Juristkontakt 9 - 2004

More documents

Recommendations

Info

Et snev av Klev Politimester Ansten Klev trekker seg tilbake etter over tretti års engasjement som faglig tillitsvalgt. Han satte seg nylig ned med Juristkontakt for å se både bakover – men like mye fremover. – Det må overføres ressurser fra forsvaret til politiet, sier han. Tekst og foto: Ole-Martin Gangnes Det er en av årets første skikkelige vinterdager på Østlandet. Kuldegrader og snø omfavner Olavsgård Hotell, der vi har avtalt å møte politimester Ansten Klev. Politiembetsmennenes Landsforening (PEL) holder sin årlige generalforsamling på hotellet, og vi treffer sånn sett Klev i kjent miljø. Konferanser og møter i organisasjonsregi har han sett en del av. – Det har blitt noen sånne ja, sier han. Generalforsamlingen er slutt. Møtelokalet er tømt, og bare Klev er igjen for å prate med Juristkontakt. Stolene står tomme, og koppene med hotellkaffe er drukket opp. Navneskiltene på bordene ligger hulter til bulter. Klev, som har ledet foreningen i to perioder, har trukket seg tilbake. Vemodig og leit? Ikke så veldig, virker det som. For det er kanskje ikke så rart at man trekker seg tilbake – etter tretti års innsats? 66-åringen skal forøvrig fortsatt jobbe i politiet. Men nå trekker han seg altså tilbake som tillitsvalgt og leder av PEL. Klev har vært tillitsvalgt for politijuristene i to perioder og hatt ulike verv i tilknytning til Norges Juristforbund siden 1971. Politiet har han vært i siden 1967, og i tillegg var han tjenestemann i politiet under jusstudiet. Han tok aldri politiskolen, derimot juridikum. Ferdig jurist ble han i 1964. Senere ble det politiet i Kristiansand, arbeid som politiinspektør og politimester i Stavanger, og tilbake igjen til Kristiansand som politimester frem til politireformen. 38 Juristkontakt 9 • 2004 En forenklet CV i svært grove trekk. Masse utelatt, og årevis med erfaringer og opplevelser. Konstitusjonelt tvilsomt Klev trer den lange kroppen ned i en av konferansestolene. – En ting kan jeg si; juristenes rolle har forandret seg enormt i de årene jeg har jobbet i politiet. Jeg kan bruke et bilde som eksempel: Da jeg hadde min første juristjobb i politiet, ledet jeg 50–60 mann, og alle inntok militær grunnstilling når jeg kom. Det har skjedd en del etter det. Heldigvis. Jeg vil si at det har foregått en naturlig god utvikling i tråd med den som har skjedd i resten av samfunnet, sier han. Men Klev er fortsatt levende opptatt av at politijuristene har en viktig rolle å spille. Ikke minst når det gjelder rettssikkerhet. Og da blir det ikke mer tid til mimring. – Politiets rolle i samfunnet endres, og det samme gjør de oppgavene politijuristene har. Ser man på de grunnprinsippene fra politirolleutvalget som ble laget på begynnelsen av 1980-tallet, ligger nok mye av det fast. Men det har også skjedd veldig mye siden den tid. Jeg tenker på særlig tre ting: Sovjetsamveldets fall, den våpentekniske utviklingen og det som skjedde 11. september 2001, sier Klev. Trusselen om terrorisme på norsk jord har forandret fokus. – I dag er det ikke sånn at et beredskapsforsvaret er den fremste trygghets- skapende faktoren. Det er ikke lenger en militær stormakt som er hovedtrusselen. Trusselen kommer fra organisasjoner og grupper av enten politisk, religiøs eller ren kriminell art. Den trusselen må det være en politioppgave å bekjempe. Den må bekjempes med politimetoder og rettslige sanksjoner, sier Klev Han mener politikerne må prioritere annerledes. – Det er et paradoks at vi ikke gjør som svenskene, nemlig overfører ressurser fra forsvaret til politiet. Å opprettholde og utbygge militære enheter med den begrunnelse at dette må gjøres fordi de skal bistå politiet i terrorbekjempelse, virker også konstitusjonelt tvilsomt, mener Klev. Forventninger og nye metoder – Hva er det som opptar politiembetsmennene i dag? – Da jeg skulle holde en innledning til denne generalforsamlingen, kikket jeg litt på noen gamle manus. Og det er mye av det samme som går igjen også i dag. En av dem er å jobbe for en større forståelse for at juristene har en særlig betydning for kvaliteten og rettssikkerheten i politietaten. Ansten Klev var kritisk da politijuristene fikk utvidet påtalekompetanse. – Jeg er skeptisk til å bryte prinsippet om at fire øyne skal se på en sak og mener det fortsatt burde vært sånn. Det er også viktig at politijuristene har kontrollen og den tilstrekkelige opplæringen. Da politikerne innførte utvidet påtalekom-
petanse for politijuristene, hadde de tydeligvis ikke tenkt på at forutsetningene måtte være på plass i form av penger til videreutdanning. Det ser det ut som om det skjer noe med etter hvert. Man må gi politijuristene en systematisk karrierevei som reflekteres i kvaliteten på det arbeidet som gjøres, sier han. Det var i fjor politijuristene fikk overført en vesentlig del av statsadvokatenes oppgaver med straffesaker. – De står nå selv ansvarlige for tiltale i langt de fleste saker. I tillegg prosederer politijuristene en stor del av statsadvokatenes saker, både i første og annen instans. Den merbelastningen har ikke blitt kompensert ressursmessig. Resultatet er at politiadvokatene ikke får fulgt opp sakene sine grundig nok i etterforskningsfasen. Her må det tas et ressursmessig krafttak. Særlig når vi ser hva som forven- tes av innsats fra politijuristene med de nye etterforskningsmetodene, sier Klev. Igjen mener han at det dreier seg om rettssikkerhet. – Hvis borgernes rettssikkerhet skal opprettholdes og bli bedre, må kvaliteten på alt politiarbeid, også påtalearbeidet, stadig forbedres. Ikke snakk! Ansten Klev er ikke glad for alt som skjer i rettssalene om dagen. – Jeg er veldig lite glad for den utviklingen som har ført til at partsprinsippet trenger seg fram mer og mer. Det er en utvikling vi kjenner fra USA og England. I Norge har vi hatt tradisjoner for at en aktor skal fremstille en sak objektivt, mener Klev. Han forteller om tiltalte som ble synlig overrasket da han som aktor trakk frem momenter som slo gunstig ut for tiltalte. – Aktor skal egentlig trekke frem det som er positivt for den tiltalte og det skal ikke være slik at man skal få folk dømt for nær sagt enhver pris. Sannheten er objektiv, og da blir partsprinsippet feil, sier han. Og at personer nekter å si noe under avhør med politiet, er ikke politimesteren glad i. – Det samme gjelder på advokatsiden. I dag har det blitt vanlig å råde klienten til å ikke si noe til politiet. Forsvarere inntar prinsippelle holdninger om at sannheten ikke er interessant og vil overhodet ikke vite om klienten har gjort det han er tiltalt for eller ikke. Sånn var det ikke tidligere. Det er ikke en utvikling jeg tror vi kommer til å tjene på. Samtidig viser jo justismordsakene som er avdekket, at disse problemstillingene ikke er nye eller har helt enkle svar, sier han. Juristkontakt 9 • 2004 39
Page 1 and 2: MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUN
Page 3 and 4: Juristkontakt 9/04 6 16 20 38 32 Å
Page 5 and 6: NJ-kommentaren Fagforeninger, parti
Page 7 and 8: Advokat Gøsta Thommesen mener båd
Page 9 and 10: - Driv i Danmark Gøsta Thommesen e
Page 11 and 12: Tips til redaksjonen sendes på e-p
Page 13 and 14: Politifolk med i T5PC Det særskilt
Page 15 and 16: VAN BAEL & BELLIS The complete up-t
Page 17 and 18: den tre år yngre jurist og politik
Page 19 and 20: vilje eller ikke.» (Tolstoy: «Opp
Page 21 and 22: ten Mikail Saakasjvili og hans koal
Page 23 and 24: Ny stilling eller adresse? Medlemsn
Page 25 and 26: En «vanskelig samtale» er en samt
Page 27 and 28: • Unngå «hvorfor»-spørsmål,
Page 29 and 30: Kommunenes Sentralforbund, fremhold
Page 31 and 32: latelse til at disse kringkastes, j
Page 33 and 34: Sampson Brass er en beryktet sakfø
Page 35 and 36: sakfører i familien. Og jamen har
Page 37: uten at dette var bestridt overhode
Page 41 and 42: KONTORFELLESSKAP - KOLBOTN Vi har i
Page 43 and 44: A D V O K A T F I R M A E T H A R R
Page 45 and 46: Dommerfullmektig Ved Alstadhaug tin
Page 47 and 48: 0Sivilombudmannen har som oppgave
Page 49 and 50: (NJ-logo) Norges Juristforbund Kris
Page 51 and 52: UNDERTEGNEDE MELDER SEG PÅ FØLGEN
Page 53 and 54: annen stilling i kommunen. Arbeidsa
Page 55 and 56: svake. Mulighetene for å overprøv
Page 57 and 58: Holtebu, Hans Arne, konsulent, Oslo
Page 59 and 60: What’s in it for me? - medlemstil

Juristkontakt 9 - 2004

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?