Hele bladet - Fidelity

3 3 3
72
Gruppetest: Audio Pro Image Blue Diamond V3
Uslepen
diamant
Audio Pro har alltid vært i toppen på gode budsjettprodukter, og de
bli stadig bedre. Fidelity står med høyttalerkabelen klar når de blå
diamanter entrer lytterommet. Her får vi mye for pengene!
Svenskene er drivende gode
på høyttalere, det må vi i
Fidelity erkjenne etter å
ha priset flere strålende
produkter fra våre gode
naboer i høytidelige ordelag gjentatte
ganger. I toppsjiktet finner vi Marten,
noen aldeles avsindig gode og ditto
prisede høyttalere, som aldri slutter
å forbause Fidelityredaksjonen med
sine nær grenseløse egenskaper. Tett
på finner vi finner vi Reidar Perssons
Response, kreasjoner som også låter
himmelsk, men er i det minste noe mer
moderat priset enn Marten. Og i dag
tester vi altså Sveriges budsjettmestere
Audio Pro, og jeg må innledningsvis
bare få lov til å uttrykke min beundring
for hvor utrolig mye man kan få ut av
8 tusenlapper i 2011. Dette er kort sagt
helt rått!
ei med alT
Er du i en god gammal pølsebu i
Stavangerområdet (finnes det sånne
fortsatt i oljebyen?), og ber om «ei
med alt», får du servert ei pølse med
brød, lompe, rekesalat, løk, sennep og
ketchup, om ikke hukommelsen min
svikter totalt. Det virker på meg som
om inspirasjonskilden da Audio Pro’s
Av Håkon rognlien
driftige konstruktører la opp planene
for Blue Diamond V3, er å finne i
nettopp ei sånn bu med full-pakke-idé.
For dette er så absolutt en høyttaler
med alt. Boksen er i utgangspunktet
konvensjonell med plane flater over
det hele, men en liten fiffig detalj med
den magnetisk festede frontstoffet,
gir den et mer sofistikert preg med en
tilsynelatende buet topplate. Pianolakken
understreker elegansen i designet,
og gir dermed Marilyn Monroe rett i
at «diamonds are a girls best friend».
Dette er nemlig høyttalere med god
WAF.
Føttene er tilpasningsvennlige, her
kan enkelt velges mellom spikes og
mykere underlag. Mer spennende er de
tekniske sidene ved konstruksjonen, og
vi kan gjerne ta forsiden først. Vi ser en
d’Appolito-løsning der diskantelementet
altså sitter midt i mellom to relativt
små mellomtoneelementer, med de
påståtte fordeler det sies å ha. En
soleklar fordel er i hvert fall en smal og
lite prangende front mot lytteposisjon.
Men vi må rundt hjørnet for å finne
den spennende bassløsningen. Audio
Pro har i sin generøsitet valgt å implementere
en 10-toms sub her, aktivt
drevet, med deres velkjente «Ace-Bass»konstruksjon.
I brukermanualen (og på
høyttalereskene) hevdes det bestemt at
elementet skal vende inn mot senter.
Men dette bør prøves i praksis. Den
minst like viktige bassporten er grovt
dimensjonert som en god gammel Carl
Gustav-kanon, munningen peker bakover,
relativt høyt oppe.
Vekta er solid, 35 kilo pr høyttaler
lar seg høre. At en del av dette selvsagt
er relatert til subwoofer og dens
175-Watts forsterker er vel så, men
allikevel.
Baksiden av medaljen
Og nå som vi har kommet oss til rundt
til baksiden kan nevnes at terminalene
ikke er for biwiring, men at vi finner
interessante muligheter og umuligheter
med fasevinkling på sub-wooferen. Ved
tilkobling i to-kanals systemer, er ideen
at signalet kommer fra høyttalertilkoblingene,
og en egen volumkontroll
besørger balanse mellom de passive og
de aktive komponenter. Litt annerledes
er det tenkt i hjemmekinosystemer, der
det finnes en spesiell LF-kanal, som for
en stor del er tenkt å skulle riste mer
enn å spille. Dermed får du et større
spillerom med receivere, ettersom det
finnes egen volumkontroll også for det
innkommende linjesignalet. Det som
derimot ikke finnes, er justering av
frekvens for skjæringspunktet, ei heller
fasedreining av sub. I utgangspunktet
er dette forståelig, tross alt er denne suben
laget for å passe nettopp til denne
høyttalerens passive del, og skulle da
i utgangspunktet ikke behøve andre
tilpasninger enn fabrikkens oppsett.
Audio
Pro har valgt 100 Hz og bratt filtrering,
noe som høres rimelig ut. Men
jeg opplevde faktisk en del tilfeller der
jeg kunne tenkt meg å eksperimentere
med litt flere parametere enn volumet
alene, og jeg ville nok gjerne at sub’en
av og til hadde en mykere overgang til
resten av elementene. Det får nå være
som det vil, det var uansett ikke vanskelig
å oppnå et godt balansert bassforhold
i denne høyttaleren. Kunsten er
som oftest å tørre å spille lavt nok i bassen,
i det øyeblikket sub’en stikker seg
fram, er den i mine ører bare irriterende.
Som med alle andre sub’er jeg har
spilt inn fra nye, må disse også dempes
jevnt og trutt gjennom oppmykningsperioden.
De begynner som nokså
skrinne i bunnoktavene, og ender etter
hvert opp med betydelig fylde og kraft.
De spiller uansett bra rett ut av redet,
og de mest hørbare forbedringene
oppleves i løpet av de første 150 – 200
timene med relativt friskt volum.
Halvsuper
Vi spenner de opp bak Naim Supernait,
denne er foret av Rega Apollo 35th
Anniversary og / eller Audio Note DAC
3.1x Balanced. Vi benytter Chord kabler
i hele denne signalkjeden. I korte trekk
vil jeg hevde at dette ikke er høyttalere