4 - Norsk Lokomotivmannsforbund

Folk med kreft eller funksjonshemmede har egne vogner på togene i Mumbai. Lokfører Tej Pal Singh har jobbet 16 år på
jernbanen.
Lønna for en lokfører med 16 års
ansiennitet er rundt 35.000 Indiske
rupier. Det tilsvarer litt over 4000 kroner
i månedslønn uten noen ekstra tillegg.
Singh er fornøyd med det. Mange
arbeidere i India tjener langt mindre.
– Jeg får egentlig ikke lov av ledelsen
til å kommentere så mye om arbeidsforholdene,
men skal du være med toget,
så hopp inn. Det er ganske travelt nå,
og vi må få toget i gang, sier han og starter
kjøretøyet. Han bøyer seg ut fra den
åpne døren i det han passerer meg:
– Husk at du må inn i damevognen
hvis du ikke har førsteklasse­billett,
roper han og vinker blidt til meg. Det
gjør også mennene som henger ut fra de
ulike kupeene. Jeg smiler og vinker tilbake
og ser samtidig at dabbawallarene
løper over skinnegangen med alle sine
sorterte esker og bokser på hodet.
De hvitkledde bærerne, kalt dabbawallae, henter og bringer
200.000 lunsjbokser daglig i Mumbai.
Hektisk
Den hvitkledde arbeidstokken er snart
borte. Dagens lunsj er sikkert servert
før jeg har funnet riktig tog. Men de
vakre, vennlige menneskene fascinerer
meg mer enn togene i dag. Flere hundre
mennesker sitter på gulvet i ventehallen.
Perrongene fylles og tømmes i et
forrykende tempo.
Funksjonshemmede og kreftrammede
med egne vogner
Det fins forskjellige standarder på togtypene.
De er stort sett delt inn i 1. og 2.
klasse, med eller uten luftkondisjonering.
Men det finnes også flere andre delinger
skal jeg snart oppleve. Vognene er merket
med førsteklasse, kun damer og herrevogner,
men det er også egne vogner for folk
som er funksjonshemmede eller har kreft.
Folk ser triste ut i den vognen. De fleste
businessmenn reiser med førsteklasse,
men det er mest liv og røre i damevogna.
Her er det også muligheter for shopping,
merker jeg raskt. Kvinner og menn som
selger vaskekluter, såpe, smykker eller
andre tradisjonelle kvinneting viser frem
og prøver å selge sine varer.
kjører med åpne dører
Det er imponerende når selgerne går
gjennom vogna med varene på hodet.
Her er det ingen som presser på deg
varer. Og det er mange som titter nysgjerrig
på en hvit turist som sitter midt i
blant kvinner og barn. Det er som en stor
familie der kvinnefelleskapet er sterkt.
Jeg blir kjent med kvinner fra ulike
samfunnslag. Noen prater engelsk, andre
har bare kroppsspråk. Selv selgerne
som kommer fra de laveste klassene og
ikke snakker engelsk er hyggelig mot
Folk henger gjerne ut av togene i India uten dører og vinker.
LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 4 – 2011 23