Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
3 3 3<br />
50<br />
Musikkomtaler: Godt norsk:<br />
Glimmer og gråstein<br />
av sTein.arne.nisTaD@gazeTTe.no<br />
how To BeCoMe ClairvoyanT<br />
roBBie roBerTson (M/eriC ClapTon)<br />
Robbie Robertson er en av legendene. Han var sentral i The<br />
Hawks som ble til The Band. The Band definerte sammen<br />
med Bob Dylan nye standarder for folke- og rockemusikken.<br />
“The Bands “Music form big pink” står for eksempel fortsatt<br />
som et av de virkelig store albumene i rockehistorien. Robertson<br />
har blitt 67 og det er over ti år siden sist han ga lyd<br />
fra seg med eget stoff. Han har imidlertid holdt det gående<br />
som både musikker og produsent, og har blant annet vært<br />
musikkprodusent for flere Martin Scorsese filmer som “The<br />
Departed” og “Gangs of New York”.<br />
Robertsons solokarriere startet med den fantastiske<br />
“Robbie Robertson” fra 1987 som ble fulgt opp av “Storyville”.<br />
Disse utgivelsene var trygt plassert i roots og blues<br />
tradisjonen, ispedd musikalske impulser fra Robertsons<br />
etniske indianske opphav. De to neste “Music for the Native<br />
Americans” og “Contact from the Underworld of Redboy “ er<br />
langt mer etnisk preget. De var kanskje en del av Robertsons<br />
reise tilbake til sitt opphav. Selv om begge albumene er flotte<br />
utgivelser, har de når sant skal sies langt mindre kommersiell<br />
appell enn “Robbie Robertson” og “Storyville”. Det nye<br />
albumet “How To Become Clairvoyant” fortsetter på mange<br />
måter der de to første platene slapp. Igjen er det blues og<br />
roots som gjelder. Bluespreget forsterkes av Eric Claptons<br />
tilstedeværelse. Clapton bidrar både som musiker, vokalist og<br />
låtskriver med en egen låt og to som er signert Clapton/Robertson.<br />
”How To Become Clairvoyant” er en svært vellykket<br />
utgivelse. Den består av hele tolv melodiøse, godt arrangerte<br />
og velproduserte låter. Robertson er perfeksjonist og lydbildene<br />
er oversiktlige med massevis av musikalsk krydder i<br />
form av kor, fikse musikalske detaljer og et drivende rytmisk<br />
fundament. Samarbeidet med Clapton funker. Selv om hans<br />
musikalske påvirkning hele tiden er tydelig, overdøver han<br />
ikke Robertsons eget uttrykk. Clapton tilfører i stedet kvalitet<br />
og detaljer som gjør dette til en fantastisk bra plate. Lyden<br />
holder bra mål, og platen vil nok bli en gjenganger i HiFi<br />
butikker og på messer. Albumet er faktisk så godt produsert<br />
at det skal mye til å få den til å låte direkte dårlig … “How To<br />
Become Clairvoyant” innfrir. Her finner vi flotte melodier,<br />
gode arrangementer, utrolig god lyd og en suggererende og<br />
veldefinerte bass. Robbie Robertson er i toppform. Utgivelsen<br />
matcher på de fleste områder den fantastiske solodebu-<br />
ten “Robbie Robertson” og jeg kan egentlig ikke få anbefalt<br />
den sterkt nok. Dette er en av de heftigste audiofile platene<br />
som er utgitt på en stund. Når den i tillegg byr på fantastisk<br />
musikk er det bare å bla opp. “A must have”!<br />
Áigi askkis – an inTroDuCTion To<br />
Mari Boine<br />
Marie Boine er en av Norges beste<br />
kjente internasjonale musikere. Helt<br />
siden debuten i 1985 og gjennombruddet<br />
i 1987 med “Gula, Gula” har Mari<br />
Boine utviklet sin karriere og sin<br />
unike “world” musikk. Begge med<br />
utgangspunkt i sin samiske tradisjon.<br />
Suksessen skyldes kanskje at<br />
hun bruker den samiske tradisjonen<br />
som et utgangspunkt og innfallsvinkel<br />
- som hun forener med andre<br />
musikalske impulser fra andre tradisjoner. Hun<br />
har utgitt åtte soloplater, filmusikken fra Kautokeino opprøret,<br />
et live album og noen samlinger. Boine har også bidratt<br />
sammen med andre artister på en lang rekke utgivelser. Det<br />
er også utgitt to offisielle “remix” album med utgangspunkt i<br />
Boines musikk. Dobbeltalbumet “Áigi Askkis – an introduction<br />
to Mari Boine” henter stoff fra hele karrieren - også remix<br />
albumene. <strong>Hele</strong> tretti låter har det blitt plass til og samlingen<br />
viser til fulle hvilken formidabel artist Mari Boine er. Det finnes<br />
ikke et dødpunkt. Samlingene er dessuten sammensatt<br />
på en måte som gjør at den faktisk fremstår helhetlig til tross<br />
for at stoffet spenner over en periode på nesten 25 år. Det<br />
skyldes nok at Boine er perfeksjonist som legger ekstremt<br />
mye i alle detaljene fra melodier, arrangementer, uttrykk til<br />
produksjon og lyd. Det gjør at musikken hennes fremstår<br />
som tidløs, konsistent og holdbar. Den bæres dessuten frem<br />
av Boines særegne og nesten overjordiske stemme. Selv om<br />
jeg har alle platene hennes, fremstår denne samlingen likevel<br />
som frisk og spennende. Det har kanskje med at låtene får<br />
stå i en ny kontekst, som frigjør dem fra sin opprinnelige utgangspunkt<br />
slik at de oppleves på nytt. Men mest av alt har<br />
det nok med at dette er et eneste stort overflødighetshorn.<br />
Musikken og sangene er vakre, sårbare, rasende, tradisjonelle,<br />
nyskapende, utagerende – ja slik kunne jeg fortsette. Mari<br />
Boines univers er så mangfoldig og kraftfullt at det bare er å<br />
gi seg over. Dessuten er det tilgjengelig i den forstand at det<br />
nesten er umulig ikke å bli hekta hvis en først gir henne en<br />
sjanse. Arrangementene, produksjonen og lyden er oppsiktsvekkende!<br />
For de som ikke kjenner henne fra før, så er det<br />
snakk om audiofiles våte drømmer. Ukomprimert dynamisk<br />
musikk, som utnytter alle de egenskapene et godt anlegg skal<br />
by på. Jeg mener Mari Boine er en av Norges aller største<br />
og viktigste artister. “Áigi Askkis – an introduction to” er på<br />
mange måter langt mer enn en introduksjon. Det er en ren<br />
maktdemonstrasjon! Jeg elsker Mari Boines musikk – og<br />
“Áigi Askkis” forklarer hvorfor!<br />
vonDe visu<br />
sTein TorleiF Bjella<br />
Ålingen Svein Olaf Bjellas andre plate,<br />
“Vonde visu” er både vond og god. Bjella<br />
er både poet og musikere. Hans tekster<br />
er vel så mye dikt som sanger og han<br />
plasserer seg solid i tradisjonene etter<br />
Dylan, Cohen, Waits og vår egen Ole
Change language