Hele bladet - Fidelity

Snobbe-fi!
Det er også interessant hvordan vi (altså
både vinsmakerne og hifinyterne) benytter
mange av de samme språkblomster
til å beskrive de enorme forskjellene vi
opplever, enten vi nå snakker om kabler eller
årganger. Dessuten har vi jo årganger vi også!
Vintage hifi! Ja, for dere husker vel bouqueten
på en ’69 Tandberg Huldra? Rund og fyldig,
dyp, med lang etterklang, en touch av sigareske
og våt jord. Elegant.
Og tenk på kablene dere, og diskantelementene.
De trenger litt tid for å åpne seg, ikke
sant. Som vin. Vellagret vin kan ikke bare skvalpes
i glasset og drikkes som vann, selvfølgelig.
Den må møte oksygenet, dekanteres, roteres i
glasset, slurpes og beveges i munnen for å frigjøre
alle de innerste hemmeligheter. Vi hifisnobber
snakker om å brenne inn, temperere og
innspille, for at komponentene skal åpne seg på
den rette måten. Man demonstrerer bare ikke
en stor årgang Audio Research mens den har
for lav temperatur!
Og selskapet, da. Når en ekte vinsnobb tar i
mot gjester fra den gemene hop, serveres det
ikke under noen omstendigheter Château Lafite
til kyllingen. For vi spiller selvsagt ikke perler for
svin, for de folka der kjenner ikke forskjell på
"sjattå-vin" og en billig chilener uansett. Sånn
Musikk portrett:
Jan Ditlev Hansen er den nye jazzguruen på radio. Hver fredag presenterer
han sin egen favorittmusikk på NRK P1. Foto: NRK
P1s beste?
Jeg er ikke mer original enn at
jeg vanligvis ser "Nytt på Nytt"
på TV hver fredagskveld, men i
høst må Jon Almås og hans vittige
venner vike plassen for en
hes, middelaldrende trønder på
radio.
Av Roy Ervin Solstad
For i en radiotime fra nyhetene er avsluttet
klokka 21 til de igjen krever retten om
eteren, kan man på NRK P1 høre jazzgodbiter
presentert av Jan Ditlev Hansen.
Hansen har tidligere vært distriktssjef for NRK
både i Finnmark og Troms, men siden i vår da
han forlot sjefsstolen i Tromsø, jobbet for å få
sitt eget jazzprogram på lufta.
Takk og lov ble radiosjefene på Marienlyst
overbevist om at Jan Ditlev fortjente litt sendeflate
på Norges største radiokanal. Nå disponerer
han to timer ukentlig, hvorav den siste timen
60 1/2005
OK, det er visst på tide å innrømme
det nå. Snobberiet,
mener jeg. Vår hobby er, på lik
linje med vinhobbyen, groteskt
infisert av reinspikka snobberi.
er vi også. Vi gidder ikke finjustere posisjon på
høyttalere og lyttestol for våre verdslige gjester
bare for å høre dem si at de kan spille like høyt
hjemme. De folka skjønner ikke forskjell på
high-end og russeanlegg. Så vi bruker anlegget
til bakgrunnsmusikk, om vi i det hel tatt gidder
å slå det på. Det funker like godt med en bærbar
greie, vi bruker ikke av rørenes levetid på
tull.
Så har vi dette med tilbehøret. En utsøkt
Rohne er ikke tingen til "Kapteinens fylte torsk"
fra Findus. På en eller annen måte ødelegges
den av den slags. Og vi svelger heller ikke vinen
ned med Cola, selvfølgelig. Mens i vår verden
finner vi selvsagt ikke på å bruke Sputniks kassetter
for å demonstrere Sonus Faber. Og selvsagt
kobler vi dem heller ikke med en NAD
3020, de blir på en eller annen måte ødelagt av
den slags.
Vel, dette var bare en del eksempler. Vi ser til
stadighet hifi-journalistene bruke et språk som
er reprise på den
første.
På tross av at
programmet
heter "Rundt
Midnatt" etter en
ikke ukjent låt av
Dexter Gordon,
sendes det altså
tidligere på fredagskvelden. Det kan det fort bli
en slutt på, selv om programmet ifølge programlederen
har hatt imponerende 80.000 lyttere
midt i prime-time TV-tid.
- Jeg jobber for å få flyttet sendetidspunktet
til den siste timen før midnatt på fredag.
Forhåpentligvis kan det skje fra nyttår, sier Jan
Ditlev Hansen til Fidelity.
Sin egen musikk
At programmet har fått navn etter en Dexter
Gordon-låt, er ikke tilfeldig. Jan Ditlev mener
selv å ha en av de største Dexter Gordon-samlingene
i hele Europa. Totalt har han nærmere
1100 utgivelser (!).
til forveksling minner oss om vinspaltene. Og vi
ser poenggiving fra begge leire, fullstendig misvisende.
For faktisk er det ikke såpass enkelt, vet
dere! Alle snobber har selvsagt et snev av sannhet
i det de (vi) driver med. Dog er det noe med
proporsjoner som kommer helt ut av kontroll
når snobbene ikke får korreksjon fra noen med
bena i virkeligheten (kona). Vi slenger om oss
med ENORM forbedring, mens de verdslige ser
på oss med en rolig medlidenhet. De er mer
opptatt om Tottenham banker Chelsea, mens vi
messer dem fulle av noe de ikke begriper og
ikke ønsker å begripe.
Men la oss i dag ta en skål for skribenten
Anders Rosness. For han har nemlig kommet
med den viktigste artikkelen i Fidelity denne
gangen, spør du meg. For han ble så åpenbart
LYKKELIG av å få leke med en relativt rimelig
kombinasjon av velkonstruert hifi-utstyr, at vi
alle har noe å lære. Det er rett form for snobberi,
nemlig, det å høre kvaliteten i noe som ikke
er alt for dyrt, og kunne si at dette er faktisk
veldig gøy!
Kanskje er det faktisk slik at lykkelige mennesker
lettere finner gleden i billig vin og billig
hifi? Hjelp! Da er vi ute å kjøre her, folkens.
Spørsmålet er vel om ikke lykkepillene bør
komme på bordet rimelig kjapt om du nå vurderer
å oppgradere til en cd-spiller til bortimot
hundre høvdinger. Kommer ikke de tablettene
på blå resept a’?
-Hauk
Som "Swing and Sweet", et annet jazz-program,
har også "Rundt Midnatt" valgt sin egen
sjanger innen jazzen, selv om "sjanger" kanskje
ikke er helt presist.
For Jan Ditlev påpeker selv at hans kriterier
for å velge ut musikk, er rimelig enkle.
- Dette er musikk jeg liker selv, sier han.
Og foruten Dexter Gordon, er de gamle kanonene
Oscar Peterson og Benny Carter like velkomne
gjester som den yngre Tierney Sutton.
Derimot må du andre steder for å høre fusion-jazz.
Eller avantgarde for den saks skyld.
- Jeg kommer nok aldri til å spille for eksempel
Petter Wettre, smiler Jan Ditlev.
En ting er for øvrig musikken, vel så viktig er
all informasjonen Hansen spar fram om både
innspillinger og artister. Det krydrer musikken på
en fortreffelig måte.
For undertegnede spiller ikke det noen større
rolle, selv om også min egen sambygding på
saksofon befinner seg i platesamlingen.
Den jazzen Jan Ditlev Hansen spiller, ligner
nemlig til forveksling min egen musikksmak.
Faktisk kan det virke som den sindige jazzelskende
trønderen har drevet intens hjerneanalyse
på en drøss jazzelskere, og funnet fram til
stedet der musikklidenskapen finnes.
Sånn sett lever Jan Ditlev Hansen hundre prosent
opp til kanalens eget slagord; "Godt selskap".
For bedre enn "Rundt Midnatt" blir det
neppe.