har lykkes med de to alternative<br />
koblingene til datamaskin. Jeg kjørte<br />
over flere kvelder med Coax1 koblet til<br />
SUP, USB til laptop og RF link koblet til<br />
Mac og kan ikke melde om forskjeller<br />
av noen art. Spesielt ble jeg imponert<br />
over driftsikkerheten til EMS 1 og RF<br />
link. Det hendte ikke en eneste gang<br />
at forbindelsen falt ut og lyden var det<br />
altså som nevnt ikke mulig å skille fra<br />
USB og Coax1.<br />
For moro skyld forsøkte jeg Roger<br />
Waters’ Amused to Death (Columbia/<br />
Sony 468761 2. 1 CD. 1992) da jeg leste<br />
et eller annet sted at QSound effektene<br />
ikke kunne høres evt var dårlig<br />
gjengitt via PD 1 og dens RF link på<br />
grunn av ”faseproblemer”. Ja, ja tenkte<br />
jeg og satte den på fra Mac og PC for å<br />
sammenligne RF link og USB direkte.<br />
Det var rett og slett ikke mulig å høre<br />
forskjel!.<br />
Det hadde vært ønskelig med USB<br />
& RF link som aksepterte data opp<br />
til 24/96 og jeg håper Electrocompaniet<br />
møter opp med tid og stunder. I<br />
mellomtiden kan vi med mest musikk<br />
i CD-kvalitet lytte til den direkte fra datamaskin<br />
via USB eller indirekte med<br />
RF link i full trygghet om at dette er<br />
godt nok. Og sist, men ikke minst med<br />
NLE 22 RIAA Amplifier<br />
Passer til alle MC / MM pick-uper<br />
Pick-up output 100 V - 10 mV<br />
Pick-up modstand 10 - 47 k<br />
Pick-up kapacitet 100 pF- 400 pF<br />
Pick-up kanalbalance i 1 dB trin<br />
Alt indstilles direkte på bagsiden<br />
NLE 15 Power Supply medfølger<br />
Ubalanceret / balanceret output<br />
Dual mono i hele elektronikken<br />
Ultrakort og støjsvag signalvej<br />
Ingen strømstød i pick-upen<br />
Lydgengivelse i referenceklasse<br />
Salg til Norge og Island<br />
www.proconsumer.dk<br />
like god kvalitet som via de tre S/PDIF<br />
inngangene – som dog aksepterer data<br />
opp til 24/192 over en kabel.<br />
OppsUmmEring<br />
Electrocompaniet Prelude PD 1 presenterer<br />
musikken med pondus! Klangen er<br />
nesten like nøytral som min egen DAC<br />
(en vesentlig dyrere dCS,red), nedover er<br />
imidlertid bassen litt mer fremtredende<br />
enn hva jeg er vant til. Jeg tror for øvrig<br />
dette forholdet var nøkkelen til at mer<br />
rock & pop fant veien til mine avspillere<br />
enn vanlig er. Dynamisk er det ikke noe<br />
å utsette på PD 1 i mitt anlegg og kontraster<br />
gjengis svært godt. Presisjonen er<br />
også helt på høyden – er det romklang<br />
i opptaket så blir det godt gjengitt, perspektiv<br />
likedan.<br />
Som det fremgår ga PD 1 meg mang<br />
en god opplevelse, spesielt ettersom<br />
jeg var i det litt nostalgiske hjørnet og<br />
hørte mer enn vanlig på rock og pop<br />
– sjangre som passet den som hånd i<br />
hanske. PD 1 fungerer også godt i mine<br />
favorittsjangre som er klassisk musikk<br />
og moderne jazz, men der er konkurransen<br />
hardere.<br />
Electrocompaniet Prelude PD 1 er<br />
en meget god DAC og til prisen er det<br />
vanskelig å forestille seg særlig bedre<br />
ytelse. Den leveres med en godt konstruert<br />
USB-inngang. RF-linken synes<br />
jeg er genial! 3<br />
pris:<br />
pd 1: nOk 9990,-<br />
Ems 1: nOk 1990,-<br />
produsent:<br />
Electrocompaniet as norge<br />
(www.electrocompaniet.no)<br />
Ren lyd "fri af lysnettet"<br />
NLE 22 opfylder alle RIAA behov<br />
og koster mindre end mange gode<br />
pick-uper. Ny komplet teknik med<br />
nem optimal pick-up indstilling.<br />
NLE 15 Audio Power Supply er<br />
"fri af lysnettet" . NLE 15 overfører<br />
energi fra lysnettet uden direkte<br />
elektrisk forbindelse. NLE 22 har<br />
derfor unik lydgengivelse, som er<br />
helt ren, detaljeret og dynamisk.<br />
NLE 22 RIAA Amplifier koster kun<br />
(inklusiv MVA/moms) DKK 14.800,-<br />
Salg til Sverige og Finland<br />
www.aboutmusic.se<br />
TEkniskE daTa<br />
• Kanaler: 2<br />
• Utgangsimpedanse:<br />
100 Ohm<br />
• Utgangsnivå: 3,4 Vrms<br />
• Støygulv (20 - 20 kHz):<br />
< -140 dB<br />
• Frekvensrespons:<br />
1 – 48 kHz<br />
• THD + N: < 0.003%<br />
• DAC oppløsning 192 kHz, 24bit<br />
• Digital/analog konvertering:<br />
192 kHz, 24bit<br />
• Støttet sampling rate:<br />
S/PDIF: 192 kHz, 24 bit<br />
• USB: 48 kHz, 16 bit<br />
• RF Link: 48 kHz, 16 bit<br />
• Utganger:<br />
ubalanserte RCA/phono<br />
og balanserte XLR<br />
• Digitale innganger:<br />
2 x S/PDIF Coax<br />
• 1 x S/PDIF TOSLink<br />
• 1 x USB Type B<br />
• 1 x RF (kobling til EMS 1)<br />
• Vekt: 4,3 kg<br />
• Dimensjoner: bredde 420 mm,<br />
dybde 340 mm, høyde 50 mm<br />
Du har musikken Vi har teknikken<br />
N.L. Elektronik mener, at hvis man skal drikke vin<br />
af helt rene glas, så skal man også nyde musik på<br />
hi-fi anlæg, som lyder helt rent. Vi synes, at det kun<br />
er musikerne som skal bestemme musikken og at<br />
teknik ikke er kunst. Teknik er naturvidenskab, som<br />
vi udnytter til at lave hi-fi apparater, som gengiver<br />
musikken helt rent, detaljeret og dynamisk.<br />
"NLE 22 er det beste kjøpet jeg vet om<br />
når det gjelder high-end platespillerforsterkere."<br />
Gunnar Brekke "fidelity" nr. 47<br />
Salg til Danmark<br />
N.L. Elektronik Tlf.: 45 45 88 44 12<br />
+
3 3 3<br />
Audio Desk:<br />
94
Ultralyd,<br />
nemlig!<br />
Tyske Audio Desk Systeme mener den beste måten å vaske<br />
vinylplater på, er å bruke samme metode som benyttes til<br />
rens av medisinske instrumenter. Det burde jo holde!<br />
TrOnd TOrgnEsskar<br />
Det finnes etterhvert en del platevaskemaskiner<br />
på markedet, og enhver som har en del<br />
vinylplater, og kanskje har erfaringer med<br />
skikkelig platerens, vet at det trengs. De<br />
fleste maskinene på markedet baserer seg<br />
på renseveske og vakuum, men de grundige<br />
herrene hos Audio Desk Systeme bruker en<br />
kombinasjon av ultralydbølger, renseveske og roterende<br />
børster for å få ulumskhetene ut av vinylrillene.<br />
<strong>Hele</strong> prosessen er befriende<br />
enkel. Platen settes på<br />
høykant i åpningen på vaskeren,<br />
du trykker på start, og<br />
etter ca 6 minutter er plata<br />
renset og tørr.<br />
Det første jeg la merke til,<br />
var hvor utrolig ren platen<br />
virket. Vinylen hadde<br />
plutselig en dypsvart, nesten<br />
glinsende overflate, ikke den<br />
lettere gråaktige jeg husket<br />
fra bruktbutikken. Selv helt<br />
nye plater virket veldig mye<br />
renere etter en runde.<br />
Lydmessig var faktisk<br />
opplevelsen enda sterkere.<br />
Ulyder jeg tidligere tilskrev slitasje på noen av de nyinnkjøpte<br />
bruktplatene var borte. Rillestøyen var rett og slett<br />
dramatisk redusert, og lyden var mer detaljert, friere og<br />
åpnere. Mer oppløst, rett og slett. Selv plater som var relativt<br />
nyrenset på en tradisjonell vakuumvasker, viste seg å<br />
være tystere og litt friskere i lyden etter en runde i maskinen<br />
til Audio Desk.”one step closer to the master” som det<br />
het i en kampanje for et hifiprodukt engang i verden.<br />
En nyinnkjøpt Rickie Lee Jones-skive, forseglet og uspilt,<br />
låt støyete og litt innelukket rett ut av inneposen. Vinylen<br />
hadde et litt usunt gråskjær. Den ble avskrevet som en<br />
slurvete feilpresing, men etter en runde i ultralydvaskeren<br />
så den ikke bare ekstremt frisk og ren ut, den var så å si<br />
helt tyst også! Støyen jeg hørte var åpernbart slippmiddel<br />
og skitt. Men alt det borte, framsto Rickies mesterverk<br />
som den plata jeg faktisk trodde jeg kjøpte…<br />
Maskinen har forresten også vært på en gjestevisitt hos<br />
en kamerat med stor platesamling og voldsom apetitt på<br />
bruktfunn, og hans opplevelser viste seg å være helt sammenfallende<br />
med mine.<br />
Audio Desk Systemes ultralydvasker er den mest tillitsvekkende<br />
platevaskemaskinen jeg har vært borti. Kombinasjonen<br />
av ultralyd og renseveske kan kanskje virke som<br />
overkill, men at det virker, er det ingen tvil om. Enten platene<br />
er gamle bruktbutikkfunn eller audiofile nypressinger,<br />
gjør denne grå boksen en<br />
imponerende jobb. Platene<br />
ser nesten ekstremt rene ut<br />
(om du forstår hva jeg mener!)<br />
uansett hvor møkkete<br />
de var i utgangspunktet, og<br />
alle skivene jeg har latt få<br />
denne æresrunden, har kvittert<br />
med klart bedre lyd og<br />
en sterkere opplevelse av det<br />
som faktisk er i rillene, fordi<br />
det rett og slett er mindre<br />
der. Vel, mindre fremmedlegemer,<br />
men mer informasjon.<br />
Det er jo akkurat det en<br />
platevaskemaskin skal gjøre.<br />
Audio Desk Systeme Disc<br />
Cleaner gjør en glimrende jobb, og plasserer seg helt på<br />
toppen av min liste, i alle fall.<br />
kOnklUsjOn<br />
Har du en solid, eller i alle fall voksende platesamling,<br />
kommer du ikke utenom en platevaskemaskin. Plater skal<br />
og må være rene for å kunne gi full uttelling, og det er<br />
de ikke engang rett fra presseriet. Audio Desk`en er ikke<br />
direkte rimelig, men den betaler seg likevel fort, om den<br />
brukes som den bør. Den gjør en overlegent god jobb, rett<br />
og slett. Tydeligere og mer konsist kan det vel ikke sies.<br />
Anbefales! 3<br />
pris: nOk ca 15.000,importør,<br />
scandinavia: Exotic audio<br />
forhandler norge: audioaktøren<br />
95
96<br />
<strong>Fidelity</strong> nr. 52 kommer til St.Hans og<br />
<strong>Fidelity</strong> er noe reservert til å kaste vinyl og CD<br />
på dynga, men innrømmer at de nye dac’ene til<br />
rundt ti tusen kroner gir usedvanlig mye godlyd<br />
for pengene. Vi hører på de beste i neste blad!<br />
Hegel og Holter med<br />
helt ny elektronikk<br />
Adyton med siste versjon Cordis 1,8.<br />
Magico har tatt high-end verden med storm, her modell 5<br />
sammen med konstruktør og firmaeier. Den er lovet levert<br />
Halvdan Svartesgate i løpet av sommeren…<br />
Odd Inge fra Neby HI-FI<br />
Concept demonstrerer sin<br />
sensasjonelle trådløse, rundstrålende<br />
og aktive høyttaler<br />
Fra AudioPro som Anders<br />
Rosness tester i neste blad.<br />
Den franske Levalier integrerte forsterker som var snakkisen på Munchen-messa<br />
i fjor, er forventet til vår lokaler i nærmeste fremtid!<br />
Stor reportasje fra<br />
HIGH END 2011 i<br />
sommernummeret!
sommerferie! – men først til abonnentene!<br />
Gruppetest usb/dac’er:<br />
Best for pengene?<br />
I<br />
dette <strong>bladet</strong> testet vi siste USB Dac fra Elecrocompaniet.<br />
Denne imponerte vår særdeles kritiske digitalspesialist<br />
som selv benytter mye dyrere greier. Og til neste blad får<br />
vi også den siste fra Hegel, som har demonstrert meget<br />
lovende lyd på flere messer i det siste. Men selvsagt er<br />
ikke datateknologi forbeholdt norske elektronikkingeniører;<br />
det foregår en intens posisjonering om å vinne markedsandeler<br />
blant nesten samtlige hi-fi produsenter.<br />
Selv om vi har hørt hvor bra lyden kan bli med eget CDdriverk,<br />
så er det ikke tvil om at produsentene kan få mye<br />
mer ut av budsjettet ved å slippe drivverket som med såkalte<br />
USB-dac’er. Men er nå USB-inngangen god nok? Og er det<br />
riktig at såkalt asynkron oppkobling låter best? Eller dreier<br />
det seg –som så ofte- mer om en gedigen strømforsyning?<br />
Testpanelet vurderer hver enkelt dac lydmessig, men<br />
prøver også å finne om det er enkelte tekniske løsnnger som<br />
høres ut til å fungere bedre enn andre. Og vi gir solide pluss,<br />
eventuelt godtar en noe høyere pris om produktet har en velfungerenede<br />
kontrollforsterker, eller i det minste en brukbar<br />
volumstyring.<br />
HøyTTalErE<br />
Selv om vi i <strong>Fidelity</strong> slett ikke er så overbevist om at høyttaleren<br />
er den viktigste komponenten i hi-fi kjeden, så er<br />
det ikke vanskelig å forstå at denne komponenten uansett<br />
får størst oppmerksomhet. Både på grunn av lydkvaliteten,<br />
selvfølgelig, men like mye på grunn av en til dels betydelig<br />
størrelse og dominans i stua. Utseende vil derfor spille<br />
en større rolle for valg av høyttalerene enn for noen annen<br />
hi-fi komponent. At høyttaleren derfor er godt stoff i hi-fi<br />
bladene, er derfor helt rasjonelt. Ikke minst er de nye stativhøyttalere<br />
med betydelig større effektpotensiale og dypere<br />
bass et fornuftig kompromiss om også forholdet til resten av<br />
familien er med i ligningen. ”Wi-Fi” burde vel egentlig vært<br />
betegnelsen på en god stativhøyttaler med lekkert utseende!<br />
Og nettopp en slik høyttaler tester vår danske skribent<br />
Kenneth Pilegaard i neste blad med den nye Contour S 1,4<br />
som er en forenklet vertsjon av den rådyre C-1 som er blant<br />
våre absolutte favoritter.<br />
Såkalte ”aktive” høyttalere med innebygget forsterker<br />
og elektronisk delefiler- en vinn/vinn situasjon- blir stadig<br />
vanligere på rimelig utstyr, men har også betydelige fordeler<br />
for dyrere. Skotske Linn har lenge tilbudt opsjoner for dette,<br />
og vi tester i sommernummeret selve flaggskipet i firmaets<br />
portefølje. Også ekte high-endere fra Marten og Magico er<br />
underveis. Begge omtales av de amerikanske bladene som de<br />
”beste” hjemmehøyttalere på markedet<br />
fOrsTErkErE<br />
Har du ikke plass til en stor høyttaler, er det desto viktigere<br />
med en strømsterk og kraftig forsterker som tvinger basselementet<br />
til å gå dypere og med bedre kontroll enn de fleste tror<br />
er mulig. Og har du en stor, tungdrevet gulvstående, er det galskap<br />
ikke å prioritere den beste forsterker lommeboka tåler…<br />
I neste blad venter en rekke suprforsterkere på vår<br />
oppmerksomhet, blant annet den siste fra Bent Holter og<br />
Hegel,en av de kraftigste monoblokker på verdensmarkedet.<br />
Vi må innrømme at vi er imponert over denne norske konstruktøren<br />
som makter å levere tydelig bedre produkter med<br />
mindre forvrenngn hver eneste gang han kommer med en<br />
ny modell. Og han er en racer på relativt rimelige greier med<br />
veldig høy kvalitet.<br />
Men denne gangen har han spent buen høyt; også prismessig<br />
går han høyt på banen og vil spise kirsebær med de store,<br />
for å sitere tre velkjente klisjeer. Og den nye Hegel monoblokkene<br />
blir allerede benyttet ved demonstrasjoner for<br />
Magico flere steder i verden. Full test i neste blad!<br />
Men også sveitsiske ”Soulution” , firmaet som lager den overlegent<br />
beste CD-spiller vi noensinne har hørt, har levert oss en<br />
stor og tung boks til test. Og norske Adyton har kommet med<br />
en helt nye modelleserie i superklassen som vi håper å få lytte<br />
på utover de få minuttene vi hørte Cordis 1,8 sammen med Geir<br />
Fredriksens linjehøyttalere på den nylig avholdte butikkmessa<br />
hos Oslo Hi-Fi Center. Men der låt det virkelig lovende med en<br />
miks av mykhet og krisphet som likner veldig på det beste fra<br />
rør, men med enda mer finkornet detaljering…<br />
HjEmmE HOs/gjEsTEskribEnT<br />
I neste blad har vi en artikkel av en ”gjesteskribent” som<br />
omtaler effekten av de søte, små musene som Paul Mortensen<br />
i P.M. Audio importerer. Denne musa skal visstnok<br />
forbedre lyden ved sitt blotte nærvær, noe som underbygges<br />
av tilsynelatende logiske tekniske forklaringer. Om dette er<br />
fleip eller fakta kan vi selvsagt ikke avgjøre uten nærmere<br />
undersøkelser. Men vi ble tilstrekkelig overbevist av artikkelen<br />
til å be om en mus til en ”second pinion”. Det er jo mer<br />
mellom himmel og jord…<br />
Vi har fått flere ”gjesteskribenter” som blir presentert<br />
etterhvert, men er foreløpig noe skuffet over mangel på<br />
entusiaster som har meldt seg å fortelle om anlegget sitt. Og<br />
vi prioriterer ikke nødvendigvis det dyreste anlegget, men<br />
det hvor eieren har brukt de små grå til å få ekstra mye ut av<br />
pengene. Vi har utlovet en premie på et halvt hundre tusen<br />
kroner som drahjelp til en skikkelig oppgradering, så vi<br />
skjønner ikke helt hvorfor ikke mailboksen til redaktøren er<br />
sprengfull av gode forslag?<br />
kOmplETTE anlEgg<br />
Vi i <strong>Fidelity</strong> har såpass lang fartstid at vi vet at vi ikke vet så<br />
veldig mye! Og selv om vi er veldig bevisst viktighetene av<br />
fornuftig matching for å oppnå en ønsket type gjengivelse,<br />
vet vi at det ikke finnes noe fasit. Det er mange veier til<br />
Roma, for å si det slik.<br />
Det er derfor med adskillig ydmykhet vi likevel vil prøve<br />
å sette sammen komplette anlegg i en nye serie fra neste<br />
nummer av. Men tross alt tror vi at vi med vår kunnskap<br />
til markedet- og ikke minst at vi har hørt masse utstyr fra<br />
ulike leverandører under kontrollerte forhold- slik at våre<br />
tips kan ha en akseptabel treffprosent. Samtidig vil vi prøve<br />
å fortelle hva man kan forvente av musikalske opplevelser i<br />
ulike priskatagorier. Vi vet enda ikke hvor mye vi får plass til<br />
av dette i hvert nummer, men lover i det minste et veldig bra<br />
budsjettanlegg med uortodokse løsninger i nr.52!<br />
Vi vil også prøve å få med tips til anlegg for båt eller hytte<br />
med kun 12 volts likestrøm. Så her blir det mye lesestoff til<br />
sommerferien. Bra underholdning, håper vi, men også litt<br />
mer enn det. Og så er det selvfølgelig stor messereportasje<br />
fra HIGH END 2011 i München... 3<br />
97
www.audiofidelity.no<br />
Kundeservice: fidelity@kundetjeneste.no • Media Connect AS, PB 256 Økern, 0510 Oslo • tlf 23 36 19 38 • faks 23 36 19 01<br />
UTsOlgTUTsOlgTUTsOlgT<br />
UTsOlgT<br />
abonnér på fidelity:<br />
kun 475,- nOk for 1 år = 6 utgaver<br />
Gratis!<br />
98<br />
Enklere og rimeligere betaling med VISA etc.<br />
UTsOlgT UTsOlgT<br />
UTsOlgTUTsOlgT UTsOlgTUTsOlgT<br />
Nr. 1, 2, 3, 7, 8, 9, 10,12,13,14, 29, 31, 47 og 49 er utsolgt.<br />
Nr 47 er lagt ut i sin helhet på www.fidelity.no<br />
graTis nEdlasTing av TidligErE UTgivElsEr<br />
Tidligere utgaver av <strong>Fidelity</strong> legges ut på våre nettsider!<br />
bladene ligger som gratis nedlastbare pdf-filer.<br />
Det er foreløpig 12 måneders ”karantenetid”.<br />
www.audiofidelity.no<br />
UTsOlgT<br />
UTsOlgT UTsOlgT
Change language