Juristkontakt 9 - 2004

den tre år yngre jurist og politiker William
Jennings Bryan, en sint og engasjert orator
som hadde stilt til presidentvalg i USA,
men uten å bli valgt. Han var folkets
mann, mente han selv – The Great Commoner
fra Midt-Vesten, i uavlatelig angrep
på storkapital og industriherrer og
pengefolkene i nordøst. Han var en ihuga
forsvarer av det syn at Bibelen måtte tas
bokstavelig, også når det gjaldt skapelseshistorien.
Og han ble mest kjent fordi han
lot seg lokke til å avgi vitneforklaring for
aktoratet. Som enhver god bygdepolitiker
med stort engasjement mente han at det
var de valgte representanter som skulle
bestemme hva barna skulle lære på skolen,
betalt av deres egne skattepenger –
og der skulle det ikke være mye plass til
Darwin. Ikke tale om.
Avhøret av ham begynte sivilisert, ute
på plenen foran rettslokalet. Dommeren
hadde fått nok av 40 grader i skyggen
innendørs og flyttet hele seansen ut.
I gatene rundt hadde geskjeftige arbeidsledige
brakt inn dresserte sjimpanser som
gjorde ablegøyer mot en liten slant til
eieren – aktoratets neste vitner, skrev
journalistene ironisk.
Advokatkatt og bibelmus
«Du har studert atskillig i Bibelen, har du
ikke, Mr. Bryan?» åpnet Darrow med.
«Jo, jeg har prøvd,» kom det forsiktige
svar. – «Men du har skrevet og publisert
artikler nesten ukentlig, og av og til gitt
din fortolkning av forskjellige hendelser?»
Bryan var ikke dum og så fella. Hvis
han hadde gitt seg inn på bibeltolkning,
kunne han vel ikke protestere mot at
andre også fortolket skapelsesberetningen,
uten å være bokstavtro. «Jeg vil
ikke si fortolkninger, Mr. Darrow, bare
kommentarer til fremstillingen.»
Sånn begynte advokatkattens lek med
bibelmusa, der katten ville drepe og
musa ikke hadde noen steder å gjemme
Den berømte advokaten Clarence Darrow, 68 år og på
tampen av sin karriere, i engasjert forsvar av John
Scopes under den sagnomsuste rettssaken i 1925
(foto: Bettmann/CORBIS).
Charles Darwins lære om menneskenes utvikling fra apene
var utgangspunktet for rettssaken mot læreren John T. Scopes
i 1925 og en rekke senere juridiske strider i USA
(foto: Firefly Productions/CORBIS).
seg. Bryan følte seg uvel. Dette var noe
annet enn å delta i en debatt. Darrow
fortsatte med et utvalg av Bibelens
mirakler.
«Tror du at Jova fikk solen til å stå
stille?» spurte han, med underforstått henvisning
til Jova 10:12-13, der dagen ble
mirakuløst forlenget. «Jeg tror det Bibelen
sier. Jeg går ut fra at du mener at jorda
stod stille?» Bryan følte seg med ett litt
hjemme – hadde Kopernikus sitt heliosentriske
verdensbilde endret bibelstedet?
«Jeg aksepterer Bibelen fullstendig,»
sa han. «Jeg mener den er inspirert av den
Allmektige, og Han kan ha brukt et språk
som kunne bli forstått, i stedet for et
språk som ikke ble forstått før etter at
Darrow ble født.» Latter og applaus fra
hans tilhengere på plenen.
«Hvis dagen ble forlenget ved enten å
stoppe sola eller jorda, så må det vel ha
vært jorda?» sa Darrow. «Jo, jeg skulle
mene det.»
Juristkontakt 9 • 2004 17