LE MONDE diplomatique - Dokumentar.no
LE MONDE diplomatique - Dokumentar.no
LE MONDE diplomatique - Dokumentar.no
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>LE</strong> <strong>MONDE</strong> <strong>diplomatique</strong> – september 2005 september 2005 – <strong>LE</strong> <strong>MONDE</strong> <strong>diplomatique</strong> 7<br />
kofi AnnAns rApport In larger freedom:<br />
Er det umulig å reformere FN?<br />
FN: Hvordan skape en verdensorganisasjon som virkelig har som oppgave<br />
å forsvare folkenes fellesgoder (vann, energi, kunnskap, medisiner, osv.), og<br />
som fremfor alt er i stand til å begrense stormaktenes innflytelse? Alternative<br />
løsninger blir i disse dager debattert over hele verden. Men de foreslåtte<br />
tiltakene hemmes av to faktorer: det fortsatte hegemoniet til statene som la<br />
beslag på makten etter 1945, og ultraliberalismens fremvekst som universell<br />
samfunnsmodell. Hvordan burde en alternativ verdensorganisasjons se ut?<br />
monique Chemillier-Gendreau<br />
Folkerettsprofessor ved Paris-universitetet VII-Denis Diderot.<br />
Kravet om reform av FN har ulmet lenge. 1 FNbyråkratiet,<br />
som er kraftig utvidet i årenes løp,<br />
beskyldes for ineffektivitet. Sikkerhetsrådet,<br />
hovedorganet for fredsbevaring, som domineres<br />
av seierherrene fra andre verdenskrig, har<br />
forsømt sin oppgave ved å la konfliktene florere<br />
og gripe inn på vilkårlig vis. «Fredsutbyttet»<br />
som ble bebudet da den kalde krigen tok slutt,<br />
var en illusjon - våpenhandelen har fått et oppsving<br />
ettersom stormaktene har valgt å militarisere<br />
sine øko<strong>no</strong>mier. FNs fredsbevarende<br />
operasjoner har utviklet seg eksponentielt 2<br />
og har ofte endt med heidundrende fiasko. 3<br />
Og George W. Bushs unilaterale avgjørelse<br />
om å invadere Irak – en operasjon som veltet<br />
Saddam Husseins diktatur for så å føre landet<br />
inn i vold og kaos – bekreftet FNs maktesløshet.<br />
Spørsmålet om reform av FN ble igjen aktuelt<br />
da «FNs høynivåpanel for trusler, utfordringer<br />
og endringer» 4 fremla sin rapport<br />
for FNs generalsekretær i desember 2004, og<br />
med Kofi Annans rapport In larger freedom,<br />
publisert 21. mars 2005. 5 Her finner man en<br />
analyse av «utfordringer i en verden i endring»:<br />
mellomstatlige konflikter, interne konflikter,<br />
fattigdom, infeksjonssykdommer og<br />
miljøødeleggelser, spredning av atomvåpen<br />
og radiologiske, kjemiske og biologiske våpen,<br />
samt terrorisme og organisert kriminalitet.<br />
Hovedvekten er lagt på forebygging, og målsetningen<br />
om fredsbevaring blir dermed knyttet<br />
til forutsetningene for fred.<br />
Generalsekretærens rapport gjentar flere<br />
svært konkrete forslag fra høynivåpanelet,<br />
blant annet når det gjelder våpenregulering<br />
(merking og lokalisering av lette våpen, oversikt<br />
over beholdninger) og definisjonen av<br />
terrorisme («enhver handling […] som utføres<br />
med overlegg for å volde død eller alvorlig<br />
skade på sivile eller ikke-stridende, i den hensikt<br />
å skape frykt i en befolkning eller tvinge<br />
en regjering eller en internasjonal organisasjon<br />
til å utføre eller avstå fra en handling.»)<br />
Når det gjelder fred, er generalsekretæren<br />
bevisst på faren for tilbakefall i et land som<br />
nettopp har opplevd en konflikt, og foreslår å<br />
opprette en kommisjon for konsolidering av<br />
fred. Videre insisterer han på at alle FNs medlemsstater<br />
undertegner og ratifiserer en rekke<br />
traktater som omhandler beskyttelse av sivile,<br />
ulike aspekter ved nedrustning og fremfor<br />
alt Roma-statuttene som fastsetter rammene<br />
for den nye internasjonale straffedomstolen<br />
(ICC). Men blir ikke dette maktesløse oppfordringer<br />
når folkeretten, som fortsatt utgjør<br />
hovedrammen for alle reformer, gir suverene<br />
stater full frihet til selv å bestemme hva de vil<br />
forplikte seg til? Og hvilken innvirkning vil<br />
generalsekretærens formaninger ha på maktberusede<br />
stater som de siste årene til fulle har<br />
vist at de hever seg over alle regler?<br />
AL<strong>LE</strong> bETRAKTNINGENE OM hva slags klima<br />
de sentrale mekanismene for fredsbevaring<br />
skal fungere i, er utvilsomt viktige. Men de<br />
kan ikke skjule de begrensningene som ligger<br />
i forslagene knyttet til det sentrale spørsmålet:<br />
nemlig institusjonell reform av FN-systemet.<br />
Generalsekretæren unngår å gå til roten<br />
av problemet. Kategorien faste medlemmer i<br />
Sikkerhetsrådet blir for eksempel ikke rokket<br />
ved, til tross for at de fem faste medlemmene<br />
har tært kraftig på sin legitimitet siden de gikk<br />
seirende ut av andre verdenskrig.<br />
Så til tross for en lovende overskrift som<br />
«Demokratisering av Sikkerhetsrådet» (i seg<br />
selv en innrømmelse av at rådets sammensetning<br />
bryter med det erklærte prinsippet<br />
om likeverdighet mellom medlemsstatene),<br />
skimter man fortsatt ingen virkelig demokratisering<br />
av forholdet mellom verdens folk.<br />
Faste medlemmer med vetorett forblir maktposisjoner<br />
som ikke rettferdiggjøres på <strong>no</strong>en<br />
annen måte (se undersak/tabell). Det til tross<br />
for at måten de faste medlemmene har brukt<br />
sin makt på, i seg selv med all tydelighet<br />
viser at det må bli en ende på dette systemet.<br />
Disse statenes straffrihet, deres konsolidering<br />
av egen maktposisjon, samt militariseringen<br />
de har ført verden inn, taler klart og tydelig for<br />
at deres privilegier revurderes.<br />
Tyskland, Japan, Brasil og India har meldt<br />
seg som kandidater til den privilegerte posisjonen<br />
som faste medlemmer, og en rekke<br />
andre står i kø. Generalsekretæren tar i sin<br />
rapport til etterretning at høynivåpanelet ikke<br />
klarte å enes om ett forslag til utvidelse av<br />
Sikkerhetsrådet, og fremlegger to alternativ:<br />
Det ene går ut på å gi flere land status som faste<br />
medlemmer, men uten vetorett. Dette innebærer<br />
at dagens fem faste medlemmer beholder<br />
sin maktposisjon. Det andre alternativet er å<br />
opprettholde dagens antall faste medlemmer,<br />
samtidig som man innfører kategorien «halvpermanente<br />
medlemmer». Disse velges for en<br />
fireårsperiode, mens de ikke-permanente medlemmene<br />
fortsatt velges for to år om gangen.<br />
Sikkerhetsrådet vil<br />
fortsatt være et<br />
aristokratisk organ som<br />
bryter med demokratiets<br />
essens<br />
Disse forslagene utfordrer på ingen måte<br />
tanken om permanent makt, som ig<strong>no</strong>rerer<br />
det faktum at makt per definisjon er flyktig.<br />
De nye statene som får bli med i denne klubben<br />
fordi de er mektige nå, vil få selskap av<br />
andre, mektigere stater i fremtiden. Det aller<br />
viktigste er imidlertid å gå bort fra makt som<br />
kriterium for utnevnelse til ansvarsposisjoner.<br />
Gjen<strong>no</strong>m hele demokratiets historie har man<br />
kjempet imot at de rikeste og sterkeste skal få<br />
legge beslag på makten. De foreslåtte justeringene<br />
innebærer at Sikkerhetsrådet fortsatt vil<br />
være et aristokratisk organ som bryter med<br />
demokratiets essens, og tittelen «demokratisering<br />
av Sikkerhetsrådet» holder derfor slett<br />
ikke hva den lover.<br />
FORSLAGENE TIL REFORM AV generalforsamlingen<br />
er også svært tynne. Det er vanskelig<br />
å si om den foreslåtte opprettelsen av et<br />
Menneskerettighetsråd i stedet for dagens<br />
Menneskerettighetskommisjon vil innebære<br />
en forbedring, ettersom dette nye organets<br />
funksjon og myndighet ikke presiseres. På<br />
dette feltet kunne én eneste reform gitt menneskerettighetene<br />
den gjen<strong>no</strong>mslagskraften<br />
som så mange ofre for overgrep venter på:<br />
etableringen av en internasjonal menneskerettighetsdomstol,<br />
der rettighetene som slås fast<br />
av internasjonale konvensjoner kan prøves for<br />
retten, og der det finnes en individuell ankemulighet<br />
under visse betingelser.<br />
Europa har allerede en slik instans, Den<br />
europeiske menneskerettighetsdomstolen,<br />
som har hatt sete i Strasbourg siden 1959.<br />
Dette gir europeerne et e<strong>no</strong>rmt fortrinn i forhold<br />
til de andre kontinentenes befolkning.<br />
Det haster å overkomme dette skillet, og det<br />
foreslåtte menneskerettighetsrådet er ikke tilstrekkelig.<br />
Generalsekretærens rapport inneholder<br />
en seriøs analyse av årsakene til global usikkerhet,<br />
men sikkerhetsspørsmålet blir likevel<br />
ikke knyttet til hvordan det internasjonale fellesskapet<br />
skal definere sine fellesgoder. Dette<br />
er imidlertid den viktigste utfordringen i vår<br />
tid. Og de foreslåtte tiltakene hemmes av to<br />
faktorer: det fortsatte hegemoniet til de statene<br />
som la beslag på makten etter 1945, og<br />
ultraliberalismens fremvekst som universell<br />
samfunnsmodell etter kommunismens fall.<br />
Dette taper vi alle på.<br />
Skal man i det hele tatt drømme om et<br />
annet institusjonelt verdenssystem, er det helt<br />
FN<br />
© Per Barclay, Simen, 2005<br />
nødvendig å spørre seg hva slags verden vi<br />
lever i og i hvilken retning vi ønsker å gå.<br />
Hovedtanken bak opprettelsen av FN i 1945<br />
var kollektiv sikkerhet, men truslene man<br />
da sto overfor var mellomstatlige – militære<br />
styrker mot militære styrker. Truslene er av en<br />
helt annet natur i dag, <strong>no</strong>e FNs øverste leder<br />
også påpeker: spredning av klassiske våpen<br />
og atomvåpen, terrorisme og folkemord utført<br />
med macheter. Dette er voldshandlinger som<br />
strekker seg utover statsgrenser.<br />
Hva er så årsakene? Sult, kolossale ulikheter<br />
i utviklingsnivå, ulik grad av sårbarhet<br />
overfor naturkatastrofer, spesielt klimakatastrofer,<br />
stormaktenes oppmuntring av<br />
våpensalg og smuglervirksomhet, ideologier<br />
med forankring i rasisme og diskriminering<br />
(nynazistiske grupper i en rekke europeiske<br />
land og Russland, sionisme som diskriminerer<br />
arabere i Israel og undergraver mulighetene<br />
for fred i Palestina, aggressiv islamisme). Den<br />
volden og brutaliteten som utøves gjen<strong>no</strong>m<br />
globaliseringen, fører til at økende andel av<br />
verdens befolkning støtes ut, og dette skaper<br />
nye former for vold og utbredelse av terrorisme.<br />
FNs svar på disse utfordringene, selv om<br />
det pyntes på gjen<strong>no</strong>m Kofi Annans endringsforslag,<br />
fremstår i denne situasjonen som<br />
dypt utilstrekkelige. Man ser bort fra hvor<br />
komplekst verdenssamfunnet er. FN styrer<br />
(svært svakt) forholdet mellom statene. De<br />
spente relasjonene som befolkninger etablerer<br />
direkte seg imellom, utenfor statenes kontroll,<br />
utvikler seg som rene styrkeforhold og<br />
på bekostning av erklærte menneskerettigheter.<br />
FN viser ingen tegn til å forstå hvor<br />
tvingende nødvendig det er å gi vitale goder<br />
(vann, energi, kunnskap, medisiner, osv.) en<br />
status som beskytter dem og sikrer en rettferdig<br />
fordeling av dem. Dette til tross for at FNs<br />
utviklingsprogram (UNDP) har slått alarm på<br />
dette området.<br />
HVIS FN VISER SEG Å være umulig å reformere<br />
fordi stormaktene ikke vil gi fra seg makt og<br />
fortsetter å legge beslag på størstedelen av verdens<br />
ressurser, da må man snarest skape en ny<br />
verdensorganisasjon. De statene som er blitt<br />
ofret på globaliseringens alter, vil lett kunne<br />
innstille seg på å oppgi FN for å opprette en<br />
annen verdensorganisasjon som kan gjen<strong>no</strong>mføre<br />
de nødvendige tiltak.<br />
Hvordan kan et slikt prosjekt se ut? En ny<br />
Verdensorganisasjon kunne ha hovedsete i<br />
Jerusalem, som den franske filosofen Régis<br />
Debray har foreslått, eller i Afrika eller Latin-<br />
Amerika – som en symbolsk desentralisering<br />
fra Vesten. Organisasjonens målsetning vil<br />
være å skape et universelt politisk fellesskap<br />
– et fellesskap som ikke erstatter nasjonale<br />
fellesskap, men utfyller disse, for å svare på<br />
utfordringene i et komplekst samfunn der<br />
mellomstatlige og mellomindividuelle forhold<br />
går over i hverandre. En sentral oppgave<br />
for denne verdensorganisasjonen vil være å<br />
definere og forsvare folkenes fellesgoder. Med<br />
det som utgangspunkt, kan fredsbevaring bli<br />
<strong>no</strong>e annet enn en forsinket og ofte desperat<br />
«terapi».<br />
For å møte disse utfordringene, kan man se<br />
for seg en institusjonell arkitektur bestående<br />
av fire politiske organ: to generalforsamlinger,<br />
hvorav den første representerer statene,<br />
og den andre svarer på det svært vanskelige<br />
spørsmålet om representasjon av befolkninger.<br />
Delegatene til denne andre generalforsamlingen<br />
bør ikke velges direkte, fordi dette<br />
åpner for alle mulige manipulasjoner. En<br />
andel forbeholdt ikke-statlige organisasjoner<br />
(NGOer) bør også unngås, i den grad disse<br />
organisasjonene er selvlegitimerende og svært<br />
ulikt fordelt geografisk.<br />
En akseptabel løsning, i alle fall foreløpig,<br />
kunne være at representasjonen i den andre<br />
generalforsamlingen baseres på nasjonalforsamlingene<br />
i de enkelte land. Hvert parlament<br />
sender da et antall medlemmer avhengig av<br />
befolkningens størrelse, men ut fra en fordelingsnøkkel<br />
som hindrer over- og underrepresentasjon.<br />
Det betyr at mindre stater bør<br />
gå sammen for å få representasjon, og dette vil<br />
være gunstig i og med at prinsippet «en stat,<br />
en stemme» som opprettholdes for den første<br />
generalforsamlingen, er svært fordelaktig for<br />
dem. Dette blir da korrigert i den andre generalforsamlingen.<br />
Disse to generalforsamlingene arbeider<br />
sammen og i komiteer ut fra en tokammermodell,<br />
med politiske spørsmål, men også øko<strong>no</strong>miske,<br />
sosiale, militære og kulturelle spørsmål<br />
som har internasjonalt omfang. Vedtakene<br />
som fattes vil være bindende for medlemslandene,<br />
og det er ikke lenger snakk om <strong>no</strong>en soft<br />
law. FNs øko<strong>no</strong>miske og sosiale råd (ECOSOC)<br />
legges ned, i likhet med Tilsynsrådet. 6<br />
I tillegg til disse to forsamlingene opprettes<br />
to råd, det ene med ansvar for forebyggende<br />
tiltak (ikke militære) for fred, og det andre<br />
har ansvar for inngripen i tilfelle det bryter ut<br />
krig. Medlemmene i det første rådet (25 i alt)<br />
vil være parlamentarikere som kun velges av<br />
den andre generalforsamlingen og blant dens<br />
medlemmer, de har likeverdig status og velges<br />
for en like lang periode. Dette rådet vil ha<br />
særskilt ansvar for å iverksette vedtatte tiltak<br />
i forbindelse med organiseringen av verdenssamfunnets<br />
fellesgoder.<br />
Det andre rådet, som har ansvar for sikkerhet,<br />
vil bestå av representanter for 25 stater<br />
som velges av de to generalforsamlingene i<br />
fellesskap. Også her velges alle medlemmene<br />
for en like lang periode og har samme beslutningsmyndighet.<br />
Kategorien faste medlemmer<br />
og vetorett blir altså fjernet. Man bør likevel<br />
finne en måte å hindre at stater som har interesse<br />
av krig, får ansvar for fredstiltak. Man<br />
kunne innføre en klausul om ikke-valgbarhet<br />
til dette rådet for stater som har skyhøye<br />
militærbudsjetter sammenlignet med sosiale<br />
budsjetter, eller stater som har erklært krig i<br />
løpet av de to årene forut for valget.<br />
I tillegg til disse hovedorganene vil det også<br />
være en generalsekretær som er ansvarlig overfor<br />
de to generalforsamlingene. Den internasjonale<br />
domstolens status bør dessuten endres<br />
slik at den smelter sammen med Den internasjonale<br />
straffedomstolen, og denne doble domstolens<br />
kompetanse vil være forpliktende. 7<br />
En internasjonal menneskerettighetsdomstol<br />
kompletterer dette rettssystemet.<br />
Utenfor regjeringskretser foregår det i<br />
disse dager en svært fruktbar debatt om organiseringen<br />
av det internasjonale samfunn. 8<br />
Mulighetene som er skissert ovenfor er ment<br />
som et utgangspunkt for diskusjon. Men de<br />
uttrykker tre påkrevde tiltak: behov for demokratisering<br />
(avvikling av privilegier til enkeltstater),<br />
behov for myndighet (styrke generalforsamlingenes<br />
makt) og behov for rettferdighet<br />
(gjen<strong>no</strong>m internasjonale domstoler med<br />
forpliktende kompetanse). Disse punktene<br />
kan ikke ig<strong>no</strong>reres så mye lenger.<br />
oversatt av G.E.<br />
1 Det viser blant annet Joachim Mullers 950-siders verk<br />
Reforming the United Nations. The quiet Revolution, Kluwer law<br />
International, Haag, 2001.<br />
2 Eksponentiell vekst betyr at ikke bare antallet øker over tid, men<br />
også selve økningen. Overs. anm.<br />
3 Maurice Bertrand, L’ONU (FN), La Découverte, Paris, 2004 (5.<br />
utgave), s. 92.<br />
4 Panel nedsatt av Kofi Annan bestående av 16 høyt profilerte personer,<br />
deriblant Gro Harlem Brundtland. Overs. anm.<br />
5 FN-dokument A/59/2005. Rapporten er tilgjengelig på www.un.org/<br />
largerfreedom/<br />
6 Tilsynsrådet ble opprettet i 1945. 11 koloniområder i Afrika<br />
og Stillehavsområdet som var styrt av andre, ble definert<br />
som tilsynsområder. Rådet hadde som oppgave å overvåke<br />
at stater med ansvar for å administrere tilsynsområder, virkelig<br />
forberedte dem til selvstyre eller selvstendighet. I 1994<br />
avsluttet Sikkerhetsrådet tilsynsavtalen for det siste av<br />
tilsynsområdene, stillehavsøyene Palau. Rådet innstilte sine<br />
aktiviteter fra 1. <strong>no</strong>vember 1994 og er i dag et sovende<br />
organ.<br />
7 Den internasjonale domstol i Haag (ICJ) dømmer i konflikter mellom<br />
stater. Den internasjonale straffedomstolen (ICC) dømmer<br />
under spesielle betingelser individer som er anklaget for visse internasjonale<br />
forbrytelser. Se Anne-Cécile Robert «Det internasjonale<br />
rettsvesen mellom politikk og jus», <strong>no</strong>rske Le Monde <strong>diplomatique</strong>,<br />
april 2003.<br />
8 Se D. Archibugi og D. Held, Cosmopolitan Democracy. An Agenda for<br />
a New World Order, Polity Press, Cambridge, 1995.<br />
UKEAVISA NY TID<br />
Prøv et abonnement på hele venstresidas ukeavis<br />
U T E N R I K S – P O L I T I K K – K U L T U R<br />
UKEAVISA NY TID<br />
5 2 . å r g a n g N u m m e r 2 6 – 2 9 . j u l i 2 0 0 5 L ø s s a l g k r 1 5 , -<br />
A-blad<br />
FOTO: SCANPIX<br />
kultur<br />
SPENNENDE BOKHØST<br />
Nazneen Khan-Østrem,<br />
kommer med bok om islam<br />
denne høsten. Ny Tid ser på<br />
høstens viktigste <strong>no</strong>rske<br />
sakprosautgivelser og gir<br />
deg oversikten.<br />
Side 18 og 19<br />
innenriks<br />
FINN GUSTAVSEN<br />
Den tidligere Orienteringredaktøren<br />
vitaliserte det<br />
<strong>no</strong>rske demokratiet. Les hva<br />
Berge Furre og Kristin Halvorsen<br />
legger vekt på i sine<br />
minneord til Finn Gustavsen.<br />
Side 16 og 17<br />
utenriks<br />
NYTT ANSIKT<br />
Terroren i Europa har fått et<br />
nytt og yngre ansikt. Det kan<br />
virke som om al-Qaida og andre<br />
terrorgrupper bevisst rekrutterer<br />
barn og unge til sin morderiske<br />
aktivitet i den vestlige verden.<br />
Du kan også bestille<br />
abonnement på<br />
www.nytid.<strong>no</strong>,<br />
abo@nytid.<strong>no</strong><br />
tlf 23.08.05.80<br />
fax 23.08.05.81<br />
eller SMS 91695196<br />
Side 6 og 7<br />
Norsk ansvar i Srebrenica<br />
En <strong>no</strong>rsk oberst hadde overkommandoen<br />
for nederlandske FN-styrker da 8000<br />
muslimer ble drept i Srebrenica i 1995.<br />
Ny Tid avslører at obersten var på ferie i<br />
Norge da massakren begynte.<br />
Side 11-15<br />
U T E N R I K S – P O L I T I K K – K U L T U R<br />
UKEAVISA NY TID<br />
5 2 . å r g a n g N u m m e r 2 9 – 1 9 . a u g u s t 2 0 0 5 L ø s s a l g k r 1 5 , -<br />
utenriks<br />
PA<strong>LE</strong>STINA PÅ KARTET<br />
Ny Tid har snakket med den palestinske<br />
forfatteren Liana Badr (53), som besøkte<br />
Norge denne uka. Samtidig viser det seg at<br />
Israel utvider sine grenser østover.<br />
Side 4-7<br />
kultur<br />
NORGE I VERDEN<br />
Vet du hva Marion Ravn, Jason og Jon Fosse<br />
har til felles? På Ny Tids kultursider får<br />
du svaret.<br />
Side 16-17<br />
innenriks<br />
SOSIALIST-FIENDEN<br />
Siv Jensen og Fr.p. bare hater folk på venstresiden.<br />
Paradoksalt <strong>no</strong>k kan Jensens parti<br />
være med på å sikre SV regjeringsmakt.<br />
Les intervjuet med nestlederen i Frp.<br />
Side 12-13<br />
UKEAVISA NY TID<br />
Postboks 9316 Grønland<br />
0135 Oslo – Norway<br />
Tlf: (+47) 22.17.31.10<br />
SVs mørke side<br />
Det er SV selv som står Med 24 dager igjen til<br />
bak det omstridte forslaget valget vil denne mannen<br />
om å fengsle asylsøkere i 72 avsløre SVs lite kjente poli-<br />
timer. Frp er godt fornøyd. tikk. Han ber om ny kurs.<br />
Side 10-11<br />
U T E N R I K S – P O L I T I K K – K U L T U R<br />
UKEAVISA NY TID<br />
5 2 . å r g a n g N u m m e r 3 0 – 2 6 . a u g u s t 2 0 0 5 L ø s s a l g k r 1 5 , -<br />
innenriks<br />
NJET<br />
Norge vil ha kontinentalsokkelen rundt<br />
Svalbard for seg selv. Det betyr en eksklusiv<br />
rett til alle petroleumsressursene. Russerne<br />
sier nei, og mener Norge må dele med alle<br />
signatarmaktene til Svalbard-traktaten.<br />
Side 10-11<br />
utenriks<br />
ISRAEL-OPPGJØR<br />
Sosialistisk Ungdom og Rasha Abdallah har<br />
vært ved muren på Vestbredden. I ukas Ny<br />
Tid-kronikk krever SU ny kurs overfor Israel.<br />
Side 2-3<br />
kultur<br />
MAO MIN MAO<br />
Denne uka kom debatten om Hans Petter<br />
Sjølis Mao-bok. På kultursidene står både<br />
anmeldelse av boka og intervju med forfatteren.<br />
Side 19-21<br />
UKEAVISA NY TID<br />
Postboks 9316 Grønland<br />
0135 Oslo – Norway<br />
Tlf: (+47) 23.08.05.80<br />
FOTO: KRISTIN FAGERLID<br />
Lem sier Ja til EU<br />
I Steinar Lems nye bok<br />
kommer det fram at han nå<br />
foretrekker EUs miljøpolitikk<br />
framfor den <strong>no</strong>rske. Han mener<br />
EU er mer «progressiv».<br />
Lem innrømmer at det er<br />
smertefullt å si seg uenig med<br />
grasrota i Framtiden i våre hender.<br />
Den tidligere FiVH-lederen<br />
trives ikke i ja til EU-leiren.<br />
Side 14-17<br />
U T E N R I K S – P O L I T I K K – K U L T U R<br />
UKEAVISA NY TID<br />
5 2 . å r g a n g N u m m e r 2 8 – 1 2 . a u g u s t 2 0 0 5 L ø s s a l g k r 1 5 , -<br />
utenriks<br />
INDONESIA ETTER TSUNAMIEN<br />
Mandag skal fredsavtalen på <strong>no</strong>rd-Sumatra<br />
inngås. Ny Tid rapporterer fra øya sju<br />
måneder etter at tsunami-bølgene rammet<br />
befolkningen.<br />
Side 12-13<br />
innenriks<br />
KAMPEN OM SVALBARD<br />
Søndag er det 80 år siden Norge fikk ansvaret<br />
for øygruppa i <strong>no</strong>rd. Nå vil et <strong>no</strong>rsk<br />
oljeselskap bore etter olje i et naturreservat<br />
på Svalbard.<br />
Side 10-11<br />
kultur<br />
NORSKE KULTURDEBATTER<br />
Lurer du på hvorfor det ikke ble <strong>no</strong>e liv i<br />
sommerens litteraturdebatter med Jan<br />
Kjærstad? Øyvind Holen gir deg svaret.<br />
Side 20-21<br />
UKEAVISA NY TID<br />
Postboks 9316 Grønland<br />
0135 Oslo – Norway<br />
Tlf: (+47) 22.17.31.10<br />
Sammen for fri<br />
innvandring<br />
Venstresiden har sviktet de fattige, skriver<br />
tidligere Oslo Unge Høyre-leder Nikolai E. Astrup.<br />
SU-leder Audun Herning støtter Astrups utspill om<br />
fri innvandring og ønsker seg et tydeligere SV.<br />
Side 2-5<br />
Ny Tid framstår høsten 2005 med ny redaktør og ny giv: Avsløringene av Norges rolle<br />
i Srebrenica-massakeren og Bosnia-krigen skaper oppslag i de største mediene.<br />
I en engasjert, solidarisk og miljøopptatt ukeavis som Ny Tid får du også den<br />
grundigste dekningen av Steinar Lems nye EU-syn, klimaspørsmålene eller<br />
de ideologiske debattene på venstresiden.<br />
Hver uke kommer Dag Seierstad med en ny artikkel i den klassiske serien "Motkrefter".<br />
Du kan lese Grete Gaulins analyser av verden. Tidligere Framtiden i våre Hender-journalist<br />
Harald Eraker viser deg hva som skjer med Norge i verden.<br />
Jógvan H. Gardar holder deg oppdatert på politikk og <strong>no</strong>rdområdene.<br />
Martine Aurdal holder liv i kronikk- og debattsidene. Mens<br />
Øyvind Holen orienterer deg i jungelen av bøker og musikk.<br />
I tillegg til dette får du i Ny Tid lese de beste kommentarene<br />
fra Al-Jazeera, den arabiske verdens største mediekanal.<br />
Ny Tid er blitt politisk uavhengig og slår til der du minst måtte<br />
vente det.<br />
Ny Tid - den internasjonale ukeavisa<br />
JA! Jeg bestiller<br />
4 gratis prøveeksemplar av Ny Tid<br />
Ny Tid 1/4 år for kr 235,–<br />
Ny Tid 1/2 år for kr 445,–<br />
Ny Tid 1/1 år for kr 790,–<br />
Navn: _______________________________________________________<br />
Adresse: ____________________________________________________<br />
Postnr./sted: _________________________________________________<br />
Tlf.: ________________________________________________________<br />
Le Monde <strong>diplomatique</strong> 8/2005<br />
Dag Herbjørnsrud, redaktør<br />
(PRISENE GJELDER KUN I NORDEN)<br />
Svarsending<br />
Avtalenr. 171107/18<br />
NY TID<br />
Grønland<br />
0133 Oslo<br />
Kan sendes<br />
ufrankert<br />
i Norge.<br />
NY TID<br />
vil betale<br />
portoen.
Change language