Hele bladet - Fidelity

More documents

Recommendations

Info

3 3 3 Rør eller transistor: Rogue Apollo mono rørforsterker: 24 konkluSjon Setter du opp en liste over de viktigste parametre for god lyd, gjerne med vektlegging av de lydkvaliteter som betyr mest for deg, ser jeg ikke bort fra at du velger en bra transistorforsterker når du legger sammen poengene for hvert enkelt parameter, Og Classé er blant de aller beste vi har hørt… Men lukker du øyene og konsentrerer deg om hva du opplever som mest troverdig- og også mest engasjerende- så ser jeg ikke bort fra at du gir blaffen i din egen poengsum og simpelthen velger en rørforsterker. Fordi du totalt sett opplever den som ”best”. Og igjen; Rogue Apollo er blant de mest overbevisende rørforsterkere vi har hørt. Selv i triode konfigurasjon hvor de oppførte 250 watt er ren bløff (men det er i triode modus at Rogue låter aller best), er her massevis av krefter som gjør at vår egen Marten Coltrane synes å vokse en meter i høyden og dermed gir oss et enda større lydbilde enn vi tidligere har opplevd med denne høyttaleren. Rogue Apollo låter minst like ”stort” og oppleves å ha minst like god kontroll over våre Coltrane høyttalere som de målte 600 watt fra Classé. Klangbalansen på Apollo er, som forventet med 6x KT90 rør, ganske mørk, nesten pompøs vil mange mene, men det hele balanseres perfekt med en viril og utagerende øvre mellomtone som gir et musikalsk krydderi som er helt fantastisk. De fleste lydbilder med Rogue Apollo har simpelthen mer farger og en mye frodigere instrumentklang med mer av det karakteristiske rasp fra en frodig overtonestruktur (bisvermen), mens lydbildet fra Classé er enda litt skarpere og mer finkornet, men farvemessig noe gråere; simpelthen litt nærmere monokrom sort/hvitt som når vi reduserer farvemetningen i enkle fotoprogrammer på PC’en. Til gjengjeld opplever jeg at dynamikken på Rogue (i forhold til Classé) reduseres litt helt der oppe fordi det er litt mer grums mellom ikke fullt så slepne transienter. Noe av dette kan kompenseres med bedre enn ”standard” smårør, blir det hevdet av flere enn importøren, men det kommer vi tilbake til i neste blad med en ”second opinion”. Bassen på Rogue tenderer å være i feteste laget, men kan selvsagt kompenseres med kabler og høyttalerplassering om det oppleves en smule voldsomt. Men det er neimen ikke ofte at problemet med et godt stereoanlegg er at klangbalansen blir for fyldig! Og et par Nordost Valhalla eller liknende er vel de eneste som skal til for å nøytralisere denne tendensen til litt mye bass sammen med mine sedvanlige Jorma kabler. Jeg har ikke snakket mye om toppen på Apollo da jeg i begynnelsen syntes den var noe tilbaketrukket og mindre luftig enn på lillebroren Rogue M-180 som vi testet for et par utgaver siden. Og med så glimrenede resultat at vi bestemte oss for også å sjekke ut storebroren så raskt som mulig. Men jeg ble stadig mer fortrolig med den diskrete toppen på Apollo og opplever klangbalansen som både mørk og storslagen, samt krisp og detaljert på samme tid. Og Apollo har en kamelons evne til å forandre klangkarakter i forhold til musikken hvorav store symfoniske verk, opera og Pink Floyd er den absolutte livretten. Og med en utblåsing som er rene tsunamien når et par hundre musikere og sangere strømmer imot deg med en villskap du ikke ante bodde i dine høyttalere. På veldig mye av mine favorittplater opplever jeg simpelthen gjengivelsen via Apollo som det overlegent mest imponerende sammenfallende med at det også er det mest troverdige jeg har hørt! Om jeg hadde skrevet poeng for hvert enkelt relevant parameter, selv med en vektlegging av det jeg selv mener er det viktigste, så vil nok Classé vinne duellen. Men kobler jeg ut all fornuftig saklighet og bare lar meg lede av gode følelser for musikken… pris. kr.110.000 importør: planet Snapa
3 3 3 Rør eller transistor: Sec. op.: 26 Fornuft eller følelser? Classé fremstår med full kontroll uansett hva du køler på av musikk. Rogue spiller med stort drama og patos, forførerisk og sensuelt flørtende. Av jan Myrvold For ordens skyld skal det være nevnt at denne relativt uhøytydelige lytteseansen med de splitter nye versting-monoblokkene fra henholdsvis Classé og Rogue også var mitt første møte med den nye digitalreferansen fra Soulution, som kjent behørig akklamert i forrige utgave. Jeg kan derfor ikke trekke noen bastante konklusjoner om disse forsterkernes klanglige oppførsel kontra de jeg har hørt gjennom ellers samme oppsett med annen programkilde. Jeg drister meg likevel til kort å fastslå at nå snaut tredve år etter etter lanseringen av formatet ’compact disc’, kan det nå takket være Soulution konkureres med de aller råeste vinylriggene på absolutt alle lydmessige parametre. Og vel så det, faktisk. Jeg er også fullstendig overbevist om at dette sveitsiske presisjoninstrumentet får frem absolutt alt av kvaliteter og egenskaper disse forsterkerne rommer. Ferdig snakket - cd har kommet for å bli. Kan det bli det neste Internett? ClaSSé M Ca-600 Classé har utseende med seg, derom ingen diskusjon. Bare synet av disse nye, massive monoblokkene vil garantert kunne utløse en tusenårsflom av dopamin gjennom «vil ha-senteret» hos enhver hifibulimiker. De «ser ut som en million» men overrasker positivt med å koste rundt tiendeparten, som bevares – fortsatt er veldig mange penger. Da skal det sannelig leveres, og jeg har aldri fått det definitive hakesleppet av Classé tidligere. Men nå – nå sitter det som en kule fra første anslag! Miles Davis’ udødelige «Kind of Blue» (på SACD) åpenbares med en helt eksepsjonell oppløsning og presisjon, og messingen har aldri i mine ører fremstått like blankpusset! Cymbaler er jo noe av det vanskeligste av instrumenter å gjengi noenlunde korrekt og troverdig, men jeg kan ikke huske å ha hørt det tettere på virkeligheten enn dette. Dette er definitivt en forsterker med lave forvrengningsverdier! Ok, jeg lurer selvsagt på dette tidspunkt hvor mye av dette Soulutionriggen skal krediteres for, men det er uansett en helt ny opplevelse av luft og tydelige kontraster i dette mer enn femti år gamle opptaket. Er det litt lite trøkk i mellombassen, og mangler det litt kropp? SACD kan jo virke litt snilt noen ganger. Njaa..., det er uansett nydelige kontraster og en dynamisk snert over det hele. Og John Chambers’ kontrabass virker større enn blokkene på Enerhaugen! Definitivt mer trøkk i John Campbell og hans kanonversjon på gammeldags «red book» av «Down in the Hole». Gedigent rom og dybde, og bakgrunnen er svart som Bengalakk. Nærheten i trommeanslagene blir nesten skremmende realistiske. Og jeg er totalt uforberedt på dynamikkutladningene i Hugh Masekelas «Coal Train». Det er en stillhet mellom transientene som bare er med på å bygge opp drama hele veien til det endelige crescendo av intergalaktiske dimensjoner, der hvor saksofonen overtar med både kropp og luft. Neida denne forsterkeren finnes ikke slank eller kjølig i det hele tatt. Bare uhyre kontrollert. Kort fortalt fremstår denne monsterforsterkeren med total kontroll uansett
Page 1 and 2: 3/2011 9. årgang Mai-Juni 51 5Gall
Page 3 and 4: 4 Innhold 51 nr 3/2011 6 Brev 8 Gru
Page 5 and 6: 6 Brev til Hjemme hos… Jeg invite
Page 7 and 8: 3 3 3 Gruppetest 5 høyttalere: 8
Page 9 and 10: 3 3 3 10 Gruppetest: Anthony Gallo
Page 11 and 12: 3 3 3 12 Gruppetest: Anthony Gallo
Page 13 and 14: Amerikanske Rogue og kanadiske Clas
Page 15 and 16: 3 3 3 18 Rør eller transistor: Cla
Page 17 and 18: 20 Men klarte denne 180watteren med
Page 19: Den vedvarende interessen for rørf
Page 23 and 24: 3 3 3 28 Gruppetest: Usher Dancer M
Page 25 and 26: 3 3 3 Gruppetest: Usher Dancer Mini
Page 27 and 28: 3 3 3 34 Hjemme hos JackX: JackX le
Page 29 and 30: 3 3 3 36 Hjemme hos JackX: • CD/S
Page 31 and 32: 3 3 3 38 Hjemme hos JackX: Det er p
Page 33 and 34: Frigjør musikken Det begynner å b
Page 35 and 36: ekt utført. Altså noe av samme f
Page 37 and 38: Burmester hadde som vanlig en glimr
Page 39 and 40: spiller også for å kunne høre p
Page 41 and 42: 3 3 3 50 Musikkomtaler: Godt norsk:
Page 43 and 44: 3 3 3 52 Musikkomtaler: AV jan MyrV
Page 45 and 46: 3 3 3 54 Musikkomtaler: AV jan MyrV
Page 47 and 48: 3 3 3 56 Musikkomtaler: Blanda akus
Page 49 and 50: 3 3 3 58 Musikkomtaler: Blått & R
Page 51 and 52: 3 3 3 60 Musikkomtaler: Kurt Lassen
Page 53 and 54: 3 3 3 62 Budsjettreferansen: Rotel
Page 55 and 56: 64 kommer jo fra en dreven lydspesi
Page 57 and 58: «Her er en realisme i diskantområ
Page 59 and 60: 3 3 3 Burson Audio HA-160 Headphone
Page 61 and 62: 3 3 3 72 Gruppetest: Audio Pro Imag
Page 63 and 64: 3 3 3 Gruppetest: Audio Pro Image B
Page 65 and 66: 3 3 3 76 Stockholm High End messe 2
Page 67 and 68: 3 3 3 78 Stockholm High End messe 2
Page 69 and 70: Form følger funksjon! Kef, Gallo.
Page 71 and 72:
det vel den tradisjonelle gulvståe
Page 73 and 74:
3 3 3 86 Bilde- og lydmesse Triaden
Page 75 and 76:
3 3 3 M2Tech: 88 Forever Young M2Te
Page 77 and 78:
3 3 3 90 Electrocompaniet Prelude P
Page 79 and 80:
3 3 3 Electrocompaniet Prelude PD 1
Page 81 and 82:
3 3 3 Audio Desk: 94
Page 83 and 84:
96 Fidelity nr. 52 kommer til St.Ha
Page 85:
www.audiofidelity.no Kundeservice:
show all

Hele bladet - Fidelity

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?