Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
vekter som Rogue Zeus; med både krefter og<br />
stamina som en likt priset transistorforsterker i<br />
luksusklassen, kan være et glimrende valg for<br />
svært mange. Også de som tror rør ikke har tilstrekkelig<br />
krefter eller tilstrekkelig stram bass....<br />
Men så var det dette med de litt runde skuldrene!<br />
Jeg opplevde som så ofte før at jeg ble<br />
sittende litt på kanten av sofaen med ørene på<br />
stilk for å få med alle detaljene i lydbildet. Jeg<br />
må innrømme at mange transistor og D-forsterkere<br />
tenderer til å gjengi detaljer noe i overkant<br />
av hva man faktisk hører på en konsert. Okke<br />
som; når denne detaljeringen fosrvinner i tredjeharmonisk<br />
og tilsynelatende litt treigere transienter<br />
med en smule grums imellom, så blir man<br />
stilt ovenfor et valg om hva man simpelthen<br />
foretrekker.<br />
I tilfelle Zeus skulle det vise seg at vi såvidt<br />
hadde begynt å avdekke det aller første laget av<br />
virkeligheter. Noe egentlig fasitsvar eksisterer<br />
ikke, men vi fikk etterhvert et noe grundigere<br />
kjennskap til de mange ansikter som denne<br />
kjempen kunne oppvise.<br />
Forandringer<br />
Det første vi gjorde, var å stille om til triode-forsterkning<br />
via vippebryteren på frontpanelet.<br />
Dette gir noe mindre målbar utgangseffekt<br />
(selvfølgelig ikke oppgitt hvor mye mindre), men<br />
samtidig med en smule mer distinkt og presis<br />
lyd. Deretter fikk vi miniskuløse, men dog hørbare<br />
forandringer ved å benytte 4 ohm i forhold<br />
til 8 ohms høyttalerutgangen . Derimot hørte<br />
jeg ikke noe forskjell på ulike koblinger til jord(!)<br />
36<br />
1/2005<br />
Før du nå får beslutningsvegring<br />
og slett ikke ønsker<br />
deg så mange valgmuligheter,<br />
tenk på disse rørene<br />
som god vin; det finnes ikke<br />
en eneste "riktig" rødvin.<br />
Det neste var å sjekke de medfølgende<br />
kablene fra Audience (Au22) som vi testet med<br />
forrykende resultat i forrige blad. Og jepp; transientskuldrene<br />
ble krappere, bassen ble litt<br />
strammere, øvre mellomtone litt mindre aggressiv<br />
og diskanten litt tydeligere uten å ta for mye<br />
oppmerksomhet. En tilsynelatende "bedre" forsterker<br />
på flere punkter, men i virkeligheten<br />
bare en bedre kabelmatch! Nå var det faktisk<br />
mer beskjedne (ta det ikke helt bokstavelig)<br />
lydforskjeller mellom Rogue og DP med sine<br />
respektive favorittkabler.<br />
Så viste det seg at det både var enkelt, billig<br />
og særdeles spennende å skifte de små driverrørene<br />
på inngangen. Også de store KT 88<br />
rørene kan skiftes til mange andre merker og til<br />
og med andre typebetegnelser som alle låter<br />
litt forskjellig.<br />
Men det er altså de rimelige smårøreren som<br />
gjør mest med lyden, ifølge importøren Håvar<br />
Snapa. Han stakk så innom med 3 nye sett<br />
smårør som alle kostet noen få hundre kroner.<br />
Og alle var etter min mening litt "bedre" enn<br />
det røret som satt i testproduktet ved mottagelse.<br />
(Det viste seg senere at "original" røret<br />
var skiftet ut av importøren.)<br />
Bare rør!<br />
Det lille inngangsrøret av typen ECC83, finnes<br />
med små variasjoner også som 12 BC7 eller<br />
AX7LPS og er ifølge Håvar Snapa det røret som<br />
betyr mest for lydkvaliteten . Også mer enn<br />
hovedrøret KT 88 som i tillegg til å forandre lydkarakter<br />
i forhold til ulike leverandører, også kan<br />
erstattes med det noe "fastere og strammere"<br />
røret av typebetegnelsen 6550.<br />
Håvar hadde tatt med seg ulike typer ECC 83<br />
rør av ulike årgang (akkurat som god vin) og<br />
produsenter. Det var det relativt kostbare<br />
Telefunken AX7 som var i forsterkeren da jeg<br />
fikk den, men dette var etter min mening det<br />
"dårligste" av dem alle. Dette var Håvar enig i<br />
da han fikk høre det selv på mitt oppsett. Vi satt<br />
derfor inn det rimelige Sovtek AX 7 LPS, som<br />
reduserte en smule hardhet i toppen og en litt<br />
for (etter min mening) tørr og sprø lydkvalitet i<br />
mellomtonen. Kremlyden, med saftigere klang<br />
uten at det går ut over kontrollen, fikk vi med<br />
Mullard ECC83 som Håvar hadde kjøpt av "god<br />
årgang" for 50 dollar for begge. Diskanten var<br />
muligens litt forsiktig, men så glatt og oppløst<br />
at det var en sann fryd. I alle tilfeller var bassen,<br />
rørforsterkerens akilleshæl, fast, fin og veldig<br />
dyp med en utmerket balanse mellom stramhet<br />
og dynamisk utsving. Forbløffende bra uansett,
Change language