HØSTEN 2008 - Nationaltheatret
HØSTEN 2008 - Nationaltheatret
HØSTEN 2008 - Nationaltheatret
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Sven Nordin som Brand<br />
Høstens to store satsinger på Hovedscenen er Brand og Rosmersholm<br />
Rosmersholm. Professor Eivind Tjønneland<br />
analyserer forholdet mellom tro og tvil i de to stykkene av Henrik Ibsen.<br />
Av Eivind Tjønneland Foto: Gisle Bjørneby<br />
IBSEN FESTIVALEN <strong>2008</strong> BRAND OG ROSMERSHOLM HOVEDSCENEN 4 5<br />
DØDSFORAKT<br />
OG MENINGSTAP<br />
DEN HISTORISKE<br />
BAKGRUNNEN<br />
Den første versjonen av Brand var ikke<br />
dramatisk, men en fortelling på vers.<br />
Mye av det som ga inspirasjon til Brandskikkelsen<br />
er nå glemt, for eksempel<br />
krigen i 1864, Søren Kierkegaards<br />
oppgjør med statskirken og vekkelsespredikanten<br />
Lammers. Ibsen ble rasende<br />
over at Norge hadde sviktet skandinavismens<br />
sak i 1864, da tyskerne vant over<br />
Danmark i krig. Det var få nordmenn<br />
som reiste over og sloss sammen med<br />
danskene da det virkelig gjaldt. De store<br />
ordene om skandinavisk samhold viste<br />
seg å være uten hold. Ibsen svingte<br />
derfor svøpen over Norge og nordmennenes<br />
unnfallenhet. Han hakket på<br />
motsetningen mellom pompøse løfter<br />
og feighet i handling, tydelig påvirket av<br />
Welhavens oppgjør med norsk mentalitet<br />
i Norges Dæmring (1834). Da Ibsen<br />
omarbeidet teksten til et drama, ble<br />
den direkte politiske sammenhengen<br />
nedtont. Ibsen hadde i det foregående<br />
stykket Kongs-emnerne (1863) utforsket<br />
hvilke egenskaper som trengs for å bli<br />
konge. I motsetning til Skule Jarl hadde<br />
kong Håkon Håkonsson en karismatisk<br />
makt til å lede andre. Brand er også karismatiker,<br />
og tidvis er hans makt større<br />
enn det lille samfunnets institusjonelle<br />
lederskikkelser: prosten og fogden.<br />
Inspirasjonen bak Rosmersholm 20 år<br />
senere, var som Brand politiske begivenheter.<br />
Nå var det ikke mangelen på<br />
begeistring, men snarere fanatismen og<br />
vulgariseringen av det politiske liv Ibsen<br />
ville til livs. Partistridighetene mellom<br />
Høire og Venstre preget Norge etter<br />
at parlamentarismen ble innført i 1884.<br />
Ibsen besøkte Norge for første gang<br />
på 11 år i 1885 og ble mot sin vilje utsatt<br />
for partikampene, noe som førte til splittelse<br />
av Studentersamfundet. I en tale<br />
i Arbeiderforeningen i Trondheim tok<br />
han til orde for en «Sindets og Viljens<br />
Adel». Det måtte komme et adelig element<br />
inn i pressen og statslivet, mente<br />
han. Denne adelen skulle i følge Ibsen<br />
komme fra to grupper som ikke hadde<br />
tatt ubotelig skade av trykket fra partipolitikken:<br />
kvinnene og arbeiderne.<br />
På samme måte er Rosmers idé om<br />
adelsmennesket en kontrast til rektor<br />
Krolls og Mortensgårds rå maktpolitikk.<br />
Nå er den umiddelbare historiske konteksten<br />
som inspirerte Ibsen glemt. Det<br />
som fortsatt berører oss er kjærlighetsog<br />
familiekonfl iktene, motsetningen<br />
mellom brennende idealisme og slapp<br />
materialisme, galskapen og/eller genialiteten<br />
som skal til for å bryte med fl ertallets<br />
mening og gå sin egen vei. Brand<br />
bærer på mer skyldfølelse enn en tragisk<br />
helt i antikken. Helten måtte være bedre<br />
enn vanlige mennesker, sa Aristoteles.<br />
Brand hever seg over de andre, men<br />
han er ikke ubetinget bedre enn massen.<br />
Denne tvetydigheten preger mange av<br />
Ibsens dramaer: Familien og de nærmeste<br />
må lide når hovedpersonen skal<br />
realisere seg selv og sine idealer. Konsul<br />
Bernick i Samfundets støtter og John<br />
Gabriel Borkman i stykket ved samme<br />
navn, er bare to av mange eksempler på<br />
en motsetning vi også fi nner i Brand Brand. >>
Change language