HØSTEN 2008 - Nationaltheatret

26 TORSHOV ET DRØMSPILL
Birgitte Larsen
IBSENFESTIVALEN 2008
DET GIR EN ENORM KRAFT NÅR NOE SÅ STORT BLIR
PRESSET INN I NOE SÅ LITE.
ULIKE MENN,
ULIKE TRADISJONER
Sofi a Jupither mener selv at hun har en
«strindbergsk» oppdragelse: Hun kjenner
Strindberg fra pensum på ungdomsskolen,
fra dramalinjen på gymnaset
( Jeg har spilt scener fra Frøken Julie
og sikkert fem ulike versjoner av Den
sterkeste sterkeste), gjennom en rekke forsøk
på å sette opp kammerspillene i ulike
kjellerlokaler og fl ere påbegynte bearbeidelser
av de større og mer kjente
skuespillene … I tillegg har hun som
svensk teaterarbeider selvsagt sett utallige
oppsetninger. Likevel har hun bare
satt opp Strindberg én gang tidligere –
Till Damaskus Damaskus, hans andre drømspill, på
Strindbergs Intima Teater – mens hun har
satt opp Fosse tre ganger og Ibsen to.
Strindbergtradisjonen i Sverige er en
helt annen enn Ibsentradisjonen i Norge.
Det fi kk Jupither erfare da hun satte opp
Vildanden på Rogaland Teater i Ibsenåret
2006.
På den tiden kjørte Tine en kampanje
med slagordet «Ikke øl i en sådan stund,
gi meg fl øten!» på helsides annonser;
de var helt trygge på at publikum ville
kjenne igjen formuleringen og vite
hvilket stykke det dreide seg om. Det
var imponerende. Man hadde aldri kunnet
bruke et Strindberg-sitat på samme
måte i Sverige! I begynnelsen forsto jeg
ikke selv hvor sterkt forhold nordmenn
hadde til Ibsen. Det aktuelle sitatet
hadde jeg faktisk strøket i min første
bearbeidelse!
Selv om hun nå setter opp Strindberg
under Ibsenfestivalen, har ikke Sofi a
Jupither lyst til å spekulere i rivaliseringen
mellom dramatikerne. Hun er mer
opptatt av hvor forskjellig det er å jobbe
med stykkene deres. Strindberg er
alltid subjekt i sine stykker, mener hun.
Det gir en enorm kraft, men fører
også til at det er følelsene som driver
historien framover. Til gjengjeld er
Strindberg konge i å skrive replikker.
I bearbeidelsen av Et drømspill var det
nesten umulig å stryke i replikkene, det
var lettere å ta dem helt bort. Ibsen er
på sin side en storyteller i Hollywoodformat,
hvor alt som skjer er gjennomtenkt
og sinnrikt bygget opp.
Men Jupither synes han har en tendens
til å fortelle alt tre ganger, han stoler ikke
på skuespillere og publikum.
MANNLIG SJALUSI
Strindberg sa at «Min eld är den största
i Norden!», og Ibsen hadde Strindbergs
portrett hengende over skrivebordet for
å bli inspirert av «det gale mennesket».
Selv om Strindberg skrev Giftas som
et svar på Et dukkehjem, dukkehjem var Ibsen ingen
entydig forsvarer av kvinnesaken. Jeg
har aldri forstått hvorfor de ble så bitre
fi ender. Sannsynligvis er det snakk om
to motsatte temperamenter; kanskje
det først og fremst handler om mannlig
sjalusi?
Sophia Jupither
UNG HAMSUN
Hamsun var 31 år gammel da Sult ble utgitt i 1890. Jorinde Dröse er
akkurat like gammel når hun dramatiserer og setter opp gjennombruddsromanen
hans. Tekst: Mari Moen.
I SULT er det kampen for tilværelsen
og menneskets vilje til å overleve
som står i fokus. Kristiania rundt 1888
danner bakteppet for Hamsuns sultende
jeg-fortellers indre liv. Men det han ser
og tenker kunne kanskje like godt ses
og tenkes i dag? I Oslo. Sult er kanskje
ikke en følelse som endrer seg i løpet av
historien?
RADIKAL UNG
Torshovgruppa har invitert den tyske
regissøren Jorinde Dröse til å dramatisere
og sette opp Hamsuns gjennombruddsroman
fra 1890. Dröse, som er
født i 1976, har de senere årene markert
seg i tysk teater, blant annet ved at forestillingene
hennes fl ere ganger er blitt
invitert til den renommerte teaterfestivalen
Radikal ung i München. Dröse har
etter hvert en lang merittliste og setter
opp alt fra klassikere som Shakespeare
og Lessing til samtidsstykker av Lukas
Bärfuß og svenske Jonas Hassen Khemiri.
Oppsetningene hennes utmerker
seg ved å være personlige, samfunnsengasjerte,
dyptloddende, morsomme
og samtidig skånsomme tolkninger
av originalstykkene. Stempelet «ung
radikal» har hun et avslappet forhold til;
det som er viktig for henne er å fortelle
historier i teatret. Hun setter søkelyset
på mellommenneskelige relasjoner og er
mer opptatt av å stille spørsmål enn å gi
svar. Hun bruker lang tid på å forberede
forestillingene sine, fordyper seg i litteratur
og ser fi lmer og forestillinger som
kan ha en relevans i arbeidet hennes.
På spørsmål hva hun akter å gjøre med
SULT
Premiere på Torshovteatret
15. NOVEMBER
Av Knut Hamsun
Dramatisert av Jorinde Dröse
Regi: Jorinde Dröse
Scenografi : Anne Ehrlich
Dramaturg: Mari Moen
Med blant andre Birgitte Larsen
og Anders T. Andersen.
Hamsuns Sult svarer hun: «Vi begynner
med originalteksten. Og fordyper oss
i den. Det er der alt ligger. Fortellingen.
Det historiske bakteppet. Og linjene
som fører fram til oss i dag.»
FANTASIFLUKT
«Det var i den tid jeg gikk omkring og
sultet i Kristiania, denne forunderlige by
som ingen forlater før han har fått merker
av den…», slik begynner Hamsuns
roman, med en setning som ser ut til
å innprente seg i alle som en eller annen
gang har lest boken.
SULT TORSHOV 27
Den unge jeg-fortelleren i Hamsuns
roman går rundt i storbyjungelens virvar
og – sulter. Han blir hjemløs, fordi han
ikke kan betale husleien lenger, sover på
benker i parken om natten, fryser, prøver
å opprettholde fasaden og sin egen verdighet,
pendler mellom pantelåneren og
forskjellige avisredaksjoner om dagen.
Verden omkring ham, Tigerstaden, anes
bare som en strøm av skygger i betraktningene,
assosiasjonene og refl eksjonene
han gjør seg. Det er i tankene og
fantasien hans ting foregår.
Jorinde Dröse