Juristkontakt 9 - 2004

– Driv i
Danmark
Gøsta Thommesen er en av
tre nordmenn som nylig har
tatt en mastergrad i konfliktforståelse
og konfliktmekling
ved det juridiske fakultetet
i København.
Thommesen har lenge vært opptatt av
mekling som en metode for å løse konflikter.
Nå har han vært i Danmark og
sett hvordan danskene jobber på dette
feltet. Han mener det danske næringslivet
er i ferd med å få øynene opp for
det potensialet som ligger i mekling.
– I Danmark er det et skikkelig driv
rundt mekling, også blant landets advokater.
Dansk Industri (DI), NHOs
søsterorganisasjon, er aktivt involvert.
I Danmark har de en tyngre meklingsutdannelse
for advokatene, i tillegg til
at det tilbys et mastergradsstudium på
dette området, sier han.
Thommesen forteller om stor
bredde på undervisningen i København.
– Undervisningen var tverrfaglig lagt
opp. Dette gir studiet et større perspektiv.
Undervisningen var også praktisk
orientert med mye forskjellig trening.
Den praktiske eksamen gikk
f.eks. ut på å mekle i en iscenesatt konflikt,
fremstilt av profesjonelle skuespillere.
Dette dreier seg om dialog
mellom mennesker, og da er det ikke
bare det «over snippen» som teller,
sier han.
I Danmark begynner næringslivet å få øynene opp for verdien av mekling.
Nå sendes advokatene på meklingskurs.
Næringslivet vil ut
av rettssalene
I Danmark sender nå næringslivet advokatene sine på meklingskurs.
Virksomheter og organisasjoner vil helst enes utenfor rettssalene, og det
lages kontrakter som krever tvungen mekling. Landet har også en
meklingsutdannelse på universitetsnivå.
Mekling er en forhandlingsprosess mellom
stridende parter, der en upartisk mekler går
inn og inspirerer partene til selv å finne løsninger.
Danske meklere har hittil vært mest
brukt i private saker, men danske advokater
mener næringslivet nå begynner å få øynene
opp for denne type konflikthåndtering.
Den danske advokatforeningen mener
det ville være best å lage kontrakter der det
ble slått fast at man måtte forsøke mekling
før det var aktuelt med voldgift eller rettssak.
Ikke mange saker
Og mange danske virksomheter har sans for
den tanken. En av dem er, ifølge avisen Politiken,
Dansk Byggeri. Byggebedriften opplever
at stadig flere kontrakter mellom store
entreprenører og byggherrer inneholder en
klausul om mekling som første trinn ved en
konflikt.
Kontrakten inneholder ofte en trinnløsning,
hvor partene først må løse en konflikt
internt. Hvis det mislykkes, skal de innkalle
en upartisk mekler. Og først når heller ikke
dette nytter, kan man gå videre til rettssystemet.
– Det er først og fremst i store prosjekter
vi ser dette, men vi forventer at det om noen
år blir vanlig i alle slags saker, sier jurist
Anne Schak Tobiasen i Dansk Byggeri til Politiken.
Metoden har vært helt vanlig i USA og
England i en årrekke.
Men selv om entusiasmen er stor på papiret,
er det fortsatt ikke så mange konkrete
saker å vise til. Mange forholder seg også
noe avventende. En av dem er arbeidsgiverforeningen
Dansk Industri (DI).
– Et nytt forretningsområde må alltid bevise
sin verdi, men hvis det viser seg å være
et hensiktsmessig instrument, er det ikke tvil
om at det kommer til å bli brukt. Men vi må
vurdere om det er bra eller ikke, sier forretningsjuridisk
sjef Tine Roed i DI.
Mastergrad
Næringssammenslutningen Handel, Transport
og Service (HTS) er optimister. De har
ennå ikke eksempler på konkrete saker de
har løst med mekler, men organisasjonen
har sendt advokaten sin på meklingskurs.
– Jeg forventer at mekling blir noe
mange vil velge. Det har vært en voldsom utvikling
de siste par årene, så det vil nok gå
raskere på dette feltet nå enn det har gjort,
sier advokat og mekler
Gry Asnæs i HTS til Politiken.
Danmarks tilbud om meklingsutdanning
opplever stor pågang. Den danske advokatforeningen
har utdannet over hundre meklingsadvokater,
og de første studentene fra
mastergradutdanningen
i konfliktmekling er uteksaminert fra Københavns
Universitetet. Universitetsutdannelsen
skal gi deltakerne både et teoretisk og praktisk
fundament til å håndtere konflikter.
Juristkontakt 9 • 2004 9