Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
3 3 3<br />
10<br />
Gruppetest: Anthony Gallo Acoustics Ref 3,5:<br />
Audiofil designhøyttaler<br />
Gallos’s siste er en forventet forbedring av de mange epokegjørenede designdetaljer<br />
som tilsammen skaper en av verdens mest særpregede audiofile høyttaler. Den er<br />
langt mindre enn hva man skulle tro fra bildene, men låter likevel minst så stort som<br />
forventet. Og enda mye bedre!<br />
TEKST OG FOTO: KNUT VADSETH<br />
Etter nærmere et halvt hundreårs<br />
ganske intens erfaring med<br />
hi-fi, mener jeg å ane hvordan<br />
de fleste høyttalere låter bare<br />
ved å kaste et blikk på kabinett<br />
og elementer. Og det er vel størrelsen<br />
som antyder noen av de viktigste egenskapene,<br />
på godt og vondt. Og testbjektet<br />
Gallo Ref 3,5 er betydelig mindre<br />
enn hva man kunne tro fra bildene.<br />
Men låter likevel akkurat så stort som<br />
forventet av en stor høyttaler! Og det<br />
skulle også vise seg at lyden heller ikke<br />
på andre måter låt slik som jeg trodde<br />
etter utseendet å dømme…<br />
GALLO REF 3.5<br />
Anthony Gallo med sine etterhvert så<br />
velkjente høyttalere med kulekabinetter,<br />
en glimrende løsning som både<br />
hindrer innvendige resonnanser og<br />
utvendige tidligrefleksjoner, har vært<br />
på markedet siden en strålende debut<br />
med en kostbar high-end høyttaler i<br />
1994 (Nucleus Reference) Men det er<br />
vel som produsent av små kulehøyttalere,<br />
mer kjent som ”Bose-killers”, at<br />
folk flest kjenner merkenavnet.<br />
<strong>Fidelity</strong> har i lang tid ønsket den<br />
”gamle” high-end høyttaleren Ref 3.1<br />
til test. Det har dessverre aldri passet<br />
slik, men vi ble lovet å få den første av<br />
den betydelig oppgraderte- og betydelig<br />
dyrere- modell 3.5 da denne kom. Dette<br />
bare for å oppleve at Lyd&Bilde hadde<br />
en omtale av denne høyttaleren uten<br />
av vi hadde hørt et pip fra importøren.<br />
Shit! Så viste det seg at en av journalistene<br />
der simpelthen hadde forhåndsbetalt<br />
og kjøpt høyttaleren til eget bruk<br />
basert på erfaringer med den gamle!<br />
Grei nok test det der, når også private<br />
kronasjer står på spill! Og når <strong>Fidelity</strong><br />
endelig får et testeksemplar til dette<br />
vårnummeret, skjønner vi også ganske<br />
fort hvorfor Lyd&Bilde var så begeistret<br />
for disse høyttalerne, selv om vi ofte<br />
har litt ulik oppfatning av både god lyd<br />
og god musikk….<br />
FORM OG FUNKSJON<br />
Og vi må altså innrømme at vi selv<br />
tippet fullstendig galt om den generelle<br />
lyden på denne særegne høyttaleren.<br />
For Gallo Ref 3.5 er som sagt liten, mye<br />
mindre enn hva de fleste forestiller seg<br />
ved å se på bildet; snaue 90 cm høy<br />
og med en vekt på omtrent 20 kilo.<br />
Dette er lettere enn både CD-spiller<br />
og forsterker i eget oppsett. Den mildt<br />
sagt futuristiske ”form-følger-funksjon”<br />
prinsippet med helt annerledes ideer<br />
rundt problemstilling med å konvertere<br />
strøm til gjenkjennbare akustiske pulser,<br />
gav meg rett med bare ett vesentlig<br />
parameter; evnen til å gjengi lyden<br />
faseriktig og løpetidskorrekt. Og med<br />
minmalt med baffelrefleksjoner og<br />
tilsvarende lite kabinettressonnanser.<br />
Dette simpelthen MÅTTE være en<br />
av de aller beste dynamiske høyttalere<br />
på markedet som kunne gi deg<br />
et tilnærmet optimalt lydbilde. Her<br />
er en fantastisk god, men kontrollert<br />
spredning som gir et presist fokusert<br />
lydbilde med storslagen bredde, glimrende<br />
dybdeperspektiv. Og med mer<br />
enn en anelse opplevelse av takhøyde<br />
fra konsertsalen…<br />
Jeg var likevel forberedt på at lyden<br />
var OK i mellomtonen; to 4 tommere<br />
med karbonfiber membraner i et solid<br />
metallisk sfærisk kabinett, burde være<br />
grei skuring. Også den særpregede<br />
diskanten med sin usedvanlige spredning<br />
av et membran som er spent opp<br />
på en halvsylinder, det hele basert på<br />
et slags piezoelektrisk prinsipp som<br />
vi også kjenner fra gammelt av, kan<br />
sikkert låte greit. Og plasseringen av<br />
diskanten godt bak membranene på<br />
mellomtonen, kunne man lett tenke seg<br />
var veldig smart og riktig i forhold til<br />
fase og løpetidsnøyaktighet.<br />
IKKE SANT?<br />
Men hvordan kunne alt dette fungere<br />
uten noe egentlig delefilter? Konstruktøren<br />
skryter av at her kun finnes<br />
avskjæringer i frekvensgangen fra de<br />
enkelte elementer som er rent mekaniske.<br />
OK, ingen delefilter er mindre<br />
guffe å pløye seg igjennom for musikken.<br />
Men hva med frekvensgang og homogenitet?<br />
Og ærlig talt; hva kan man<br />
forvente seg av dypbass med en 10<br />
tommer montert i et knøttlite trykkammer<br />
på bare 5-10 liter og likevel med en<br />
oppgitt driftseffekt på hele 88 db?<br />
Likevel påstår brosjyren kjekt at<br />
Gallo Ref 3.5 har sitt sedvanlige minus<br />
3db punkt ved solide 34 hz. Heller<br />
frekt, spør du meg. Dette betyr i tilfelle<br />
at alle andre konsruktører har hodet<br />
under armen og armen i fatle. Eller at<br />
man har funnet en måte å omgå fysikkens<br />
lover…<br />
Og så kan denne dypbassen tilsynelatende<br />
strekkes helt ned til 22Hz ved<br />
hjelp av egen bassforsterker, forøvrig<br />
en supertung og solid greie som er<br />
inkludert i prisen! Men det hele minner<br />
meg ærlig talt litt for mye om surroundreceivere<br />
med en tynn lampettledning<br />
bak til ikkeno penger, men<br />
som ifølge spesifikasjonen kan levere<br />
7 kanaler, hver på et par hundre watt.<br />
Ved realistiske målinger viser det seg<br />
at vi snakker om 20-30 av de samme<br />
wattene…<br />
EN TRyLLEKUNST?<br />
Jeg tror aldri det lydmessige førsteinntrykket<br />
av et testobjekt har skilt seg<br />
så dramatisk fra det forventede som<br />
denne teknisk utseende, men størrelsemessig<br />
ganske beskjedne gulvstående<br />
treveiseren. Jo takk, jeg forventet<br />
utmerket retningsbestemmelse til<br />
artistene; til og med god dybde og tredimenjonalitet.<br />
Men også med en kraftig<br />
uthevet mellomtone med tydelig<br />
farving fra resonnansen i elementmaterialet.<br />
Overgangene til bass og diskant<br />
måtte nødvendigvis bli temmelig røff,<br />
og temmelig sikkert med en skrikete<br />
topp slik vi før har hørt med Piezoelektriske<br />
diskanter. Og bassen må da bli
Change language