Hele bladet - Fidelity

More documents

Recommendations

Info

3 3 3 Rør eller transistor: 16 ”Rørwatt” og ”transistorwatt” har vært et kontroversielt tema også blant oss skribenter i Fidelity, selv om de fleste av oss er enige om at rørwatt oppleves å gi litt mer krefter enn tilsvarende transistorkonstruksjoner. Vi mener også at såkalte D-klasse forsterkere er en egen gruppe som ofte låter mer fislete enn dataarkene indikerer. Så selv om målingene er gjennomført etter samme standard ved 8 ohm i det hørbare frekvensområdet og innenfor spesifiserte forvrengningstoleranser, så mener de fleste av oss i Fidelity at de ulike konstruksjonsprinsipper tenderer mot at ”opplevd” effekt er sånn cirka dobbelt av oppgitte med bruk av vakuumrør, mens mange klasse D forsterkere, tross imponerende tekniske data, ofte låter noe mer puslete enn tilsvarende tyngre transistorkonstruksjoner. I tilfelle Rogue i såkalt triodekobling, den langt foretrukne avspillingsmåte for denne, er faktisk effekten normalt mindre enn halvdelen av de oppgitte 250 watt. Men det er langt fra slik det høres og oppleves! BLodige øRegangeR? Mye av årsaken til til dette fenomenet – om man er enig om at det stemmer med virkeligheten – er rørenes forvrengningskarakteristikk som riktignok er høyere ved moderat drift, men som også øker langsommere enn transistorer når man nærmer seg såkalt ”klipping”. Da også forvrengningen er mer annenharmonisk og dermed mindre aggressiv med rør, tåles langt høyere forvrengning før ørene blør. En helt annen ting er at solid strømforsyning er avgjørenede viktig for hvordan forsterkeren responderer med høyttaleren. Det første jeg lærte om forsterkere på 70-80 tallet, var å velge den tyngste man hadde råd til uten å bry meg et døyt om tekniske data som også dengang hadde en masse nuller etter kommaet og med snorrette frekvenskurver fra DC til lys. Men forskjellig låt de like forbasket. Og dette med faktiske og spesifiserte krefter stemte også dengang ganske godt; en liten og lett ”solid state” lekkerbisken låt akkurat så liten og lett som den faktisk var, uansett hva de tekniske spesifikasjoner prøvde å innbille deg. Det må likevel innrømmes at de nye ICE-power og liknende konstruksjoner med switch-mode strømforsyninger tross alt låter både bedre og kraftigere enn vekten og størrelsen indikerer med denne tommelfingerregelen fra det forrige århundre. Det er likevel artig å registrere at det nettopp er større og tyngre strømforsyninger som nå gjør at også denne typen D-klasse forsterkere begynner å låte større og fyldigere enn de første modellene i forhold til oppgitte spesifikasjoner. Og den beste vi hittil har hørt (Rowland) er minst like stor og tung- og dyr(!)- som en tilsvarende transistor- eller rør- konstruksjon i superklassen. Skal man ha det beste, finnes det knapt noen snarveier! RøR eLLeR tRansistoR? De to eksponentene for hver sin teknologi i dette bladet gjør valget mellom rør og transistor enda vanskeligere ved å være omtrent like store, like tunge, like dyre og altså med like ”stor” lyd, selv om den ene oppgis til optimistiske 250 watt mens transistorvarianten kan skilte med mer enn det dobbelte. Men man opplever lydbildet i begge tilfeller like stort, stramt og med omtrent samme følelse av å kunne spille høyt. Og begge er absolutt blant det aller beste vi har hørt når det gjelder å få våre relativt små Coltrane referansehøyttalere til å bli ”høye og mørke”, altså mer som forventet av ”storhet” fra enda betydelig større høyttalere. Noen har muligens registrert at vi overveier å selge disse ekstremt gode høyttalere som bare har den absolutte dypbassen som et ørlite kompromiss i større rom. Men med begge disse forsterkerne var dette ”problemet” betydelig redusert. Også klangbalansen er ganske sammenfallende mellom disse monoblokkene; i det minste mer like enn vanlig om man tenker på ”typisk” rør- og transistorlyd. Også holografien er ganske likeverdig selv om de gjenskaper rommet på noe ulike måter. Og begge oppleves som uvanlig mye godlyd for pengene, ikke minst med tanke på at her er to svære bokser som er langt dyrere å produsere enn en stereovariant i et kabinett, om det hadde vært mulig. (Rogue Apollo selges også som Zeus i stereoversjon med bare mindre forskjeller, mens Classé har nedskalert vårt testobjekt til en 2x300 watts stereoversjon til nøyaktig halve prisen i den ene boksen.) Men så det avgjørende spørsmålet; hva er best av rør eller transistor? tRafo eLLeR switch-mode? Begge forsterkerne er glimrende representanter for sin teknologi, Rogue med håndviklede utgangstrafoer og sine KT90 rør som er en videreutviklet variant av den mer kjente KT88, mens Classé leverer det aller siste av switch mode strømforsyning pluss særdeles avansert viftekjøling som skal holde optimal temperatur på elektronikken, både for lydens skyld og for økt livslengde. Jeg har i hele mitt liv vært veldig begeistret for rørforsterkere, men har veket litt tilbake for å eie dem på grunn av større vedlikhold og sårbarhet. Vår gamle DP A-1 har vært i systemet i 10 år uten så mye som skifte av sikring, på tross av uttallige forglemmelser med å slå av strømmen ved kabel og/eller høyttalerskifte ved hektisk testing. Av pragmatiske grunner har jeg derfor valgt transistor, men valgte nå igjen rør forforsterker til referanseanlegget selv om også Mark Levinson No. 326S fristet enormt med sin beskjedne størrelse, enda lavere støynivå enn på ARC Ref 5 og et minst like bra holografisk gjengivelse av stereo opptaket. Likevel ble jeg så overveldet av den massive kraften fra rør generelt og Rogue Apollo spesielt, at jeg trodde slaget antagelig var tapt for Classé. Men som vanlig skulle det vise seg at her knapt nok fantes noe egentlig fasitsvar. Du kan uansett ikke ta feil; begge er noe av det beste vi har hørt og begge kan drive hva det skal være av høyttalere, store som små. Begge vi utvilsomt få det aller meste ut av favorittmusikken din…
3 3 3 18 Rør eller transistor: Classé Audio CA-M600 mono effektforsterker: Raffinert kraftbombe Denne forsterkeren kan tvinge de mest gjenstridige høyttalere til å gjengi musikken over evne, ikke minst i dypbassen. Skarpslepne transienter i full plutselighet sammen med en glatthet, finkornethet og presis holografi -inkludert formidabel oppløsning- er også på menyen. Jeg må med det samme innrømme at jeg har vært skeptisk til Classé-forsterkere i flere år, selv om jeg husker dem som veldig gode på slutten av forrige århundre. Men tross utsøkt eleganse både i utseende og lydkvalitet, har det etter min mening i senere tid manglet mye krutt for å tilføre musikken det livet og den dynamiske kontrasten som kreves for å gjøre boksmusikk sånn noenlunde livaktig, selv om den knapt kan bli helt levende. Dette har vært et desto større problem i forhold til high-end høyttalere fra B&W som har kjøpt opp denne kanadiske elektronikkprodusenten og derfor benytter Classé produktene i alle sine demoer. Gjett om vi i Fidelity har fått høre det når vi har jublet over B&W D-serie i bladet. For så hører våre lesere de samme høyttalerne med Classé forsterker hos Hi-Fi Klubben eller på messer og mener at B&W låter helt pudding! Men det er bare kombinasjonen med Classé som har vært litt uheldig, for denne har i de siste år vært særdeles oppløst og raffinert, men også en smule udynamisk. Eller om man vil; litt grå uten skikkelig sort og hvitt. Da heller ikke B&W er særlig rocka, blir det hele altså lett en noe ufordøyelig graut, for å sette det på spissen. Dette selv om ingen av produktene egentlig er dårlige. Men matchen er dårlig! Eller var, for nå er det kommet helt nye konstruksjoner fra den kanadiske elektronikkprodusenten. Samtidig virker også den nye Diamond-serien å være litt tøffere i trynet. Vi hørte uansett i forrige Fidelity at matchen med B&W800D nå var helt utmerket. Nei, bedre enn det; glimrende var den! ny designeR Vi kjenner den nyansatte designeren hos Classé , Alan Clark, fra flere tiår hos «Vi hørte uansett i forrige Fidelity at matchen med B&W800D nå var helt utmerket.» Linn, blant annet som konstruktør av digitalspilleren Linn CD-12. Håpet var betydelig fra vår side for at her nå ble laget en mindre ”tilbakelent” sound på de nye forsterkerne. Som vanlig fikk Fidelity de største monoblokkene, selve flaggskipet i den nye serien, selv om vi mener at samme konstruksjonprinsipp i mindre og rimelige monoblokker eller en enkelt stereoforsterker på 300 watt, kunne være minst like interessant for våre lesere. Men er man high-end spesialist, så må man også venne seg til å bære tung elektronikk med skyhøye priser. Men uansett er drøye 100-tusen kroner for begge monoblokkene på 600 watt hver, overraskende rimelig i forhold til mange andre high-end merker da også Classé er et internasjonalt varemerke med høy troverdighet og snob appeal, utsøkt byggkvalitet og flott design=solid bruktpris. I B&W gruppen har man et stort, internasjonalt forhandlernett og et potensiale som er formidabelt om tilgjengelig kapital utnyttes fornuftig. Men er Alan Clark og hans oppdragsgivere enig i at mer ”bang for the bucks” kan være veien å gå? Vil de prøve å lage et gourmetmåltid for de mest kresne? Eller er de fornøyd med å lage restaurantmat beregnet på et stort, men noe mer ukritisk ”lifestyle” publikum som velger Classé for utseendets skyld? møRkeRe kLang Førsteinntrykk av lyden er en noe mørk klangbalanse, ikke helt ulik Electrocompaniets NEMO-blokker som den også fysisk likner både i vekt, størrelse og oppgitte watt. I begge tilfeller snakker vi om en helt usedvanlig potent, men
Page 1 and 2: 3/2011 9. årgang Mai-Juni 51 5Gall
Page 3 and 4: 4 Innhold 51 nr 3/2011 6 Brev 8 Gru
Page 5 and 6: 6 Brev til Hjemme hos… Jeg invite
Page 7 and 8: 3 3 3 Gruppetest 5 høyttalere: 8
Page 9 and 10: 3 3 3 10 Gruppetest: Anthony Gallo
Page 11 and 12: 3 3 3 12 Gruppetest: Anthony Gallo
Page 13: Amerikanske Rogue og kanadiske Clas
Page 17 and 18: 20 Men klarte denne 180watteren med
Page 19 and 20: Den vedvarende interessen for rørf
Page 21 and 22: 3 3 3 Rør eller transistor: Sec. o
Page 23 and 24: 3 3 3 28 Gruppetest: Usher Dancer M
Page 25 and 26: 3 3 3 Gruppetest: Usher Dancer Mini
Page 27 and 28: 3 3 3 34 Hjemme hos JackX: JackX le
Page 29 and 30: 3 3 3 36 Hjemme hos JackX: • CD/S
Page 31 and 32: 3 3 3 38 Hjemme hos JackX: Det er p
Page 33 and 34: Frigjør musikken Det begynner å b
Page 35 and 36: ekt utført. Altså noe av samme f
Page 37 and 38: Burmester hadde som vanlig en glimr
Page 39 and 40: spiller også for å kunne høre p
Page 41 and 42: 3 3 3 50 Musikkomtaler: Godt norsk:
Page 43 and 44: 3 3 3 52 Musikkomtaler: AV jan MyrV
Page 45 and 46: 3 3 3 54 Musikkomtaler: AV jan MyrV
Page 47 and 48: 3 3 3 56 Musikkomtaler: Blanda akus
Page 49 and 50: 3 3 3 58 Musikkomtaler: Blått & R
Page 51 and 52: 3 3 3 60 Musikkomtaler: Kurt Lassen
Page 53 and 54: 3 3 3 62 Budsjettreferansen: Rotel
Page 55 and 56: 64 kommer jo fra en dreven lydspesi
Page 57 and 58: «Her er en realisme i diskantområ
Page 59 and 60: 3 3 3 Burson Audio HA-160 Headphone
Page 61 and 62: 3 3 3 72 Gruppetest: Audio Pro Imag
Page 63 and 64: 3 3 3 Gruppetest: Audio Pro Image B
Page 65 and 66:
3 3 3 76 Stockholm High End messe 2
Page 67 and 68:
3 3 3 78 Stockholm High End messe 2
Page 69 and 70:
Form følger funksjon! Kef, Gallo.
Page 71 and 72:
det vel den tradisjonelle gulvståe
Page 73 and 74:
3 3 3 86 Bilde- og lydmesse Triaden
Page 75 and 76:
3 3 3 M2Tech: 88 Forever Young M2Te
Page 77 and 78:
3 3 3 90 Electrocompaniet Prelude P
Page 79 and 80:
3 3 3 Electrocompaniet Prelude PD 1
Page 81 and 82:
3 3 3 Audio Desk: 94
Page 83 and 84:
96 Fidelity nr. 52 kommer til St.Ha
Page 85:
www.audiofidelity.no Kundeservice:
show all

Hele bladet - Fidelity

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?