Juristkontakt 9 - 2004

More documents

Recommendations

Info

Sivilombudsmann ARNE FLIFLET SIVILOMBUDSMANNEN A var av kommunestyret utpekt som barnas representant i det faste utvalget for plansaker (bygningsrådet). Underveis i sin funksjonsperiode – en fredag i januar 2003 – ble han innkalt til et møte med ordføreren og gruppelederne for fem av kommunestyrets syv partier. Under møtet ble det gitt uttrykk for at partienes gruppeledere ikke lenger hadde tillit til ham. Han fikk «tilbud» om å trekke seg – hvis ikke, ville kommunestyret løse ham fra vervet. Mandagen etter ble det holdt møte i kommunestyret. Spørsmålet om å fjerne A fra vervet var ikke varslet tidligere, men ble føyet til sakslisten ved begynnelsen av møtet. Kommunestyret vedtok å frata A vervet. Det ble fremmet to separate lovlighetsklager mot kommunestyrets vedtak. Etter at fylkesmannen forkastet disse, klaget A, ved sin advokat, hit på fylkesmannens vedtak. Fremstillingen nedenfor er en forkortet og redigert versjon av ombudsmannens uttalelse. Uttalelsen er tilgjengelig i fulltekst på ombudsmannens hjemmeside www.sivilombudsmannen.no. Ved avslutningen av saken uttalte jeg blant annet: Generelt om ordningen med barnas representant Innledningsvis vil jeg se på grunnlaget for ordningen med barnas representant i det faste planutvalget. Etter plan- og bygningsloven § 9-1 skal kommunene ha en egen barnas representant i det faste utvalget for plansaker. 28 Juristkontakt 9 • 2004 Barnas representant i bygningsrådet ble fratatt vervet Barnerepresentanten i en kommune ble fratatt vervet underveis i funksjonsperioden. Han ba ombudsmannen vurdere om det var anledning til dette, og klaget også over måten saken var behandlet på i kommunen. Ombudsmannen hadde flere prinsipielle merknader om barnerepresentantordningen, og ga bl.a. uttrykk for at kommunestyret ikke fritt kunne frata barnerepresentanten vervet før funksjonsperiodens utløp. Han rettet også kritikk mot behandlingen av saken forut for og i kommunestyret. Han fant likevel ikke funnet grunn til å karakterisere kommunestyrets vedtak som ugyldig. Barnerepresentanten skal «ha særlig ansvar for å ivareta barns interesser» når det faste utvalget utarbeider og behandler forslag til planer. Det er også gitt rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. Etter disse retningslinjene pkt. 4 d) har kommunen ansvar for at planprosessen organiseres slik at synspunkter som gjelder barn som berørt part, kommer frem, og at ulike grupper barn og unge selv gis anledning til å delta i den. Ved tilpasningen av særlovgivningen til den nye kommuneloven av 1992, ble ordningen med barnas representant noe utvidet ved at det ble klargjort at ivaretakelsen av barn og unges interesser også skulle skje utenom det faste planutvalgets møter. Barnerepresentantens oppgave skulle således også omfatte forberedelsesfasen av planarbeidet, og dermed arbeid mot kommunens administrasjon. Endringen på dette punkt var begrunnet i hensynet til oppfyllelse av FNs barnekonvensjon, særlig konvensjonens artikkel 12. Barnerepresentantens oppgaver er utdypet i Rundskriv T- 4/98 Barn og planlegging s. 6. Det fremgår at barnerepresentanten har møteplikt, talerett og forslagsrett i det faste planutvalget. Representanten har også rett til å få gjort protokollmerknader, men har derimot som kommunalt oppnevnt, ikke selvstendig klagerett over de vedtak som det faste planutvalget fatter. I «barnerepresentantens faktaperm», utgitt i fellesskap bl.a. av Miljøverndepartementet, Barne- og familiedepartementet, og
Kommunenes Sentralforbund, fremholdes det at barnerepresentantens rolle er å være en «vaktbikkje» på vegne av barn og unge i plan- og byggesaker. Det understrekes imidlertid også at det ikke er hensikten at etableringen av ordningen skal erstatte øvrige organers plikt etter loven og rikspolitiske retningslinjer til å hensynta barns og unges interesser i planarbeidet. Barnerepresentanten skal heller ikke være et «lokalt barneombud», men konsentrere sitt arbeid om plansaker. På bakgrunn av det kildematerialet som jeg har gått gjennom foran, synes det klart at barnerepresentanten skal påse at barn og unges interesser i planarbeidet ivaretas så vel i administrasjonen, i det faste planutvalget og i kommunestyret. For så vidt gjelder det siste, påpeker jeg at det er kommunestyret som har det overordnede «ansvaret for og ledelsen av kommuneplanleggingen og arbeidet med reguleringsplaner» etter plan- og bygningsloven § 9-1 første punktum. Siden barn og unges interesser ofte vil kunne kollidere med andre interesser i planarbeidet, ligger det i sakens natur at barnerepresentanten ved utførelsen av vervet vil måtte konfrontere disse. Hva enten det dreier seg om en privat utbyggers interesse eller kommunale etaters interesser, vil barnerepresentantens arbeid kunne få frem til dels store interessekonflikter. At slike konflikter kan oppstå, kan verken anses unormalt eller uønsket. Tvert imot må det sies at hele formålet med ordningen er at barn og unges interesser er representert i planarbeidet, og at disse målbæres på en slik måte at de blir mest mulig jevnbyrdige med kolliderende interesser. Barnerepresentantens oppgave er således ikke å representere kommunestyrets interesser i det faste planutvalget og i kommuneadministrasjonen, men barn og unges interesser i hele det kommunale planarbeidet. Loven gir ingen anvisning på hvem som bør utnevnes til barnerepresentant. En begrensning ligger det i at det bare er kommunens egne tjenestemenn som kan utnevnes til barnerepresentant. Da kommunens tjenestemenn er underlagt bestemte lojalitetsplikter i forhold til sin arbeidsgiver, samtidig som forutsetningen for ordningen er at barnerepresentanten skal være en aktiv pådriver for barn og unges interesser, kan rollen by på betydelige utfordringer. Siden loven forutsetter at den som utpekes som barnerepresentant, allerede er ansatt i kommunen, «Siden barn og unges interesser ofte vil kunne kollidere med andre interesser i planarbeidet, ligger det i sakens natur at barnerepresentanten ved utførelsen av vervet vil måtte konfrontere disse. Hva enten det dreier seg om en privat utbyggers interesse eller kommunale etaters interesser, vil barnerepresentantens arbeid kunne få frem til dels store interessekonflikter. At slike konflikter kan oppstå, kan verken anses unormalt eller uønsket.» bør kommunen legge vekt på å utpeke en person slik at faren for rollekonflikter reduseres. Når barnerepresentanten først er utpekt, må det være klart at barnerepresentanten står forholdsvis fritt til å utføre vervet i forhold til kommunen. Det er for øvrig uttrykkelig sagt i kommunens retningslinjer at barnerepresentanten er «politisk uavhengig og fristilt i utøvelse av funksjonen», og at han ikke er underlagt rådmannens instruksjonsmyndighet i utøvelsen av funksjonen. At barnerepresentanten står fritt i forhold til kommunen ved utførelsen av vervet, har etter mitt skjønn både en side mot innholdet av det barnerepresentanten tar opp, og formen han velger for sitt arbeid. Barnerepresentanten står fritt til å ta opp de saker han ønsker og som han mener fremmer barn og unges interesser, såfremt det faller inn under hans saklige arbeidsområde. I stor utstrekning må barnerepresentanten også selv kunne velge den arbeidsform som etter vedkommendes mening best oppfyller mandatet. Den som innehar et offentlig verv, har imidlertid et ansvar for at dette skjøttes på en slik måte at det inngis tillit til den som innehar vervet og styrker vervets gjennomslagskraft. Det er uklart om funksjonen som barnerepresentant skal anses som et særskilt ansvarsområde innenfor den stillingen vedkommende allerede har i kommunen, som et eget ansettelsesforhold eller som et offentlig verv. Det forhold at det er kom- Juristkontakt 9 • 2004 29
Page 1 and 2: MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUN
Page 3 and 4: Juristkontakt 9/04 6 16 20 38 32 Å
Page 5 and 6: NJ-kommentaren Fagforeninger, parti
Page 7 and 8: Advokat Gøsta Thommesen mener båd
Page 9 and 10: - Driv i Danmark Gøsta Thommesen e
Page 11 and 12: Tips til redaksjonen sendes på e-p
Page 13 and 14: Politifolk med i T5PC Det særskilt
Page 15 and 16: VAN BAEL & BELLIS The complete up-t
Page 17 and 18: den tre år yngre jurist og politik
Page 19 and 20: vilje eller ikke.» (Tolstoy: «Opp
Page 21 and 22: ten Mikail Saakasjvili og hans koal
Page 23 and 24: Ny stilling eller adresse? Medlemsn
Page 25 and 26: En «vanskelig samtale» er en samt
Page 27: • Unngå «hvorfor»-spørsmål,
Page 31 and 32: latelse til at disse kringkastes, j
Page 33 and 34: Sampson Brass er en beryktet sakfø
Page 35 and 36: sakfører i familien. Og jamen har
Page 37 and 38: uten at dette var bestridt overhode
Page 39 and 40: petanse for politijuristene, hadde
Page 41 and 42: KONTORFELLESSKAP - KOLBOTN Vi har i
Page 43 and 44: A D V O K A T F I R M A E T H A R R
Page 45 and 46: Dommerfullmektig Ved Alstadhaug tin
Page 47 and 48: 0Sivilombudmannen har som oppgave
Page 49 and 50: (NJ-logo) Norges Juristforbund Kris
Page 51 and 52: UNDERTEGNEDE MELDER SEG PÅ FØLGEN
Page 53 and 54: annen stilling i kommunen. Arbeidsa
Page 55 and 56: svake. Mulighetene for å overprøv
Page 57 and 58: Holtebu, Hans Arne, konsulent, Oslo
Page 59 and 60: What’s in it for me? - medlemstil

Juristkontakt 9 - 2004

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?