Juristkontakt 9 - 2004

Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30
Poenget med å bli partner
Å bli partner er gulroten som lokker unge
advokater til å gi alt for jobben. Hvorfor?
– Det er en null som gjør det. Du går fra
350.000 til 3.500.000 kroner i inntekt.
Dessuten drømmer alle fullmektiger om
å få være med på partnerlunsjen. Ofte
sitter disse i et eget rom. Beskrivelsene i
Grishams romaner er ikke alltid så urealistiske,
sier BI-professor Petter Gottschalk
til Økonomisk Rapport.
Han har undersøkt hvordan de store
advokatfirmaene fungerer. Det «normale»
løpet mot partnerstatus ser omtrent slik
ut: Som uteksaminert jusstudent blir du
advokatfullmektig i et advokatfirma når du
er rundt 27 år, fast advokat som 30-åring
og eventuelt partner innen du er 40 år.
Å bli partner som 32-åring regnes som
tidlig, men har du ikke blitt det som 40åring,
begynner det å bli sent. Det er tre
veier til å bli partner. Enten er du en «rainmaker»,
altså en som skaffer mange klienter
og drar inn mye penger, eller du er
spesialist på et område. Den tredje veien
er å jobbe ekstremt mye.
– Er du både rainmaker og spesialist,
kan du oppnå å bli partner veldig tidlig,
sier Gottschalk. Han mener det er mange
spisse albuer. – Det er ikke hyggelig å
observere på nært hold. Det er kanskje én
eller to av ti som greier det. De som fortsatt
er faste advokater når de er over 40
år, forsvinner ofte ut av firmaet. Den prosessen
er ikke alltid like godt håndtert,
sier Gottschalk til Økonomisk Rapport.
Femåring får 150.000 av NRK
NRK betaler en fem år gammel jente 150.000
kroner i oppreisning samt 20.000 kroner til
advokatutgifter, skriver Aftenposten. Jenta
ble filmet da hun gikk sammen med sin
stefar, som oppsøkte det såkalte Plata-miljøet
i Oslo for å kjøpe heroin. Episoden ble
filmet og brukt i en NRK-dokumentar. Både
stefaren og den vesle jenta ble gjenkjent.
Advokat Per Danielsen gir honnør til NRK for
opptreden overfor 5-åringen, men fremmer
et krav også på vegne av stefaren. Bare noen
få mennesker skal ha visst om mannens narkotikaproblem
og saken har vært en stor belastning
for familien.
Siden sist
Domstol trues av sammenbrudd
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg er
nær ved å bryte sammen på grunn av en enorm mengde saker.
Det siste året fikk domstolen inn 30.000 nye saker, men den
klarte bare å avslutte 844 av dem. Domstolens danske dommer,
Peer Lorentzen, betegner situasjonen som katastrofal.
Og domstolens leder, sveitseren Luzius Wildhaber, sier at
domstolen nå bryter menneskerettighetene selv ved å ikke behandle
saker innen rimelig tid. Det melder Jyllands-Posten.
Saksmengden øker ettersom stadig flere borgere i Europa blir oppmerksom å at domstolen
finnes. Men det skal også skyldes at stater som taper saker, ikke retter opp feilene,
og at det dermed kommer nye klager på problemstillinger som allerede er behandlet.
Flytting gjør livet surt for bostyrere
Bostyrer Erling Opdal er lei av smartinger som kan «flytte» fra konkurser og rettsaker ved å
melde adresseforandring. Han forteller til Finansavisen at Luganokonvensjonen bestemmer
hvor sivile saker skal, eller kan, komme opp for retten.
– Smarte personer kan overføre verdier til et annet land, og så må boet kanskje føre saken
der. Det kan låse alt, sier han. Dette gjelder også kreditorer som er blitt forfordelt. Flytter de,
kan det komplisere saken. Og er det lite penger i boet, kan en flytting skape en nesten umulig
oppgave for bostyrer, forklarer Opdal. Selv om man får saken opp, er det ofte andre lover som
gjelder, og i tillegg er det ofte et annet språk, andre advokater og en annen kultur, sier han.
Der (råd)menn er menn
Bare 13 prosent av norske rådmenn er kvinner. Også i andre kommunale administrative lederstillinger
er mennene i stort flertall. Det er Likestillingsbarometeret, som er utarbeidet av Likestillingssenteret,
som viser at hele 87 prosent av kommunene har en mann som øverste administrative
leder. Det melder Kommunal Rapport. I rapporten konkluderer Likestillingssenteret
med at norske kommuner fortsatt kan defineres som kvinnearbeidsplasser ledet av menn.
Juristkontakt 9 • 2004 11