Made in China - Dokumentar.no
Made in China - Dokumentar.no
Made in China - Dokumentar.no
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
24 LE MONDE diplomatique – juli 2004<br />
I mannens vold<br />
IGNACIO RAMONET<br />
Ansvarlig utgiver, Le Monde diplomatique Frankrike.<br />
Det skjer i Europa. Mengden vold som<br />
utføres mot kv<strong>in</strong>ner av deres mannlige<br />
partnere har nådd svimlende høyder. Innenfor<br />
hjemmets fire vegger er brutalitet blitt den<br />
viktigste årsaken til dødsfall eller <strong>in</strong>validitet<br />
blant europeiske kv<strong>in</strong>ner mellom 16 og 44 år.<br />
Vanligere enn trafikkulykker og kreft.<br />
Det f<strong>in</strong>nes forskjeller fra land til land,<br />
men mellom en fjerdedel og halvparten<br />
av kv<strong>in</strong>nene i europeiske land er ofre for<br />
mishandl<strong>in</strong>g. I Portugal sier for eksempel<br />
52,8 prosent av kv<strong>in</strong>nene at de har blitt<br />
utsatt for vold fra s<strong>in</strong> ektefelle, kjæreste eller<br />
samboer. I Tyskland blir tre kv<strong>in</strong>ner drept hver<br />
fjerde dag av menn de lever sammen med, det<br />
vil si 300 kv<strong>in</strong>ner hvert år. I Storbritannia<br />
blir en kv<strong>in</strong>ne drept hver tredje dag, under<br />
tilsvarende forhold. I Spania drepes en<br />
kv<strong>in</strong>ne hver fjerde dag, nesten hundre i året.<br />
I Frankrike dør seks kv<strong>in</strong>ner hver måned på<br />
grunn av menns mishandl<strong>in</strong>g i hjemmet: det<br />
vil si én hver femte dag. En tredjedel av dem<br />
knivstukket, en tredjedel skutt, tjue prosent<br />
av dem kvalt og ti prosent slått til døde… 1<br />
Totalt i de 15 EU-landene (før utvidelsen 1.<br />
mai 2004) dør 600 kv<strong>in</strong>ner hvert år – nesten<br />
to om dagen – på grunn av sexistisk brutalitet<br />
bak familiens stengte dører. 2<br />
Angriperens profil er ikke alltid<br />
slik man forestiller seg. Ideologisk<br />
<strong>in</strong>formasjonsvridn<strong>in</strong>g får mange til å tro at<br />
denne dødelige adferden først og fremst f<strong>in</strong>nes<br />
hos personer med lite utdannelse, fra dårlig<br />
Amerikanske advarsler<br />
BØKER: Zbigniew Brzez<strong>in</strong>ski, George<br />
Soros, Benjam<strong>in</strong> Barber og Michael<br />
Moore har en t<strong>in</strong>g til felles – de har alle<br />
skrevet bok om Bush.<br />
PASCAL BONIFACE<br />
Det er <strong>no</strong>k av gode grunner til å kritisere<br />
Bush-adm<strong>in</strong>istrasjonen. Det holder å kaste<br />
et blikk på den <strong>in</strong>ternasjonale politiske scene<br />
etter 11. september 2001. Det er likevel ikke<br />
alltid like lett å gjøre det hos franske forleggere.<br />
Flere franske forleggere og <strong>in</strong>tellektuelle<br />
går nå til motangrep på en «anti-amerikanisme»<br />
de mener er knyttet enten til den ytterste<br />
politiske venstresiden (som avviser kapitalismen)<br />
eller det ekstreme høyre (som avviser<br />
demokratiet). Ethvert forsøk på å så tvil om<br />
det amerikanske diplomatiet fordømmes i<br />
overordnede <strong>in</strong>teressers navn: demokratienes<br />
allianse og nødvendigheten av å samles under<br />
Wash<strong>in</strong>gtons banner i krigen mot terrorisme.<br />
Vi vil derfor foreslå at de nevnte<br />
forleggere og <strong>in</strong>tellektuelle tar seg tid til å<br />
stilte miljøer. Det er feil. Et bevis på det er for<br />
eksempel drapet på den franske skuespilleren<br />
Marie Tr<strong>in</strong>tignant 6. august 2003. Hun<br />
ble drept av s<strong>in</strong> partner, en berømt artist.<br />
En rapport fra Europarådet<br />
påpeker at «episoder med<br />
vold i hjemmet ser til og<br />
med ut til å øke i takt med<br />
<strong>in</strong>ntekts- og utdannelsesnivå»,<br />
og at i et land som Nederland<br />
«har nesten halvparten av de<br />
som utfører vold mot kv<strong>in</strong>ner<br />
universitetseksamen.» 3 Ifølge<br />
statistikken for Frankrike, er<br />
flertallet av de som utøver vold menn som<br />
i kraft av s<strong>in</strong> still<strong>in</strong>g i arbeidslivet har en<br />
viss makt. Statistikken viser en betydelig<br />
andel mellomledere (67 prosent), ansatte<br />
i helsevesenet (24 prosent), og offiserer i<br />
politiet og hæren. 4<br />
En annen utbredt fordom er oppfatn<strong>in</strong>gen om<br />
at denne typen vold er vanligere i «macholandene»<br />
i sør enn i landene i <strong>no</strong>rd. Her<br />
trengs også en nyanser<strong>in</strong>g. Romania fremstår<br />
faktisk som det landet i Europa hvor vold<br />
mot kv<strong>in</strong>ner i hjemmet er mest alvorlig: for<br />
hver million rumenske kv<strong>in</strong>ner blir 12,62<br />
drept av s<strong>in</strong>e mannlige partnere. Men rett<br />
etter Romania på den uhyggelige listen over<br />
de mest kv<strong>in</strong>nedrepende landene i Europa,<br />
kommer flere land som paradoksalt <strong>no</strong>k er<br />
kjent for s<strong>in</strong> høye grad av respekt for kv<strong>in</strong>ners<br />
rettigheter. Først kommer F<strong>in</strong>land: for hver<br />
million f<strong>in</strong>ske kv<strong>in</strong>ner blir 8,65 drept bak<br />
hjemmets lukkede dører. Deretter kommer<br />
Norge (6,58), Luxemburg (5,56), Danmark<br />
lese fire bøker som på tross av forfatternes<br />
ulikheter (både hva uttrykksmåte og<br />
personlighet angår) kommer fram til samme<br />
konklusjon: George W. Bushs diplomati har<br />
<strong>in</strong>gent<strong>in</strong>g å gjøre verken med klodens felles<br />
<strong>in</strong>teresser eller USAs langsiktige sådanne.<br />
De fire forfatterne Zbigniew Brzez<strong>in</strong>ski (en<br />
«realistisk» politiker som ikke kan mistenkes<br />
for å være <strong>no</strong>en fanatisk fredstilhenger),<br />
George Soros (en <strong>in</strong>ternasjonal f<strong>in</strong>ansmann<br />
som vanskelig kan karakteriseres som<br />
antikapitalistisk), Benjam<strong>in</strong> Barber (en kritisk<br />
universitetsansatt) og til sist dokumentaristen<br />
og TV-ikonet Michael Moore viser på hver<br />
s<strong>in</strong> måte hvor farlig og lite produktiv USAs<br />
utenrikspolitikk etter september 2001 faktisk<br />
er.<br />
Brzez<strong>in</strong>ski mener at det mektige USA er<br />
den beste garanti for <strong>in</strong>ternasjonal stabilitet. 1<br />
Likevel legger han til at George W. Bush ikke i<br />
stor <strong>no</strong>k grad <strong>in</strong>kluderer alle globaliser<strong>in</strong>gens<br />
konsekvenser i s<strong>in</strong> politikk. Globaliser<strong>in</strong>g er<br />
i s<strong>in</strong> essens gjensidig avhengighet på verdensbasis.<br />
Den tek<strong>no</strong>logiske revolusjonen har<br />
mangedoblet menneskenes muligheter til å<br />
utøve vold mot hverandre, og <strong>in</strong>gen nasjoner<br />
Alle vet at også<br />
det private er<br />
politisk<br />
(5,42) og Sverige (4,59). Italia, Spania,<br />
Portugal og Irland fyller de neste plassene.<br />
Dette viser at vold mot kv<strong>in</strong>ner er et<br />
globalt onde som er temmelig likt fordelt,<br />
det eksisterer i alle land,<br />
på alle kont<strong>in</strong>enter og i alle<br />
sosiale, øko<strong>no</strong>miske, religiøse<br />
og kulturelle grupper. Det<br />
hender riktig<strong>no</strong>k at kv<strong>in</strong>ner<br />
selv er voldelige i sitt forhold<br />
til menn, og man måtte ikke se<br />
bilder av kv<strong>in</strong>nelige soldater<br />
som torturerer mannlige fanger<br />
i Abu Ghraib-fengselet i Irak<br />
for å bli klar over at det dessverre også f<strong>in</strong>nes<br />
kv<strong>in</strong>nelige torturister. 5 Man kan legge til at<br />
heller ikke homofile forhold er blottet for<br />
vold. Men i de aller, aller fleste tilfeller er de<br />
fremste ofrene kv<strong>in</strong>ner.<br />
Denne volden – som kv<strong>in</strong>neorganisasjoner<br />
i lang tid har arbeidet for å få makthaverne<br />
til å ta på alvor 6 – har nådd et slikt omfang<br />
at den bør betraktes som et av de største<br />
bruddene på menneskerettighetene i dag, i<br />
tillegg til at den utgjør et alvorlig offentlig<br />
helseproblem. For det dreier seg ikke bare om<br />
fysiske angrep, om de er aldri så dødelige. I<br />
tillegg kommer den psykiske volden, truslene<br />
og ydmykelsene, samt seksuelle overgrep.<br />
I svært mange tilfeller skjer disse ulike<br />
formene for vold samtidig.<br />
Det faktum at voldshandl<strong>in</strong>gene skjer i<br />
offerets eget hjem, har alltid vært et påskudd<br />
for myndighetene til å toe s<strong>in</strong>e hender og<br />
kalle dette for «private problemer». En slik<br />
holdn<strong>in</strong>g er det samme som å kollektivt nekte<br />
er immune mot de konsekvensene dette fører<br />
med seg. Brzez<strong>in</strong>ski sier også at araberlandenes<br />
motvilje mot den vestlige verden er framprovosert<br />
av USAs støtte til Israel, og denne<br />
motviljen har nå også nådd de ikke-arabiske<br />
muslimske landene.<br />
George Soros er enda mer kritisk. Han<br />
anklager Bush for kaldblodig å ha utnyttet<br />
attentatene 11. september for å kunne føre<br />
en politikk som det amerikanske folk ikke<br />
ville ha godtatt under andre omstendigheter. 2<br />
Bushs drøm om verdensherredømme er både<br />
urealiserbar og i full opposisjon med USAs<br />
grunnleggende pr<strong>in</strong>sipper. Han underm<strong>in</strong>erer<br />
landets verdier og sikkerhet, og med USAs<br />
e<strong>no</strong>rme makt setter han samtidig resten av<br />
verden i fare. Soros slår ettertrykkelig fast at<br />
«dette er ikke det Amerika jeg en gang valgte<br />
som mitt hjemland». Selv en ørliten del av de<br />
160 milliarder dollar Bush har sløst bort i Irak<br />
ville hatt e<strong>no</strong>rmt positive virkn<strong>in</strong>ger dersom<br />
pengene hadde vært brukt til konstruktive<br />
mål. Som for eksempel utdann<strong>in</strong>g.<br />
Benjam<strong>in</strong> Barber hudfletter Wash<strong>in</strong>gtons<br />
selvmotsigende politikk: på den ene siden<br />
støtter Bush-adm<strong>in</strong>istrasjonen diktaturer i<br />
å hjelpe personer som er i fare. Et skandaløst<br />
hykleri. Alle vet at også det private er politisk.<br />
Og at denne typen vold gjenspeiler et historisk<br />
maktforhold mellom kv<strong>in</strong>ner og menn som<br />
ikke er likeverdig. Ulikhetene har fremfor alt<br />
s<strong>in</strong>e røtter i patriarkatet, et system basert på<br />
ideen om kv<strong>in</strong>ners «naturlige underlegenhet»<br />
og menns «biologiske overlegenhet». Det er<br />
dette systemet som genererer volden mot<br />
kv<strong>in</strong>ner. Volden må bekjempes gjen<strong>no</strong>m<br />
dertil egnede lover. Noen vil <strong>in</strong>nvende at<br />
dette kommer til å ta lang tid. Så hvorfor ikke<br />
starte med én gang, ved å etterkomme mange<br />
kv<strong>in</strong>neorganisasjoners krav om en permanent<br />
<strong>in</strong>ternasjonal domstol for vold mot kv<strong>in</strong>ner?<br />
<br />
• Billedkunst: Bett<strong>in</strong>a Rheims’ antiglamour se side 3<br />
<br />
<br />
<strong>Made</strong> <strong>in</strong> Ch<strong>in</strong>a<br />
<br />
1 Henrion-rapporten, utgitt av det franske<br />
helsedepartementet, Paris, februar 2001. Les også<br />
Elisabeth Kulakowska «Brutalité sexiste dans le huis<br />
clos familial» (Sexistisk brutalitet bak familiens stengte<br />
dører»), Le Monde diplomatique, juli 2002.<br />
2 Jf. rapportene: «It’s <strong>in</strong> our hands. Stop violence aga<strong>in</strong>st<br />
women», Amnesty International, London, 2004; «Les<br />
violences contre les femmes en France. Une enquête<br />
nationale», La Documentation française, Paris, juni<br />
2002, og Le Rapport mondial sur la violence et la <br />
santé, spesielt kapittel 4 «La violence exercée <br />
par<br />
des partenaires <strong>in</strong>times», Verdens Helseorganisasjon, <br />
Genève, 2002.<br />
<br />
3 Olga Keltosova, Rapport til parlamentarikerforsamli<br />
ngen i Europarådet om vold i hjemmet, Europarådet,<br />
<br />
BJARKE MØLLER<br />
Strasbourg, september, 2002.<br />
<br />
4<br />
Journalist for Information, Danmark.<br />
Henrion-rapporten, op.cit.<br />
<br />
5 Gisèle Halimi, «Tortionnaire, <strong>no</strong>m fém<strong>in</strong><strong>in</strong>» (Torturist, <br />
hunkjønnssubstantiv), Libération, Paris, 18. <br />
juni, 2004.<br />
6 <br />
Se for eksempel teksten «The long march of<br />
women: Towards a<strong>no</strong>ther world», presentert <br />
av Den<br />
<strong>in</strong>ternasjonale kv<strong>in</strong>nemarsjen (World March of Women) <br />
på Verdens sosiale forum i Porto Alegre i januar 2002. <br />
Les teksten i s<strong>in</strong> helhet på www.marchemondiale.org<br />
<br />
<br />
<br />
www.diplomatique.net politiskfilosofisk månedsavis<br />
<br />
NORDISK UTGAVE<br />
«Den som reiser uten å<br />
møte den andre, reiser ikke.<br />
Han bare forflytter seg»<br />
Alexandra David-Neel<br />
Se artikkel om turisme side 11<br />
juli 2004, nr. 7<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
ØKONOMI: K<strong>in</strong>a har med<br />
5.700 km bredbåndsnetværk for Frankrigs<br />
stormskridt udviklet sig til at blive en<br />
gigantisk fabrik for hele verden. Men de<br />
1,3 milliarder k<strong>in</strong>esere vil ikke længere<br />
nøjes med at sælge billigt legetøj og<br />
juledekorationer.<br />
Jeg så skriften på et stort banner i<br />
anden største <strong>in</strong>ternetudbyder, Freetelecom.<br />
I længde svarer det næsten til den k<strong>in</strong>esiske<br />
mur.<br />
Halvdelen af selskabets 22.000 medarbejdere<br />
laver forskn<strong>in</strong>g og udvikl<strong>in</strong>g i nye netværksløsn<strong>in</strong>ger<br />
til faste og mobile netværker.<br />
Og det sker ikke bare i K<strong>in</strong>a, men globalt.<br />
Huawei har forskn<strong>in</strong>gscentre fra Shanghai til<br />
Stockholm. I Bangalore i Indien til Dallas i<br />
Texas.<br />
I K<strong>in</strong>a er der mange tek<strong>no</strong>logi<strong>in</strong>tensive<br />
virksomheder som Huawei, der tænker globalt<br />
og ønsker at erobre den globale markeds-<br />
parcelhusstørrelse, der hang ned fra loftet<br />
i Palexpo-messehallerne i Geneve. Det var<br />
plads. K<strong>in</strong>eserne vil ikke længere nøjes med<br />
at fremstille t-shirts på discount, juledekora-<br />
på den Internationale Telekommunikations tioner til lavpris eller små Disney-figurer til<br />
Unions store verdensmesse <strong>no</strong>gle grå McDonald’s Happy Meals. De vil også kon-<br />
regnvejrsdage i oktober 2003. Banneret kurrere på tek<strong>no</strong>logi og kapital.<br />
hang skråt overfor en messestand for et<br />
af den amerikanske kapitalismes førende Mandag den 3. <strong>no</strong>vember 2003 vågnede<br />
selskaber, Intel, hvis microprocessorer sidder mange vestlige erhvervsfolk op til en af<br />
i størsteparten af verdens computere. den slags nyheder, der kan kaldes skelsæt-<br />
«Your profit – Our Goal», proklamerede tende. Den k<strong>in</strong>esiske elektronikvirksomhed<br />
den selvsikre tek<strong>no</strong>logivirksomhed på TCL fra Huizhou <strong>in</strong>dgik en jo<strong>in</strong>t venture<br />
verdenssproget engelsk-amerikansk. Der aftale med det hæderkronede franske mærke<br />
skulle åbenbart markante budskaber til for at Thomson. Det var ikke franskmændene, der<br />
tiltrække sig opmærksomhed blandt de 900 overtog k<strong>in</strong>eserne, men TCL der nærmest åd<br />
selskaber fra hele verden, der var kommet Thomsons tv-forretn<strong>in</strong>g.<br />
<br />
til ITU-messen Telecom World 2003. TCL – der er en af K<strong>in</strong>as største fabrikan-<br />
Nysgerrigt nærmede jeg mig standen. Var det ter af fjernsyn og mobiltelefoner, og som også<br />
amerikanere? Eller måske englændere? Nej, laver computere, dvd-afspillere og hushold-<br />
<br />
<br />
det var den k<strong>in</strong>esiske virksomhed Huawei n<strong>in</strong>gselektronik – overtager kontrollen med <br />
Tech<strong>no</strong>logies, der havde hængt parolen op. totredjedele af et nyt jo<strong>in</strong>t-venture selskab, <br />
På gulvet under den trippede unge kv<strong>in</strong>der i der skal stræbe efter at blive en af verdens <br />
røde kjoler rundt for at få udspredt profittens førende tv-fabrikanter.<br />
evangelium til de forbipasserende kunder. «Vi er nødt til at tilpasse os,» <strong>in</strong>drømmede<br />
Ikke engang et postmoderne Andy Warhol Thomsons chef, Charles Dehelly. K<strong>in</strong>eserne<br />
portræt af den afdøde formand Mao kunne «har forandret forretn<strong>in</strong>gsrealiteterne», lød<br />
man skimte.<br />
det lakonisk fra ham. Sidste år købte k<strong>in</strong>e- der er 10 gange så stor, og Sony, der er 20 gange k<strong>in</strong>esiske kapitalisme, der for to årtier<br />
Huawei kunne prale af 68 procents vækst serne det fallerede tyske mærke Schneider, større, men det har meget højere vækst. Og at siden begyndte at se dagens lys under<br />
i 2002. Det har en årsomsætn<strong>in</strong>g på over en og det stopper næppe der. Eller som TCL’s købe udenlandske mærker op, mener k<strong>in</strong>eserne kommunistpartiets leder, Deng Xiaop<strong>in</strong>g,<br />
halv milliard dollar, og det har store globale f<strong>in</strong>anschef, V<strong>in</strong>cent Yan, sagde: «Vi er fast er en hurtig genvej til succes frem for møjsom- og siden har sat landet på den anden ende.<br />
ambitioner. Det er f.eks. allerede verdens besluttede på at blive det k<strong>in</strong>esiske svar på meligt at bruge penge, tid og kræfter på at forme K<strong>in</strong>a er vokset med i gennemsnit 9,5 procent<br />
andenstørste virksomhed for etabler<strong>in</strong>g af Sony eller Samsung.»<br />
et globalt mærkevare, et «brand».<br />
om året – uafbrudt i de sidste 20 år. K<strong>in</strong>a er<br />
hurtige ADSL-forb<strong>in</strong>delser til <strong>in</strong>ternettet. I Endnu er TCL med et årligt salg på 24 mia.<br />
juni 2003 fik det en kontrakt om at bygge kroner en relativ lille modstander for Samsung, Huawei og TCI er s<strong>in</strong>dbilleder på den nye<br />
fortsetter side 4<br />
Mot en ny oljekrise<br />
Les ellers i avisen:<br />
Frihet til politikk eller forbruk? 5<br />
USAs militærsats<strong>in</strong>g i Afrika 6<br />
Fem<strong>in</strong>isme i muslimske land 8 HØY OLJEPRIS: Sabotasjeaksjoner stign<strong>in</strong>gen i oljekursen begynte å gå enda<br />
Under palmene i Tunisia 11<br />
mot oljeanlegg i Irak og attentater i den<br />
raskere tidlig på våren 2004, i en periode da<br />
etterspørselen på verdensbasis opplevde en<br />
saudiarabiske oljesektoren skaper uro produksjonsnedgang på rundt to millioner<br />
Det osmanske riket 12 på oljemarkedet. I bakgrunnen lurer fat per dag.<br />
Fugle<strong>in</strong>fluensa og patriotisme 14 også trusselen om fremtidig knapphet. Nedgangen i oljeprisene i etterkant av<br />
OPEC<br />
Politiets fargeløse fellesskap <br />
15 NICOLAS SARKIS<br />
Direktør ved Det arabiske senter for oljestudier i Paris og redaktør for<br />
Sport i alle kanaler 16 bullet<strong>in</strong>en Le Pétrole et la gaz arabes (Arabisk olje og gass). <br />
<br />
<br />
Fotojournalistikk i krise 20 Hva er <br />
årsakene til den kraftige økn<strong>in</strong>gen i<br />
<br />
oljeprisen den siste tiden? Er det et midlerti- <br />
Populismens psykologi 22 dig konjunkturfe<strong>no</strong>men eller begynnelsen på<br />
en syklus med varig økn<strong>in</strong>g <br />
av energiprisene?<br />
Max Weber og jeg 22 Eller <br />
er det, som <strong>no</strong>en frykter, et forvarsel om<br />
<br />
en ny <br />
og stor oljekrise, fremprovosert av at<br />
<br />
Ignacio Ramonet 24 tilbud og etterspørsel <br />
utvikler seg i forskjel-<br />
<br />
<br />
<br />
lig takt?<br />
<br />
Disse <br />
spørsmålene og bekymr<strong>in</strong>gene er<br />
38 NOK (Norge)<br />
svært aktuelle etter at <br />
oljemarkedet begynte<br />
<br />
48 SEK (Sverige)<br />
å koke to måneder etter <strong>in</strong>vasjonen av Irak i<br />
<br />
mars 2003. Enkelte eksperter håpet på at <strong>in</strong>va-<br />
<br />
42 DKK (Danmark) sjonen ville medføre en rask vekst i irakisk<br />
oljeproduksjon og en nedgang i oljeprisen<br />
5.50 euro (F<strong>in</strong>land, Europa)<br />
9 771503 555007<br />
til rundt 20 dollar fatet. Den totalt uventede<br />
1-møtet<br />
Wu Pei Yi i panterdekor, med blomstrete bluse © Bett<strong>in</strong>a Rheims, Shanghai 2002<br />
land de betrakter som venner; på den andre<br />
2004, ligger produksjonen fortsatt godt under<br />
siden søker den å opprette demokratier ved<br />
nivået fra perioden 1999-2001.<br />
krigfør<strong>in</strong>g mot fiender som allerede er tvunget<br />
i kne. Barber understreker hvor illusorisk<br />
For øvrig er kontrakter som ble <strong>in</strong>ngått av det<br />
det er å tro at det privatiserte marked og den<br />
gamle regimet med en rekke <strong>in</strong>ternasjonale<br />
aggressive konsumerismen (som begge er<br />
selskaper lagt på is. Disse kontraktene dreide<br />
hevet over demokratiske regler) skal kunne<br />
seg om utnytt<strong>in</strong>g av nye oljeforekomster<br />
skape demokrati. 3. juni 2003 og nyheten om at med sikte på en fordobl<strong>in</strong>g av produksjonen<br />
oljelagrene i USA vokser, var ikke <strong>no</strong>k til å få i løpet av seks til åtte år. I Saudi-Arabia, ver-<br />
bekymr<strong>in</strong>gene til å forsv<strong>in</strong>ne. Etterspørselen dens fremste oljeeksporterende land, har flere<br />
i verden vil vokse igjen i månedene som attentater den siste tiden skapt sjokkbølger,<br />
kommer, og faktorene som fikk oljeprisen spesielt attentatene rettet mot et petrokjemisk<br />
til å eksplodere og komme opp i mer enn 40 kompleks og oljeområder.<br />
dollar fatet, er i all hovedsak fortsatt tilstede. Rekken av attentater skaper naturlig <strong>no</strong>k<br />
Disse faktorene berører både den geopolitiske frykt for gjentakelse i Saudi-Arabia, Irak og<br />
situasjonen i verden og markedets mekaniske andre steder i Golfen, med forstyrrelser og<br />
spill.<br />
avbrudd i eksporten som mulige konsekven-<br />
Hvis situasjonen i Irak hadde vært annerledes<br />
og Saudi-Arabia fortsatt var skånet for<br />
attentater, ville oljeprisen naturligvis ikke ha<br />
skutt i været så raskt som den har gjort. I<br />
Irak har mangelen på sikkerhet og gjentatte<br />
sabotasjeaksjoner mot olje<strong>in</strong>stallasjoner ført<br />
til at produksjonen falt til 1,33 millioner fat<br />
per dag i 2003 (mot 2,12 millioner fat per dag<br />
i 2002, året før krigen brøt ut). Til tross for<br />
en økn<strong>in</strong>g til 2,3 millioner fat per dag i mai<br />
ser. Den store forskjellen i forhold til det som<br />
skjedde i 1973 og i 1979 er at det i dag ikke er<br />
snakk om <strong>no</strong>en embargo fra de sittende regjer<strong>in</strong>genes<br />
side, eller et politisk regimeskifte<br />
som i Iran etter revolusjonen i 1979. I dag<br />
dreier det seg om fullstendig uforutsigbare<br />
terroraksjoner, gjen<strong>no</strong>mført av ansiktsløse<br />
grupper. Og det som verre er: Truslene om<br />
fortsetter side 2<br />
3<br />
Michael Moores bok4 Sjimpanse I, II, III © Bett<strong>in</strong>a Rheims, Paris 1994<br />
(som er mye mer<br />
enn morsom og satirisk lesn<strong>in</strong>g) ser kritisk<br />
på båndene mellom Bush-adm<strong>in</strong>istrasjonen<br />
og Saudi-Arabia/B<strong>in</strong> Laden. Moore er mildt<br />
sagt oppbrakt over at Lew<strong>in</strong>ski-affæren<br />
skapte så mye oppstyr, mens George W.<br />
Bushs krigerske adferd vekker langt m<strong>in</strong>dre<br />
oppmerksomhet. Sistnevntes krigfør<strong>in</strong>g må<br />
da være mye farligere enn Bill Cl<strong>in</strong>tons<br />
privatliv…<br />
1 Zbigniew Brzez<strong>in</strong>ski, Choice: Global Dom<strong>in</strong>ation or<br />
Global Leadership, Basic Books, 2004.<br />
2 George Soros, The Bubble of American Supremacy,<br />
Weidenfeld & Nicholson, 2004.<br />
3 Benjam<strong>in</strong> Barber, Fear’s Empire: War, Terrorism and<br />
Democracy <strong>in</strong> an Age of Interdependence, 2003.<br />
4 Michael Moore, Dude, Where’s My Country?, Allen<br />
Lane, 2003. Norsk utgave: Hjelp, hvor er landet mitt?,<br />
Aschehoug, 2004.
2 LE MONDE diplomatique – juli 2004 juli 2004 – LE MONDE diplomatique 3<br />
...fortsetter fra side 1<br />
Mot en ny oljekrise<br />
destabiliser<strong>in</strong>g som saudiarabiske styresmakter<br />
nå konfronteres med, svekker landets<br />
muligheter til å fortsatt spille en dom<strong>in</strong>erende<br />
rolle i å dekke verdens oljebehov.<br />
I det store og hele er spenn<strong>in</strong>ger som<br />
følge av den forverrede situasjonen i Irak og i<br />
Saudi-Arabia for en stor del årsak til den siste<br />
økn<strong>in</strong>gen i oljeprisen – et «risikotillegg» som<br />
anslås til mellom 6 og 10 dollar fatet, avhengig<br />
av omstendighetene. Dette <strong>in</strong>kluderer like<br />
mye økn<strong>in</strong>gen i forsikr<strong>in</strong>gsutgifter som tap<br />
i forb<strong>in</strong>delse med spekulative term<strong>in</strong>forretn<strong>in</strong>ger<br />
som de store <strong>in</strong>vester<strong>in</strong>gsbankene har<br />
brukt flere titalls milliarder dollar på.<br />
Den spente geopolitiske situasjonen og<br />
spekulative kjøp har forsterket tendensen<br />
til prisøkn<strong>in</strong>g, som i virkeligheten har s<strong>in</strong>e<br />
dypeste røtter i utvikl<strong>in</strong>gen av tilbud og etterspørsel.<br />
Tre faktorer bør her fremheves:<br />
Den ene, som man har en tendens til<br />
å glemme, er knyttet til de konsekvensene<br />
etniske konflikter og streikebevegelser<br />
i Nigeria har for den nigerianske oljeproduksjonen.<br />
Streiken som lammet olje<strong>in</strong>dustrien<br />
i Venezuela i 2003 førte også til en kraftig<br />
nedgang i oljeproduksjonen i dette landet.<br />
Den andre faktoren er å f<strong>in</strong>ne i flaskehalsen<br />
når det gjelder raff<strong>in</strong>er<strong>in</strong>g av olje i de store<br />
oljeforbrukende landene. På grunn av under<strong>in</strong>vester<strong>in</strong>g<br />
de siste årene ligger<br />
dagens kapasitet på verdensbasis<br />
under 83,6 millioner fat per dag,<br />
det vil si litt mer enn etterspørselstoppen<br />
på 82,5 millioner<br />
fat per dag, som ble registrert<br />
i februar 2004. I tillegg er ikke<br />
denne kapasiteten strukturert slik<br />
at den kan håndtere utvikl<strong>in</strong>gen i<br />
etterspørselen av raff<strong>in</strong>erte oljeprodukter.<br />
Dette er spesielt tilfellet i USA,<br />
som forbruker så mye som 9,6 millioner fat<br />
hver eneste dag, og hvor bens<strong>in</strong>mangelen<br />
begynte å gjøre seg gjeldende i begynnelsen<br />
av «the driv<strong>in</strong>g season» i mai, <strong>no</strong>e som igjen<br />
førte til prishopp. Prisøkn<strong>in</strong>gen når det gjelder<br />
raff<strong>in</strong>erte oljeprodukter har naturlig <strong>no</strong>k<br />
trukket opp råoljeprisen.<br />
Den tredje faktoren er avgjørelsen OPEC<br />
an<strong>no</strong>nserte 10. april om å redusere taket for<br />
oljeproduksjon til 23,5 millioner fat per dag.<br />
Denne avgjørelsen, og de kraftige protestene<br />
den skapte i de <strong>in</strong>dustrialiserte landene, førte<br />
til økte spenn<strong>in</strong>ger og forsterket prisøkn<strong>in</strong>g.<br />
Likevel har ikke OPEC-landene redusert s<strong>in</strong><br />
reelle produksjon, og det globale tilbudet har<br />
derfor fortsatt vært tilstrekkelig for å møte<br />
etterspørselen.<br />
Dette illustrerer ugjen<strong>no</strong>mtrengeligheten<br />
som preger statistikkene i oljemarkedet.<br />
Hvor overraskende det enn kan høres ut,<br />
offentliggjør OPEC-landene tallmateriale<br />
om s<strong>in</strong> reelle produksjon flere måneder på<br />
etterskudd. Dette opprettholder forvirr<strong>in</strong>gen<br />
omkr<strong>in</strong>g de teoretiske produksjonskvotene<br />
og den reelle produksjonen som generelt sett<br />
overstiger kvotene. Operatører og observatører<br />
må derfor leke en merkelig form for<br />
gjemsel: Denne svært vanskelige øvelsen<br />
består i å spore bevegelsene til oljetankere<br />
som forlater lastehavnene, samt å forhøre seg<br />
med sekundære kilder for å anslå, så godt det<br />
lar seg gjøre, hvor mye olje de eksporterende<br />
landene virkelig produserer per dag.<br />
Mangelen på gjen<strong>no</strong>msiktighet gjelder<br />
ikke bare det reelle produksjonsnivået. Den<br />
kompliserer også problemet med produksjonskapasitet<br />
og utvikl<strong>in</strong>gen av ikke-utnyttet<br />
kapasitet i de ulike eksportlandene. Dette er<br />
et spørsmål som blir spesielt viktig når den<br />
ikke-utnyttede kapasiteten er liten, slik tilfellet<br />
er i dag.<br />
Ifølge de mest pålitelige anslagene er den<br />
ikke-utnyttede kapasiteten i verden i størrelsesorden<br />
2,5 til 3 millioner fat per dag.<br />
Mesteparten bef<strong>in</strong>ner seg i Saudi-Arabia,<br />
mens landene som ikke er<br />
medlemmer av OPEC og de<br />
fleste medlemslandene utnytter<br />
s<strong>in</strong> kapasitet maksimalt.<br />
Det skal altså ikke mer<br />
til enn en kraftig forstyrrelse<br />
i saudiarabisk eller irakisk<br />
oljeeksport, eller en streik<br />
eller alvorlig ulykke i et av<br />
de andre store eksportlandene<br />
for å skape et underskudd i tilbudet og et nytt<br />
feberutbrudd på markedet. Disse risikoscenariene<br />
har også bidratt til det siste prishoppet,<br />
i tillegg til at den forventede økn<strong>in</strong>gen i etterspørselen<br />
i løpet av andre halvdel av 2004,<br />
vil svekke den lille tilleggskapasiteten som<br />
fortsatt er tilgjengelig.<br />
Man slipper ikke<br />
unna en gradvis<br />
overgang til andre<br />
energikilder<br />
Et annet stort, svart hull i oljestatistikkene er<br />
skepsisen knyttet til den <strong>in</strong>formasjonen som<br />
offentliggjøres om påviste oljereserver, samt<br />
hvorvidt man kan feste lit til de kort- og langsiktige<br />
prog<strong>no</strong>sene om tilbud og etterspørsel<br />
i verden. Når et <strong>in</strong>ternasjonalt børs<strong>no</strong>tert selskap<br />
som Shell i løpet av <strong>no</strong>en få måneder<br />
nedskriver omtrent en fjerdedel av s<strong>in</strong>e oljereserver,<br />
er det ikke overraskende<br />
at det stilles spørsmålstegn ved<br />
tallene som offentliggjøres av<br />
andre private storselskaper.<br />
Mer alvorlig er tvilen som<br />
i flere år har hersket rundt<br />
de offisielle statistikkene for<br />
påviste oljereserver i Russland<br />
og de viktigste OPEC-landene.<br />
For de reservene som betraktes<br />
som påviste er ikke bekreftet<br />
av uavhengige <strong>in</strong>stanser. Problemet har store<br />
dimensjoner: De påstått påviste reservene til<br />
de åtte største statlige oljeselskapene i OPEClandene<br />
tilsvarer i pr<strong>in</strong>sippet 662 milliarder<br />
fat, mot bare 57 milliarder fat for de åtte<br />
største <strong>in</strong>ternasjonale selskapene. Uroen ble<br />
ytterligere forsterket av den nylige kontroversen<br />
rundt Simmons-rapporten 2 om statusen<br />
for oljeforekomstene i Saudi-Arabia og de<br />
reelle mulighetene for å utvikle det saudiarabiske<br />
oljeselskapet Saudi Aramcos reserver.<br />
Disse utgjør nesten en fjerdedel av de totale<br />
reservene i verden.<br />
Etterspørselen etter olje antas å stige fra<br />
80,3 millioner fat i 2004 til opp mot 120<br />
millioner fat i 2025, det vil si det dobbelte<br />
av nivået for 30 år siden. Kan tilbudet følge<br />
samme utvikl<strong>in</strong>g? Det er bare Midtøsten som<br />
kan sørge for hoveddelen av tilbudet, og produksjonen<br />
i denne delen av verden må altså<br />
mer en fordobles frem mot 2025 dersom man<br />
skal h<strong>in</strong>dre oljemangel. På mellomlang sikt er<br />
h<strong>in</strong>dr<strong>in</strong>gene for dette først og fremst politiske.<br />
En slik produksjonsvekst forutsetter et politisk<br />
klima som er vennlig <strong>in</strong>nstilt til kolossale<br />
<strong>in</strong>vester<strong>in</strong>ger, som anslås til nærmere 27 milliarder<br />
dollar per år i regionen. Dette er svært<br />
langt unna situasjonen slik den er i dag. På<br />
lengre sikt er det store spørsmålet, som <strong>in</strong>gen<br />
har svar på verken når det gjelder Midtøsten<br />
eller andre steder: Når vil produksjonen nå<br />
toppen og starte s<strong>in</strong> ugjenkallelige tilbakegang<br />
i land etter land?<br />
Debattene som fant sted på den <strong>in</strong>ternasjonale<br />
konferansen organisert av Association for the<br />
Study of Peak Oil (ASPO) i Berl<strong>in</strong> i mai, er<br />
ikke spesielt beroligende. Uansett hva representanter<br />
for de respektive «optimistiske» og<br />
«pessimistiske» retn<strong>in</strong>gene måtte hevde, er<br />
oppdagelsene av nye forekomster sjeldne og<br />
stadig m<strong>in</strong>dre. En eneste gigantisk forekomst<br />
(oljefeltet Kashagan i Kasakhstan) er oppdaget<br />
de siste 30 årene, og de nye funnene veier<br />
ikke opp for den mengden olje som utv<strong>in</strong>nes<br />
hvert år. Som en geolog så f<strong>in</strong>t<br />
har sagt det: Oljeutv<strong>in</strong>n<strong>in</strong>gen<br />
kan sammenlignes med en<br />
jaktekspedisjon hvor tek<strong>no</strong>logiske<br />
fremskritt har gitt jegeren<br />
mulighet til å forbedre<br />
s<strong>in</strong>e våpen, mens viltet er blitt<br />
stadig m<strong>in</strong>dre og sjeldnere.<br />
En annen kjensgjern<strong>in</strong>g<br />
det kan være verdt å understreke:<br />
Fra 2001 til 2025<br />
vil den sterke økn<strong>in</strong>gen i etterspørselen på<br />
verdensbasis komb<strong>in</strong>ert med nedgangen i<br />
reserver og produksjon i de <strong>in</strong>dustrialiserte<br />
landene, øke USAs avhengighet av oljeimport<br />
fra 55,7 prosent til 71 prosent. Vest-<br />
Europas importavhengighet vil øke fra 50,1<br />
prosent til 68,6 prosent og K<strong>in</strong>as fra 31,5<br />
prosent til 73,2 prosent – for ikke å glemme<br />
De nye funnene<br />
veier ikke opp<br />
for den mengden<br />
olje som utv<strong>in</strong>nes<br />
hvert år<br />
Lodden ape sett forfra © Bett<strong>in</strong>a Rheims, 1982, Paris<br />
de andre oljeimporterende landene. Denne<br />
økende avhengigheten på et område som er<br />
så livsviktig som energi, forklarer «krigen for<br />
olje» som stormaktene og deres oljeselskaper<br />
fører for å skaffe seg kontroll over reservene i<br />
Midtøsten, Afrika og Sentral-Asia, ikke m<strong>in</strong>st<br />
den siste krigen mot Irak. 3<br />
Det er altså ikke uten grunn at tolkn<strong>in</strong>gen<br />
av oljeprisøkn<strong>in</strong>gen den siste tiden har skapt<br />
debatt: Er ikke dette et forvarsel om en stor<br />
oljekrise, som før eller siden vil utløses av at<br />
etterspørselen øker jevnt og trutt, mens produksjonskapasiteten<br />
taper seg?<br />
Utvikl<strong>in</strong>gen av produksjonskapasiteten<br />
i årene som kommer er like avhengig av<br />
politisk stabilitet, spesielt i Midtøsten, som<br />
av størrelsen på de reservene som fortsatt f<strong>in</strong>nes.<br />
På lengre sikt vil reservene brukes opp<br />
– sakte men ubønnhørlig – og man slipper til<br />
syvende og sist ikke unna en gradvis overgang<br />
til andre energikilder enn olje.<br />
I tillegg til politisk stabilitet krever denne<br />
overgangen at energiprisene er attraktive <strong>no</strong>k<br />
til å muliggjøre globale energi<strong>in</strong>vester<strong>in</strong>ger av<br />
den størrelsesorden Det <strong>in</strong>ternasjonale energibyrået<br />
har anslått, nemlig 16 480 milliarder<br />
dollar (2000-dollar) i perioden 2001-2030, så<br />
vel i olje- og gass<strong>in</strong>dustrien som i utvikl<strong>in</strong>g<br />
av andre energikilder. I den forstand kan man<br />
si at bekymr<strong>in</strong>gene som følge av den siste<br />
oljeprisøkn<strong>in</strong>gen er en velsignelse i den grad<br />
den gjør slutt på den generelle bedøvelsen<br />
rundt disse spørsmålene – en bedøvelse som<br />
opprettholdes av at tilbudet hittil har vært mer<br />
enn tilstrekkelig og av en oljepris som heller<br />
ikke på dagens nivå overstiger (i konstante<br />
dollar) rekorden som ble satt for et kvart<br />
århundre siden.<br />
1 OPEC består av elleve land: Saudi-Arabia, Irak, Iran,<br />
Kuwait, Qatar, De forente arabiske emirater, Algerie,<br />
Libya, Nigeria, Venezuela og Indonesia.<br />
2 Uncharted Seas: 2004 Energy Markets, juni, 2004.<br />
3 Se Yahya Sadowski, «Krig for olje?», Nordiske Le<br />
Monde diplomatique, april 2003.<br />
Rettelse<br />
Artikkelen «Religionens tilbakekomst» i<br />
siste nummer av Le Monde Diplomatique<br />
gjengir journalist Åse Brandvold <strong>no</strong>en<br />
synspunkter fra en artikkel jeg skrev i Kirke<br />
og kultur i 1996 om folkekirken i Norge.<br />
Men m<strong>in</strong>e synspunkter er feil gjengitt. Et<br />
hovedpunkt for meg den gang var at det å<br />
ha en åpen og romslig folkekirke i Norge<br />
er et godt bolverk mot på den ene siden<br />
religiøs likegyldighet og på den andre religiøs<br />
sekterisme. Dette utlegges i artikkelen<br />
som et drabelig forsvar for statskirken. Men<br />
det er det ikke. Jeg skriver hele veien om<br />
folkekirken, ikke om statskirken. Det f<strong>in</strong>nes<br />
mange folkekirker som ikke er statskirker,<br />
og selv er jeg ikke mer begeistret for fortsatt<br />
statskirkeordn<strong>in</strong>g i Norge enn at jeg som<br />
medlem av Kirkerådets kirke-stat-utvalg i<br />
2002 tilhørte det flertallet som anbefaler å<br />
løse opp båndene mellom stat og kirke.<br />
Pål Repstad<br />
Professor i religionssosiologi, Høgskolen i Agder<br />
Le Monde diplomatique<br />
Bakgrunnsartikler fra fra alle verdenshjørner av<br />
<strong>in</strong>ternasjonalt anerkjente skribenter<br />
Kritisk blikk på storpolitikk og nyliberalisme<br />
Undersøkende journalistikk<br />
Filosofiske refleksjoner om samtiden<br />
Alternativ globaliser<strong>in</strong>g<br />
Nordiske Le Monde diplomatique består hovedsakelig av et utvalg<br />
oversatte artikler fra den franske utgaven. En tredjedel er<br />
dessuten artikler <strong>in</strong>itiert av vår redaksjon (merket LMD Norden).<br />
Avisens hovedspråk er <strong>no</strong>rsk.<br />
Telefon: +47 22 43 42 45 (etter den 20. hver måned)<br />
Adresse: Diplo AS, Tostrup terrasse 1, 0271 Oslo, Norge<br />
Websider: www.diplomatique.net<br />
Epost til redaksjon: redaksjon@diplomatique.net<br />
Ansvarlig redaktør og utgiver: Truls Lie (truls@diplomatique.net)<br />
Redaksjonssekretær: Gøril Eldøen (ge@diplomatique.net)<br />
Oversettere:<br />
Kjell Olaf Jensen, Gøril Eldøen, Henrik Brems, Geir Uvsløkk<br />
Diplomatiquekretsen:<br />
Norge: Anne Tuflåt Lilleberg (anne@diplomatique.net)<br />
Danmark: Niels Johan Juhl-Nielsen, (njohan@diplomatique.net)<br />
og T<strong>in</strong>a Nielsen (t<strong>in</strong>a@diplomatique.net)<br />
Redaksjonsråd:<br />
Erland Kiøsterud, L<strong>in</strong>n Stalsberg, Knut Stene-Johansen, Knut Ove<br />
Eliassen, Erl<strong>in</strong>g Dokk Holm, i Sverige Sven-Olov Wallenste<strong>in</strong> og<br />
Arne Ruth, i Danmark Vibeke Sperl<strong>in</strong>g og Carsten Juhl<br />
Layout/illustrasjon: Truls Lie (truls@diplomatique.net)<br />
Avisen trykkes hos Media Øst, Lillestrøm, Norge<br />
Årsabonnement (12 utgaver)<br />
Norge 380 NOK<br />
Sverige 480 SEK<br />
Danmark 420 DKK<br />
F<strong>in</strong>land 55 euro<br />
Øvrige Europa 55 euro<br />
Øvrige verden 60 euro<br />
Avisen selges i eget abonnement og løssalg. Abonnement<br />
registreres på www.diplomatique.net, telefon +47 22 43 42 45<br />
eller per epost til abonnement@diplomatique.net.<br />
Le Monde diplomatique trykkes også som eget avisbilag til<br />
dagsabonnenter på Klassekampen i Norge.<br />
An<strong>no</strong>nser<br />
Se an<strong>no</strong>nsepriser på www.diplomatique.net eller ta kontakt på<br />
an<strong>no</strong>nser@diplomatique.net og telefon +47 22 43 42 45<br />
Le Monde diplomatique <strong>in</strong>ternasjonalt<br />
Totalopplag 1,4 millioner eksemplarer. Utgis på 17 språk.<br />
Frankrike:<br />
1, Avenue Stephen-Pichon, 75013 Paris<br />
Telefon: +33 1 53 94 96 01<br />
Internett: www.monde-diplomatique.fr<br />
Grunnlegger: Hubert Beuve-Méry<br />
Ansvarlig utgiver: Ignacio Ramonet<br />
Direktør: Bernard Cassen<br />
Sjefredaktør: Ala<strong>in</strong> Gresh<br />
Assisterende sjefredaktører:<br />
Mart<strong>in</strong>e Bulard, Maurice Lemo<strong>in</strong>e,<br />
Dom<strong>in</strong>ique Vidal<br />
Redaksjon: Bernard Cassen, Serge Halimi,<br />
Anne-Cécile Robert<br />
Argent<strong>in</strong>a: Månedsavis utgitt av Capital <strong>in</strong>telectual.<br />
Bolivia: Bilag til El juguete rabioso.<br />
Brasil: Publiser<strong>in</strong>g på <strong>in</strong>ternett ved Jornal do Brasil og Correio<br />
braziliense.<br />
Chile: Månedsavis utgitt av Aún Creemos en los Sueños.<br />
Colombia: Månedsavis utgitt av Tebeo Communicaciones.<br />
Forente Arabiske Emirater: Bilag til Akhbar Al Arab.<br />
Hellas: Bilag til dagsavisen Eleftherotypia.<br />
Italia: Bilag til dagsavisen Il Manifesto.<br />
Jordan: Bilag til Al Ra’ay.<br />
Luxemburg: Bilag (på tysk) til Tageblatt.<br />
Marokko: Bilag til Al Sahifa-Le Journal.<br />
Portugal: Månedsavis utgitt av Campo da Comunicacao.<br />
Serbia: Bilag til dagsavisen Politika, distribueres i hele det tidligere<br />
Jugoslavia.<br />
Spania: Månedsavis utgitt av Ediciones Cybermonde.<br />
Storbritannia: Månedsavis og abonnementsbilag til Guardian<br />
Weekly. Se www.mondediplo.com<br />
Sveits: Bilag (på tysk) til Wochenzeitung.<br />
SørKorea: Bilag til ukeavisen Sol.<br />
Tyskland: Bilag til Die Tageszeitung.<br />
Tyrkia: Månedsavis utgitt av forlaget Okuyan Us Yay<strong>in</strong>.<br />
Venezuela: Bilag til månedsavisen Question.<br />
Tilgjengelig på <strong>in</strong>ternett på tysk, arabisk, engelsk, katalansk,<br />
k<strong>in</strong>esisk, spansk, esperanto, gresk, italiensk, japansk, farsi,<br />
portugisisk, russisk, serbisk, tsjekkisk og tyrkisk.<br />
For mer <strong>in</strong>formasjon, se www.diplomatique.net<br />
BILLEDKUNST: Bett<strong>in</strong>a Rheims<br />
utforsker det glamorøse bildet. Hennes<br />
kunstnerskap beveger seg på kryss<br />
og tvers over grensene mellom det<br />
kommersielle og det kunstneriske<br />
fotografiet.<br />
KIM LEVIN<br />
Karen Elson naken kronet med blomster, 2000, Paris og Guan X<strong>in</strong>, abbedisse ved Chen Xiang Geklosteret, medlem av rådskomiteen i K<strong>in</strong>as buddhistiske organisasjon, 2002, Shanghai. © Bett<strong>in</strong>a Rheims<br />
Blikkets fullstendige fem<strong>in</strong>iser<strong>in</strong>g<br />
Amerikansk kritiker.<br />
Jeg hadde planlagt å skrive om<br />
problemstill<strong>in</strong>ger knyttet til representasjon:<br />
representasjonen av kv<strong>in</strong>ner, representasjonen<br />
av et fleksibelt kjønn. Med andre ord,<br />
å utforske representasjonens fiksjon og<br />
fiksjonens representasjon i Bett<strong>in</strong>a Rheims’<br />
arbeider. Jeg hadde tenkt å undersøke hvordan<br />
de konstruerte scenene både ligner på og<br />
avviker fra arbeidet til andre fotokunstnere<br />
som jobber med iscenesatt fotografi: så<br />
forskjellige kunstnere som James Casebere,<br />
C<strong>in</strong>dy Sherman, Gregory Crewdson og<br />
Sophie Calle. Men jeg ble heftet av den<br />
merkelige erkjennelsen av at uansett hvor<br />
mye vår postfem<strong>in</strong>istiske kultur har tatt til seg<br />
lærdommen fra Lacan, Deleuze og Kristeva<br />
– latt det mannlige blikket få gjen<strong>no</strong>mgå,<br />
påberopt seg politisk korrekthet – så er det<br />
kv<strong>in</strong>nelige subjektets tilstedeværelse som<br />
sexobjekt mer påtrengende enn <strong>no</strong>en gang.<br />
Og det aller mest merkverdige er at dette<br />
også er blitt et populært tema blant kv<strong>in</strong>nelige<br />
kunstnere, som har rappet det fra følsomme<br />
og ufølsomme menn. Kanskje er det den<br />
bemerkelsesverdige tilsynekomsten av et nytt<br />
kv<strong>in</strong>nelig blikk som virkelig er verd å merke<br />
seg her.<br />
Ta bare Bett<strong>in</strong>a Rheims’ eget blikk.<br />
Modellene kan gjerne være pene, vakre og<br />
ungdommelige; omgivelsene de bef<strong>in</strong>ner seg<br />
i vovede, positurene elegante og forføreriske;<br />
den klassiske fototeknikken upåklagelig. Men<br />
bildets glamour truer hele tiden med å forvitre<br />
og falle sammen i usikkerhet. Det forføreriske<br />
truer med å oppløses i tilgjorthet. Rommene<br />
som modellene boltrer seg i, er iscenesatte<br />
studiosimulasjoner. Bildene er sårbare. Enten<br />
det dreier seg om en pirrende stripper eller<br />
en flørtende, uskyldig ungpike, en a<strong>no</strong>nym<br />
kassadame eller en verdensstjerne, en vulgær<br />
stjernespire eller en aktmodell i boudoiret, en<br />
kultivert transseksuell glamourpike eller en<br />
kåt androgyn tenår<strong>in</strong>g for hvem mannlighet<br />
og kv<strong>in</strong>nelighet er valgfrie alternativer, bærer<br />
alle bildene i seg en pretensjon om en modifisert<br />
kv<strong>in</strong>nelighet.<br />
Og det gjør bildet labilt – det blir et<br />
lokkemiddel som distraherer mannens<br />
rovblikk. Bildenes sårbarhet stammer fra<br />
pretensjonens format: det uholdbare i<br />
illusjonen om glamour er det som gjør dem<br />
sårbare. Pretensjonen handler ikke bare om<br />
klisjéfylt fem<strong>in</strong><strong>in</strong>itet. Om vi tar kunstnerens<br />
arbeidsprosess i betraktn<strong>in</strong>g, ser vi at bildene<br />
også pretenderer <strong>in</strong>timitet. Vi kan ikke se<br />
bort fra det kompaniskapet som er <strong>in</strong>ngått<br />
mellom kunstneren og modellen. Kunstneren<br />
møter disse menneskene helt tilfeldig, v<strong>in</strong>ner<br />
deres tillit, skaper en iscenesettelse av kunstig<br />
<strong>in</strong>timitet, og ber dem utfolde seg foran kamera.<br />
Og modellene hennes går <strong>in</strong>n i den kunstige<br />
konteksten de fiktive omgivelsene utgjør, og<br />
utspiller en versjon av det bildet de har av<br />
seg selv. Det er ikke tilfeldig at de fleste av<br />
dem er eksperter på presentere seg selv som<br />
bilder, som image. Man kunne godt hevde at<br />
de allerede både har frigjort og undertrykt seg<br />
selv. De androgyne ungene er fasc<strong>in</strong>erende<br />
unntak: De er ennå amatører.<br />
For et halvt århundre siden bestemte Marcel<br />
Broodthaers seg for å lage et uærlig objekt.<br />
Kunsten til Bett<strong>in</strong>a Rheims, som så mye<br />
kunst den senere tid, nærer seg på og fryder<br />
Abonner på<br />
Le Monde diplomatique<br />
Du får da avisen rett i postkassen før den kommer i løssalg,<br />
sparer to utgaver årlig, samt har tilgang til vårt elektroniske arkiv – for 380 NOK.<br />
Registrer deg på www.diplomatique.net<br />
seg over uærlige bilder. Underteksten hennes<br />
har ikke så mye å gjøre med seksualitet,<br />
kjønn, eller idealiserte begjærsobjekter,<br />
den handler snarere om bildets og blikkets<br />
fullstendige fem<strong>in</strong>iser<strong>in</strong>g. Det f<strong>in</strong>nes knapt<br />
en eneste mann i bildene hennes. Nå og da en<br />
pen gutt, i tillegg til en tilsynelatende atypisk<br />
buddhistmunk i gul drakt. Men selv det<br />
stoiske bildet viser seg å være en kv<strong>in</strong>ne, en<br />
nittisju år gammel kv<strong>in</strong>nelig munk (se over).<br />
Og nå som Rheims og en rekke andre<br />
kv<strong>in</strong>nelige kunstnere approprierer og tilraner<br />
seg bruken av kv<strong>in</strong>nen som motiv fra mennene,<br />
kan vi ikke lenger gå ut fra at den hypotetiske<br />
betrakteren er en mann. I kunstnernes,<br />
modellenes og de kjønnede begjærsobjektenes<br />
historie, har vi kanskje nådd det punkt da en<br />
ny form for mot-overfør<strong>in</strong>g f<strong>in</strong>ner sted, en<br />
som feirer det kjønnede motivets genu<strong>in</strong>e<br />
uærlighet og labilitet. I en verden der den<br />
visuelle <strong>in</strong>formasjonen hele tiden manipuleres<br />
og utnyttes, hva kan vel være mer svimlende<br />
enn et bilde som vipper mellom utbytt<strong>in</strong>g,<br />
abjeksjon og bemektigelse? I en kultur som<br />
oversvømmes av manipulerende bilder, hva<br />
kunne vel være mer hardtslående enn et<br />
bilde som nekter å underordne seg s<strong>in</strong>e egne<br />
klisjeer?<br />
Oversatt av Ika Kam<strong>in</strong>ka<br />
© LMD Norden<br />
Retrospektiv vandreutstill<strong>in</strong>g av den franske fotografen<br />
Bett<strong>in</strong>a Rheims er utstilt på Kunstnernes hus i Oslo frem<br />
til 11. juli 2004. Utstill<strong>in</strong>gen har tidligere i våres vært vist<br />
på Hels<strong>in</strong>gfors Stad Konstmuseum. Nordiske Le Monde<br />
diplomatique viser i denne utgaven et utvalg av de rundt<br />
140 fotografiene i utstill<strong>in</strong>gen.<br />
Takk til rettighetshaver Bett<strong>in</strong>a Rheims og Galerie<br />
Jérôme de Noirmont, Paris for å ha fått overbrakt<br />
materialet til fri disposisjon.
4 LE MONDE diplomatique – juli 2004 juli 2004 – LE MONDE diplomatique 5<br />
...fortsetter fra side 1<br />
<strong>Made</strong> <strong>in</strong> Ch<strong>in</strong>a<br />
med s<strong>in</strong>e 1,3 mia. <strong>in</strong>dbyggere i løbet af få år<br />
gået fra at være en udvikl<strong>in</strong>gsøko<strong>no</strong>mi med<br />
<strong>in</strong>dustri på discountklassen til at blive en af<br />
verdens sværvægtere. Målt i dollar er K<strong>in</strong>a nu<br />
verdens fjerdestørste øko<strong>no</strong>mi kun overgået<br />
af USA, EU og Japan.<br />
Intet land i verden tiltrækker så mange<br />
direkte udenlandske <strong>in</strong>vester<strong>in</strong>ger som K<strong>in</strong>a –<br />
i 2002 var det 53 mia. dollar, og de går direkte<br />
til nye fabrikker og nye arbejdspladser. Store<br />
transnationale selskaber som Microsoft, Ford,<br />
Motorola, Dell, Intel, BMW og Siemens har<br />
<strong>in</strong>vesteret milliarder. Og det er ikke bare i<br />
fabrikker for ufaglært og billig arbejdskraft,<br />
men også i stigende grad i forskn<strong>in</strong>gs- og<br />
udvikl<strong>in</strong>gscentre. I år vil 400.000 nyuddannede<br />
k<strong>in</strong>esiske <strong>in</strong>geniører stå klar til at gøre<br />
karriere, og de er mange gange billigere end<br />
nyuddannede <strong>in</strong>geniører i USA.<br />
K<strong>in</strong>eserne rykker frem på alle fronter. Det<br />
øko<strong>no</strong>miske magas<strong>in</strong> Far Eastern Eco<strong>no</strong>mic<br />
Review skønner, at 30 procent af alle verdens<br />
fjernsyn i dag fremstilles i K<strong>in</strong>a. 50 procent<br />
af alle fotografiapparater, 30 procent af alle<br />
aircondition-anlæg, 25 procent af alle vaskemask<strong>in</strong>er,<br />
20 procent af alle køleskabe og 37<br />
procent af alle computerharddiske er «<strong>Made</strong><br />
<strong>in</strong> Ch<strong>in</strong>a». I år har K<strong>in</strong>a fremstillet lige så<br />
meget stål som USA og Japan tilsammen.<br />
K<strong>in</strong>as eksport til omverdenen steg med 30<br />
procent i 2003. Handelsoverskuddet i forhold<br />
til USA er steget til et historisk rekordniveau<br />
med 120 mia. dollar, og det har skabt dyb<br />
bekymr<strong>in</strong>g i USA. Nogle mener, at K<strong>in</strong>as<br />
billige arbejdskraft og eksportvirksomheder<br />
har hovedansvaret for tabet af 2,7 mio.<br />
arbejdspladser i USA’s <strong>in</strong>dustri i de sidste<br />
tre år. Blandt øko<strong>no</strong>mer er man forsigtig<br />
med at drage så entydige konklusioner. Eller<br />
som chefen for de øko<strong>no</strong>miske rådgivere i<br />
Det Hvide Hus, Greg Mankiew, har sagt i<br />
en hør<strong>in</strong>g i Repræsentanternes Hus: «Det<br />
er svært at give K<strong>in</strong>a hovedansvaret,» sagde<br />
han og henviste til, at de fem sektorer i USA,<br />
som har tabt flest arbejdspladser i de senere<br />
år «eksporterer massivt til K<strong>in</strong>a og importerer<br />
kun lidt derfra».<br />
Ikke desto m<strong>in</strong>dre er «truslen fra K<strong>in</strong>a» blevet<br />
et varmt politisk emne i USA – nøjagtigt som<br />
«truslen fra Japan» var det i 80’erne. Den<br />
tidligere demokratiske præsidentkandidat<br />
Joseph Lieberman anklaget K<strong>in</strong>a for at lave<br />
«et øko<strong>no</strong>misk angreb» på USA, og den<br />
amerikanske handelsm<strong>in</strong>ister, Donald Evans,<br />
har under et besøg i Bej<strong>in</strong>g, sagt «at USA’s<br />
marked ikke fortsat kan holdes åbent over<br />
for K<strong>in</strong>as eksport, hvis ikke det k<strong>in</strong>esiske<br />
marked åbner sig på samme måde over for<br />
amerikanske virksomheder og arbejdere.»<br />
Bush-reger<strong>in</strong>gen har ytret ønske om, at<br />
k<strong>in</strong>eserne revaluerer valutaen, Yuan’en, men<br />
er blevet afvist af K<strong>in</strong>a, der siden midten af<br />
90’erne har ladet yuan’en skygge dollaren.<br />
Præsident George W. Bush frygter, at «truslen<br />
fra K<strong>in</strong>a» kan blive en sag ved<br />
præsidentvalget, og han har<br />
sendt flere symbolske signaler<br />
afsted til s<strong>in</strong>e vælgere. USA har<br />
<strong>in</strong>dført skrappere importkvoter<br />
for k<strong>in</strong>esiske tekstiler, der har<br />
erobret en fjerdedel af det<br />
amerikanske marked. Og USA<br />
har truet med at <strong>in</strong>dføre en<br />
straftold på mellem 28 og 46<br />
procent på billige k<strong>in</strong>esiske tvapparater,<br />
som man hævder bliver dumpet på<br />
det amerikanske marked. Det vil ikke alene<br />
gå ud over TCI/Thomson-gruppen. Det kan<br />
også ramme amerikanske forbrugere, der i<br />
de seneste år har nydt godt af faldende priser<br />
på grund af den øgede konkurrence fra bl.a.<br />
K<strong>in</strong>a.<br />
K<strong>in</strong>a er blevet en af verdens store importnationer<br />
og har lovet at købe nye Boe<strong>in</strong>g-fly,<br />
mask<strong>in</strong>er og korn i USA, men de kan f.eks.<br />
vælge at bruge deres milliarder et andet sted.<br />
Eller K<strong>in</strong>a kan holde op med hver måned at<br />
købe for 10 mia. dollar amerikanske statsobligationer,<br />
som Bush bruger til at f<strong>in</strong>ansiere det<br />
store underskud på statsbudgettet. Landenes<br />
øko<strong>no</strong>miske skæbner er viklet <strong>in</strong>d i h<strong>in</strong>anden<br />
i globaliser<strong>in</strong>gens tidsalder.<br />
Ude i horisonten tegner der sig et sce-<br />
nario, der kan gøre K<strong>in</strong>a til en øko<strong>no</strong>misk<br />
supermagt, der kan måle sig med USA – eller<br />
endda overhale amerikanerne.<br />
Nogle optimistiske øko<strong>no</strong>mer mener, at<br />
K<strong>in</strong>a i løbet af en 20-30 år har potentiale til at<br />
blive verdens største øko<strong>no</strong>miske magt. Men<br />
det forudsætter, at k<strong>in</strong>eserne kan fastholde de<br />
høje vækstrater – uden tilbageslag og <strong>in</strong>terne<br />
sammenbrud.<br />
Jan Borgonjon, der er præsident for den<br />
spanske konsulentvirksomhed, Interch<strong>in</strong>a<br />
Investment, tror, at «K<strong>in</strong>a vil blive det mest<br />
konkurrencedygtige land i verden i de næste<br />
50 år. K<strong>in</strong>eserne arbejder meget og godt.<br />
Konflikterne på arbejdsmarkedet er næsten<br />
ikke eksisterende og at arbejde 60 timer om<br />
ugen er <strong>in</strong>tet problem.» Deres mål er at «blive<br />
rige,» tilføjer han.<br />
Sammenlignes landenes købekraft er<br />
K<strong>in</strong>a allerede i dag verdens anden største<br />
øko<strong>no</strong>miske magt kun<br />
i K<strong>in</strong>as landområder<br />
er der f.eks. stadig<br />
over 50.000 byer,<br />
der ikke har adgang<br />
til en landevej<br />
overgået af USA. K<strong>in</strong>a har<br />
760 millioner arbejdere<br />
– seks gange så mange som<br />
USA – men de har en meget<br />
lavere levestandard end<br />
amerikanske lønmodtagere,<br />
der i gennemsnit tjener 30<br />
gange så meget.<br />
Den asiatiske gigant er i<br />
hastig forandr<strong>in</strong>g. Rejser man til de hurtigt<br />
voksende vækstregioner som f.eks. Shanghai<br />
og Guangzhou kan det være svært at se, at<br />
K<strong>in</strong>a stadig skulle være et udvikl<strong>in</strong>gsland.<br />
I disse byer har den nye forbrugende og<br />
hårdtarbejdende middelklasse forlængst<br />
kastet sig over alle de forbrugsgoder, som<br />
man i Europa og Amerika betragter som<br />
selvfølgeligheder. K<strong>in</strong>as nye middelstand kan<br />
måles i hundreder af millioner, og de vil have<br />
alt, fra tv og køleskabe til mobiltelefoner,<br />
biler og modetøj. K<strong>in</strong>eserne har i oktober<br />
f.eks. købt 75 procent flere mobiltelefoner<br />
end samme måned sidste år. Det er ikke for<br />
<strong>in</strong>gent<strong>in</strong>g, at vestlige selskaber som Nokia,<br />
Siemens, Sony – og ja,Volkswagen, Toyota og<br />
Ford – regner K<strong>in</strong>a som et af deres helt store<br />
vækstmarkeder.<br />
J<strong>in</strong> X<strong>in</strong>g på toalettet hos Maxim’s på Shanghai Grand Theatre © Bett<strong>in</strong>a Rheims, 2002, Shanghai<br />
K<strong>in</strong>a er i lyntempo ved at forvandle sig til<br />
en motor for verdensøko<strong>no</strong>mien. Intet andet<br />
land oplever en så voldsom vækst i forbruget<br />
af varer og energi. På godt og ondt. Der er<br />
blevet solgt to millioner biler i K<strong>in</strong>a i år, og<br />
salget af biler ligger 48 procent over sidste år.<br />
I dag er der cirka 20 millioner biler i K<strong>in</strong>a, og<br />
man regner med, at der vil være over 100 millioner<br />
af slagsen <strong>in</strong>den udgangen på årtiet.<br />
K<strong>in</strong>a er ved at sætte et miljø- og energimæssigt<br />
fodaftryk, som kan måle sig med de allerstørste<br />
øko<strong>no</strong>mier i verden. I år har K<strong>in</strong>a overhalet<br />
Japan som verdens anden største forbruger af<br />
olie. K<strong>in</strong>a importerer 10 millioner tønder olie<br />
om dagen. Kun amerikanerne sluger mere<br />
olie end k<strong>in</strong>eserne. I følge det <strong>in</strong>ternationale<br />
energiagentur står K<strong>in</strong>a bag en tredjedel af<br />
den øgede efterspørgsel efter olie. Det er en<br />
udvikl<strong>in</strong>g, som ikke er<br />
uden problemer. «Hvis<br />
alle vore cykler bliver<br />
til biler, vil det være et<br />
forfærdeligt tal,» har den<br />
pensionerede direktør<br />
for K<strong>in</strong>as nationale<br />
olieselskab, Zhai<br />
Guangm<strong>in</strong>g, sagt. «Det<br />
ville skræmme verden.»<br />
K<strong>in</strong>a har lovet at<br />
skærpe s<strong>in</strong>e miljøkrav for<br />
udledn<strong>in</strong>g af bl.a. CO2<br />
fra 2005. Invester<strong>in</strong>gerne i nye tek<strong>no</strong>logier<br />
i <strong>in</strong>dustrien har betydet visse fremskridt.<br />
I de sidste 30 år har K<strong>in</strong>a tredoblet sit<br />
energiforbrug, og hver k<strong>in</strong>eser bruger<br />
dobbelt så meget energi som i 1973. Men<br />
energiforbruget er relativt set faldet med 46<br />
procent, hvis det sammenholdes med væksten<br />
i K<strong>in</strong>as bruttonationalprodukt, viser tal fra<br />
World Resources Institute.<br />
Det <strong>in</strong>dustrielle og øko<strong>no</strong>miske fremskridt<br />
i K<strong>in</strong>a rummer mange paradokser og<br />
skyggesider. To millioner k<strong>in</strong>esere er blevet<br />
tvunget at forlade deres hus i forb<strong>in</strong>delse med<br />
bygn<strong>in</strong>gen af den store vanddæmn<strong>in</strong>g ved De<br />
Tre Slugter, der skal producere elektricitet til<br />
at holde K<strong>in</strong>as <strong>in</strong>dustrielle fremskridt igang.<br />
Over 100 millioner k<strong>in</strong>esere i de tilbagestå-<br />
Konflikterne på<br />
arbejdsmarkedet er<br />
næsten ikke eksisterende<br />
og at arbejde 60 timer om<br />
ugen er <strong>in</strong>tet problem<br />
Jan Borgonjon<br />
ende landområder lever i absolut fattigdom<br />
og har knapt <strong>no</strong>k råd til at fylde risskålen. En<br />
halv milliard k<strong>in</strong>esere er stadig afhængige af<br />
arbejdet på landet. Millioner af dem vandrer<br />
hvert år til byerne i håb om, at de kan f<strong>in</strong>de<br />
et arbejde, der kan løfte dem og deres familie<br />
ud af fattigdommen, men de udgør den nye<br />
underklasse af forhutlede og ofte hjemløse,<br />
der er en permanent trussel mod den sociale<br />
stabilitet.<br />
En stabilitet, der foreløbig gør K<strong>in</strong>a<br />
til et mere attraktivt <strong>in</strong>vester<strong>in</strong>gsland for<br />
transnationale selskaber end andre fremstormende<br />
øko<strong>no</strong>mier som Indien, Indonesien og<br />
Brasilien. Også selv om K<strong>in</strong>as statskontrollerede<br />
bankvæsen, mangelfulde beskyttelse<br />
af <strong>in</strong>tellektuel ejendomsret og politiserede<br />
retsvæsen igen og igen er under hård kritik<br />
fra de vestlige lande.<br />
I oktober 2003 sendte K<strong>in</strong>a for første<br />
gang succesrigt en mand ud i rummet med<br />
rumrakketen Shenzhou 5, og astronauten,<br />
oberst Yang Liwei, kom sikkert tilbage til<br />
jorden igen. Men i K<strong>in</strong>as landområder er<br />
der f.eks. stadig over 50.000 byer, der ikke<br />
har adgang til en landevej. Modsætn<strong>in</strong>gerne<br />
er e<strong>no</strong>rme i dette e<strong>no</strong>rme land. Og<br />
dimensionerne har et omfang, hvor de kan<br />
sprænge alle grænser.<br />
Alle tal og statistikker i K<strong>in</strong>a er e<strong>no</strong>rme.<br />
Vidste De, at K<strong>in</strong>a i dag er verdens største<br />
marked for telefoni? På bare syv år er antallet<br />
af telefonabonnenter tidoblet i K<strong>in</strong>a til i<br />
alt 420 millioner. Det faste telefonnet er nu<br />
større i K<strong>in</strong>a end i USA. I 2002 rykkede K<strong>in</strong>a<br />
foran USA på markedet for mobiltelefoner<br />
målt på abonnenter. 234 millioner k<strong>in</strong>esere<br />
har nu en mobiltelefon, mens USA på den<br />
globale andenplads har 140 mio. <strong>in</strong>dbyggere<br />
med mobiltelefon. Selskabet Ch<strong>in</strong>a Mobile<br />
kan godt kalde sig verdens største mobilselskab,<br />
for det har med 145 millioner kunder<br />
flere abonnenter end det i Vesten mere kendte<br />
mærke, Vodafone. Det britisk ejede selskab er<br />
dog stadig langt større målt på omsætn<strong>in</strong>g.<br />
Selv på <strong>in</strong>ternettet er K<strong>in</strong>a ved at blive en<br />
stormagt, trods alt. K<strong>in</strong>as kommunistparti har<br />
længe forsøgt at holde udvikl<strong>in</strong>gen tilbage,<br />
og K<strong>in</strong>as <strong>in</strong>ternetpoliti har slået hårdt ned på<br />
såkaldte systemkritikere, der har tilladt sig at<br />
bruge nettet til at udtrykke deres politiske<br />
men<strong>in</strong>ger. Menneskerettigheder behandles<br />
stadig som et relativt begreb af K<strong>in</strong>as kommunistparti,<br />
der i første række er optaget at<br />
bevare s<strong>in</strong> egen magtposition. Men i dag er<br />
66 millioner k<strong>in</strong>esere koblet på <strong>in</strong>ternettet, og<br />
de er blevet sværere og sværere at kontrollere<br />
af partiets centralstyrede hierarki.<br />
På globalt plan er der i dag 665 millioner<br />
mennesker, der er på <strong>in</strong>ternettet, og K<strong>in</strong>as<br />
reger<strong>in</strong>g har gjort det til et officielt mål, at<br />
K<strong>in</strong>a skal være klodens førende netmagt. Det<br />
forudsætter dog, at friheden følger med, som<br />
den tyske kansler Gerhard Schröder påpegede<br />
under et statsbesøg i<br />
K<strong>in</strong>a:<br />
«K<strong>in</strong>a vil nå sit<br />
ambitiøse mål om at<br />
blive verdens største<br />
<strong>in</strong>ternetmarked i løbet af<br />
fire år, hvis dets netværk<br />
er lige så attraktivt<br />
for k<strong>in</strong>esere, som det<br />
er for udlænd<strong>in</strong>ge. Jo<br />
mere frihed det giver til<br />
websiderne og brugerne,<br />
jo mere vil <strong>in</strong>ternettet<br />
udvikle sig på en dynamisk vis,» sagde<br />
Schröder på Sun Yatsen universitetet i<br />
Guangzhou.<br />
Og det <strong>in</strong>dfanger et af K<strong>in</strong>as centrale<br />
dilemmaer. Hvis landet vil fastholde s<strong>in</strong><br />
imponerende vækst også i de kommende år,<br />
må K<strong>in</strong>as regerende kommunistparti også<br />
tillade større frihed for borgerne. For uden<br />
større frihed og mere åbenhed kan det blive<br />
meget svært – næsten umuligt – for K<strong>in</strong>a<br />
at konkurrere på <strong>in</strong>ternettet og <strong>in</strong>den for de<br />
videns<strong>in</strong>tensive, højtek<strong>no</strong>logiske markeder,<br />
som k<strong>in</strong>eserne drømmer om at komme <strong>in</strong>d<br />
på.<br />
Frihed til politik eller forbrug?<br />
RETSSTATEN: Vi siger, at frie markeder<br />
fører til retsstater. Men løftet om<br />
retsstater fungerer ifølge den berømte<br />
amerikanske politiske filosof William<br />
Scheuerman som alibi.<br />
RUNE LYKKEBERG<br />
Journalist i danske Information.<br />
Vi ved godt, hvad de skal have. Hvis de altså<br />
skal blive ligesom os og få råd til at køre i<br />
biler og have pølser i køleskabe og rejse på<br />
ferie i flyvemask<strong>in</strong>er. Vi ved godt, hvad der<br />
skal til i Mellemøsten og i Asien: De skal<br />
have demokrati. Og vejen til demokrati går<br />
gennem frie markeder. For vi kender kapitalismens<br />
civiliserende <strong>in</strong>dflydelse.<br />
Den kendte amerikanske politiske filosof<br />
William Scheuerman 1 kender også historien<br />
om kapitalismen som en forudsætn<strong>in</strong>g for<br />
retsstaten. Han kender historien, men betragter<br />
den efterhånden som en skrøne:<br />
– Det er den traditionelle opfattelse, at<br />
kapitalisme kræver den juridiske beskyttelse,<br />
som en retsorden sikret gennem klare, offentlige<br />
og stabile regler kan tilbyde. Det er denne<br />
beskyttelse, vi forb<strong>in</strong>der med retsstaten. Kun<br />
retsstaten skaber lighed for loven, sikrer folks<br />
ejendom og sikkerhed og forudsigelighed i<br />
øko<strong>no</strong>miske transaktioner. Sådan lyder argumentet.<br />
Retsstaten beskytter borgerne mod<br />
vilkårlig magtudøvelse, og bidrager derved til<br />
en stabil markedsøko<strong>no</strong>mi.<br />
– Er det en liberalistisk opfattelse, at kapitalismen<br />
skulle være retsstatens forudsætn<strong>in</strong>g?<br />
– Den opfattelse har været udbredt både<br />
på venstrefløjen og blandt højreorienterede.<br />
Mange liberale har støttet forskellige versioner<br />
af den tanke, men også mange venstreorienterede<br />
har <strong>in</strong>sisteret på en <strong>in</strong>tim forb<strong>in</strong>delse<br />
mellem kapitalisme og retsstat. Karl Marx,<br />
for eksempel, mente, der var en tæt for-<br />
b<strong>in</strong>delse mellem det, han beskrev som den<br />
«abstrakte» formelle borgerlige lov og den<br />
«abstrakte» kapitalistiske udbytn<strong>in</strong>g.<br />
– Ser du stadig opfattelsen af dette <strong>in</strong>time<br />
bånd på spil i dag?<br />
– Verdensbanken bruger denne forb<strong>in</strong>delse<br />
aggressivt, når den forsøger at presse<br />
markedsreformer og juridiske reformer<br />
igennem i udvikl<strong>in</strong>gslande. Hvis du ser på<br />
Verdensbankens officielle programerklær<strong>in</strong>ger,<br />
er de fulde af udtalelser om, at man bliver<br />
nødt til at støtte det frie marked for at etablere<br />
retsstater. Politikere og prom<strong>in</strong>ente politiske<br />
rådgivere refererer hele tiden til denne traditionelle<br />
ide. Charlene Barschefsky, som<br />
var handelsrådgiver for præsident Cl<strong>in</strong>ton,<br />
nævnte den konstant i ideologiske politiske<br />
taler. Det gjorde Jeffrey Sachs også – han var<br />
den amerikanske øko<strong>no</strong>m, som assisterede<br />
med at etablere kapitalisme i Østeuropa i<br />
1990’erne.<br />
Men vi ser nu mange steder i verden, at øko<strong>no</strong>miske<br />
reformer ikke nødvendigvis fører til<br />
politiske reformer. At diktaturer tilsyneladende<br />
kan overleve ved at tilbyde borgerne frihed<br />
til at forbruge og til at spise på McDonald’s.<br />
Vi har set det i K<strong>in</strong>a:<br />
– I lande som K<strong>in</strong>a kan vi observere, at<br />
markedsreformer ikke nødvendigvis kræver<br />
de juridiske standarder, som kendetegner<br />
demokratier. Neoliberalister <strong>in</strong>sisterer på, at<br />
det bare er et spørgsmål om tid, før den magiske<br />
komb<strong>in</strong>ation af fri markedskapitalisme og<br />
retsstat skaber en positiv effekt; det vil sige<br />
før det frie marked fører til demokratisk styr<strong>in</strong>g.<br />
Men vi bør være skeptiske overfor troen<br />
på denne magiske komb<strong>in</strong>ation.<br />
– Hvorfor? Er det fordi borgerne egentlig<br />
er ligeglade med den politiske frihed, hvis de<br />
kan få øko<strong>no</strong>misk frihed?<br />
– Under forskellige former trivedes kapitalismen<br />
glimrende i diktaturer. Jeg tror, folk<br />
i dag er mere <strong>in</strong>teresserede i øko<strong>no</strong>misk end<br />
politisk frihed. Lad os være ærlige: De vest-<br />
lige demokratier er ikke ligefrem fantastiske<br />
politiske forbilleder for resten af verden. Ved<br />
det sidste amerikanske præsidentvalg var vi<br />
ikke engang i stand til at tælle stemmerne<br />
ordentligt. Så det kan ikke overraske mig,<br />
at fattige mennesker i udvikl<strong>in</strong>gslandene er<br />
mere tiltrukket af vestlig forbrugerisme end<br />
af vestlige politiske <strong>in</strong>stitutioner.<br />
– Hvordan vurderer du selv relationen mellem<br />
kapitalisme og retsstat?<br />
– Jeg mener ikke, at rets-<br />
stat og frie markeder er to<br />
sider af samme mønt. Der<br />
er utallige eksempler på<br />
konflikter mellem demokratiske<br />
idealer og aggressive<br />
neoliberalistiske politiske<br />
strategier. For eksempel er<br />
der i forhold til <strong>in</strong>ternational<br />
selskabsbeskatn<strong>in</strong>g<br />
klare <strong>in</strong>dikationer på, at<br />
mult<strong>in</strong>ationale selskaber<br />
foretrækker situationer<br />
præget af modsætn<strong>in</strong>ger<br />
mellem forskellige juridiske <strong>no</strong>rmer. Det er<br />
blandt andet fordi, juridisk flertydighed ofte<br />
kan udnyttes til at undgå at betale skat. Der<br />
er også en tendens til, at globale øko<strong>no</strong>miske<br />
aktører foretrækker at håndtere tvivlsspørgsmål<br />
og rettighedskonflikter <strong>in</strong>ternt i<br />
hemmelighed frem for gennem åbne politiske<br />
forhandl<strong>in</strong>ger. Det betyder, at de mult<strong>in</strong>ationale<br />
selskaber ikke behøver at vaske deres<br />
beskidte lagner offentligt. De fleste globale<br />
aktører foretrækker fleksible og hurtige løsn<strong>in</strong>ger<br />
på forretn<strong>in</strong>gsstridigheder frem for<br />
stabile og permanente love og bureaukratiske<br />
traditionelle nationalstatslige retssager.<br />
– Men mult<strong>in</strong>ationale selskaber er da under<br />
alle omstændigheder <strong>in</strong>teresserede i, at deres<br />
<strong>in</strong>vester<strong>in</strong>ger i eksempelvis Fjernøsten er<br />
beskyttede af lov og orden?<br />
– Også vor tids kapitalisme kræver retlig<br />
– Vestlige reger<strong>in</strong>ger<br />
vil udnytte<br />
retsstatsretorikken,<br />
mens de forsøger<br />
at gennemtv<strong>in</strong>ge<br />
øko<strong>no</strong>miske reformer<br />
William Scheuerman<br />
Terry for Christian Lacroix © Bett<strong>in</strong>a Rheims, 1987, Paris<br />
beskyttelse. Entreprenører har stadig behov<br />
for pålidelige kontrakter og sikre ejendomsrettigheder.<br />
Men disse juridiske foranstaltn<strong>in</strong>ger<br />
skifter karakter. Den afgørende<br />
bet<strong>in</strong>gelse for denne forandr<strong>in</strong>g er efter m<strong>in</strong><br />
men<strong>in</strong>g, at vor tids kapitalisme er afhængig<br />
af højhastighedsproduktion og -forbrug. Prøv<br />
bare at tænke på, hvordan digitaliser<strong>in</strong>gen<br />
har forandret øko<strong>no</strong>mien drastisk. Den nye<br />
højhastighedskapitalisme kræver tilsvarende<br />
fleksibel og hastig lovgivn<strong>in</strong>g. Men det er<br />
svært at sige, om dette kan<br />
forb<strong>in</strong>des med vores traditionelle<br />
forestill<strong>in</strong>ger om og<br />
forventn<strong>in</strong>ger til retsstaten,<br />
som var baseret på blandt<br />
andet en væsentlig stabilitet.<br />
Den første og væsentligste<br />
konsekvens af dette er, at<br />
den traditionelle øko<strong>no</strong>miske<br />
basis for retsstaten er ved at<br />
blive afviklet.<br />
– Retsstat er ikke det samme<br />
som demokrati, men en forudsætn<strong>in</strong>g<br />
for demokrati. Hvad betyder det<br />
for vores demokratiske kultur?<br />
– Det er klart, at vi er <strong>in</strong>de i en væsentlig<br />
og afgørende udvikl<strong>in</strong>g. Fordi denne generelle<br />
juridiske orden baseret på klare, generelle og<br />
offentlige regler ikke bare er en beskyttelse af<br />
de øko<strong>no</strong>miske aktører, men også en væsentlig<br />
dimension af demokratiet.<br />
– Demokratiske borgere har behov for et<br />
juridisk system, hvor også den politiske styr<strong>in</strong>g<br />
skal være klar, synlig og relativt stabil.<br />
Så der er virkelig en fare for, at vestlige reger<strong>in</strong>ger<br />
vil udnytte retsstatsretorikken, mens de<br />
reelt forsøger at gennemtv<strong>in</strong>ge øko<strong>no</strong>miske<br />
reformer, som er meget lidt demokratiske.<br />
© LMD Norden / Information<br />
1 William Scheuerman udgiver til juni bogen Liberal<br />
democracy and the social acceleration of time på Johns<br />
Hopk<strong>in</strong>s University Press
6 LE MONDE diplomatique – juli 2004 juli 2004 – LE MONDE diplomatique 7<br />
USA satser i Afrika<br />
STRATEGI: De siste årene har<br />
USA forsterket sitt militære engasjement<br />
på det afrikanske kont<strong>in</strong>entet.<br />
Engasjementet har hovedsakelig bestått<br />
i tren<strong>in</strong>gsprogrammer for lokale hærer,<br />
som forventes å gjøre s<strong>in</strong> del i «krigen<br />
mot terror».<br />
PIERRE ABRAMOVICI<br />
Journalist og forfatter.<br />
Den 23. og 24. mars 2004 deltok militærsjefer<br />
fra åtte afrikanske land (Tsjad, Mali,<br />
Mauritania, Marokko, Niger, Senegal og<br />
Tunisia) for første gang på et diskret møte i<br />
hovedkvarteret til den amerikanske hærens<br />
europeiske kommando (US-EUCOM) i<br />
Stuttgart. Møtet ble presentert som «historisk»,<br />
men hva som kom ut av det er fortsatt<br />
hemmelig. Temaet var «militært samarbeid i<br />
den globale kampen mot terrorisme» – nærmere<br />
bestemt dreide det seg om Sahel-beltet,<br />
buffersonen mellom Nord-Afrika og Afrika<br />
sør for Sahara, og mellom oljefeltene i <strong>no</strong>rd<br />
og oljefeltene i Gu<strong>in</strong>eabukta.<br />
De siste årene har USAs politiske og<br />
militære <strong>in</strong>teresse for Afrika blitt betraktelig<br />
større. Det viser blant annet utenriksm<strong>in</strong>ister<br />
Col<strong>in</strong> Powells besøk i Gabon og Angola i<br />
september 2002 (en time i hvert land, <strong>no</strong>k<br />
tid til å bekrefte en tilstedeværelse!), president<br />
George W. Bushs rundreise til Senegal,<br />
Nigeria, Botswana, Uganda og Sør-Afrika i<br />
juli 2003, og turneen til general Charles F.<br />
Wald, nestkommanderende i EUCOM, som<br />
omfattet ti land (Ghana, Algerie, Nigeria,<br />
Angola, Sør-Afrika, Namibia, Gabon, Sao<br />
Tomé, Niger og Tunisia), to uker før møtet<br />
i Stuttgart.<br />
Enda mer talende er Wash<strong>in</strong>gtons direkte<br />
deltakelse i en militæroperasjon<br />
i mars 2004 som var ledet av<br />
fire land i Sahel-området (Mali,<br />
Tsjad, Niger og Algeria) mot<br />
Salafistgruppen for forkynnelse<br />
og kamp (GSPC). «Nummer to»<br />
i denne organisasjonen, Ammari<br />
Saifi, skal ha blitt arrestert i<br />
Tsjad i mai. 1 GSPC står i likhet<br />
med Væpnet islamsk gruppe<br />
(GIA) oppført på den amerikanske<br />
listen over terrororganisasjoner, og mistenkes<br />
av Wash<strong>in</strong>gton for å ha forb<strong>in</strong>delser<br />
til al-Qaida.<br />
GSPC skapte blest om seg selv da gruppen<br />
bortførte 32 turister i det algeriske<br />
Sahara tidlig i 2003. Militæroperasjonen i<br />
mars 2004 var den første i sitt slag i Afrika,<br />
og bekreftet det tette samarbeidet mellom<br />
USA og Algerie. Fra januar 2004 bidro den<br />
amerikanske hæren med betydelige midler for<br />
å støtte lokale styrker i kampen mot GSPC.<br />
Støtten ble organisert gjen<strong>no</strong>m det militære<br />
hjelpeprogrammet Pan Sahel Initiative (PSI),<br />
som har vært operativt siden <strong>no</strong>vember 2003<br />
og har fått 6,5 millioner dollar til disposisjon<br />
for 2004. Programmet skal bistå Mali, Tsjad,<br />
Niger og Mauritania i kampen mot «smugl<strong>in</strong>g,<br />
<strong>in</strong>ternasjonal krim<strong>in</strong>alitet og terror».<br />
Rundt 250 tonn utstyr og 350 soldater<br />
ble fraktet til regionen i løpet av to uker via<br />
en amerikansk luftbro fra flybasen i Rota<br />
i Spania. Så snart troppene og utstyret var<br />
sendt <strong>in</strong>n, ble flybeskyttelse stilt til disposisjon<br />
fra Royal Air Force-baser i Mildenhall og<br />
Lakenheath i Storbritannia. Også deler av den<br />
32. gruppen for spesialoperasjoner, en enhet<br />
knyttet til CIA, ble mobilisert for å beskytte<br />
operasjonen. Flere uker forut for operasjonen<br />
ble deler av den 10. gruppen av de amerikanske<br />
spesialstyrkene, med base i Stuttgart,<br />
sendt for å lede tren<strong>in</strong>gen av maliske tropper.<br />
«PSI er et viktig redskap i krigen mot terrorisme<br />
og har gjort mye for å åpne dører og<br />
styrke samholdet – spesielt mellom Algerie<br />
og Mali, og Niger og Tsjad – i en region vi<br />
i stor grad har oversett tidligere,» forklarte<br />
oberst Victor Nelson, ansvarlig for dette<br />
programmet ved Office of International<br />
Security Affairs i det amerikanske forsvarsdepartementet,<br />
den 23. mars. «Vi har lenge<br />
sagt at dersom presset på terroristene blir for<br />
stort i Afghanistan, Pakistan, Irak og andre<br />
steder, vil de f<strong>in</strong>ne nye steder å operere ut fra,<br />
og ett av disse områdene er Sahel og Nord-<br />
Afrika.» 2<br />
I løpet av knappe ni måneder, fra president<br />
Bushs besøk i Afrika i juli 2003 til<br />
Stuttgartkonferansen i mars 2004, ble det<br />
amerikanske militære engasjementet i Afrika<br />
betraktelig styrket, etter et avbrekk etter den<br />
kalde krigen. Wash<strong>in</strong>gton har <strong>in</strong>nsett hvor<br />
avhengig USA er av råvarer fra det afrikanske<br />
kont<strong>in</strong>entet: mangan (stålproduksjon), kobolt<br />
og krom som er helt nødvendig i leger<strong>in</strong>ger<br />
(i flykonstruksjoner for eksempel), metallet<br />
vanadium, gull, antimonium,<br />
fluor, germanium – og selvfølgelig<br />
<strong>in</strong>dustridiamanter.<br />
Den demokratiske republikken<br />
Kongo og Zambia besitter<br />
50 prosent av koboltressursene<br />
i verden, og 98 prosent<br />
av krombeholdn<strong>in</strong>gen i<br />
verden f<strong>in</strong>nes i Zimbabwe<br />
og Sør-Afrika, som i tillegg<br />
har 90 prosent av forekomstene<br />
av metall i plat<strong>in</strong>agruppen (plat<strong>in</strong>a,<br />
palladium, rhodium, ruthenium, iridium og<br />
osmium). Tørsten etter olje i begynnelsen av<br />
det nye årtusenet gjør også at <strong>in</strong>teressen for<br />
land som Angola og Nigeria øker.<br />
Etter USAs mislykkede <strong>in</strong>tervensjon<br />
i Somalia fra 9. mars 1992 til 31. mars<br />
1994, foretok daværende president Bill<br />
Cl<strong>in</strong>ton en omlegg<strong>in</strong>g av Wash<strong>in</strong>gtons<br />
afrikapolitikk. Den fornyede <strong>in</strong>teressen<br />
for kont<strong>in</strong>entet ble markert med brask og<br />
bram fra 15. til 18. mars 1999, da USA<br />
var vertskap for det første møtet mel-<br />
Tørsten etter olje<br />
gjør at <strong>in</strong>teressen<br />
for land som<br />
Angola og Nigeria<br />
øker<br />
Allianse med Mali<br />
De første amerikanske kont<strong>in</strong>gentene kom til Mali i løpet<br />
av 1992, like etter Golfkrigen. En enhet fra nasjonalgarden i<br />
delstaten Tennessee 1 kom først og fremst for å gi medis<strong>in</strong>sk<br />
hjelp til <strong>in</strong>nbyggerne i ti landsbyer i Sevare-regionen midt i<br />
landet. I løpet av den andre fasen av dette programmet sørget<br />
medlemmer av flyvåpenet i Alabamas nasjonalgarde for gje<strong>no</strong>ppbygg<strong>in</strong>g<br />
av en barnehage på en militærbase i samme region.<br />
Mali, som <strong>in</strong>ntil da hadde mest erfar<strong>in</strong>g med franskmenn,<br />
oppdaget amerikanerne. Og dette var bare begynnelsen.<br />
Allerede i 1993 ble det første opplær<strong>in</strong>gsprogrammet<br />
(Jo<strong>in</strong>t Comb<strong>in</strong>ed Exchange Tra<strong>in</strong><strong>in</strong>g, JCET) satt i gang. Det<br />
ble spesifikt ledet av amerikanske spesialstyrker, og fulgt opp<br />
med årlige øvelser <strong>in</strong>nen lett <strong>in</strong>fanteri og tren<strong>in</strong>g i «fredsbevar<strong>in</strong>g».<br />
Programmet ble siden utvidet til flere afrikanske<br />
land. Den sivile hjelpen fortsatte, gjen<strong>no</strong>m det amerikanske<br />
forsvarsdepartementet. Helsedepartementet i Mali fikk for<br />
eksempel et komplett feltsykehus med radiografisk utstyr. I<br />
1995 ble et annet sivilt hjelpeprogram iverksatt av amerikanske<br />
styrker: 30 medlemmer av nasjonalgarden i M<strong>in</strong>nesota ga<br />
lom lederne for åtte regionale afrikanske<br />
organisasjoner, 83 afrikanske m<strong>in</strong>istre og<br />
deres amerikanske kolleger. Møtet ble<br />
holdt i Wash<strong>in</strong>gton og målsetn<strong>in</strong>gen var<br />
å «styrke samarbeidet mellom USA og<br />
Afrika» og «oppmuntre til mer øko<strong>no</strong>misk<br />
utvikl<strong>in</strong>g, handel, <strong>in</strong>vester<strong>in</strong>ger, politiske<br />
reformer og gjensidig øko<strong>no</strong>misk vekst i<br />
det 21. århundret.» 3 Selv om terrorisme<br />
sto på dagsorden på grunn av attentatene<br />
mot amerikanske ambassader i Nairobi og<br />
Dar es-Salaam i 1988, attentater som ble<br />
tilskrevet al-Qaida, resulterte møtet først<br />
og fremst i enighet om den såkalte Growth<br />
and Opportunity Act (AGOA), som ga<br />
afrikanske produkter større adgang til det<br />
amerikanske markedet.<br />
Mer diskret var den gradvise iverksettelsen av<br />
et svært f<strong>in</strong>masket system for militær assistanse,<br />
som startet på midten av 1990-tallet.<br />
I 1996 lanserte Wash<strong>in</strong>gton en egen styrke<br />
som skulle håndtere kriser på det afrikanske<br />
kont<strong>in</strong>entet (African Crisis Response<br />
Force, ACRF). Like etter ble denne erstattet<br />
av en struktur kalt African Crisis Response<br />
Initiative (ACRI). 4 ACRI skulle utstyres med<br />
«ikke-dødelig» materiell, og styrkens offisielle<br />
oppdrag skulle være «fredsbevar<strong>in</strong>g»<br />
og «humanitær hjelp». I virkeligheten var<br />
hovedmålsetn<strong>in</strong>gen med ACRI å modernisere<br />
lokale militære styrker og få dem til å<br />
tilpasse seg amerikanske <strong>no</strong>rmer, spesielt når<br />
det gjaldt fremveksten av terrorisme i Afrika.<br />
ACRI skulle selvfølgelig også forh<strong>in</strong>dre nye<br />
katastrofer av typen Somalia.<br />
Selv om ACRI ble etablert av det amerikanske<br />
utenriksdepartementet, var det<br />
EUCOM som fikk ansvar for den militære<br />
koord<strong>in</strong>er<strong>in</strong>gen av programmet, spesielt når<br />
det gjaldt bruk av Spesialstyrkene. Private<br />
selskaper som spesialiserer seg i denne<br />
sektoren, deriblant det Northrop/Grummaneide<br />
Logicon og Military Professionnal<br />
Resources (MPRI) bidrar med logistikk<br />
(forsyn<strong>in</strong>g av materiell og «spesialisert<br />
sivilt personell»). MPRI er et privat konsulentfirma<br />
<strong>in</strong>nen sikkerhetsspørsmål, og<br />
ledes av tidligere amerikanske offiserer.<br />
Selskapet arbeider på oppdrag fra regjer<strong>in</strong>ger<br />
verden rundt.<br />
ACRI fremstilles som et hovedsakelig<br />
humanitært <strong>in</strong>itiativ, men programmene<br />
koord<strong>in</strong>eres av oberst Nestor P<strong>in</strong>o-Mar<strong>in</strong>a,<br />
tidligere offiser med en talende merittliste:<br />
i eksil fra Cuba deltok han i den mislykkede<br />
landsett<strong>in</strong>gen i Grisebukta i 1961, han er<br />
tidligere medlem av den amerikanske hærens<br />
spesialstyrker, deltok i Vietnam og Laos, var i<br />
Reagan-perioden medlem av Inter-American<br />
Defense Board og deltok i hemmelige operasjoner<br />
mot sand<strong>in</strong>istene sammen med Contras<br />
i Nicaragua på 1990-tallet.<br />
Tren<strong>in</strong>gsprogrammet i regi av ACRI er<br />
laget for å sikre grunnleggende militære<br />
kunnskaper, styrke kampformasjoner og øke<br />
medis<strong>in</strong>sk hjelp til <strong>in</strong>nbyggerne i ti landsbyer i Se<strong>no</strong>u-regionen,<br />
i nærheten av hovedstaden Bamako. Samme år samarbeidet<br />
nasjonalgarden i Arkansas med det maliske flyvåpenet<br />
om bygg<strong>in</strong>g av en helsestasjon på flybasen i Se<strong>no</strong>u.<br />
I 1995 gjen<strong>no</strong>mførte USA også de tre første fasene av<br />
et opplær<strong>in</strong>gsprogram <strong>in</strong>nen militærrett for den maliske<br />
hæren. Programmet ble satt i gang av Defense Institute of<br />
International Legal Studies (DIILS). Et helseteam bestående<br />
av militærleger fra bakkestyrkene, flyvåpenet og mar<strong>in</strong>en ved<br />
hovedkvarteret til EUCOM (den amerikanske hærens europeiske<br />
kommando) kom til Mali i 1996 for å delta i en øvelse<br />
kalt Medflag, som skulle forberede lokale militærleger på å<br />
håndtere «akutte medis<strong>in</strong>ske tilfeller og krisesituasjoner».<br />
Det amerikanske engasjementet i Mali økte i 1997. Da ble<br />
det gjen<strong>no</strong>mført tre tren<strong>in</strong>gsøvelser: to JCET-øvelser og en<br />
Fl<strong>in</strong>tlock-øvelse. Det fremste målet med sistnevnte er å «øke<br />
det regionale samarbeidet mellom forvarsstyrkene» og utstasjoner<strong>in</strong>g<br />
av amerikanske enheter utenfor USA, koord<strong>in</strong>ert<br />
av den 96. bataljonen for sivile saker på Fort Bragg i Nord-<br />
generalstabenes kapasitet. Opplegget kalles<br />
«m<strong>in</strong>imal utrustn<strong>in</strong>g, maksimal tren<strong>in</strong>g» og<br />
bygger på seks «nøkler»: standardiser<strong>in</strong>g,<br />
<strong>in</strong>teroperativitet, <strong>in</strong>struksjon av <strong>in</strong>struktører,<br />
gjen<strong>no</strong>msiktighet, støtte og lagarbeid. Man<br />
planlegger også å utvide tren<strong>in</strong>gsopplegget til<br />
å <strong>in</strong>kludere programmer som brukes i andre<br />
land, som Frankrike, Storbritannia og Belgia,<br />
samt å samarbeide med disse landene.<br />
Mellom juli 1997 og mai 2000 organiserte<br />
ACRI oppbygg<strong>in</strong>g av bataljoner (mellom 800<br />
og 1000 soldater) i Senegal, Uganda, Malawi,<br />
Mali, Ghana, Ben<strong>in</strong> og Elfenbenskysten. Det<br />
amerikanske utenriksdepartementet forsynte<br />
8000 soldater med lettere utstyr (elektriske<br />
generatorer, kjøretøy, m<strong>in</strong>edetektorer, nattsynutstyr<br />
og fremfor alt kommunikasjons<strong>in</strong>strumenter).<br />
Det ble bevilget 30 millioner<br />
dollar til dette programmet for toårsperioden<br />
2001 og 2002. ACRI har videreført en rekke<br />
enkeltstående militære og sivile hjelpeprogrammer<br />
som USA ikke har vært sparsomme<br />
med siden begynnelsen av 1990-tallet.<br />
Programmene har vært ledet av forsvarsdepartementet.<br />
Dette er for eksempel tilfelle for<br />
Mali (se egen sak).<br />
I juli 2001 fulgte 400 senegalesiske<br />
soldater et opplær<strong>in</strong>gsprogram for «psykologisk<br />
krigfør<strong>in</strong>g» i regi av ACRI. «Den<br />
aksepterte doktr<strong>in</strong>en som vanligvis brukes<br />
i NATO ble absorbert», ifølge oberst Nestor<br />
P<strong>in</strong>o-Mar<strong>in</strong>a. 5 Det ble også avholdt politiske<br />
og militære sem<strong>in</strong>arer for 65 senegalesiske<br />
offiserer for å «forberede dem på fredsbevarende<br />
operasjoner». Øvelsen ble avsluttet<br />
med datasimuler<strong>in</strong>g av en krisesituasjon, ved<br />
hjelp av satellitter. Øvelsen bygde på Janusprogrammet,<br />
som er utarbeidet av selskapet<br />
Logicon. Det handlet fortsatt om tilnærm<strong>in</strong>g<br />
til de <strong>no</strong>rmene som gjelder i Pentagon og om<br />
å etablere varige amerikanske <strong>in</strong>stallasjoner.<br />
ACRI er imidlertid bare en liten del<br />
av USAs økende militære engasjement i<br />
Afrika. Africa Center for Strategic Studies<br />
(ACSS) ble etablert i 1999 som en del av<br />
Pentagons National Defense University.<br />
Dette akademiske senteret utdanner militært<br />
personell «på høyt nivå», men også sivile<br />
«ledere» (politiske ansvarshavende, organisasjons-<br />
og nær<strong>in</strong>gslivsledere, og så videre).<br />
Undervisn<strong>in</strong>gsprogrammene omhandler blant<br />
annet sivil-militære spørsmål, nasjonalsikkerhet<br />
og forsvarsøko<strong>no</strong>mi. I mai 2003 ble<br />
Mali valgt som vertsland for et sem<strong>in</strong>ar i<br />
regi av ACSS om kampen mot terrorisme i<br />
regionen: Blant deltakerne var Algerie, Tsjad,<br />
Mali, Mauritania, Marokko, Niger, Nigeria<br />
og Senegal. Frankrike og Tyskland var også<br />
representert.<br />
Etter 11. september 2001 har USA ytterligere<br />
styrket s<strong>in</strong>e militære <strong>in</strong>vester<strong>in</strong>ger i<br />
Afrika. «Krigen mot terror» gir amerikanske<br />
ledere de nødvendige påskudd for økt engasjement.<br />
Som president Bush selv uttrykte<br />
det under s<strong>in</strong> Afrika-turné i juli 2003: «Vi vil<br />
ikke la terroristene true de afrikanske folkene,<br />
og vi vil heller ikke la dem bruke Afrika som<br />
Carol<strong>in</strong>a. En enhet fra den senegalesiske hæren deltok også<br />
i denne tren<strong>in</strong>gen. Observatører fra Gu<strong>in</strong>ea, Gambia, Ghana,<br />
Elfenbenskysten, Gu<strong>in</strong>ea-Bissau, Ben<strong>in</strong> og Togo deltok i<br />
Fl<strong>in</strong>tlock-øvelsen, som pågikk i to måneder i Mali.<br />
Samme år sørget det amerikanske flyvåpenet for nødvendige<br />
transportmidler for å utstasjonere 680 maliske soldater<br />
i Liberia, samt frakt av 450 tonn utstyr. Mali mottok i tillegg<br />
350 000 dollar <strong>in</strong>nenfor rammen av det amerikanske programmet<br />
for militær f<strong>in</strong>ansier<strong>in</strong>g i utlandet, for å utdanne<br />
piloter og mekanikere til å arbeide med to nyopprustede DC3fly<br />
som det lokale flyvåpenet hadde kjøpt av et amerikansk<br />
selskap. Året etter ble Mali medlem av ACRI-<strong>in</strong>itiativet (se<br />
hovedsak). Det ble opprettet en still<strong>in</strong>g som militærattaché<br />
ved den amerikanske ambassaden i Bamako i 1999. Og slik<br />
ble Mali i løpet av sju år gradvis en av USAs allierte, gjen<strong>no</strong>m<br />
forsvarsdepartementet og dertil hørende programmer.<br />
1 Nasjonalgardene er militære styrker som er underlagt delstatsguvernørene i<br />
USA.<br />
base for å true verden.» 6<br />
I tråd med dette endret Bushadm<strong>in</strong>istrasjonen<br />
(«omorganiserte», som det heter i Pentagon)<br />
våren 2002 ACRI til å bli ACOTA, som står<br />
for Africa Cont<strong>in</strong>gency Operations Tra<strong>in</strong><strong>in</strong>g<br />
Assistance. I tillegg til «fredsbevar<strong>in</strong>g og<br />
humanitær hjelp», skal ACOTA også drive<br />
offensiv tren<strong>in</strong>g, spesielt for regulære <strong>in</strong>fanteristyrker<br />
og m<strong>in</strong>dre enheter etter modell<br />
fra de amerikanske spesialstyrkene, i tillegg<br />
til kampformasjoner i «fiendtlig» miljø. De<br />
afrikanske styrkene blir heretter utstyrt med<br />
standardisert offensivt materiell (gevær, mask<strong>in</strong>gevær,<br />
morter, og så videre). I Wash<strong>in</strong>gton<br />
snakker man ikke lenger om «ikke-dødelige»<br />
våpen, som man gjorde i forb<strong>in</strong>delse med<br />
ACRI, og man understreker viktigheten av<br />
«offensivt» samarbeid: «Selv om ACRIstyrkene<br />
aldri ble plassert i en situasjon hvor<br />
deres sikkerhet ble truet, må ACOTA-styrkene<br />
som havner i slike situasjoner være forberedt<br />
på å håndtere farene, siden de vil ha ansvaret<br />
for å gje<strong>no</strong>pprette ro og orden.» 7<br />
ACOTA er knyttet til militære tren<strong>in</strong>gssentre<br />
<strong>in</strong>nenfor det såkalte Jo<strong>in</strong>t Comb<strong>in</strong>ed Arms<br />
Tra<strong>in</strong><strong>in</strong>g System (JCATS). Disse sentrene<br />
omtales som «uunnværlige» fordi de gjør<br />
det mulig å opprettholde nivået på militær<br />
kvalifiser<strong>in</strong>g og forberedelse. Det første<br />
JCATS-senteret ble åpnet i Abuja i Nigeria<br />
25. <strong>no</strong>vember 2003. Sentrene drives av selskapet<br />
MPRI (se over) og bestreber seg på å<br />
«bruke sofistikert programvare for å simulere<br />
krigssituasjoner som bygger på de forholdene<br />
som virkelig eksisterer på slagmarkene. (…)<br />
Nigeria og Canada er de to eneste landene<br />
som bruker JCATS-programvare.» 8<br />
Ifølge oberst Victor Nelson, som i s<strong>in</strong> tid<br />
var USAs militærattaché i Nigeria og nå er<br />
ansvarlig for Pan Sahel Initiative, er JCATS<br />
«et billig redskap for å sikre opplær<strong>in</strong>g av<br />
militære kadre. Selv land med få ressurser<br />
kan benytte seg av JCATS. Det handler rett<br />
og slett om å samle folk i et par uker for<br />
krigsøvelser, <strong>no</strong>e amerikanske militære i det<br />
21. århundret allerede gjør.»<br />
I tillegg til ACOTA deltar 44 afrikanske<br />
land i et program beregnet på offiserer:<br />
International Military Education and Tra<strong>in</strong><strong>in</strong>g<br />
Program (IMET). Mer enn 1500 offiserer ble<br />
utdannet <strong>in</strong>nenfor dette programmet i 2002.<br />
For de landene som er mest <strong>in</strong>volvert i IMET<br />
(Botswana, Etiopia, Ghana, Kenya, Nigeria,<br />
Senegal og Sør-Afrika) gikk de totale kostna-<br />
dene opp fra 8 millioner dollar i 2001 til 11<br />
millioner i 2003. Det f<strong>in</strong>nes også et program<br />
kalt Africa Regional Peacekeep<strong>in</strong>g Program<br />
(ARP) som <strong>in</strong>nebærer opplær<strong>in</strong>g i offensiv<br />
taktikk og overfør<strong>in</strong>g av militærtek<strong>no</strong>logi.<br />
Mellom 2001 og 2003 ble det bevilget nærmere<br />
100 millioner dollar til ARP.<br />
Den amerikanske strategien i Afrika er i all<br />
hovedsak todelt. På den ene siden dreier det<br />
seg om ubegrenset tilgang til viktige markeder,<br />
energikilder og andre strategiske ressurser.<br />
På den andre siden militær sikkerhet<br />
rundt kommunikasjonsveier, nettopp for å<br />
sikre frakt av råvarer til USA. «Det amerikanske<br />
folk lærte en t<strong>in</strong>g av Golfkrigen, nemlig<br />
at det er mye lettere å sparke folk i Midtøsten<br />
i ræva enn å gi avkall på <strong>no</strong>e for å redusere<br />
Amerikas avhengighet av oljeimport,» uttalte<br />
James Schles<strong>in</strong>ger, tidligere energim<strong>in</strong>ister<br />
under president Carter, i september 1992.<br />
Det er selvfølgelig den afrikanske oljen<br />
som <strong>in</strong>teresserer USA. 9 Den 5. september<br />
2002, etter å ha deltatt på verdenstoppmøtet<br />
om miljø i Johannesburg, tok Col<strong>in</strong> Powell<br />
da også turen <strong>in</strong><strong>no</strong>m Luanda (Angola) og<br />
Libreville (Gabon) – begge i oljeproduserende<br />
land. Ekspertene er enige om at det afrikanske<br />
kont<strong>in</strong>entet i løpet av de neste ti årene vil bli<br />
USAs nest største kilde til olje og eventuelt<br />
også naturgass, etter Midtøsten. I alle fall i<br />
påvente av at «situasjonen roer seg ned»… To<br />
strategiske forb<strong>in</strong>delsesl<strong>in</strong>jer står i sentrum<br />
for amerikansk militær tenkn<strong>in</strong>g på dette<br />
området: oljerørledn<strong>in</strong>gen Tsjad-Kamerun i<br />
vest, og oljerørledn<strong>in</strong>gen Higleig-Port Sudan<br />
i øst. Det er også planer om en rørledn<strong>in</strong>g<br />
mellom Tsjad og Sudan.<br />
Et kuppforsøk i juli 2003 i São Tomé og<br />
Príncipe – en liten, men svært oljerik øystat<br />
i Gu<strong>in</strong>ea-bukta – førte til at Wash<strong>in</strong>gton<br />
<strong>in</strong>tervenerte. Knappe tre måneder senere<br />
tilbød flere oljeselskaper, i all hovedsak<br />
amerikanske, mer enn 500 millioner dollar til<br />
utforsk<strong>in</strong>g av dypvannsområdene i Gu<strong>in</strong>eabukta<br />
som deles av Nigeria og São Tomé og<br />
Príncipe. Beløpet var mer enn dobbelt så mye<br />
som de to landene hadde håpet på.<br />
I farten an<strong>no</strong>nserte den amerikanske<br />
hæren et hjelpeprogram til de små lokale<br />
sikkerhetsstyrkene i São Tomé og Príncipe.<br />
Man så også for seg å etablere en militærbase<br />
der. Den amerikanske kongressen og<br />
Bush-adm<strong>in</strong>istrasjonen erklærte offisielt at<br />
dette var en region «av vital <strong>in</strong>teresse» for<br />
Sjimpansje I, II og III © Bett<strong>in</strong>a Rheims, 1994, Paris<br />
USA. Utenriks- og forsvarsdepartementet<br />
hadde gjort svært grundige forberedelser:<br />
general Carlton W. Fulford, sjefskommandant<br />
i EUCOM, besøkte São Tomé i oktober 2002<br />
for å undersøke muligheten for å etablere et<br />
regionalt mandat i Vest-Afrika,<br />
mens selskapet MPRI trente<br />
opp kystvakten i nabolandene<br />
Gu<strong>in</strong>ea og Angola.<br />
I Afrika sør for Sahara<br />
forsøker USA å <strong>in</strong>ngå partnerskap<br />
med alle land, og påskuddene<br />
varierer fra sted til sted.<br />
Amerikanske myndigheter<br />
hevder for eksempel at den sørafrikanske<br />
hæren vil være ute av stand til å gjen<strong>no</strong>mføre<br />
større militæroperasjoner, siden 75 prosent av<br />
soldatene ifølge amerikanerne er HIV-smittet.<br />
Pretoria trenger derfor massiv støtte fra<br />
Wash<strong>in</strong>gton for å styrke s<strong>in</strong>e sviktende krefter.<br />
Dette er foranledn<strong>in</strong>gen til at Sør-Afrika<br />
nå forbereder seg på å tre <strong>in</strong>n i ACOTAprogrammet.<br />
Den sørafrikanske hæren er<br />
imidlertid ikke for svak til å sende flere tusen<br />
soldater til Irak som «sivile tilleggsstyrker», i<br />
regi av private selskaper.<br />
I virkeligheten er det Sør-Afrikas strategiske<br />
posisjon som gjør landet <strong>in</strong>teressant for USA.<br />
I løpet av den kalde krigen åpnet Pretoria<br />
s<strong>in</strong>e baser for amerikanske styrker, <strong>no</strong>e som<br />
ga Wash<strong>in</strong>gton mulighet til å kontrollere Det<br />
<strong>in</strong>diske hav mellom Afrika og flåtebasen<br />
på øya Diego Garcia. Dette var også en<br />
uunnværlig brikke i kampen mot afrikanske<br />
frigjør<strong>in</strong>gsbevegelser som man mistenkte<br />
var styrt fra Moskva. I 2001 understreket<br />
den amerikanske ambassadøren Cameron<br />
Hume at sørafrikanerne og amerikanerne<br />
delte en «sterk tilknytn<strong>in</strong>g til demokrati,<br />
markedsøko<strong>no</strong>mi og jakten på en bedre<br />
fremtid for alle.» 10<br />
USAs militære <strong>in</strong>tervensjonisme i<br />
Afrika beveger seg naturlig <strong>no</strong>k <strong>in</strong>n i<br />
de gamle kolonimaktenes tradisjonelle<br />
<strong>in</strong>nflytelsessfærer, spesielt Frankrikes. Denne<br />
konkurransen er åpenbar i Djibouti. Djibouti<br />
er et av de fattigste landene på planeten,<br />
det er preget av ørkenlandskap og har <strong>in</strong>gen<br />
ressurser. Man skulle derfor tro landet var<br />
uten <strong>in</strong>teresse, hadde det ikke vært for dets<br />
strategiske posisjon. Djibouti har nemlig en<br />
fremskutt posisjon i en maritim transittsone<br />
som en fjerdedel av verdens oljeproduksjon<br />
transporteres gjen<strong>no</strong>m (for ikke å snakke om<br />
Maliske soldater under øvelse ledet av USAs spesialstyrker i Timbuktu, Mali, 17. mars 2004. © Scanpix<br />
nærheten til den sudanske oljerørledn<strong>in</strong>gen).<br />
Landet er også godt plassert i forhold til det<br />
strategiske beltet fra Sahel til Afrikas horn,<br />
som Wash<strong>in</strong>gton arbeider for å «sikre». Selv<br />
om Frankrike har s<strong>in</strong> største utenlandske<br />
militærbase i Djibouti,<br />
Camp Lemo<strong>in</strong>e, er landet så<br />
godt som blitt en permanent<br />
amerikansk base. 11<br />
Nestkommanderende<br />
i EUCOM, Charles F.<br />
Wald, oppholder seg mye i<br />
Afrika. I mars 2004 besøkte<br />
han elleve land på en uke<br />
(Marokko, Algerie, Nigeria, Angola, Sør-<br />
Afrika, Namibia, Gabon, São Tomé, Ghana,<br />
Niger og Tunisia). På en pressekonferanse<br />
i Wash<strong>in</strong>gton for afrikanske journalister,<br />
understreket general Wald at USA og<br />
Frankrike hadde mange felles <strong>in</strong>teresser<br />
i Afrika, hvorpå han la til: «Det er flere<br />
land som har gamle og historiske bånd til<br />
Frankrike. Og de snakker fransk, så det<br />
hjelper. Franskmennene vil bli <strong>in</strong>volvert i<br />
den forb<strong>in</strong>delse.» 12 En ikke helt elegant måte<br />
å fordele arbeidsoppgavene på og befeste<br />
Wash<strong>in</strong>gtons politiske <strong>in</strong>nflytelse i Afrika.<br />
USA har iverksatt<br />
et svært f<strong>in</strong>masket<br />
system for militær<br />
assistanse<br />
1 Arrestasjonen ble an<strong>no</strong>nsert av myndighetene i Tchad<br />
18. mai, men er bare blitt bekreftet av Tyskland via<br />
kilder i Tchad.<br />
2 Jim Fisher-Thompson, «U.S.-African Partnership Helps<br />
Counter Terrorists <strong>in</strong> Sahel Region», Wash<strong>in</strong>gton File,<br />
det amerikanske utenriksdepartementets <strong>in</strong>formasjonstjeneste.<br />
3 M<strong>in</strong>istermøte USA–Afrika, partnerskap for det 21.<br />
århundret: http://us<strong>in</strong>fo.state.gov/regional/af/usafr/<br />
frenchmn/frsked.htm<br />
4 Philippe Lemayre, «Wash<strong>in</strong>gton à la recherche d’espaces<br />
vierges en Afrique» (Wash<strong>in</strong>gton leter etter uberørte<br />
områder i Afrika), mars 1998.<br />
5 Charles Cobb Jr, «Brigade Level Peacekeep<strong>in</strong>g<br />
Excercice Beg<strong>in</strong>s», www.allafrica.com, 10. juli 2001.<br />
6 Wash<strong>in</strong>gton Files, 16. juli 2003.<br />
7 Jim Fisher-Thompson, «USA hjelper til å trene opp<br />
nigerianske styrker», Wash<strong>in</strong>gton Files, 3. desember<br />
2002<br />
8 Ibid.<br />
9 Se Jean-Cristophe Servant, «Offensive américa<strong>in</strong>e sur<br />
l’or <strong>no</strong>ir africa<strong>in</strong>» (Amerikansk offensiv mot det afrikanske<br />
gullet), Le Monde diplomatique, januar 2003.<br />
10 Wash<strong>in</strong>gton Files, 1. <strong>no</strong>vember 2001.<br />
11 Philippe Lemayre, «Djibouti entre superpuissance<br />
et superpauvreté» (Djibouti mellom supermakt og<br />
superfattigdom), Le Monde diplomatique, februar<br />
2003.<br />
12 Wash<strong>in</strong>gton Files, 8. mars 2004.
8 LE MONDE diplomatique – juli 2004 juli 2004 – LE MONDE diplomatique 9<br />
LIKESTILLING: De siste tiårene har kv<strong>in</strong>ners posisjon i muslimske land vært i sterk endr<strong>in</strong>g,<br />
men hvert fremskritt møter motstand, og tradisjonelle tankesett er vanskeligere å endre enn lovverket.<br />
I Marokko og Iran debatteres forholdet mellom islam og kv<strong>in</strong>ners rettigheter i mangfoldige organisasjoner og fora.<br />
Kv<strong>in</strong>ner debatterer islam<br />
WENDY KRISTIANASEN<br />
Journalist, London.<br />
Da Shir<strong>in</strong> Ebadi som første muslimske kv<strong>in</strong>ne<br />
mottok Nobels fredspris i 2003, kom iranske<br />
kv<strong>in</strong>ners krav om like rettigheter og frihet i<br />
verdens søkelys, og det ble også sett som et<br />
uttrykk for fremskritt i Iran. Men Mohamed<br />
Khatami avviste fredsprisen som «ikke særlig<br />
viktig». Det var en skuffelse for iranere<br />
som var utålmodige i forhold til presidentens<br />
manglende evne til å skape et mer demokratisk<br />
samfunn. Kort tid etter, 20. februar i<br />
år, signaliserte det iranske parlamentsvalget<br />
et sammenbrudd i Irans sjuårige forøk på å<br />
reformere den teokratiske, islamistiske revolusjonen.<br />
1<br />
Samtidig vedtok Marokko en ny familielov<br />
(moudawana). Denne reformen er en milepæl,<br />
fordi den gjør likeverd mellom menn og<br />
kv<strong>in</strong>ner til et lovbestemt forhold. Marokko er<br />
det andre arabisk-muslimske landet som oppnår<br />
et slikt gjen<strong>no</strong>mbrudd. Men bak denne<br />
tilsynelatende åpenheten har kong Mohamed<br />
VI, som overtok tronen i 1999, absolutt makt.<br />
Bortsett fra den nye familieloven har fremskrittet<br />
mot demokratiet vært begrenset.<br />
Som i Iran er graden av folkets fremmedgjør<strong>in</strong>g<br />
fra politikken og den utbredte kynismen<br />
overfor det regjerende systemet slående.<br />
Men de to landene har mer felles enn som så.<br />
Marokko er i likhet med Iran en islamsk stat.<br />
Kongen er både religiøs og sekulær leder,<br />
og «kommandør for de troende» (Amir al-<br />
Mum<strong>in</strong><strong>in</strong>). Islamske religiøse skikker er obligatoriske<br />
for muslimer (selv om de som ikke<br />
overholdt Ramadan-fasten i fjor slapp unna<br />
med en advarsel i stedet for bot). Som Iran<br />
– og andre land i den arabisk-muslimske verden<br />
– er Marokko et dypt konservativt land<br />
der tradisjon og islam går hånd i hånd.<br />
I begge land har forandr<strong>in</strong>g skjedd <strong>in</strong>nenfor<br />
en islamsk ramme, gjen<strong>no</strong>m ijtihad (uavhengig<br />
granskn<strong>in</strong>g av religiøse kilder) og tafsir<br />
(tolkn<strong>in</strong>g av Koranen). I begge land har kv<strong>in</strong>ner<br />
spilt en aktiv rolle i dette. De def<strong>in</strong>erer<br />
seg selv som «aktivister for kv<strong>in</strong>ners rettigheter»:<br />
Få, spesielt i Marokko, liker begrepet<br />
«fem<strong>in</strong>ist» som de mener er for begrenset, og<br />
knytter seg til en tid og et sted som ikke er<br />
deres. Disse kv<strong>in</strong>nene kommer fra et bredt<br />
religiøst spekter, fra islamister til sekulære<br />
– et annet begrep mange kv<strong>in</strong>ner i begge land<br />
ikke er komfortable med.<br />
Marokkos reform av familieloven kom på<br />
bakgrunn av en lang prosess der kongen og<br />
en sterk kv<strong>in</strong>nebevegelse spilte hovedrollene.<br />
Reformen ble gjen<strong>no</strong>mført <strong>in</strong>nenfor sharialoven<br />
(islamsk lov). Kv<strong>in</strong>ner har nå ifølge<br />
loven likeverdig status med menn, <strong>in</strong>kluderes<br />
i familierettighetene, og har rett til å be om<br />
skilsmisse og til å gifte seg uten tillatelse fra<br />
et mannlig familiemedlem. Kompromisser<br />
måtte imidlertid <strong>in</strong>ngås. Flerkoneri kunne<br />
for eksempel ikke avskaffes (det forekommer<br />
tydelig i Koranen), men det er gjort<br />
betydelig vanskeligere.<br />
Overgangen fra reform til<br />
lovtekst var langt fra fredelig. En<br />
tidligere reformplan (kalt Planen<br />
for <strong>in</strong>tegrer<strong>in</strong>g av kv<strong>in</strong>ner i utvikl<strong>in</strong>gen)<br />
ble fremmet i 1999 av<br />
den sosialistiske statsm<strong>in</strong>isteren<br />
Abderrahman Youssoufi. Den ble<br />
presentert for Verdensbanken for<br />
å gi Marokko troverdighet og vise at landet<br />
var <strong>in</strong>nstilt på moderniser<strong>in</strong>g av samfunnet.<br />
Dette fremprovoserte kritikk fra m<strong>in</strong>isteren<br />
for islam, Abdelkebir Alaoui M’Dghari.<br />
Debatten ble offentlig, regjer<strong>in</strong>gen gjorde<br />
retrett og to leirer ble dannet: uavhengige<br />
aktivister for kv<strong>in</strong>ners rettigheter kom<br />
sammen for å danne bevegelsen Pr<strong>in</strong>temps<br />
de l’Egalité (Likestill<strong>in</strong>gens vår), og på den<br />
andre siden sto islamistene og deres konservative<br />
støttespillere.<br />
Den 12. mars 2000, få dager etter den <strong>in</strong>ternasjonale<br />
kv<strong>in</strong>nedagen, marsjerte mellom<br />
200.000 og 300.000 mennesker fra kv<strong>in</strong>negrupper,<br />
menneskerettighetsbevegelsen og<br />
politiske partier (samt m<strong>in</strong>st seks regjer<strong>in</strong>gsmedlemmer)<br />
til støtte for planen i hovedstaden<br />
Rabat. Noen krevde at planen skulle gå<br />
enda lenger. I Casablanca trakk en islamistisk<br />
motdemonstrasjon enda flere mennesker, og<br />
avviste planen som pro-vestlig og anti-muslimsk.<br />
Kongen utnevnte en kommisjon på<br />
15 medlemmer for å revidere reformen i<br />
samsvar med islam. Blant de tre kv<strong>in</strong>nelige<br />
kommisjonsmedlemmene var Nouzha<br />
Guessous (50), professor ved Casablancas<br />
fakultet for medis<strong>in</strong> og farmasi, <strong>in</strong>itiativtaker<br />
til Den marokkanske menneskerettighetsorganisasjonen<br />
(OMDH) og politisk uavhengig.<br />
Guessous kaller seg fem<strong>in</strong>ist, «men i<br />
en bredere betydn<strong>in</strong>g av ordet. Jeg tror på<br />
universelle rettigheter og mener dette ikke<br />
strider mot islams pr<strong>in</strong>sipper.» Hun mener<br />
beskyldn<strong>in</strong>gene om at reformen var antimuslimsk<br />
«tvang kv<strong>in</strong>neorganisasjonene og<br />
marokkanske <strong>in</strong>tellektuelle til å omdef<strong>in</strong>ere<br />
forslagene svært nøye og <strong>in</strong>nenfor en islamsk<br />
referanseramme, og bevise at de var basert<br />
på vår arabisk-muslimske kultur, ikke diktert<br />
av Vesten. Jeg tror dette var den viktigste<br />
taktiske endr<strong>in</strong>gen under hele basketaket.»<br />
Kongens tale da han <strong>in</strong>troduserte prosjektet<br />
var oppsiktsvekkende, hver eneste reform ble<br />
legitimert ved henvisn<strong>in</strong>ger til Koranen. Like<br />
oppsiktsvekkende var det at kongen deretter<br />
ga dokumentet videre til parlamentet, og<br />
spilte for en gangs skyld etter demokratiske<br />
spilleregler.<br />
Den 16. mai 2003 ble 45 mennesker drept<br />
under fem selvmordsangrep i Casablanca.<br />
Disse attentatene var uten sidestykke og dypt<br />
sjokkerende. Bombemennene tilhørte Salafist<br />
Jihad, en gruppe med tilknytn<strong>in</strong>g til al-Qaida.<br />
Men mange marokkanere la skylden på den<br />
hjemlige islamistbevegelsen, som i parlamentet<br />
ledes av Rettferdighets- og utvikl<strong>in</strong>gspartiet<br />
(PJD). PJD skyndte seg å omfavne den<br />
reviderte planen.<br />
Guessous tilføyer: «Angrepene den 16.<br />
mai gjorde folk oppmerksomme på ekstremismens<br />
farer, og tvang alle til å ta still<strong>in</strong>g,<br />
også den marokkanske staten. Det gjorde den<br />
ved å utvetydig erklære at den ikke ville gå<br />
tilbake på etabler<strong>in</strong>gen av en demokratisk,<br />
åpen og tolerant stat. Hendelsene forsterket<br />
også behovet for å vise at vi forholdt oss til<br />
våre islamske pr<strong>in</strong>sipper.»<br />
Den politiske analytikeren Mohamed Tozy<br />
kaller reformen av familieloven revolusjonerende.<br />
Han understreker imidlertid at den<br />
fordrer utdann<strong>in</strong>g og sosiale<br />
endr<strong>in</strong>ger. Vil dette skje? Leila<br />
Rhiwi, professor i kommunikasjon<br />
ved Universitetet i Rabat<br />
og koord<strong>in</strong>ator for Pr<strong>in</strong>temps<br />
de l’Egalité, gir uttrykk for<br />
en utbredt bekymr<strong>in</strong>g på dette<br />
punktet: «Loven er ekstremt<br />
viktig, den erstatter underkastelse<br />
med likeverd. Men jeg<br />
frykter at den ikke vil bli satt ut i praksis på<br />
grunnplanet og i rettssalene rundt omkr<strong>in</strong>g i<br />
Marokko. Vi overlater for mye til dommernes<br />
skjønn. Vi har fortsatt mye arbeid å gjøre.»<br />
Rhiwi sier om seg selv: «Jeg er muslim når<br />
det gjelder kultur, men jeg har ikke <strong>no</strong>e i mot<br />
å bli kalt sekulær fem<strong>in</strong>ist: vi har begynt å<br />
snakke åpent om sekularitet i våre diskusjo-<br />
«Vi er nødt til å<br />
skille religion<br />
og stat»<br />
Shahla Lahiji<br />
ner om demokratiet siden 16. mai.»<br />
Khadija Rouissi (40) er en erklært sekulær<br />
fem<strong>in</strong>ist, ledelseskonsulent og generalsekretær<br />
for menneskerettighetsorganisasjonen<br />
Forum verité et justice (Forum sannhet og<br />
rettferdighet). Hun bekymrer seg også for at<br />
«dommerne, som alle er menn, ikke vil sette i<br />
verk den nye reformen.»<br />
Hva sier islamistene selv? Nadia Yass<strong>in</strong>e<br />
er talskv<strong>in</strong>ne for Jama’a al-Adl wal-Ihsan<br />
(Rettferdighet og barmhjertighet) og datter<br />
av bevegelsens 76-årige grunnlegger,<br />
sjeik Abdessalam Yass<strong>in</strong>e, som i boken La<br />
Révolution à l’heure de l’Islam (Revolusjon<br />
i islams tid) skrev de berømte ordene om at<br />
spørsmålet var å «islamisere moderniteten,<br />
ikke modernisere islam.» Hun beskriver seg<br />
selv som en «militant, sosial ny-Sufi» og<br />
avviser begrepet fem<strong>in</strong>ist: «Det høres for<br />
hevngjerrig ut».<br />
Hun <strong>in</strong>nrømmer at beslutn<strong>in</strong>gen om å<br />
demonstrere mot reformen i 2000 var en<br />
«taktisk feiltakelse. Det var en politisk handl<strong>in</strong>g<br />
for å vise islamistenes styrke. Men vi<br />
arbeidet også mot reformen fordi den kom<br />
etter Beij<strong>in</strong>g-konferansen, 2 og var påtvunget<br />
oss fra verden utenfor. Samfunnet vårt kan<br />
være i dårlig forfatn<strong>in</strong>g, men vi er nødt til<br />
å f<strong>in</strong>ne våre egne løsn<strong>in</strong>ger. Vestlige kv<strong>in</strong>ner<br />
hadde <strong>in</strong>gen rettigheter før de kjempet for<br />
dem: for oss er det motsatt, vi har mistet våre<br />
opp gjen<strong>no</strong>m årene.»<br />
Yass<strong>in</strong>e ser også en annen dimensjon:<br />
«Vår verden er åndelig. For oss har kv<strong>in</strong>ners<br />
rettigheter tre poler: menn, kv<strong>in</strong>ner og Gud.<br />
Vi trenger denne åndelige komponenten for å<br />
slipe ned de skarpe kantene. Og ja, vi nyleser<br />
og studerer de hellige tekstene: det gikk galt<br />
for kv<strong>in</strong>ner i vårt samfunn på Mu’awiyas<br />
tid, 3 det var da kv<strong>in</strong>ner ble slaver.<br />
Vi vil ha flere rettigheter, men vi<br />
vil ha dem for å styrke harmonien<br />
med resten av familien. Kv<strong>in</strong>ners<br />
rettigheter kan være en ond sirkel<br />
fordi vi er nødt til å unngå fragmenter<strong>in</strong>g<br />
av familien, som lett<br />
kan oppstå.» Nå kritiserer Nadia<br />
Yass<strong>in</strong>e reformen for ikke å gjøre<br />
<strong>no</strong>k: «Den nye loven burde gå<br />
mye lenger i å gi kv<strong>in</strong>ner retten<br />
til å def<strong>in</strong>ere s<strong>in</strong>e bet<strong>in</strong>gelser for å akseptere<br />
flerkoneri og skilsmisse. Og den har mislyktes<br />
totalt i å gjøre <strong>no</strong>e med spørsmålet om<br />
kv<strong>in</strong>ners arverettigheter.»<br />
Al-Adl wal-Ihsan-bevegelsen er populær,<br />
spesielt i byene og på universitetene, 4 og<br />
populistisk: Den sprer håp om endr<strong>in</strong>g på<br />
alle nivåer, åndelig, politisk og kulturelt.<br />
Organisasjonen utfordrer monarkens status<br />
quo, og henter legitimitet fra s<strong>in</strong> støtte i<br />
folket. Bevegelsen er kompromissløs når det<br />
kommer til egne pr<strong>in</strong>sipper, og holder seg<br />
utenfor det politiske systemet. Flesteparten av<br />
tilhengerne stemmer på PJD, et konservativt,<br />
religiøst parti som appellerer til tradisjonsbundne<br />
marokkanere. Eller som al-Adl wal-<br />
Ihsan-lederen Hakima Muktary i Rabat sier:<br />
«Våre oppfatn<strong>in</strong>ger skiller seg i stor grad fra<br />
PJDs. De aksepterer det politiske spillet, det<br />
gjør ikke vi.»<br />
Mange kv<strong>in</strong>ner som led under den gamle<br />
moudawana-loven dras mot al-Adl wal-<br />
Ihsan. Najia Rahman (44) er fra Oujda i det<br />
østlige Marokko. Hun var en opprører: hun<br />
ville ikke be, og dekket ikke til hodet. Men<br />
giftet seg gjorde hun, et ulykkelig ekteskap.<br />
Etter år med mishandl<strong>in</strong>g, barn og arbeid<br />
kom hun over Abdessalam Yass<strong>in</strong>es tekster:<br />
«Jeg tenkte, dette er nytt, det er ikke som<br />
Hassan al-Banna eller Sayyid al-Qutb. 5 Noe<br />
klikket i meg. Jeg ble medlem, og har vært<br />
det i 18 år nå. De ga meg mot til å søke om<br />
skilsmisse, ta fatt på karrieren m<strong>in</strong> igjen, men<br />
først og fremst til å tenke. Nå tar jeg doktorgrad<br />
i psykologi.» Hva har hun å si om den<br />
nye familieloven? «Den vil ikke hjelpe meg<br />
med underholdsbidraget mitt. Det er ikke<br />
loven det er <strong>no</strong>e galt med, det er mentaliteten,<br />
korrupsjonen og det faktum at folk her, som<br />
for eksempel de lokale dommerne, ikke har<br />
utdann<strong>in</strong>g.»<br />
På et møte i al-Adls Nur-komité (Lyset)<br />
i et hjem i Casablanca, snakker medlemmene<br />
fritt. De utveksler men<strong>in</strong>ger uformelt<br />
om ethvert tema. En eller to kv<strong>in</strong>ner er tilstede<br />
(al-Adl støtter bland<strong>in</strong>g av kjønnene)<br />
og Nadia Yass<strong>in</strong>e skriver referat. Hva vil de?<br />
«Avhellige muslimsk historie, tolke den på<br />
ny og forandre folk gjen<strong>no</strong>m utdann<strong>in</strong>g fra<br />
A til Å.» De sier: «Vi er klare for å spille det<br />
politiske spillet, men bare om reglene følges,<br />
og det er ikke kongehuset i stand til. Vi ønsker<br />
heller ikke bare valgreformer, men virkelige<br />
konstitusjonelle reformer. Kongehuset vet at<br />
vi utfordrer dets legitimitet. Vi utfordrer også<br />
privilegiene til den sekulære kv<strong>in</strong>nebevegelsen:<br />
de representerer en franskspråklig elite.»<br />
Marokkos to mo<strong>no</strong>littiske kv<strong>in</strong>neleirer kommer<br />
ikke overens og har så å si <strong>in</strong>gen kontakt<br />
seg imellom.<br />
I Iran er situasjonen fullstendig annerledes.<br />
6 Der <strong>in</strong>ngås overraskende allianser.<br />
Kv<strong>in</strong>neaktivistene def<strong>in</strong>erer seg på e<strong>no</strong>rmt<br />
mange forskjellige måter: fra tradisjonelle til<br />
moderne, islamister til sekulære, konservative<br />
til liberale, sentrum til venstre og alle slags<br />
komb<strong>in</strong>asjoner av disse kategoriene. I et politisk<br />
klima med stor usikkerhet, og uten aktiv<br />
støtte fra iranske menn (i parlamentet og<br />
andre steder), har kv<strong>in</strong>ner kjempet en ensom,<br />
<strong>in</strong>dividuell kamp. Forutsigbart<br />
<strong>no</strong>k identifiserte mange kv<strong>in</strong>nelige<br />
aktivister seg i begynnelsen<br />
med reformbevegelsen under<br />
president Khatami, med hans<br />
retorikk om sivilsamfunnet,<br />
ytr<strong>in</strong>gsfriheten og rettsstaten<br />
– med <strong>in</strong>tens og tidvis voldelig<br />
opposisjon fra den teokratiske,<br />
konservative fløyen. Kv<strong>in</strong>nene<br />
og deres krav om likeverd er en<br />
vesentlig del av bevegelsen for demokratiske<br />
reformer.<br />
Deres seire er svært begrensede. Ikke<br />
m<strong>in</strong>st fordi lovforslag i parlamentet kan<br />
forkastes av Vokterrådet, som har vetorett.<br />
De kan så henvises til Egnethetsrådet, som<br />
kan avgjøre konflikter mellom parlamentet<br />
og Vokterrådet ved voldgiftsdom. Slik fikk<br />
skilte iranske mødre den 29. <strong>no</strong>vember 2003<br />
omsorgsrett til s<strong>in</strong>e sønner frem til de er sju<br />
år (tidligere gjaldt omsorgsretten bare til sønnene<br />
var to år). Omsorgsretten for døtre gjaldt<br />
frem til sju års alder, takket være det utrettelige<br />
arbeidet til Shir<strong>in</strong> Ebadi, som fremmet<br />
dette spørsmålet i 1997 da hun forsvarte<br />
den skilte moren til en seks år gammel jente,<br />
Aryan, som døde etter stemorens og brorens<br />
mishandl<strong>in</strong>g i farens hus. Etter 20 års kamp<br />
ble denne beskjedne seieren ansett som et<br />
betydelig fremskritt.<br />
«Iranske<br />
kv<strong>in</strong>ner har <strong>no</strong>k<br />
kunnskap, de<br />
trenger <strong>in</strong>gen<br />
ledere.»<br />
Shir<strong>in</strong> Ebadi<br />
I juni 2002, etter en tilsvarende langvarig<br />
prosess, ble m<strong>in</strong>stealderen for ekteskap hevet<br />
til 13 for jenter og 15 for gutter. Det var et<br />
kompromiss. Det oppr<strong>in</strong>nelige lovforslaget i<br />
parlamentet i august 2000 foreslo 15 år for<br />
jenter og 18 for gutter. Siden 2001 har jenter<br />
over 18 fått lov til å reise utenlands uten tillatelse,<br />
selv om gifte kv<strong>in</strong>ner fortsatt trenger<br />
ektemannens samtykke. 7<br />
Andre lover parlamentet har vedtatt siden<br />
2000 er blitt avvist: reformen av presselovene<br />
og skilsmissereglene, forbudet mot tortur i<br />
fengslene, tilslutn<strong>in</strong>gen til FN-konvensjonen<br />
om avskaff<strong>in</strong>g av alle former for kv<strong>in</strong>nediskrim<strong>in</strong>er<strong>in</strong>g<br />
(Cedaw). Kv<strong>in</strong>ners liv er fortsatt<br />
m<strong>in</strong>dre verdt enn menns: «blodpenger» (kompensasjon<br />
for skade eller død) for kv<strong>in</strong>ner er<br />
halvparten av summen som gjelder for menn<br />
(og religiøse m<strong>in</strong>oriteter er «verdt» halvparten<br />
så mye som muslimer).<br />
Så er det spørsmålet om chador og den<br />
påbudte islamske kleskoden (brudd på den<br />
kan straffes med opptil 74 piskeslag). 8 Etter<br />
årevis med taushet ble saken tatt opp, under<br />
Khatami, av reformistiske geistlige i ulike<br />
tidsskrifter. Den mest kjente av disse var tidligere<br />
<strong>in</strong>nenriksm<strong>in</strong>ister Abdollah Nuri. Han<br />
tok til orde for at sharia-loven krever at de<br />
troende dekker til hodet og kroppen, men den<br />
sier <strong>in</strong>gent<strong>in</strong>g om ikke-troende. Nuri måtte<br />
sone fem år i fengsel. 9<br />
De nye debattene ble publisert av Shabla<br />
Sherkat i månedsmagas<strong>in</strong>et Zanan (Kv<strong>in</strong>ner),<br />
som hun startet opp i 1992. Magas<strong>in</strong>et ble<br />
berømt for sitt sterke fem<strong>in</strong>istiske perspektiv,<br />
som klarte å ikke avvike for mye fra islam.<br />
Zanan har et opplag på opptil 40 000, som er<br />
det høyeste av alle kv<strong>in</strong>nemagas<strong>in</strong>ene (nærmeste<br />
konkurrent selger ikke mer enn 5000<br />
eksemplarer). Sherkat sier: «Da jeg startet<br />
Zanan ville jeg bare bruke m<strong>in</strong>e ti års erfar<strong>in</strong>g<br />
med kv<strong>in</strong>nespørsmål. Det krevde mot.<br />
Ordet ’fem<strong>in</strong>isme’ ble brukt som skjellsord.<br />
Jeg ønsket ikke å bli kjent som en forsvarer<br />
av fem<strong>in</strong>isme, jeg ville bare snakke om<br />
det. Fem<strong>in</strong>isme er fortsatt et nytt fe<strong>no</strong>men<br />
her: Vi må bruke det til å skape enhet, til å<br />
oppmuntre kv<strong>in</strong>ner til å protestere sammen<br />
mot kjønnsdiskrim<strong>in</strong>er<strong>in</strong>g. Det er derfor jeg<br />
nekter å knytte <strong>no</strong>e adjektiv til ordet, som<br />
islamsk eller sekulær. Jeg har ikke tid til slike<br />
merkelapper. Jeg er kort og godt fem<strong>in</strong>ist.»<br />
Sherkat stilte spørsmål ved chador-påbudet<br />
i full offentlighet på en konferanse i Berl<strong>in</strong> i<br />
2000. Andre velkjente reformister deltok også<br />
på konferansen, og alle ble straffet. Sherkat<br />
fikk seks måneders bet<strong>in</strong>get fengsel. Shahla<br />
Lahiji, som er menneskerettighetsaktivist og<br />
har de siste 20 årene vært leder av det prisbelønnede<br />
forlaget Roshangaran, fikk fire og et<br />
halvt år som senere ble redusert til seks måneder.<br />
Dette for å ha snakket om sensur.<br />
«Kv<strong>in</strong>nespørsmål er fortsatt svært sensitivt<br />
her,» sier Lahiji. «Begrepet ’islamsk fem<strong>in</strong>isme’<br />
er problematisk. Folk tenker på det<br />
som at du er overlegen i forhold til menn,<br />
og i tillegg går rundt naken. Problemet her<br />
er at religionen har kommet <strong>in</strong>n i dagliglivet:<br />
vi er nødt til å skille religion og stat. Faktisk<br />
ville vi ikke trenge religion om menneskerettighetene<br />
var bedre utviklet. De [mullaene]<br />
vil ha mer segregasjon, parker kun for kv<strong>in</strong>ner,<br />
busser for kv<strong>in</strong>ner og så videre. Det vi<br />
faktisk trenger er å utdanne mennene.» Lahiji<br />
har forbud mot å snakke offentlig. Som alle<br />
andre i Iran følger hun reglene. Hun går med<br />
chador «fordi loven krever det. Selv om jeg<br />
ikke liker det som ligger bak: ’dere kv<strong>in</strong>ner er<br />
syndens hjerte’.»<br />
Hun er ikke bitter. Faktisk er hun overraskende<br />
forhåpn<strong>in</strong>gsfull. Hun snakker om<br />
effekten av Irans krig mot Irak på 1980-tallet:<br />
«Kv<strong>in</strong>ner ble familieoverhoder, og dette ga<br />
dem selvtillit. Det var starten. Nå gjør den<br />
yngre generasjon utrolige t<strong>in</strong>g. De har så<br />
mye talent. Se på film<strong>in</strong>dustrien vår! Det er<br />
ikke så mange roller kv<strong>in</strong>nelige skuespillere<br />
kan få, og de kan ikke berøre menn, men se<br />
hvor mange toppregissører som er kv<strong>in</strong>ner.<br />
Og se hvor mange kv<strong>in</strong>nelige studenter vi<br />
har: jenter ved de tekniske universitetene som<br />
studerer fag som matematikk og IT. I fjor var<br />
over 62 prosent av dem som kom <strong>in</strong>n på universitetet<br />
kv<strong>in</strong>ner! Med alle begrensn<strong>in</strong>gene<br />
vi har er det ren magi!»<br />
Det er ikke mange kv<strong>in</strong>ner som tør snakke<br />
så fritt som Lahiji. Men Noush<strong>in</strong> Ahmadi<br />
Khorasani (35) er en annen åpen og sekulær<br />
personlighet. Hun redigerer et kvartalstidsskrift<br />
ved navn Fasl Zanan (Kv<strong>in</strong>neårstiden),<br />
og deltar aktivt i kampen for menneskerettigheter.<br />
Sammen med Parv<strong>in</strong> Ardalan driver<br />
hun et kv<strong>in</strong>nekultursenter. De har organisert<br />
åpne arrangementer siden 1999 – og skapt<br />
betydelig irritasjon hos myndighetene. De har<br />
startet en ikke-statlig organisasjon (NGO),<br />
men det tok dem to år å gjøre det. De har ikke<br />
tilgang til de fasilitetene og den støtten de<br />
m<strong>in</strong>dre sekulære foren<strong>in</strong>gene mottar. Ahmadi<br />
Khorasani og Ardalan kaller seg åpenlyst<br />
for fem<strong>in</strong>ister: «Og vi er sekulære. Men vi<br />
trenger ikke si det. I Iran er det implisitt<br />
bare gjen<strong>no</strong>m termen ’menneskerettigheter’,<br />
som <strong>in</strong>nebærer atskillelse av religion og stat.<br />
Faktisk ble ordet ’fem<strong>in</strong>ist’ for et par år siden<br />
tatt for å bety sekulær. Selv Shir<strong>in</strong> Ebadi kalte<br />
seg ikke for fem<strong>in</strong>ist på den tiden.»<br />
Azam Taleqani er redaktør for det reformistiske<br />
tidsskriftet Payam-e Hajer (Hajers<br />
budskap), som for tiden er forbudt. Hun er<br />
kv<strong>in</strong>neaktivist av den gamle skolen, som<br />
<strong>in</strong>ngår i den nasjonal-religiøse retn<strong>in</strong>gen.<br />
Hun er datter av en berømt ayatolla og høyt<br />
respektert. Hun sier: «Menn burde revurdere<br />
kv<strong>in</strong>ners situasjon, men jeg bekymrer<br />
meg for hele samfunnet, ikke bare kv<strong>in</strong>nene.»<br />
Til tross for s<strong>in</strong> skrantende helse<br />
meldte hun seg som presidentkandidat ved<br />
siste valg «for å prøve ut grunnloven: det er<br />
<strong>in</strong>gen grunn til at en kv<strong>in</strong>ne ikke skal stille».<br />
Sommeren 2003 holdt hun en heldags<br />
én-kv<strong>in</strong>nesdemonstrasjon i den stekende<br />
heten for å protestere mot den kanadiskiranske<br />
journalisten Zahra Kazamis død<br />
den 12. juli, etter at hun var blitt arrestert<br />
for å fotografere Ev<strong>in</strong>-fengslet. Hvordan<br />
def<strong>in</strong>erer den ukuelige Taleqani seg selv?<br />
Hun ler: «Om jeg visste det ville jeg vært<br />
fl<strong>in</strong>kere til det jeg gjør. Jeg håper jeg f<strong>in</strong>ner<br />
ut av det før jeg dør.»<br />
Mahboubeh Ommi Abbasqolizadeh (44) er<br />
redaktør for Farzaneh (Vis), det første kv<strong>in</strong>neforskn<strong>in</strong>gstidsskriftet<br />
i Iran (startet høsten<br />
1993), og hun driver flere statlige og ikkestatlige<br />
organisasjoner. Hennes suksess, sier<br />
<strong>no</strong>en, skyldes at hun ikke har beveget seg for<br />
langt bort fra det islamske etablissementet.<br />
Hun beskriver s<strong>in</strong> personlige ferd slik: «Jeg<br />
var islamist i revolusjonens dager. Så, på<br />
1980-tallet, studerte jeg i Egypt, kjønnsstudier.<br />
Det gjorde meg til en islamistisk fem<strong>in</strong>ist:<br />
Det <strong>in</strong>nebar at jeg krevde langt større<br />
endr<strong>in</strong>ger gjen<strong>no</strong>m det vi kaller ’dynamisk<br />
ijtihad’. Men nå kaller jeg meg muslimsk<br />
fem<strong>in</strong>ist, og jeg baserer meg på de religiøse<br />
<strong>in</strong>tellektuelles bevegelse.»<br />
En av stjernene blant de religiøse <strong>in</strong>tellektuelle<br />
er Hamidreza Jalaeipour, 10 sosiologiprofessor<br />
ved Universitetet i Teheran. Han<br />
forklarer deres tankesett. «Jeg er muslim,<br />
men <strong>in</strong>gen islamist,» sier han. «Jeg tror ikke<br />
på islam som en ideologi.» Religiøse <strong>in</strong>tellektuelle<br />
tror på ’objektiv sekularisme’, det vil<br />
si atskillelse av religion og stat når det gjelder<br />
<strong>in</strong>stitusjoner, men ikke kultur.» Han legger til:<br />
«Iran har beveget seg forbi fundamentalismen:<br />
mange av oss er nå ’post-fundamentalister’<br />
og vi er for en m<strong>in</strong>imal islam.» Kan han gi et<br />
eksempel på objektiv sekularisme? «Kanskje<br />
det nærmeste vi kommer er dagens Tyrkia som<br />
ledes av det muslimske AK-partiet.»<br />
Abbasqolizadeh kommenterer: «Siden vi<br />
ikke har verdslig styre her, ser vi på det som<br />
demokrati. Jeg antar at du kan blande islam<br />
og demokrati. Vanskeligheten ligger i å sette<br />
det ut i livet når det gjelder kv<strong>in</strong>ner. Det er<br />
<strong>no</strong>e veldig nytt.»<br />
Det er her kv<strong>in</strong>ner som Shir<strong>in</strong> Ebadi kommer<br />
<strong>in</strong>n i bildet. I s<strong>in</strong> beskjedne leilighet i<br />
Teheran sitter den 56-årige advokaten og forkjemperen<br />
for kv<strong>in</strong>ners og barns rettigheter<br />
med et knallblått skjerf rundt hodet, og sier<br />
at hun fremdeles tror reformer lar seg forene<br />
med islam: «Grunnloven har uansett sørget for<br />
s<strong>in</strong> egen revisjon, om det skulle trenges. Den<br />
har regler for folkeavstemn<strong>in</strong>g og lovendr<strong>in</strong>ger.<br />
Så reformer er <strong>in</strong>gen umulighet.» Når det<br />
gjelder kv<strong>in</strong>ner sier hun: «Kv<strong>in</strong>nebevegelsen<br />
vokser seg sterkere, og blir mer velorganisert<br />
Jomfruens mirakuløse melk © Bett<strong>in</strong>a Rheims, 1997, Ville Evrard<br />
og sammenvevd for hver dag som går. Iranske<br />
kv<strong>in</strong>ner har <strong>no</strong>k kunnskap, de trenger <strong>in</strong>gen<br />
ledere. De står sammen, de er modige og<br />
oppvakte. Og de vil fortsette å kjempe for<br />
like rettigheter.»<br />
Shir<strong>in</strong> Ebadi beskriver seg som muslim.<br />
Hun forstår, i likhet med Nouza<br />
Guessous i Marokko og mange med<br />
dem, behovet for å f<strong>in</strong>ne et felles grunnlag,<br />
slik at islam kan leve side om side<br />
med universelle rettigheter og demokrati.<br />
1 I motsetn<strong>in</strong>g til men<strong>in</strong>gsmål<strong>in</strong>gen i 2000, der reformistene<br />
vant 70 prosent av plassene, diskvalifiserte det konservative<br />
Vokterrådet 2500 reformkandidater. Andre reformister trakk<br />
seg. Reformistene vant bare 43 av 289 plasser, med 64 plasser<br />
som fortsatt er uavklart og som skal fordeles blant 128<br />
kandidater. I Teheran stemte bare 28 prosent av de stemmeberettigede.<br />
Den landsomfattende valgoppslutn<strong>in</strong>gen var<br />
på 50,57 prosent. Se Bernard Hourcade, «Iran: a spr<strong>in</strong>g of<br />
change», Le Monde diplomatique, engelskspråklig utgave,<br />
februar 2004.<br />
2 FNs <strong>in</strong>ternasjonale kv<strong>in</strong>nekonferanse i Beij<strong>in</strong>g i 1995.<br />
3 Den første kalifen i Ummayyid-dynastiet (657-680).<br />
4 Nadia Yass<strong>in</strong>e anslår bevegelsens tilslutn<strong>in</strong>g til hundretusener.<br />
Islam-spesialisten og -analytikeren Mohamed<br />
Tozy anslår et sted mellom 10.000 og 20.000.<br />
5 Henholdsvis grunnlegger av Det muslimske brorskap I 1928<br />
og en ledende Brorskap-teoretiker, henrettet av Nasser i<br />
1965.<br />
6 Se Azadeh Kian, «Iranian women take on the mullahs», Le<br />
Monde diplomatique, engelskspråklig utgave, <strong>no</strong>vember<br />
1996.<br />
7 Noen reformer ble <strong>in</strong>trodusert på 1980- og 90-tallet:<br />
restriksjoner ble løftet for fag en kv<strong>in</strong>ne kunne studere,<br />
familieplanlegg<strong>in</strong>g og prevensjon ble gjort allment<br />
tilgjengelig, skilsmisselovene ble justert og kv<strong>in</strong>ner ble<br />
utnevnt til rådgivende dommere (Ebadi mistet s<strong>in</strong> dommerposisjon<br />
I 1979).<br />
8 Chador er et stort halvmåneformet tøystykke som danderes<br />
utenpå klærne, vanligvis svart. O.a.<br />
9 Les Ziba Mir-Hosse<strong>in</strong>i, «The Conservative-Reformist<br />
Conflict over Women’s Rights <strong>in</strong> Islam», International<br />
Journal of Politics, Culture and Society, Nr. 16 (1),<br />
Boston, høsten 2002; «Debat<strong>in</strong>g Women: Gender and<br />
the Public Sphere <strong>in</strong> Post-Revolutionary Iran», <strong>in</strong><br />
Amyn Sajoo (ed), Civil Society <strong>in</strong> Comparative Muslim<br />
Contexts, I B Tauris & Institute of Ismaili Studies,<br />
London, 2002; Islam and Gender: the Religious Debate<br />
<strong>in</strong> Contemporary Iran, Pr<strong>in</strong>ceton University Press, 1999<br />
and I B Tauris, London, 2000.<br />
10 Andre ledende religiøse <strong>in</strong>tellektuelle er Abdol Karim<br />
Sorush og Alireza Alavitabar.
10 LE MONDE diplomatique – juli 2004 juli 2004 – LE MONDE diplomatique 11<br />
AFRIKA: I mange afrikanske land er tilknytn<strong>in</strong>gen til etniske grupper sterkere enn den nasjonale tilhørigheten.<br />
Dette får konsekvenser for statsmaktens legitimitet, og for hvilke demokratiske modeller som kan fungere.<br />
Hva slags demokrati?<br />
THIERRY MICHALON<br />
Lærer ved Antillene og Guyanas Universitet.<br />
Autoritære regimer, politisk ustabilitet, væpnede<br />
m<strong>in</strong>oriteter som utfordrer makthaverne<br />
og kuppforsøk, er velkjente fe<strong>no</strong>mener i<br />
afrikanske stater. Med <strong>no</strong>en få unntak, som<br />
Sør-Afrika, Elfenbenskysten og Burundi virker<br />
det som om statsmakten på det afrikanske<br />
kont<strong>in</strong>entet fremdeles leter etter et fundament.<br />
Kanskje man omsider bør begynne å<br />
tenke over det sentrale problemet, nemlig de<br />
politiske <strong>in</strong>stitusjonenes manglende legitimitet<br />
– som h<strong>in</strong>drer dem i å oppnå respekt for<br />
de reglene de <strong>in</strong>nfører. Det vil si fravær av<br />
virkelige stater.<br />
Denne situasjonen skyldes i stor grad<br />
de mislykkede forsøkene på overfør<strong>in</strong>g av<br />
den moderne statens trekk, det vil si en stat<br />
som kan forordne regler for hele territoriet,<br />
og sørge for at de blir overholdt på andre<br />
måter enn gjen<strong>no</strong>m tvang. I afrikanske samfunn,<br />
som er <strong>in</strong>ndelt i «etniske» grupper<br />
snarere enn i lagvise samfunnsklasser, har<br />
demokratiets mekanismer – <strong>in</strong>spirert av det<br />
britiske systemet i dets amerikanske og franske<br />
varianter – vist seg uegnet til å gi myndighetene<br />
virkelig legitimitet. Den moderne stats<br />
grunnleggende begreper forblir fremmede for<br />
afrikanske kulturer – det gjelder begreper<br />
som juridisk person, allmenngyldige lover og<br />
flertallsdemokrati.<br />
Begrepet «juridisk person» betegner en kollektiv<br />
<strong>in</strong>stans som har materielle midler,<br />
rettigheter, plikter og handl<strong>in</strong>gsmuligheter<br />
som eventuelt kan <strong>in</strong>nebære bruk av tvang.<br />
Den må ikke forveksles med formuene,<br />
rettighetene og pliktene til de fysiske <strong>in</strong>dividene<br />
som er den «juridiske personens»<br />
midlertidige representanter. Selve tanken om<br />
en slik «juridisk person» er svært abstrakt<br />
og ligger langt utenfor den mest utbredte<br />
verdensoppfatn<strong>in</strong>gen i afrikanske samfunn.<br />
Dermed blandes den offentlige makt sammen<br />
med statsoverhodets person. Dette skjer desto<br />
lettere fordi statsoverhodet for det meste blir<br />
valgt gjen<strong>no</strong>m direkte valg med allmenn<br />
stemmerett. Fremgangsmåten<br />
er tilsynelatende demokratisk,<br />
men i Afrika bidrar den til å<br />
skjule <strong>in</strong>stitusjonene bak lederens<br />
person, og får lederen til å<br />
fremtre som legitim herre over<br />
offentlige goder. 1<br />
Tanken om allmenngyldighet<br />
og upersonlig rekkevidde<br />
– lovene og regelverket – er og<br />
blir i stor utstrekn<strong>in</strong>g fremmed<br />
for de afrikanske samfunn.<br />
De bygger på sedvaner knyttet til regionale<br />
underkulturer, som gjengir og reproduserer<br />
rollefordel<strong>in</strong>gen i et avgrenset og kulturelt<br />
homogent samfunnslegeme. Forestill<strong>in</strong>gen<br />
om at én og samme regel, som til overmål<br />
er utstedt av a<strong>no</strong>nyme <strong>in</strong>stitusjoner, skal<br />
kunne gjelde i samme grad for millioner av<br />
underordnede, er fremdeles i dag vanskelig å<br />
forstå for det store flertall – ikke m<strong>in</strong>st når<br />
menneskene dessuten er <strong>in</strong>tegrert i forskjellige<br />
forb<strong>in</strong>delsesnettverk som sørger for deres<br />
mest konkrete rettigheter og forpliktelser.<br />
Verken lovene eller avgjørelser som bygger<br />
på et regelverk, oppfattes derfor som virkelig<br />
tv<strong>in</strong>gende. Jakten på særbehandl<strong>in</strong>g knyttet<br />
til forb<strong>in</strong>delser, blir betraktet som en <strong>no</strong>rmal<br />
måte å forholde seg til adm<strong>in</strong>istrasjonen på.<br />
I Europa har demokratiske mekanismer<br />
som bygger på flertallspr<strong>in</strong>sippet komme<br />
til s<strong>in</strong> rett i samfunn hvor <strong>in</strong>dustrialiser<strong>in</strong>g<br />
og urbaniser<strong>in</strong>g har gjort slutt på kommunitaristiske<br />
solidaritetsbånd. I stedet har det<br />
oppstått en sterk sosioprofesjonell lagdel<strong>in</strong>g<br />
som bygger på bevisstheten om <strong>in</strong>teressemotsetn<strong>in</strong>ger,<br />
med andre ord samfunnsklasser.<br />
Motsetn<strong>in</strong>gen mellom enkeltes <strong>in</strong>teresser (det<br />
Løsn<strong>in</strong>gen kunne<br />
være en form for<br />
demokrati som<br />
ikke er<br />
flertallsstyrt<br />
frie markedet) og andres (kollektivets tiltak<br />
for å dempe den ulikheten som følger av<br />
markedsmekanismene), har gjen<strong>no</strong>m hundre<br />
år vært drivkraften for det demokratiske liv.<br />
Slik er både de offentlige <strong>in</strong>stitusjoner og det<br />
regelverket de <strong>in</strong>nfører, blitt legitimert.<br />
De afrikanske samfunnene kjenner ikke<br />
<strong>no</strong>e tilsvarende i s<strong>in</strong> historie, for her samler<br />
vertikale solidaritetsbånd fortsatt<br />
enkeltpersoner fra sosio-<br />
profesjonelle nivåer som til<br />
tider kan være svært forskjellige,<br />
i grupper som bygger på<br />
slektskap. Selv om disse slektskapsbåndene<br />
kan være fjerne<br />
eller til og med <strong>in</strong>nbilte, er de<br />
frukter av en felles, regional<br />
underkultur. Slike bånd støtter<br />
opp om den sedvanestyrte plikten<br />
til å utveksle tjenester. Det<br />
politiske liv er derfor svært «avpolitisert»,<br />
fordi det handler lite om å ta beslutn<strong>in</strong>ger om<br />
polis' fremtid ut fra et spekter av ulike muligheter.<br />
Samtidig er politikken sterkt konfliktstyrt,<br />
på grunn av de stadige sammenstøtene<br />
mellom grupper som ønsker å tilegne seg<br />
maktens attributter – attributter med sterk<br />
tiltrekn<strong>in</strong>gskraft i samfunn som er preget av<br />
total fattigdom.<br />
De demokratiske reformene som ble iverksatt<br />
av nasjonale konferanser på 1990-tallet, fikk<br />
bare teoretiske virkn<strong>in</strong>ger, fordi flertallssystemet<br />
gir makten til den gruppen som sitter<br />
med flertallet i nasjonalforsaml<strong>in</strong>gen. 2 Dette<br />
skaper frustrasjon blant de andre. Bakenfor<br />
sammenstøtene mellom «etnisk» homogene<br />
pseudopartier sørger dette systemet i praksis<br />
for at statens materielle og symbolske ressurser<br />
havner hos bestemte etniske grupper. De<br />
andre blir holdt på avstand, og dermed vil de<br />
på permanent basis bestride myndighetenes<br />
legitimitet, og avvise de reglene myndighetene<br />
forsøker å utstede.<br />
Likevel er det mulig å f<strong>in</strong>ne måter å legitimere<br />
<strong>in</strong>stitusjonene på. En føderal løsn<strong>in</strong>g<br />
kan vurderes. 3 Den vil kunne bryte med den<br />
seiglivede myten om at en sterk sentralmakt<br />
setter fart på bygg<strong>in</strong>gen av nasjonalstaten. I<br />
stedet plasserer man den vesentligste delen av<br />
makten på regionalt nivå, i etnisk homogene<br />
regioner. Denne muligheten har alltid vært<br />
avvist av de franskspråklige elitene i Afrika,<br />
fordi den fjerner seg fra den prestisjetunge<br />
franske modellen, og fordi muligheten for at<br />
elitene skal vende tilbake til s<strong>in</strong>e egne regioner,<br />
ville bety å gi avkall på enhver personlig<br />
uavhengighet ved å gjen<strong>in</strong>ntre i arkaiske samfunnshierarkier.<br />
Løsn<strong>in</strong>gen kunne derimot være en form for<br />
demokrati som ikke er flertallsstyrt, <strong>no</strong>e som<br />
lenge har vært praktisert i enkelte europeiske<br />
land (Nederland, men også Belgia og Sveits).<br />
Dette systemet er blitt analysert av den amerikanske<br />
politologen Arend Lijphart, under<br />
betegnelsen «konsosiativt» demokrati. 4 Det<br />
nederlandske samfunnet har lenge bestått<br />
av fire hovedsakelig kulturelle, vertikale<br />
«bæresøyler» (verzuil<strong>in</strong>g): 5 katolikkene,<br />
kalv<strong>in</strong>istene, sosialistene og de liberale. Det<br />
går riktig<strong>no</strong>k klasseskiller gjen<strong>no</strong>m hver av<br />
disse søylene, som likevel har en sterkere<br />
still<strong>in</strong>g enn klasseskillene i strukturer<strong>in</strong>gen<br />
av samfunnslivet. Dette samfunnet er svært<br />
stabilt, fordi det har <strong>in</strong>stitusjonalisert s<strong>in</strong><br />
kulturelle fragmenter<strong>in</strong>g. De politiske partiene<br />
fremstiller seg åpent som representanter<br />
for disse kulturelle fellesskapene heller enn<br />
som representanter for samfunnsklassene.<br />
Valgene på nasjonalforsaml<strong>in</strong>g foregår etter<br />
forholdstall, og regjer<strong>in</strong>gen er ikke politisk<br />
homogen, men proporsjonalt sammensatt av<br />
de gruppene som er representert i nasjonalforsaml<strong>in</strong>gen.<br />
Denne regjer<strong>in</strong>gen er drevet av<br />
solid konsensusånd og utgjør på den måten<br />
et slags «tak» over de forskjellige samfunnsgruppenes<br />
«bæresøyler».<br />
I Afrika kunne en slik maktfordel<strong>in</strong>gsmetode<br />
hvile på fem bestanddeler: 1. Valg på nasjonalforsaml<strong>in</strong>g<br />
etter en metode som åpent<br />
gjør det mulig for de viktigste etniske samfunnsgruppene<br />
å være representert i forhold<br />
Fra feir<strong>in</strong>g av SørAfrikas tiårsjubileum som demokratisk stat, Pretoria 27. april 2004. EPA/JON HRUSA<br />
til s<strong>in</strong> demografiske tyngde. 2. Opprettelse<br />
av en bred koalisjonsregjer<strong>in</strong>g hvor disse<br />
fellesskapene er representert i forhold til<br />
den plassen de har i nasjonalforsaml<strong>in</strong>gen.<br />
3. Opprettholdelse av den samme proporsjonaliteten<br />
både i fordel<strong>in</strong>gen av offentlige<br />
midler og i styr<strong>in</strong>gen av offentlige tjenester.<br />
4. Vetorett for de gruppene som er i m<strong>in</strong>dretall,<br />
slik at alle beslutn<strong>in</strong>ger nødvendigvis må<br />
være enstemmige. Det vil si en søken etter<br />
konsensus, <strong>no</strong>e som er velkjent for de afrikanske<br />
kulturene. 5. Hvert fellesskap <strong>in</strong>nrømmes<br />
en viss uavhengighet i adm<strong>in</strong>istrer<strong>in</strong>g av s<strong>in</strong>e<br />
egne saker.<br />
Et slikt <strong>in</strong>stitusjonelt system krever imidlertid<br />
at visse bet<strong>in</strong>gelser oppfylles. For det<br />
første må det dreie seg om en forholdsvis<br />
beskjeden befolkn<strong>in</strong>g som er delt <strong>in</strong>n i et<br />
begrenset antall fellesskap, og disse må være<br />
forholdsvis konsentrert, geografisk sett. Slik<br />
er det i de fleste afrikanske land, hvor sammenbland<strong>in</strong>gen<br />
av etniske grupper fortsatt er<br />
forholdsvis begrenset, selv i hovedstedene, og<br />
befolkn<strong>in</strong>gen i hver region er kulturelt homogen.<br />
Visse lokale kulturelle undergrupper vil<br />
likevel måtte <strong>in</strong>nlemmes i den regionalkulturen<br />
de er en gren av, slik som bamileke-kulturen<br />
i Kamerun eller sara-kulturen i Tchad.<br />
For det andre må man ha en solid tradisjon<br />
for å løse konflikter ved konsensus. Dette er<br />
nettopp tilfellet i de afrikanske kulturene,<br />
hvor <strong>in</strong>tet m<strong>in</strong>dretall ville bestride vurder<strong>in</strong>gene<br />
fra de eldstes samtaler, og hvor oppdragelsen<br />
undertrykker uttrykk for <strong>in</strong>dividuelle<br />
oppfatn<strong>in</strong>ger.<br />
For det tredje må elitene dele en felles<br />
opptatthet av nasjonens <strong>in</strong>teresser på tvers<br />
av rivaliser<strong>in</strong>ger mellom de forskjellige<br />
gruppene. De afrikanske elitene har gjen<strong>no</strong>m<br />
mange år aldri lagt skjul på ønsket om å frigjøre<br />
seg fra disse kommunitaristiske besværlighetene,<br />
som utenlandske observatører har<br />
en tilbøyelighet til å idealisere, fordi de her<br />
tror de har funnet tilbake til et tapt paradis.<br />
«Hold opp med å snakke om 'solidaritet' når<br />
det gjelder våre gruppetilknytn<strong>in</strong>ger! Det er<br />
et altfor positivt uttrykk! Det dreier seg bare<br />
om forpliktelser vi ikke kan komme unna!»<br />
protesterer en akademiker fra Zaire overfor<br />
s<strong>in</strong>e europeiske kolleger.<br />
For det fjerde må den nasjonale bevisstheten<br />
gjøre fremskritt i forhold til de etniske skillel<strong>in</strong>jene.<br />
I det store og hele har vi i så måte vært<br />
vitne til en tilbakegang helt siden 1960-tallet,<br />
fordi rivaliser<strong>in</strong>gen om de privilegiene staten<br />
rår over, har skjerpet fiendskapet mellom de<br />
forskjellige gruppene – et fiendskap som ikke<br />
var særlig fremtredende før avkoloniser<strong>in</strong>gen.<br />
Likevel bør vi ikke undervurdere de nasjonale<br />
kimene som lenge har vist seg i idrettskonkurranser,<br />
i hevdelsen av og stoltheten over en<br />
egen, kollektiv identitet, i anerkjennelsen av<br />
grensene, i identifiser<strong>in</strong>gen med et statsoverhode<br />
på lang sikt (Leopold Sedar Senghor,<br />
Amadou Ahidjo, Joseph Mobutu, Gnass<strong>in</strong>gbe<br />
Eyadema og Omar Bongo), og til og med i<br />
oppslutn<strong>in</strong>gen om en kollektiv utopi (Seyni<br />
Kountche i Niger, Thomas Sankara i Burk<strong>in</strong>a<br />
Faso, Didier Ratsiraka på Madagaskar og<br />
Mathieu Kerekou i Ben<strong>in</strong>).<br />
For det femte må regjer<strong>in</strong>gen beskyttes<br />
mot trakasser<strong>in</strong>g fra nasjonalforsaml<strong>in</strong>gens<br />
side, samtidig som den ikke må være trygg<br />
for ethvert mistillitsvotum. Dette er forutsetn<strong>in</strong>gen<br />
for at regjer<strong>in</strong>gen skal kunne danne<br />
rammen for oppriktige og frie forhandl<strong>in</strong>ger<br />
mellom statsråder fra forskjellige etniske<br />
grupper.<br />
For det sjette må det f<strong>in</strong>nes politiske grupper<strong>in</strong>ger<br />
som takket være s<strong>in</strong> konkrete forankr<strong>in</strong>g<br />
i fellesskapet, har en reell, legitim rett til<br />
å representere dette fellesskapet. Her vil det<br />
være tilstrekkelig å offisielt anerkjenne den<br />
faktiske situasjonen som har eksistert siden<br />
nasjonalkonferansene, og som går ut på at<br />
partiene – som det forresten er altfor mange<br />
av – går <strong>in</strong>n for å samle medlemmene av det<br />
fellesskapet en lederskikkelse oppr<strong>in</strong>nelig<br />
kommer fra, rundt denne lederskikkelsen.<br />
Og endelig må ikke måten statsoverhodet<br />
utpekes på, gjøre det mulig for én person<br />
å sikre seg all makt. Statsoverhodet må<br />
velges av et begrenset valgkollegium, som<br />
for eksempel kan bestå av medlemmene<br />
av nasjonalforsaml<strong>in</strong>gen og av de lokale<br />
forsaml<strong>in</strong>gene. Man kan også tenke seg et<br />
presidentembete som går på omgang med ett<br />
års varighet, slik som i Sveits. Samtidig må<br />
presidenten begrense seg til å representere<br />
– det er regjer<strong>in</strong>gen som må stå for den utøvende<br />
funksjonen.<br />
Demokratiet består først og fremst i<br />
den usm<strong>in</strong>kede erkjennelsen av de reelle,<br />
kollektive konfliktene i samfunnslegemet.<br />
Flertallsdemokratiet, som holder m<strong>in</strong>dretallet<br />
utenfor maktutøvelsen, krever en solid demokratisk<br />
kultur og en akseptert «samfunnskontrakt».<br />
Det «konsosiative» demokratiet, som<br />
gjør det mulig å utøve makten ved konsensus<br />
<strong>in</strong>nen de forskjellige gruppenes eliter, later<br />
derimot til å være forenlig med den sosiokulturelle<br />
virkeligheten i dagens Afrika.<br />
1 Jfr. «Un désastreux exemple pour l’Afrique: l’élection<br />
du president de la République au suffrage universel»<br />
(«Et katastrofalt eksempel for Afrika: presidentvalg ved<br />
allmenn stemmerett»), Le Monde diplomatique januar<br />
1998.<br />
2 Jfr. Arthur Lewis: Politics <strong>in</strong> West Africa, Allen and<br />
Unw<strong>in</strong>, London 1965.<br />
3 For en annerledes oppfatn<strong>in</strong>g av føderalismen, jfr.<br />
Mwayila Tshiyembe: État mult<strong>in</strong>ational et démocratie<br />
africa<strong>in</strong>e, L’Harmattan, Paris 2002.<br />
4 Arend Lijphart: «Théorie et pratique de la loi de<br />
la majorité: la ténacité d’un paradigme imparfait»<br />
(«Flertallsloven i teori og praksis: et ufullkomment<br />
paradigmes gjenstridighet»), Revue <strong>in</strong>ternationale de<br />
Sciences sociales, nr. 129, Paris august 1991, s. 515.<br />
5 Jfr. Serge Govaert: «Les 'piliers' de la Belgique vacillent»<br />
(«Belgias 'bæresøyler' vakler»), Le Monde diplomatique<br />
mars 2001.<br />
Under palmene<br />
i Tunisia<br />
TURISME: En tunisisk oase er blitt<br />
til et turistisk apartheidsystem, hvor de<br />
besøkende er avskåret fra all virkelig<br />
kommunikasjon med lokalbefolkn<strong>in</strong>gen.<br />
Den lille kontakten som eksisterer er av<br />
kommersiell art.<br />
CLAUDE LLENA<br />
Professor ved Det sosiale og øko<strong>no</strong>miske råd i Montpellier, Frankrike.<br />
Tozeur er en liten by sørøst i Tunisia, på<br />
grensen til Algerie, ved Saharas <strong>no</strong>rdøstlige<br />
ytterpunkt. I nærheten av byen ligger en av<br />
verdens mest berømte oaser, med 200 kilder.<br />
Her f<strong>in</strong>nes en fantastisk palmeskog på over<br />
1000 hektar, med mer enn 400 000 trær. En<br />
virkelig grønn lunge omgitt av sanddyner<br />
(erg) og ste<strong>in</strong>ørken (reg).<br />
I generasjoner har denne palmeskogen vært<br />
levebrødet til menneskene som bor her, disse<br />
homo situs 1 – fullstendig <strong>in</strong>tegrert i territoriets<br />
biotop. 2 Dyrk<strong>in</strong>g av grønnsaker (salat,<br />
beter, gulrøtter, bananer, dadler) har gitt den<br />
fastboende befolkn<strong>in</strong>gen matvaretrygghet,<br />
og organiser<strong>in</strong>gen av landbruket har bygd<br />
på en fornuftlig utnyttelse av vannressursene<br />
og muliggjort en betydelig produksjon av<br />
matnyttige vekster. Siden 1300-tallet har det<br />
oppr<strong>in</strong>nelig arabiske vann<strong>in</strong>gssystemet sikret<br />
en fordel<strong>in</strong>g av vannressursene, målt gjen<strong>no</strong>m<br />
gadous eller hydraulisk timeglass.<br />
Hver enkelt har dermed hatt gratis tilgang<br />
til vann, distribuert til alle jordlappene<br />
takket være et s<strong>in</strong>nrikt irrigasjonsnettverk.<br />
Konflikter knyttet til vann<strong>in</strong>g ble løst av en<br />
suveren folkedomstol som sørget for sosial<br />
likevekt i en befolkn<strong>in</strong>g som var selvberget<br />
når det gjaldt matvarer. Alle hadde s<strong>in</strong> plass i<br />
denne organiser<strong>in</strong>gen av gruppens reproduksjonsmidler.<br />
På begynnelsen av 1990-tallet ble imidlertid<br />
denne skjøre øko<strong>no</strong>miske og sosiale<br />
balansen, basert på fornuftige løsn<strong>in</strong>ger,<br />
rokket ved. Regjer<strong>in</strong>gen i Tunis valgte på<br />
dette tidspunktet å iverksette en politikk som<br />
<strong>in</strong>nebar åpn<strong>in</strong>g for <strong>in</strong>ternasjonal turisme i<br />
stor skala. De f<strong>in</strong>ansierte bygg<strong>in</strong>gen av en<br />
<strong>in</strong>ternasjonal flyplass i Tozeur for å avlaste<br />
den overbelastede Middelhavskysten. Et<br />
dus<strong>in</strong> fire- og femstjerners hoteller ble reist<br />
for å tiltrekke seg pakketurister fra hele verden.<br />
Turoperatøren garanterte et m<strong>in</strong>neverdig<br />
opphold: berbiske fester om kvelden med<br />
«folkloriserte» musikere, timelange rideturer<br />
på dromedar, og bedu<strong>in</strong>kostymer for å leve<br />
opp til myten om ørkenen.<br />
De besøkende er avskåret fra all virkelig<br />
kommunikasjon med lokalbefolkn<strong>in</strong>gen. De<br />
deltar i et turistisk apartheidsystem, en todelt<br />
verden hvor den lille kontakten som eksisterer<br />
er av den kommersielle sorten. Derfor får<br />
turistene og lokalbefolkn<strong>in</strong>gen ikke på <strong>no</strong>e<br />
tidspunkt muligheten til å forstå hverandre<br />
eller dele felles bekymr<strong>in</strong>ger. Turistene går<br />
offisielt <strong>in</strong>n i et sosialt forhold basert på<br />
forbruk, og de tar dermed uhemmet for seg<br />
av vannressursene i Tozeur. Det bygges vann<strong>in</strong>gsbrønner,<br />
hager og grønne plener, og<br />
kanaliser<strong>in</strong>g av drikkevann sørger nå for at<br />
turistenes vannreservoarer fylles opp.<br />
«Den som reiser uten å møte den andre,<br />
reiser ikke. Han bare forflytter seg», sies det. 3<br />
Han br<strong>in</strong>ger med seg s<strong>in</strong>e forestill<strong>in</strong>ger om<br />
verden og reiser hjem med akkurat de samme<br />
ideene. Disse er til og med blitt bekreftet av<br />
opplevelsen – fordi han ikke har klart å utvikle<br />
seg gjen<strong>no</strong>m kontakt med den <strong>in</strong>nfødte<br />
befolkn<strong>in</strong>gen.<br />
Jordbrukerne i palmeskogen befant seg nå i<br />
konkurranse med hotellene om tilgangen til<br />
vannressursene. Deres situasjon forverret seg<br />
kraftig, også på grunn av ustabilitet i regnsy-<br />
klusen og en generell årlig temperaturøkn<strong>in</strong>g.<br />
Vannet, som historisk sett var blitt forvaltet på<br />
en fornuftig måte, ble nå en vare på l<strong>in</strong>je med<br />
alt annet. «Den som kan betale for et produkt,<br />
kan tilegne seg det.» Kommersialiser<strong>in</strong>gen<br />
har gjort denne en gang så rikelige ressursen<br />
til et knapphetsgode. Man må nå betale for<br />
vann<strong>in</strong>g i palmeskogen – 1200 kroner årlig<br />
per hektar for ukentlig vann<strong>in</strong>g. Selvfølgelig<br />
er det få jordbrukere som har overlevd denne<br />
utvikl<strong>in</strong>gen. Vannet er ikke lenger en ressurs,<br />
men en utgift.<br />
Litt etter litt har arbeiderne i oasen forlatt<br />
åkrene for å ta jobb i turistbransjen.<br />
Overgangen fra homo situs til homo eco<strong>no</strong>micus<br />
skjer raskt. Dette er naturlig <strong>no</strong>k ikke uten<br />
konsekvenser for de mest sårbare personene i<br />
dette samfunnet, det vil si de unge. Noen av<br />
dem får seg fast jobb på hotellene eller hos<br />
turoperatørene i byen. Flertallet må derimot<br />
være fleksible vikarer eller nøye seg med<br />
korttidskontrakter, og fungere som reservearbeidskraft<br />
tilpasset etterspør-<br />
selen. Siden 11. september<br />
2001 har turistbransjen vært i<br />
krise. Man kan derfor se mange<br />
lokale ungdommer henge rundt<br />
omkr<strong>in</strong>g på offentlige steder,<br />
mens de venter på turister. De<br />
klager over mangelen på besøkende, som en<br />
hvilken som helst etablert kjøpmann som er<br />
ivrig etter å selge varene s<strong>in</strong>e.<br />
Med en arbeidsledighet på over 40 prosent,<br />
er hele dette området nå blitt avhengig av det<br />
som tilbys utenfra. Først og fremst når det<br />
gjelder matvarer. Grønnsaker leveres på markedet<br />
hver søndag, og kommer utenfra. De er<br />
dyrket på steder med høy produktivitet, der<br />
økologisk og sosial balanse ikke lenger er sikret,<br />
men der produksjonskostnadene er lavere<br />
enn i palmeskogen. Øko<strong>no</strong>miske kalkyler og<br />
lønnsomhetsfilosofi har tvunget seg frem på<br />
bekostn<strong>in</strong>g av selvberg<strong>in</strong>g og ege<strong>no</strong>rganiser<strong>in</strong>g.<br />
4 Dette har ført til en destabiliser<strong>in</strong>g av<br />
den sårbare likevekten på territoriet.<br />
Også i øko<strong>no</strong>misk forstand er Tozeur blitt<br />
avhengig av tilstrømm<strong>in</strong>g utenfra. Mangelen<br />
på valuta betyr at turismen er områdets eneste<br />
<strong>in</strong>ntektskilde. Denne <strong>in</strong>dustrien er imidlertid<br />
svært avhengig av <strong>in</strong>ternasjonale forhold. Ved<br />
hjelp av mediene har myten om ørkenen hatt<br />
en viss suksess, men til tross for lave priser<br />
den siste tiden, lykkes ikke turoperatørene alltid<br />
med å få turistene til å komme. Attentatene<br />
i New York og Wash<strong>in</strong>gton og konfliktene i<br />
Midt-Østen har ført til en nedgang.<br />
La oss også nevne den kulturelle avhengigheten.<br />
Den vestlige modellen er blitt referansepunktet.<br />
Masseturismen skaper behov i<br />
befolkn<strong>in</strong>gen som den lokale produksjonen<br />
ikke kan dekke. Ungdommer henger etter<br />
turoperatørenes turistgrupper som om det<br />
dreide seg om reklameopptog. De er villig<br />
til å selge sjela si for en mynt, en gjenstand,<br />
en adresse… Deres eneste håp i all frustrasjonen<br />
er illusjonen om utvandr<strong>in</strong>g. 5 Flyktige<br />
forhold skyver den tradisjonelle mottakelsen<br />
i bakgrunnen.<br />
Forfatteren Ahmed bekrefter dette: «Inntil<br />
for <strong>no</strong>en år siden anstrengte ungdommen seg<br />
for å respektere tradisjonen… Men nå skaper<br />
de unge bare fortvilelse. De vil ikke lenger<br />
arbeide på jorda til våre forfedre, de vil heller<br />
la seg forderve i kontakt med turistene. De er<br />
ute etter penger, ikke vennskap – og det er<br />
to forskjellige t<strong>in</strong>g… En muslim bør ta imot<br />
den fremmede og dele det beste han har med<br />
ham.» Forsøker dere ikke å vise ungdommen<br />
hva det tunisiske folkets verdier er, spør vi.<br />
«Selvfølgelig, men de er som blendet av den<br />
vestlige verden,» svarer Ahmed.<br />
Uansett har turismekapitalen og et rikt<br />
m<strong>in</strong>dretall av eiendomsbesittere i Nord raskt<br />
slått kloa i <strong>in</strong>ntektene fra turismen, på bekostn<strong>in</strong>g<br />
av lokalbefolkn<strong>in</strong>gen. Enda alvorligere<br />
Turistene går <strong>in</strong>n i<br />
et sosialt forhold<br />
basert på forbruk<br />
er det at turismen fremstilles som den eneste<br />
muligheten for såkalt utvikl<strong>in</strong>g i denne regionen.<br />
Koloniser<strong>in</strong>gen av fantasien er kommet<br />
langt – myten om utvikl<strong>in</strong>g og om Vesten er<br />
fortsatt dens viktigste våpen.<br />
«Inntil for <strong>no</strong>en år siden arbeidet jeg<br />
sammen med faren m<strong>in</strong> i palmeskogen,»<br />
sier 20 år gamle Bechir der han sitter på en<br />
benk og venter på turister. «Men det var hardt<br />
arbeid. Og ofte klarte vi likevel ikke å skaffe<br />
<strong>no</strong>k penger til familien. Når turismen er kommet<br />
er det ikke plass til landbruk her i Tozeur<br />
lenger. Den jobben som forfedrene våre gjorde,<br />
vil ikke vi fortsette med. Vi foretrekker å<br />
arbeide med turistene.» Hva om turistene ikke<br />
kommer, spør vi. «Hvis de ikke kommer… Ja,<br />
da får vi bare vente til de kommer… Det blir<br />
helt sikkert bra til slutt!»<br />
Denne fysiske og moralske forurens<strong>in</strong>gen<br />
symboliseres av at ørkenen spiser seg <strong>in</strong>n i<br />
palmeskogen. I dag dyrkes bare 25 prosent<br />
av jorda og en betydelig andel palmetrær dør<br />
som følge av manglende van-<br />
n<strong>in</strong>g og vedlikehold. I tillegg<br />
er palmeskogen oppsaml<strong>in</strong>gssted<br />
for brukte vannflasker i<br />
plast – et av turistforurensn<strong>in</strong>gens<br />
materielle avfallsprodukter.<br />
Som om ikke dette var <strong>no</strong>k, startet man<br />
i fjor et faraoisk byggeprosjekt: en golfbane<br />
midt i ørkenen som kommer til å skamfere<br />
utkanten av palmeskogen. Hvordan skal man<br />
få gresset til å gro når store deler av området<br />
vil ligge i skyggen halvparten av året? Jo,<br />
man vil forsyne seg av grunnvannet for å<br />
plante gressmatter midt i ørkenen. Det verste<br />
er altså fortsatt i vente…<br />
Slik har en region som var selvberget med<br />
mat og stolt av s<strong>in</strong> kultur og s<strong>in</strong> identitet<br />
overlatt til et m<strong>in</strong>dretall å styre deres nåtid og<br />
fremtid. Utvikl<strong>in</strong>gsprosjektene snur ryggen til<br />
tradisjonen for å tv<strong>in</strong>ge frem en turist<strong>in</strong>dustri<br />
til fordel for folk fra Vesten og en m<strong>in</strong>oritet<br />
av eiendomsbesittere i landet – som kan<br />
spille golf under palmene… 6 En uanstendig<br />
og ynkelig aktivitet i denne situasjonen, fordi<br />
den rokker ved den skjøre økologiske og<br />
sosiale likevekten befolkn<strong>in</strong>gen i området er<br />
avhengig av.<br />
Mens de venter på turistene, er det en del<br />
av denne nedbrutte befolkn<strong>in</strong>gen som trosser<br />
et av islams grunnleggende påbud og tyr til<br />
alkohol – for å glemme at de har solgt både<br />
sjelen og palmelunden s<strong>in</strong>. Det er for øvrig<br />
mellom palmene de samler seg for å drikke,<br />
her er det <strong>in</strong>gen som ser dem. Ved å søke til<br />
den svalende skyggen fra palmetrærne, f<strong>in</strong>ner<br />
de kanskje også en symbolsk måte å ære<br />
befolkn<strong>in</strong>gens tapte stolthet på.<br />
1 Homo situs: et <strong>in</strong>divid som fortolker og tilpasser seg de<br />
situasjoner han stilles overfor, ved hjelp av de midlene<br />
gruppen har til disposisjon. Han er en del av et territoriums<br />
biotop (et områdes biologiske miljø), og forsøker<br />
på <strong>in</strong>gen måte å dom<strong>in</strong>ere, men ganske enkelt å overleve.<br />
Homo situs er også et sosialt vesen, som tenker og<br />
handler. Se Hassan Zaoual, Territoires et dynamiques<br />
éco<strong>no</strong>miques, L’Harmattan, Paris, 1998.<br />
2 Territorium, i Roger Brunets def<strong>in</strong>isjon i Le Territoire<br />
dans les turbulences, Bel<strong>in</strong>, Paris, 1999: «Et territorium<br />
(…) er et egnet og tilegnet sted: <strong>no</strong>en har tilegnet seg det<br />
og det er egnet til <strong>no</strong>e.»<br />
3 Sagt av Alexandra David-Neel, en stor fransk reisende<br />
på 1900-tallet.<br />
4 Se sammendrag av den regionale konferansen<br />
«Autoproduction et développement social» i Marseilles<br />
5. oktober 2000. Spesielt <strong>in</strong>nlegget til Guy Roustang:<br />
«Reconnaître l’importance de l’autoproduction».<br />
5 Se Pierre Vermeren, «les maroca<strong>in</strong>s rêvent d’Europe»<br />
(Marokkanerne drømmer om Europa) , Le Monde diplomatique,<br />
juni 2002.<br />
6 Samir Am<strong>in</strong> snakker om compradore-borgerskapet i<br />
Au-delá du capitalisme sénile, PUF, Paris, 2002. For å<br />
nyansere denne dom<strong>in</strong>ansen, viser han den stadig mer<br />
sårbare situasjonen til de rike: «De globale motsetn<strong>in</strong>gene<br />
mellom Nord og Sør kommer til å forverres. I<br />
denne situasjonen vil sårbarheten til compradore-makten…<br />
i landene i Sør muliggjøre…. en ustabilitet i deres<br />
dom<strong>in</strong>ans.»
12 LE MONDE diplomatique – juli 2004 juli 2004 – LE MONDE diplomatique 13<br />
HISTORIE: Mellom 1916 og 1922 var Det osmanske<br />
riket gjenstand for <strong>in</strong>tens hestehandel mellom franskmennene<br />
og britene. Etter 1918 <strong>in</strong>ntok USA rollen som<br />
dommer, «i befolkn<strong>in</strong>genes navn». De ble likevel ikke på<br />
<strong>no</strong>e tidspunkt spurt til råds.<br />
HENRY LAURENS<br />
Professor ved Institut national des langues et civilisations orientales (Inalco) i Paris. Forfatter av<br />
blant annet La Question de Palest<strong>in</strong>e, B<strong>in</strong>d I: «L’<strong>in</strong>vention de la Terre sa<strong>in</strong>te» (1799-1922), Fayard,<br />
Paris, 1999.<br />
I 1914 var de arabiske prov<strong>in</strong>sene til Det osmanske riket under<br />
kollektiv og mangslungen <strong>in</strong>nflytelse fra europeiske makter, som<br />
fikk følge av USA. Ungtyrkerne, som hadde sittet ved makten<br />
siden 1908, ønsket å bli kvitt denne permanente <strong>in</strong>nbland<strong>in</strong>gen,<br />
men prisen for dette var en autoritær sentralisme som førte til<br />
fremveksten av en arabisk uavhengighetsbevegelse som var villig<br />
til å søke støtte hos europeerne.<br />
Frankrike var den dom<strong>in</strong>erende makten i «Det naturlige<br />
Syria», takket være øko<strong>no</strong>miske <strong>in</strong>vester<strong>in</strong>ger og landets<br />
betydn<strong>in</strong>g <strong>in</strong>nen utdann<strong>in</strong>g og kultur. Man snakket til og med<br />
om et «Levantens Frankrike». 1 Britene, som hadde okkupert<br />
Egypt siden 1882, måtte til slutt – motvillig – ta <strong>in</strong>n over seg<br />
Frankrikes overlegenhet her.<br />
Da Det osmanske riket gikk <strong>in</strong>n i krigen i <strong>no</strong>vember 1914,<br />
var det med den målsetn<strong>in</strong>g å frigjøre seg fra dom<strong>in</strong>ans utenfra<br />
og fjerne lokale uavhengighetsbevegelser. Fra begynnelsen av<br />
1915 ble arabiske politiske eliter undertrykt (hengn<strong>in</strong>ger, eksil<br />
i Anatolia). Hele befolkn<strong>in</strong>ger gjen<strong>no</strong>mgikk store lidelser (de<br />
kristne i Liba<strong>no</strong>nfjellet ble hardt rammet av sult, armenere<br />
og andre kristne i Anatolia ble deportert og massakrert). Det<br />
osmanske riket kalte til hellig krig, jihad, i et forsøk på å destabilisere<br />
de to store «muslimske maktene», det vil si Frankrike<br />
og Storbritannias koloniimperier. Britene holdt seg først til<br />
defensiv kamp i nærheten av Suez-kanalen, mens den britisk<strong>in</strong>diske<br />
hæren tok fatt på den vanskelige erobr<strong>in</strong>gen av Irak med<br />
utgangspunkt i Basra. 2<br />
Den hellige krigen truet imidlertid det franskdom<strong>in</strong>erte Nord-<br />
Afrika (og deler av Afrika sør for Sahara) og det britiske India.<br />
Franskmennene og britene befant seg dermed i en defensiv<br />
posisjon, og søkte en ny juridisk formel som kunne gje<strong>no</strong>pprette<br />
deres gamle dom<strong>in</strong>ans. Først så de for seg å opprettholde<br />
et desentralisert osmansk rike, som i praksis ville være et protektorat.<br />
Gjen<strong>no</strong>m angrepet på Dardanellene i 1915 for å true<br />
hovedstaden i Det osmanske riket, ble de tvunget til å akseptere<br />
russernes krav på Konstant<strong>in</strong>opel og dermed overveie en oppdel<strong>in</strong>g<br />
av regionen.<br />
Det blodige nederlaget ved Dardanellene rokket ikke ved<br />
stormaktenes grunnpr<strong>in</strong>sipp. Gjen<strong>no</strong>m å mane emiren av<br />
Mekka, sjerif Husse<strong>in</strong>, til opprør, ønsket de å få en slutt på<br />
jihad-trusselen, og etablere en ny front mot Det osmanske riket.<br />
Høykommissæren i Egypt, MacMahon, førte derfor en komplisert<br />
korrespondanse med sjerifen for å få ham til å reise seg.<br />
Sviktende oversettelse og misforståelser om betydn<strong>in</strong>gen til de<br />
ordene som ble brukt, vanskeliggjorde denne korrespondansen,<br />
som allerede i utgangspunktet var tvetydig. Dette skapte så stor<br />
forvirr<strong>in</strong>g at løsn<strong>in</strong>gen ble utsatt til senere.<br />
Enkelte romantiske sjeler i Kairo, hvorav den mest berømte<br />
var T.E. Lawrence, den fremtidige Lawrence of Arabia, satset på<br />
en arabisk renessanse grunnlagt på bedu<strong>in</strong>sk ekthet, som ville<br />
erstatte den osmanske korrupsjonen og den frankofone levant<strong>in</strong>ismen.<br />
Disse bedu<strong>in</strong>ene, under kommando av Husse<strong>in</strong>s sønner,<br />
pr<strong>in</strong>sene i det hashemittiske dynastiet, ville naturligvis akseptere<br />
et britisk «velgjørende» formynderskap. London ga dem også<br />
løfter om et uavhengig «Arabia», men uavhengig i forhold til<br />
Det osmanske riket, ikke Storbritannia. Franskmennene på s<strong>in</strong><br />
side ville utvide sitt «Levantens Frankrike» og skape et fransktalende<br />
og frankofilt «Stor-Syria» under fransk formynderskap.<br />
Hvordan fastsette grensen mellom det britiske Arabia og det<br />
franske Syria? Forhandl<strong>in</strong>gene ble ført av franske François<br />
Georges-Picot og engelskmannen Mark Sykes. De pågikk i<br />
flere måneder, gjenspeilte utvikl<strong>in</strong>gen i styrkeforholdene, og ble<br />
avsluttet i mai 1916 med en brevveksl<strong>in</strong>g mellom den franske<br />
Folkeforbundets fallitt<br />
«Folkeforbundet er dødt, leve FN!» Slik kommenterte<br />
Lord Cecil, en av de ivrigste tilhengerne<br />
av Folkeforbundet, oppløsn<strong>in</strong>gen av det<br />
i april 1946. Men Folkeforbundets president,<br />
<strong>no</strong>rske Carl Hambro, hadde allerede erklært:<br />
«Vi <strong>in</strong>nrømmer at vi ofte har manglet moralsk<br />
mot, at vi ofte har nølt der vi burde ha handlet,<br />
og at vi har handlet der det ville ha vært mer<br />
fornuftig å vente.» Men Frankrikes representant,<br />
den frittalende Joseph Paul-Boncour,<br />
mente ikke at Folkeforbundet hadde mislyktes<br />
– problemet var at regjer<strong>in</strong>gene ikke hadde<br />
greid å heve seg over s<strong>in</strong>e egne sær<strong>in</strong>teresser.<br />
Og for å m<strong>in</strong>ne om «suksessen» fra forbundets<br />
første år nevnte man forebygg<strong>in</strong>g av konflikter<br />
Oppdel<strong>in</strong>gen av Det osmanske riket<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
ambassadøren i London, Paul Cambon, og den britiske utenriksm<strong>in</strong>isteren<br />
Edward Grey. 3 I følge overenskomsten skulle<br />
Frankrike stå for direkte adm<strong>in</strong>istrasjon av en sone som strakte<br />
seg fra den syriske kysten til Anatolia. Palest<strong>in</strong>a skulle være<br />
under <strong>in</strong>ternasjonal adm<strong>in</strong>istrasjon (i praksis fransk-britisk fellesherredømme).<br />
Den irakiske prov<strong>in</strong>sen Basra og en palest<strong>in</strong>sk<br />
enklave i nærheten av Haifa ble plassert under direkte britisk<br />
adm<strong>in</strong>istrasjon. De uavhengige arabiske statene som skulle overlates<br />
til hashemittene skulle deles i to <strong>in</strong>nflytelsessoner under<br />
hvert sitt formynderskap: den ene sonen, i <strong>no</strong>rd, til Frankrike,<br />
og den andre, i sør, til Storbritannia. L<strong>in</strong>jen, som fikk navnet<br />
Sykes-Picot, skulle også legge til rette for bygg<strong>in</strong>g av en britisk<br />
jernbanestrekn<strong>in</strong>g fra Bagdad til Haifa. Russerne og italienerne<br />
ga s<strong>in</strong> støtte til avtalen, som hashemittene bare fikk tilslørte og<br />
uklare opplysn<strong>in</strong>ger om.<br />
I begynnelsen av 1917 begynte britene den vanskelige<br />
erobr<strong>in</strong>gen av Palest<strong>in</strong>a. I april samme år trådte USA <strong>in</strong>n<br />
i krigen som «assosierte» – ikke «allierte» – på Frankrikes og<br />
Storbritannias side mot Tyskland. Den økende mekaniser<strong>in</strong>gen<br />
av krigen gjorde at franskmennene og britene for alvor tok <strong>in</strong>n<br />
over seg hvor avhengig de var av oljen (i 1918 vant de allierte<br />
krigen takket være «en strøm av olje»).<br />
Den amerikanske presidenten Woodrow Wilson følte seg på<br />
<strong>in</strong>gen måte bundet av de «hemmelige» avtalene hans partnere<br />
hadde <strong>in</strong>ngått. Han <strong>in</strong>ntok posisjonen som forsvarer av folkenes<br />
rett til selvbestemmelse, selv om han ikke hadde helt klart for<br />
på Balkan, hjelp til gje<strong>no</strong>ppbygg<strong>in</strong>gen av den<br />
østerrikske øko<strong>no</strong>mien, arbeidet med å skape<br />
grunnlag for en solid avvæpn<strong>in</strong>gspolitikk …<br />
Her «glemte» man Folkeforbundets maktesløshet<br />
da Japan angrep K<strong>in</strong>a i 1933 og da<br />
Mussol<strong>in</strong>i <strong>in</strong>vaderte Etiopia i 1935, for ikke<br />
å snakke om fremveksten av Nazi-Tyskland<br />
(1933) og den mislykte avvæpn<strong>in</strong>gspolitikken.<br />
«Jeg støtter de sterke og br<strong>in</strong>ger de svake til<br />
taushet uten blodsutgytelser» – dette valgspråket<br />
mente Albert E<strong>in</strong>ste<strong>in</strong> ville passe som<br />
<strong>in</strong>skripsjon utenfor Folkeforbundets hovedkvarter.<br />
Ved krigserklær<strong>in</strong>gen i 1939 bestemte<br />
Folkeforbundet seg for å utsette s<strong>in</strong>e møter<br />
<strong>in</strong>ntil det ble fred …<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Men «antibolsjevismen fikk en i 1939 til å<br />
huske at det fantes et Folkeforbund» (Paul-<br />
Boncour). Organisasjonen ville faktisk samles<br />
igjen for å ekskludere Sovjetunionen på grunn<br />
av angrepet på F<strong>in</strong>land i <strong>no</strong>vember 1939. Etter<br />
trusler fra Tyskland lovte forberedelseskommisjonen<br />
at Forbundet bare ville ta opp denne ene<br />
konflikten, <strong>no</strong>e som <strong>in</strong>nebar at både <strong>in</strong>vasjonen<br />
av Tsjekkoslovakia, <strong>in</strong>vasjonen av Albania og<br />
angrepet på Polen ble forbigått i stillhet. Etter<br />
dette begrenset Folkeforbundet seg til «tekniske»<br />
aktiviteter: beskyttelse av flyktn<strong>in</strong>ger, studier<br />
av fremtidig gje<strong>no</strong>ppbygg<strong>in</strong>g og så videre.<br />
Da Vichy-regimets Frankrike i s<strong>in</strong> tur gikk ut av<br />
Folkeforbundet (som ikke våget å erstatte det<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
seg om det også skulle gjelde for ikke-hvite befolkn<strong>in</strong>ger, som<br />
de «brune» (araberne) eller de «gule» – for de «svarte» var det<br />
uansett helt utelukket. 4<br />
Britene i Kairo ønsket å gå tilbake på avtalen med franskmennene,<br />
i alle fall når det gjaldt Palest<strong>in</strong>a, om ikke også resten<br />
av Syria. Og de hadde på dette tidspunktet solid støtte i London.<br />
De visste å bruke Wilsons retorikk på en troverdig måte: På ru<strong>in</strong>ene<br />
av Det osmanske riket ville arabere, kurdere, armenere og<br />
jøder samarbeide under britenes velgjørende<br />
formynderskap.<br />
I den forstand brukte Sykes den sionistiske<br />
bevegelsen, <strong>no</strong>e som førte til Balfour-erklær<strong>in</strong>gen<br />
av 2. <strong>no</strong>vember 1917 5 som an<strong>no</strong>nserte<br />
etabler<strong>in</strong>gen av et jødisk nasjonalhjem «i<br />
Palest<strong>in</strong>a». Den britiske strategien besto i å<br />
okkupere territoriet og oppmuntre det arabiske<br />
opprøret til å spre seg til Syria (men<br />
ikke til Palest<strong>in</strong>a), samt en rekke offisielle<br />
erklær<strong>in</strong>ger som gikk i retn<strong>in</strong>g av selvbestemmelse. For London<br />
<strong>in</strong>nebar folkenes rett til selvbestemmelse retten til å velge britisk<br />
formynderskap. Da radikale arabiske nasjonalister avviste denne<br />
dom<strong>in</strong>ansen, ble de nedverdiget til den ærekrenkende statusen<br />
«levant<strong>in</strong>ere», sammen med pro-franske elementer (vanligvis<br />
kristne).<br />
I 1918 ble spørsmålet om olje sentralt. Ifølge den fransk-britiske<br />
avtalen skulle Frankrike kontrollere Mosul, hvor det fantes store<br />
med det frie Frankrike, som ikke var anerkjent<br />
av «stormaktene»), deltok verken Tyskland,<br />
Italia, Japan, USA (der Senatet helt siden 1919<br />
hadde nektet å delta) eller Sovjetunionen lenger<br />
i dette «tomme skallet.»<br />
Woodrow Wilson, jurist og president i USA,<br />
hadde imidlertid i utgangspunktet hatt en<br />
stor visjon etter første verdenskrig. Etter at<br />
Storbritannia og Frankrike seiret med støtte fra<br />
USA, ønsket han å opprette en grunnleggende<br />
rettferdighet gjen<strong>no</strong>m Folkeforbundet, mens<br />
Frankrike, den andre seierherren, ønsket en<br />
fred med oppreisn<strong>in</strong>g. Ved å <strong>in</strong>nlemme dette<br />
prosjektet i selve fredstraktaten, håpet Wilson<br />
Brått gikk det opp for<br />
britene at araberne i<br />
Palest<strong>in</strong>a og Irak kanskje<br />
ikke ville ha deres<br />
formynderskap.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
potensielle reserver, mens britene på s<strong>in</strong> side satt med konsesjonsrettighetene.<br />
Frankrikes statsm<strong>in</strong>ister Georges Clemenceau<br />
ville gjerne tilfredsstille den koloniale pressgruppen, men<br />
begrenset seg til «det nyttige Syria», som ikke <strong>in</strong>nbefattet<br />
Det hellige land, men ga tilgang til oljeressursene. En for stor<br />
utvidelse av territoriet ville medføre for tunge adm<strong>in</strong>istrasjonsbyrder<br />
som ikke sto i forhold til <strong>in</strong>ntektene man kunne oppnå.<br />
Dette <strong>in</strong>nebar å gå vekk fra kravet om «et fullstendig Syria»<br />
(«Stor-Syria»). Etter våpenhvilen drøftet<br />
Clemenceau oppdel<strong>in</strong>gen av Midtøsten med<br />
Lloyd George direkte, uten vitner.<br />
Maurice Hankey, som var sekretær for den<br />
britiske regjer<strong>in</strong>gen på dette tidspunktet, skrev<br />
i s<strong>in</strong> dagbok 11. desember 1920: «Clemenceau<br />
og Foch krysset [havet] etter våpenhvilen, og<br />
de fikk en stor militær og offentlig mottakelse.<br />
Lloyd George og Clemenceau ble<br />
ført til den franske ambassaden… Da de ble<br />
alene… sa Clemenceau: ’Godt. Hva er det vi bør diskutere?’<br />
’Mesopotamia og Palest<strong>in</strong>a’, svarte Lloyd George. ’Fortell meg<br />
hva De vil ha,’ spurte Clemenceau. ’Jeg vil ha Mosul,’ sa Lloyd<br />
George. ’Det skal du få,’ sa Clemenceau. ’Ikke <strong>no</strong>e mer?’ ’Jo,<br />
jeg vil også ha Jerusalem,’ forsatte Lloyd George. ’Det får du,’<br />
sa Clemenceau, ’men når det gjelder Mosul, vil Pichon 6 skape<br />
vanskeligheter.’ Det f<strong>in</strong>nes absolutt <strong>in</strong>gen skrevne spor eller<br />
<strong>no</strong>tater fra denne samtalen (…). Likevel, til tross for sterkt press<br />
fra s<strong>in</strong>e kolleger og alle slags berørte parter, gikk Clemenceau<br />
å erstatte den dødbr<strong>in</strong>gende rivaliser<strong>in</strong>gen<br />
mellom nasjonalstater med et nasjonenes<br />
fellesskap. Dette nye Folkeforbundet skulle<br />
dessuten være en seier over stormaktene for de<br />
små statene som endelig var frie – blant andre<br />
Tsjekkoslovakia, Ungarn, de baltiske statene,<br />
Hedjaz og Syria.<br />
Wilson la imidlertid til at verden hadde<br />
behov for et enhetlig styre, og det skulle USA<br />
stå for. Ved begynnelsen av det tredje årtusen<br />
hører vi et ekko av dette når de amerikanske<br />
lederne som gode redn<strong>in</strong>gsmenn forsikrer oss<br />
om at de «er de rikeste og sterkeste, og derfor<br />
de beste til å styre». Den samme messianismen<br />
er der fortsatt, bortsett fra at da Folkeforbundet<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
– som alltid har vært urokkelig – aldri tilbake på sitt ord, og jeg<br />
kan med sikkerhet si at Lloyd George aldri ga ham anledn<strong>in</strong>g til<br />
det. Slik skapes historien.» 7<br />
Siden franskmennene hadde satt delt adgang til oljen som bet<strong>in</strong>gelse<br />
for enhver avtale om territoriene, ble de to forhandl<strong>in</strong>gene<br />
ført parallelt. Fra begynnelsen av fredskonferansen i Versailles<br />
avviste president Wilson fransk og britisk annekter<strong>in</strong>g av de tidligere<br />
tyske koloniene i Afrika og i Stillehavet: Han ville overføre<br />
dem til det fremtidige Folkeforbundet. Lloyd George manøvrerte<br />
behendig gjen<strong>no</strong>m å foreslå at Folkeforbundet opprettet<br />
«mandater», som midlertidig skulle overlates til en «sivilisert»<br />
stat som skulle arbeide for uavhengighet. Han <strong>in</strong>nlemmet her<br />
på diskret vis Det osmanske rikets arabiske prov<strong>in</strong>ser (såkalte<br />
A-mandater). Wilson aksepterte dette i januar 1919.<br />
De viktigste berørte partene ble ikke <strong>in</strong>formert, og de ble<br />
bedt om å møte frem foran de alliertes øverste råd. Arabiske<br />
nasjonalister, pro-franske syrere og sionister (engelskmennene<br />
stoppet en libanesisk delegasjon for å h<strong>in</strong>dre den i å komme til<br />
Frankrike) snakket dermed sammen i februar 1919, uten egentlig<br />
å kjenne til spillereglene. Lloyd George lot s<strong>in</strong>e representanter<br />
utkjempe en styrkeprøve med franskmennene. Spørsmålet<br />
var om det skulle være ett mandat som gjaldt for hele Midtøsten<br />
(som uten tvil ville overlates til britene), eller to mandater, ett<br />
fransk og ett britisk. Franskmennene holdt stand.<br />
En eitrende s<strong>in</strong>t Wilson sørget for at det ble nedsatt en kommisjon<br />
ble opprettet, ville Clemenceau at Frankrike<br />
skulle få oppreisn<strong>in</strong>g for de skadene landet<br />
hadde lidd, mens Wilson motsatte seg dette for<br />
den fremtidige fredens sak. I dag er det USA<br />
som ikke vil være avhengig av FN for å gå til<br />
aksjon, og Frankrike som har motsatt seg unilateralisme<br />
…<br />
Da Folkeforbundet ble oppløst i 1946, var<br />
det seierherrene etter andre verdenskrig, med<br />
USA i front, som i likhet med i 1918 var<br />
pådrivere for det nye prosjektet – De Forente<br />
Nasjoner. Genève-forsaml<strong>in</strong>gen hadde holdt<br />
fast ved flere av aktivitetene s<strong>in</strong>e, og på<br />
et tidspunkt var det til og med snakk om<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
å la Folkeforbundet fortsette å eksistere<br />
side om side med FN. I en situasjon hvor<br />
Sovjetunionen var ekskludert, USA fraværende<br />
og Tyskland, Italia og Japan var<br />
krigens tapere, lot man denne ideen ligge.<br />
Det var imidlertid en kont<strong>in</strong>uitet mellom<br />
de to forsaml<strong>in</strong>gene: De Gaulle utnevnte<br />
Paul-Boncour som Frankrikes representant<br />
i San Francisco, og det nye FN valgte en<br />
<strong>no</strong>rdmann, Trygve Lie, som s<strong>in</strong> første generalsekretær.<br />
Intensjonen var selvsagt at FN skulle<br />
være mer effektiv enn Folkeforbundet, men<br />
man støtte på de samme problemene, og det<br />
gjaldt ikke bare valget av medlemmer til<br />
som skulle forhøre seg med befolkn<strong>in</strong>gene om valget av mandatmakt.<br />
Brått gikk det opp for britene at araberne i Palest<strong>in</strong>a og<br />
Irak kanskje ikke ville ha deres formynderskap. Franskmennene<br />
på s<strong>in</strong> side fryktet at syrerne var fiendtlig <strong>in</strong>nstilt til dem, og at de<br />
ville bli tvunget til å gi etter for kravet om en libanesisk stat med<br />
kristen majoritet. De to europeiske maktene trakk seg fra kommisjonen,<br />
som deretter kun ble ledet av amerikanere.<br />
Etter å ha hørt palest<strong>in</strong>ske arabere forkaste sionismen, kristne<br />
libanesere akseptere Frankrike, og syriske arabere kreve uavhengighet,<br />
kom kommisjonen til en konklusjon 28. august 1919 i<br />
favør av… amerikansk mandat! Det var imidlertid for se<strong>in</strong>t: Det<br />
amerikanske senatet avviste Versaillestraktaten, og amerikanerne<br />
trakk seg fra alle konferansene til de allierte.<br />
Frankrike og Storbritannia sto dermed ansikt til ansikt<br />
igjen. Styrkeforholdene på bakken hadde snudd til fordel for<br />
franskmennene, som rådet over utvidede militære midler, mens<br />
London demobiliserte. Oppdel<strong>in</strong>gen av mandater ble stadfestet.<br />
Fra konferansen i Deauville (september 1919) til konferansen i<br />
San Remo (april 1920) nøyde man seg med å f<strong>in</strong>justere Sykes-<br />
Picot-l<strong>in</strong>jen. Den palest<strong>in</strong>ske grensen ble flyttet <strong>no</strong>en kilometer<br />
lenger <strong>no</strong>rd. Transjordan skapte forb<strong>in</strong>delse mellom Palest<strong>in</strong>a og<br />
Irak, <strong>no</strong>e som gjorde det mulig å opprette en korridor som kunne<br />
sikre flyl<strong>in</strong>jer til India, og på mellomlang sikt en oljerørledn<strong>in</strong>g<br />
som kunne transportere olje fra Irak til Middelhavet (ideen om<br />
jernbane tilhørte fortiden). Frankrike disponerte en fjerdedel av<br />
andelene (tidligere 23,75 prosent) i konsortiet som skulle utnytte<br />
disse oljeressursene.<br />
Det gjensto bare å <strong>in</strong>nføre mandatsystemet gjen<strong>no</strong>m en siste styrkeprøve.<br />
I Palest<strong>in</strong>a, Syria og Irak iverksatte franskmennene og britene<br />
operasjoner som endte i en krig for å kue de <strong>in</strong>nfødte befolkn<strong>in</strong>gene.<br />
Oppdel<strong>in</strong>gen av Midtøsten i flere stater var ikke forkastelig i<br />
seg selv: Hashemittene hadde planer om dette helt fra starten,<br />
en oppdel<strong>in</strong>g som skulle gagne Husse<strong>in</strong>s eldste sønner. Men<br />
del<strong>in</strong>gen skjedde mot befolkn<strong>in</strong>genes vilje, under dekke av en<br />
frigjør<strong>in</strong>gsretorikk som ble tømt for men<strong>in</strong>g gjen<strong>no</strong>m bruken<br />
av makt. Franskmennene og britenes autoritære fremgangsmåte<br />
representerte et varig tilbakeskritt sett i forhold til den politiske<br />
utvikl<strong>in</strong>gen i Det osmanske rikets siste tiår, hvor man hadde<br />
gjort <strong>no</strong>en vaklende skritt i retn<strong>in</strong>g virkelig politisk representasjon.<br />
Oppdel<strong>in</strong>gen av territoriet er blitt stående, først og fremst<br />
fordi de nye hovedstedene og deres herskende klasser klarte<br />
å påtv<strong>in</strong>ge de nye landene s<strong>in</strong> autoritet. Men begivenhetene i<br />
1919-20 ble oppfattet som et brudd på de løftene som var gitt<br />
(fremfor alt folkenes rett til selvbestemmelse). Spesielt ble de<br />
lokale elitene fratatt kontrollen over s<strong>in</strong> skjebne. Da den arabiske<br />
nasjonalismen igjen gjorde seg kraftig gjeldende, anerkjente<br />
de ikke denne oppdel<strong>in</strong>gen som legitim, og fremmet etabler<strong>in</strong>gen<br />
av en enhetlig stat – vidundermiddelet mot alle problemer<br />
i regionen. De eksisterende statene led også under mangel på<br />
legitimitet, og var derfor varig svekket. Grunnlegg<strong>in</strong>gen av den<br />
jødiske staten førte regionen <strong>in</strong>n i en konfliktsyklus den ser ut til<br />
å være langt fra å komme seg ut av.<br />
I perioder har spøkelset av en ny «Sykes-Picot» eller del<strong>in</strong>g<br />
av Midtøsten påtvunget utenfra, kommet tilbake. Vestens hevd<strong>in</strong>g<br />
av en moralsk overlegenhet grunnlagt på <strong>in</strong>nfør<strong>in</strong>gen av<br />
demokrati og liberalisme fremtrer i dette lys som en skremmende<br />
tilslør<strong>in</strong>g. Det er kanskje den alvorligste konsekvensen<br />
av valgene som ble foretatt i perioden 1916-20, og som jevnlig<br />
er blitt stadfestet siden.<br />
1 Levanten er den lat<strong>in</strong>ske betegnelsen på de østlige middelhavslandene.<br />
Bokstavelig betydn<strong>in</strong>g er «der sola går opp» (O.a.).<br />
2 Britene og <strong>in</strong>derne har <strong>in</strong>gen tanker om et romantisk Arabia, de vil utnytte det<br />
man på den tiden anså som e<strong>no</strong>rme landbruksmuligheter i Mesopotamia, for å<br />
«gi verden mat». Se Charles Tripp, «Leçons d’une histoire coloniale oubliée»<br />
(Lærdommer fra en glemt kolonihistorie), franske Le Monde diplomatique,<br />
januar 2003.<br />
3 I 1919 kalte britene denne overenskomsten for «Sykes-Picot-avtalen», for å m<strong>in</strong>ske<br />
dens verdi.<br />
4 På fredskonferansen forkaster amerikanerne energisk det japanske kravet om<br />
likebehandl<strong>in</strong>g for rasene.<br />
5 Foruten å gå tilbake på den fransk-britiske avtalen, ønsket London også gjøre<br />
bruk av den antatte makten jødene hadde over Russland og USAs skjebne. I<br />
tillegg ble aksepten av de sionistiske tesene lettere på grunn av den bibelske<br />
<strong>in</strong>nflytelsen i britisk religiøs kultur.<br />
6 Den franske utenriksm<strong>in</strong>isteren<br />
7 Stephen Roskill, Hankey, Man of Secrets, Coll<strong>in</strong>s, London, vol. II, 1972, s. 28-<br />
29.<br />
Sikkerhetsrådet. På samme måte som i 1918<br />
forkastet man ideen om at organisasjonen skal<br />
ha en egen militær styrke. Den samme avmektigheten<br />
kom raskt til syne i forb<strong>in</strong>delse med<br />
avvæpn<strong>in</strong>g, forebygg<strong>in</strong>g av krig og kontroll<br />
med militære budsjetter. Og selv om «De fem<br />
store» forsøkte å få respekt for avgjørelsene<br />
s<strong>in</strong>e, var det bare USA som hadde atomvåpen.<br />
Sovjetunionen skulle også snart skaffe seg det.<br />
Og verken Wash<strong>in</strong>gton eller Moskva var <strong>in</strong>nstilt<br />
på å bli kontrollert av andre da den kalde<br />
krigen kom …<br />
MARC FERRO
14 LE MONDE diplomatique – juli 2004 juli 2004 – LE MONDE diplomatique 15<br />
Fugle<strong>in</strong>fluenzaens konsekvenser<br />
EPIDEMI: Udbruddet af fugle<strong>in</strong>fluenza i Thailand i begyndelsen af 2004 rystet<br />
fødevare<strong>in</strong>dustrien i landet. Først forsøgte reger<strong>in</strong>gen at benægte og undertrykke<br />
affæren, mens storstilede nationale kampagner opløftede spisn<strong>in</strong>g af kyll<strong>in</strong>g til en<br />
patriotisk handl<strong>in</strong>g.<br />
ISABELLE DELFORGE<br />
Journalist og forsker ved Focus on the Global South, Bangkok.<br />
Thailands ambition om at blive «hele verdens<br />
køkken» er blevet alvorligt svækket af fugle<strong>in</strong>fluenzaepidemien,<br />
som fejede hen over<br />
Asien fra midten af december 2003. Fra og<br />
med januar 2004 er mere end 20.000 tons fjerkræ<br />
blevet afvist af de japanske, europæiske<br />
og sydkoreanske autoriteter og returneret til<br />
de thailandske producenter. I alt blev mere<br />
end 100 millioner fugle i otte asiatiske lande<br />
slået ihjel af denne uhørte epidemi. I de fleste<br />
tilfælde som forbyggende foranstaltn<strong>in</strong>g. 1<br />
Verdenssundhedsorganisationen (WHO)<br />
har ladet alarmklokkerne lyde, eftersom<br />
de i 1997 havde konstateret, at virusen<br />
(kaldet H5N1) ikke blot <strong>in</strong>ficerede dyr,<br />
men også kunne overføres til mennesker.<br />
Sundhedsmyndighederne frygtede specielt, at<br />
virusen kunne blive smitsom fra en person til<br />
en anden, uden direkte kontakt med et smittet<br />
dyr. Den forudgående SARS-epidemi («svær<br />
akut respiratorisk syndrom») var stadig frisk<br />
i hukommelsen hos alle: 34 personer smittedes<br />
med <strong>in</strong>fluenzaen H5N1 i Thailand og<br />
Vietnam, 23 er døde af den. 2<br />
I en rapport, offentliggjort i april 2004, fremmanede<br />
WHO «risikoen for en omfattende<br />
<strong>in</strong>fluenzaepidemi under de nuværende bet<strong>in</strong>gelser<br />
visse steder i Asien. Folkesygdommene<br />
kan dukke op igen med uforudsigelige <strong>in</strong>tervaller<br />
og medføre ubetv<strong>in</strong>geligt høje sygdoms-<br />
og dødstal, voldsomme sociale forstyrrelser<br />
og store øko<strong>no</strong>miske skader. Ifølge forsigtige<br />
vurder<strong>in</strong>ger, baseret på matematiske modeller,<br />
kunne den næste folkesygdom medføre 2<br />
til 7,4 millioner menneskers død.» 3<br />
I Thailand har epidemien kostet flest menneskeliv,<br />
og fugle<strong>in</strong>fluenzaen blev hurtig en<br />
national krise. Kyll<strong>in</strong>gehandlen er særdeles<br />
<strong>in</strong>dbr<strong>in</strong>gende for det thailandske monarki.<br />
Som verdens fjerdestørste eksportør af fjerkræ<br />
sælger landet næsten 90 procent af s<strong>in</strong><br />
produktion til udlandet. En eksport til en<br />
værdi af 981 millioner euro, der primært går<br />
til EU og Japan. 4 Produktion af foder, opdræt,<br />
slagtn<strong>in</strong>g og salg af kyll<strong>in</strong>ger udgør så vigtig<br />
en <strong>in</strong>dustrisektor, at fugle<strong>in</strong>fluenzaen menes<br />
at have medført et samlet tab på 2 milliarder<br />
euro for landets øko<strong>no</strong>mi. Ifølge Tripol<br />
Jawjit, der er delegeret for oppositionspartiet<br />
Demokraterne i parlamentet, ramtes 670.000<br />
familier med opdræt som erhverv af epidemien.<br />
5<br />
Når sygdommen har bredt s<strong>in</strong>e v<strong>in</strong>ger<br />
langt udover opdræt af kyll<strong>in</strong>ger og ænder,<br />
så skyldes det især, at den markedsførende<br />
virksomhed på fjerkræmar-<br />
kedet også er landets største<br />
handelsforetagende. Koncernen<br />
Charoen Pokphand (CP) er et<br />
<strong>in</strong>ternationalt konglomerat, der<br />
hovedsageligt er beskæftiget i<br />
landbrugs- og fødevaresektoren,<br />
tilstede i mere en 20 lande, og<br />
sidder på så forskellige aktiviteter<br />
som produktion af sædekorn,<br />
telekommunikation, petrokemi<br />
og de store handelskæder.<br />
Indførelsen af <strong>in</strong>tensivt kyll<strong>in</strong>geopdræt<br />
i halvfjerdserne gjorde CP-koncernen<br />
kendt i Thailand. Selvom fjerkræ kun<br />
udgør omkr<strong>in</strong>g 10 procent af deres omsætn<strong>in</strong>g,<br />
så har fugle<strong>in</strong>fluenzaen fået koncernen<br />
til at vakle. Dens aktier faldt med 12,5 procent<br />
allerede på dagen for offentliggørelsen, hvilket<br />
medførte et voldsomt aktiefald på børsen<br />
i Bangkok.<br />
Udover de øko<strong>no</strong>miske følger udløste<br />
fugle<strong>in</strong>fluenzaen også en dyb politisk krise.<br />
Statsm<strong>in</strong>isteren Thaks<strong>in</strong> Sh<strong>in</strong>awatra er en af<br />
landets rigeste forretn<strong>in</strong>gsmænd. Han forsvarede<br />
eksportørernes <strong>in</strong>teresser på en så entydig<br />
måde, at forbrugerne og de små producenter<br />
følte sig manipulerede med. Pludselig var<br />
befolkn<strong>in</strong>gen ikke kun på vagt over for deres<br />
spisetallerken, men også over for landets lederes<br />
tale. Mistillidskrisen eksporteredes hurtigt<br />
til landets vigtigste samhandelspartnere.<br />
Reger<strong>in</strong>gens svar på epidemien lignede<br />
mest en lang serie af tilslør<strong>in</strong>ger, løgne,<br />
<strong>in</strong>kompetence og voldsomt diskutable<br />
beslutn<strong>in</strong>ger: den overordentligt fors<strong>in</strong>kede<br />
anerkendelse af epidemien; de selektive<br />
midler som valgtes for at dæmme op for<br />
dens udbredelse; den storstilede nationale<br />
kampagne, der opløftede spisn<strong>in</strong>g af kyll<strong>in</strong>g<br />
til en patriotisk handl<strong>in</strong>g; den unuancerede<br />
kampagne vendt mod de små bønders<br />
bedrifter til fordel for <strong>in</strong>dustriel opdræt.<br />
Efter først at have forsøgt at benægte<br />
og undertrykke affæren, <strong>in</strong>drømmede<br />
reger<strong>in</strong>gen, hårdt presset af civilsamfundets<br />
organisationer og oppositionspartier,<br />
den 23. januar epidemiens eksistens. Flere<br />
kilder bekræfter, at <strong>in</strong>dustrien og autoriteterne<br />
vidste at <strong>in</strong>fluenzaen havde hærget i<br />
månedsvis. En veter<strong>in</strong>ær fra Chulalongkorn<br />
Universitetet <strong>in</strong>formerede således f.eks.<br />
landbrugsm<strong>in</strong>isteriet om at han havde sporet<br />
virusen H5N1 i kyll<strong>in</strong>geskrog – man gjorde<br />
<strong>in</strong>tet. 6<br />
Disathat Rojanalak er en skuffet økologisk<br />
bonde fra Nong Chok nær Bangkok. Han<br />
viser os rundt i sit tomme hønsehus. «I<br />
december døde 650 af m<strong>in</strong>e i alt 800 høns på<br />
få dage. Jeg fik kyll<strong>in</strong>geskrogene analyseret<br />
af landbrugsm<strong>in</strong>isteriets departement for<br />
opdræt. En funktionær forklarede mig, at<br />
kyll<strong>in</strong>gerne var døde ’uden <strong>no</strong>gen egentlig<br />
sygdomsårsag’. Hvordan kunne jeg tro på,<br />
at dyrene ikke var syge? Da forstod jeg, at<br />
myndighederne holdt sandheden skjult for<br />
os.» Centaco er et slagteri i en af Bangkoks<br />
forstæder. Firmaet eksporterer dybfrosne<br />
kyll<strong>in</strong>ger til Japan. Siddende på jorden i et af<br />
deres små kamre, blot to skridt fra fabrikken,<br />
fortæller én af de femten organiserede arbejdere:<br />
«Før epidemien blev offentlig kendt,<br />
havde vi langt mere overarbejde end sædvanlig.<br />
Vi slagter <strong>no</strong>rmalt omkr<strong>in</strong>g 90.000 kyll<strong>in</strong>ger<br />
om dagen. Men fra og med <strong>no</strong>vember<br />
og helt frem til den 23. januar ekspederede vi<br />
helt op til 130.000 kyll<strong>in</strong>ger om dagen.»<br />
Mange dyr ankom syge: «Man beordrede<br />
os til at behandle dem som sædvanlig, også<br />
selvom de allerede var døde pga. virussen»,<br />
forklarer en kv<strong>in</strong>delige slagteriarbejder. «Det<br />
var os, som rensede kyll<strong>in</strong>gerne. Det var<br />
tydeligt, at de var syge. Deres organer var<br />
forstørrede. Vi vidste ikke, at det drejede sig<br />
om <strong>in</strong>fluenza, men fra og med oktober holdt<br />
vi op med at spise dem.»<br />
Da de via fjernsyn fik viden om virussens<br />
natur, blev de bange. I to måneder havde de<br />
slagtet og behandlet sygt<br />
fjerkræ uden særlige sanitære<br />
forholdsregler. «Derfor bad<br />
vi ledelsen om at forbedre<br />
sikkerhedsforanstaltn<strong>in</strong>gerne»,<br />
fortæller én af fagforen<strong>in</strong>gslederne.<br />
«Vi bad<br />
om beskyttelsesdragter, og vi<br />
fik dem. Men det er ikke <strong>no</strong>k.<br />
Vi løber en større risiko end<br />
fjerkræavlerne, fordi vi nødvendigvis<br />
kommer i kontakt<br />
med kyll<strong>in</strong>gerne. Vi er i berør<strong>in</strong>g<br />
med blodet, med fjerne…»Tilslør<strong>in</strong>gens<br />
strategi var sat i værk fra nederst til øverst<br />
på den sociale stige. Reaktionen fra David<br />
Brynes, europæisk kommissær for sundhed,<br />
var således en af de mest p<strong>in</strong>lige for Bangkok.<br />
Få dage <strong>in</strong>den den officielle bekendtgørelse af<br />
virussens tilstedeværelse på deres territorium<br />
havde statsm<strong>in</strong>isteren personligt garanteret<br />
over for Brynes, at landet var sparet for den.<br />
Pressen skrev, at kommissæren havde følt sig<br />
beskæmmet, så meget mere som reger<strong>in</strong>gen<br />
forklarede, at den havde hemmeligholdt<br />
<strong>in</strong>formationen over for ham af frygt for at<br />
fremprovokere en panik. 7<br />
Det dagligt udkommende erhvervsblad<br />
Manager beskyldte reger<strong>in</strong>gen for at have<br />
dækket over affæren for at beskytte de store<br />
selskabers <strong>in</strong>teresser. I stedet for at sætte de<br />
Kendte politikere<br />
stillede op<br />
på parade<br />
og fortærede<br />
demonstrativt<br />
thailandsk fjerkræ<br />
zoner, hvor virussen blev opdaget, under<br />
karantæne, så delte funktionærerne magre<br />
erstatn<strong>in</strong>ger ud til hønseavlerne til gengæld<br />
for deres tavshed og nedslagtn<strong>in</strong>gen af deres<br />
dyr. 8 Epidemien havde sendt verdensmarkedsprisen<br />
på dybfrosne kyll<strong>in</strong>ger fra 1600<br />
dollars pr ton op på 2500 dollars. Ifølge<br />
Manager brugte den thailandske <strong>in</strong>dustri disse<br />
pragtmåneder til at øge deres profit. 9<br />
Reger<strong>in</strong>gens støtte til kyll<strong>in</strong>gefyrsterne tog<br />
en spektakulær drejn<strong>in</strong>g, da statsm<strong>in</strong>isteren i<br />
egen person kastede sig ud i et korstog for at<br />
overbevise befolkn<strong>in</strong>gen om at spise kyll<strong>in</strong>g.<br />
Han optrådte i et utal af tv-<strong>in</strong>dslag med et<br />
kyll<strong>in</strong>gelår mellem tænderne eller slikkende<br />
sig om munden foran et festmåltid af fjerkræ.<br />
Gigantiske reklameplakater, underskrevet<br />
af Bangkoks guvernør, videregav følgende<br />
budskab: «Hvis thailænderne ikke spiser thailandske<br />
kyll<strong>in</strong>ger, hvordan kan vi da forvente<br />
at andre køber dem af os?»<br />
«Kyll<strong>in</strong>gens festival» den 8. februar, som<br />
blev organiseret af reger<strong>in</strong>gen, var topmålet<br />
i denne besynderlige kampagne. Charoen<br />
Pokphand og resten af <strong>in</strong>dustrieliten uddelte<br />
tus<strong>in</strong>dvis af gratis måltider; den største kyll<strong>in</strong>geæder<br />
blev kåret efter en hård konkurrence;<br />
stjerner fra showbuss<strong>in</strong>es og kendte<br />
politikere stillede op på parade og fortærede<br />
demonstrativt thailandsk fjerkræ. Efter flere<br />
måneder med rygter og modsætn<strong>in</strong>gsfyldte<br />
<strong>in</strong>formationer forblev befolkn<strong>in</strong>gen alligevel<br />
skeptisk, og mange restauranter holdt op med<br />
i flere uger at servere fjerkræ.<br />
Kyll<strong>in</strong>gepatriotismen, som reger<strong>in</strong>gen<br />
havde lanceret, var fyldt med kontradiktioner.<br />
Gaffelpatrioterne opmuntrede forbrugerne til<br />
at spise på fastfoodrestauranter som Kentucky<br />
Fried Chicken, hvor fjerkræet skulle være<br />
sundt og veltilberedt… og produceret af CPkoncernen.<br />
Når man forlader det anekdotiske plan, så<br />
viser magtens holdn<strong>in</strong>g tydeligt s<strong>in</strong> prioriter<strong>in</strong>g<br />
af eksport<strong>in</strong>dustrien. I 2001 var landet,<br />
ifølge Verdenshandelsorganisationen, verdens<br />
femte største eksportør af fødevareprodukter.<br />
10 De fleste af monarkiets borgere drager<br />
dog ikke fordel af denne profitable handel.<br />
Forbrugernes og arbejdernes helbred<br />
tilsidesættes til fordel for eksportørernes velstand.<br />
WHO fik man til at kritisere manglen<br />
Pelikan i profil © Bett<strong>in</strong>a Rheims, 1982, Paris<br />
på sikkerhedsforanstaltn<strong>in</strong>ger hos opdrættere<br />
og arbejdere længere nede i forsyn<strong>in</strong>gskæden.<br />
11 Informationskampagnerne, om den<br />
risiko som befolkn<strong>in</strong>gen var udsat for, og<br />
måden hvorpå den kunne beskytte sig, var<br />
helt og aldeles løsrevet fra kampagnen rettet<br />
mod at opretholde forbruget.<br />
På lidt længere sigt fremskynder krisen<br />
en omstrukturer<strong>in</strong>g af sektoren til fordel for<br />
<strong>in</strong>dustriel opdræt. Med påskud om sundhedsfaren,<br />
pålægger autoriteterne rent faktisk, at<br />
fjerkræavlerne konstruerer lukkede hønsestalde.<br />
Ude af stand til at gennemføre de nødvendige<br />
<strong>in</strong>vester<strong>in</strong>ger har tus<strong>in</strong>dvis af m<strong>in</strong>dre<br />
hønseavlere allerede måtte lukke og slukke og<br />
overlade pladsen til de store bedrifter.<br />
Den succes, som Thailand har haft på verdensmarkedet,<br />
har ikke ført dets 20 millioner<br />
små producenter og arbejdere i landbrugs- og<br />
fødevaresektoren ud af fattigdommen. Mens<br />
værdien af eksporterede fødevareprodukter<br />
steg med 52 procent i perioden fra 1995 til<br />
2002, så steg den gennemsnitlige gæld pr.<br />
landbrugsfamilie ligeledes med 51procent. 12<br />
Drivkraften bag denne succes var de små bønders<br />
stadigt øgede produktion, men deres <strong>in</strong>dtægter<br />
form<strong>in</strong>dskedes, og samtidig led miljøet<br />
en betydelig overlast af rovdriften på jorden.<br />
Ambitionen om at gøre Thailand til «verdens<br />
køkken» medførte, at varetagelsen af mult<strong>in</strong>ationale<br />
landbrugs- og fødevarevirksomheders<br />
<strong>in</strong>teresser gik forud for befolkn<strong>in</strong>gens.<br />
1 Fugle<strong>in</strong>fluenza, Bullet<strong>in</strong> 31, WHO, Geneve, 2. marts<br />
2 Læs Philip Rivière, «Mobiliser<strong>in</strong>g mod SARS, passivitet<br />
overfor aids». Monde Diplomtique, juli 2003.<br />
3 WHO, «WHO consultation on priority on public health<br />
<strong>in</strong>terventions», 27. april 2004.<br />
4 Tal fra Thai Broiler Association (Thailands sammenslutn<strong>in</strong>g<br />
for slagtekyll<strong>in</strong>ger)<br />
5 Bangkok Post, 6. februar 2004.<br />
6 Idem, 30. januar 2004.<br />
7 Idem, 5. februar 2004.<br />
8 Idem, 25. marts 2004.<br />
9 Manager, Bangkok, 2. februar 2004.<br />
10 «Thai foods: to meet global demand», National Food<br />
Institute, Bangkok,oktober, 2003.<br />
11 Bangkok Post, 4. februar 2004<br />
12 Alternative Agriculture Network, Northern Farmers<br />
Federation, RRAFA, «Proposal to the Thai Governement<br />
for the position <strong>in</strong> the negociation on agriculture <strong>in</strong><br />
Cancun – Mexico», Bangkok, august, 2003.<br />
Fargeløst fellesskap<br />
POLITIET: Franske politifolk med utenlandsk oppr<strong>in</strong>nelse opplever rasisme fra kolleger og motarbeides av s<strong>in</strong>e overordnede.<br />
MAURICE T. MASCHINO<br />
Journalist, har skrevet boken Oubliez les philosophes («Glem<br />
filosofene»), Complexe forlag, Brussel, 2001.<br />
«I det franske politikorpset f<strong>in</strong>nes det kun<br />
franskmenn. Ingen bryr seg om hvilken<br />
oppr<strong>in</strong>nelse de har. Og adm<strong>in</strong>istrasjonen har<br />
ikke <strong>no</strong>e med det å gjøre», sier en høytstående<br />
embetsmann i <strong>in</strong>nenriksdepartementet.<br />
Det er sikkert riktig. Men ettersom bare et<br />
titalls personer av <strong>no</strong>rdafrikansk/afrikansk<br />
oppr<strong>in</strong>nelse har lederstill<strong>in</strong>ger <strong>in</strong>nen politiet<br />
– «statistiske feil», sier en av hans kolleger<br />
når mikrofonen er slått av – tyder ikke det<br />
på en viss diskrim<strong>in</strong>er<strong>in</strong>g? Selv om den er<br />
fordekt og kanskje ubevisst, er den vel likevel<br />
reell? «Politiyrket er åpent for alle,» svarer<br />
vårt <strong>in</strong>tervjuobjekt, «det er ikke rasistisk, og<br />
alle kan f<strong>in</strong>ne seg til rette ut fra de egenskapene<br />
de har. Politikorpset er én stor familie».<br />
Så forsøker han tydeligvis å overbevise oss<br />
om at politiet vet å sette pris på de ulike<br />
familiemedlemmene, og leser opp forskjellige<br />
data: «Den marokkanske politibetjenten<br />
Mohamed L. nøler ikke med å pågripe en<br />
veskenapper, selv om han har fri. Den togolesiske<br />
krim<strong>in</strong>albetjenten Joseph C. klarer å<br />
ta hånd om en opphisset person som truer en<br />
av kollegene hans med spesielt farlig kniv…<br />
Tro meg, politisolidaritet er ikke et tomt ord.<br />
I verste fall kan det oppstå spenn<strong>in</strong>ger mellom<br />
kolleger, men det skjer ikke ofte.»<br />
Fornektelse? Uredelighet? Det er ikke<br />
sikkert. Sophie Body-Gendrot og Cather<strong>in</strong>e<br />
Wihtol de Wenden, som har skrevet en utmerket<br />
bok om rasediskrim<strong>in</strong>er<strong>in</strong>g i det franske<br />
politiet, 1 forklarer at det franske systemet er<br />
så gjen<strong>no</strong>msyret av den ideologiske forestill<strong>in</strong>gen<br />
om likhet og universalisme at man er<br />
bl<strong>in</strong>d for diskrim<strong>in</strong>er<strong>in</strong>gsproblemet. Det er et<br />
særdeles tabubelagt spørsmål.»<br />
Også blant politifolk, utenfor departementet.<br />
Abdelkader H forteller: «M<strong>in</strong> far var<br />
militssoldat i Algerie. Da foreldrene m<strong>in</strong>e<br />
kom til Frankrike, sto de på bar bakke.» Men<br />
barna deres har steget i gradene: én er politibetjent,<br />
en annen politikapte<strong>in</strong> og Abdelkader<br />
H. er politifullmektig i fylket Nord. «Vi har<br />
<strong>in</strong>gen problemer med å <strong>in</strong>tegrere oss,» sier<br />
han. «Det er til og med lettere å komme <strong>in</strong>n i<br />
politiet enn i en bedrift. Hos oss er det m<strong>in</strong>dre<br />
rasisme enn andre steder. Solidariteten<br />
dom<strong>in</strong>erer.»<br />
Rachid B. arbeider i en av Paris’ forsteder,<br />
og er også en fornøyd politimann. Han er av<br />
<strong>no</strong>rdafrikansk oppr<strong>in</strong>nelse, og angrer ikke på<br />
at han valgte å bli politibetjent: «Jeg ville ha<br />
et yrke som ga meg anerkjennelse. Jeg ville<br />
at folk skulle respektere meg. Det gjør de nå.<br />
Jeg er stolt over å bære uniformen m<strong>in</strong>, den<br />
blir alle imponert av.» Også kollegene hans?<br />
«Til å begynne med satte de meg på prøve.<br />
De eldre kollegene var litt forbeholdne, det er<br />
naturlig, det var opp til meg å tilpasse meg.<br />
Nå har jeg vist hva jeg kan, og er blitt akseptert.<br />
Det er sant at jeg ikke ser 'typisk' <strong>no</strong>rdafrikansk<br />
ut.» Men likevel <strong>no</strong>k til at han på<br />
fritiden blir kontrollert oftere enn andre. Og<br />
det fryder han seg over: «Glattbarbert hode,<br />
utvasket jeans, skitne joggesko: selvfølgelig<br />
må jeg kontrolleres. Og da er jeg veldig stolt<br />
over å kunne vise frem politilegitimasjonen<br />
m<strong>in</strong>.» Selv om en av betjentene i forb<strong>in</strong>delse<br />
med en identitetskontroll sa til kollegene<br />
s<strong>in</strong>e: «Glem det, araberen hører til hos oss».<br />
Rachid smiler litt beklemt, og kommenterer:<br />
«Det er ikke vondt ment,. Det er bare deres<br />
måte å snakke på.»<br />
De fleste er ikke fullt så optimistiske,<br />
og klager for eksempel over at sensorene til<br />
muntlig eksamen på politiskolen ofte er partiske.<br />
Franc<strong>in</strong>e fra Mali forteller: «Kapte<strong>in</strong>en,<br />
som målte meg med blikket fra topp til tå,<br />
ville absolutt ha det til at jeg var et ustabilt<br />
menneske fordi jeg hadde hatt diverse strøjobber<br />
tidligere. Det er vel <strong>in</strong>gen grunn til at vi<br />
skal rekruttere deg, siden du jo likevel ikke<br />
kommer til å bli værende her?» En politisjef<br />
spurte Mimoum hvordan han ville oppføre<br />
seg hvis brigaden hans måtte pågripe <strong>no</strong>rdafrikanske<br />
ungdomsforbrytere, og Karim ble<br />
spurt om han ville fortelle kameratene s<strong>in</strong>e<br />
i forstaden at han jobber i politiet. «De gjør<br />
alt for å få oss til å miste motet,» forteller<br />
Maurice, oppr<strong>in</strong>nelig fra Mart<strong>in</strong>ique og ansatt<br />
i ordenspolitiet (CRS). «Jeg hadde tenkt å<br />
ta offisereksamen, men det nyttet ikke. 'Så<br />
lenge jeg er her, er det <strong>in</strong>gen vits å prøve', sa<br />
avdel<strong>in</strong>gslederen til meg. Hadde det ikke vært<br />
for han, ville jeg blitt forfremmet. Jeg er bare<br />
patruljeleder, etter 26 år i tjenesten.»<br />
Er dette kun enkeltstående tilfeller? Ifølge en<br />
undersøkelse i Lille og Marseille er utvelgelsesmekanismene<br />
avslørende. «Ulike former<br />
for verbal rasisme er spesielt vanlig når<br />
kandidatene er <strong>no</strong>rdafrikanske. 'Hva ville du<br />
gjøre hvis broren d<strong>in</strong> ble arrestert?' 'Tør du gå<br />
hjem med uniformen på deg?' Den kandidaten<br />
som nøler med å svare på slike spørsmål, blir<br />
elim<strong>in</strong>ert.» 2<br />
Selv når han består, blir ikke politistudenten<br />
alltid så godt mottatt. «Navnet mitt var<br />
Mohamed, men jeg skiftet til et fransk navn,<br />
» sier Benjam<strong>in</strong> D., som arbeider i ordenspolitiet<br />
i Sør-Frankrike. Navneskiftet var til <strong>in</strong>gen<br />
nytte: «Hvis du bare visste<br />
hva jeg har vært gjen<strong>no</strong>m på<br />
skolen! Jeg hadde strålende<br />
resultater, og alle muligheter<br />
til å stige i hierarkiet.<br />
Ledelsen ville ikke at jeg<br />
skulle det. De var etter meg<br />
hele tida, for å få meg til å<br />
bryte sammen. Jeg ble jevnlig<br />
<strong>in</strong>nkalt til direktøren. Det<br />
hendte til og med at jeg ble<br />
stilt overfor et bord med<br />
offiserer som hadde drukket<br />
og mistet alle hemn<strong>in</strong>ger de<br />
hadde. 'Men hva har en araber i det franske<br />
politiet å gjøre?', utbrøt en av dem. Jeg var på<br />
nippet til å slutte.»<br />
Dette var på 1970-tallet. I dag er det<br />
flere politimenn av utenlandsk oppr<strong>in</strong>nelse,<br />
fagforen<strong>in</strong>gene er blitt mer påpasselige, og i<br />
1986 ble det vedtatt forskrifter for pliktetikk.<br />
Men på tross av alt dette har ikke situasjonen<br />
endret seg nevneverdig. «Det er vanskelig å<br />
få bukt med fordommene,» sier Josyane fra<br />
Mart<strong>in</strong>ique. «Araberne er de mest utsatte, de<br />
blir mistenkt for å være hyklerske – de er dårlig<br />
likt. Når det gjelder folk fra Vest<strong>in</strong>dia…<br />
mange kolleger tror at vi ikke duger til stort<br />
annet enn å danse og synge.»<br />
De fleste av politibetjentene føler seg ikke<br />
<strong>in</strong>tegrert. Kader fra Algerie forteller: «Når vi<br />
pågriper ungdomsforbrytere i en forstad, blir<br />
kollegene m<strong>in</strong>e aggressive. Vi er alle redde,<br />
selvfølgelig, for vi risikerer å få flasker og<br />
ste<strong>in</strong>er kastet etter oss, men denne redselen<br />
får kollegene m<strong>in</strong>e til å begynne å trakassere:<br />
'Skitne arabere!' 'Dra tilbake dit dere kommer<br />
fra!' Eller 'Vi er luta lei araberpakket!' De<br />
glemmer at jeg også er araber. Når de har fått<br />
roet seg ned, unnskylder de seg av og til, på<br />
s<strong>in</strong> måte: 'Du er ikke som dem.' Eller: 'Det er<br />
<strong>no</strong>e helt annet med deg'.»<br />
«På en måte er det jo sant, jeg er ikke<br />
en typisk araber,» sier Kader. Han er lys i<br />
huden, har glatt hår og snakker fransk uten<br />
aksent. Han «virker» derfor europeisk. «Da<br />
jeg begynte å arbeide på politistasjonen, så<br />
folk forundret på meg. De så sure ut, fordi<br />
de hadde ventet seg en <strong>no</strong>rdafrikaner. En<br />
mørkhudet person med krøllete hår.» Og<br />
så kommer det en som ligner på dem selv.<br />
En som har mellomfag i engelsk. Som har<br />
bestått politiskolen med glans. Og som ikke<br />
nøler med å hjelpe dem når de strever med<br />
å skrive en rapport, «hvisker» til dem hvilke<br />
ord de skal bruke og retter skrivefeil. «Jeg var<br />
for hjelpsom, og det skulle jeg ikke ha vært.<br />
En araber som gir dem undervisn<strong>in</strong>g i fransk,<br />
nei, det tålte de ikke. Jeg var så redd for ikke<br />
å bli akseptert at jeg anstrengte meg dobbelt<br />
Det franske systemet<br />
er så gjen<strong>no</strong>msyret<br />
av den ideologiske<br />
forestill<strong>in</strong>gen om likhet<br />
og universalisme, at<br />
man er bl<strong>in</strong>d for diskri<br />
m<strong>in</strong>er<strong>in</strong>gsproblemet<br />
så hardt. Men det førte bare til at jeg skilte<br />
meg ut.»<br />
Kader har de tre siste årene arbeidet ved<br />
en politistasjon i en forstad sør for Paris, og<br />
er hele tiden «på vakt». Hver gang det skal<br />
være utrykn<strong>in</strong>g i en «farlig» bydel, melder<br />
han seg. Men da still<strong>in</strong>gen som avdel<strong>in</strong>gsleder<br />
ble ledig, var det ikke snakk om at han skulle<br />
få den: «Jeg var den med mest erfar<strong>in</strong>g. Men<br />
hierarkiet ga still<strong>in</strong>gen til en ung kollega som<br />
nettopp var uteksam<strong>in</strong>ert fra skolen – og som<br />
kom fra Bretagne.» Hvilke planer har Kader<br />
fremover? Han vil ta eksamen for å bli politifullmektig:<br />
«Jo mer en stiger i gradene, jo<br />
mer blir en respektert. Nederst på rangstigen<br />
blir man tolerert. Ikke mer enn det.»<br />
De fiendtlige holdn<strong>in</strong>gene holdes ikke alltid<br />
skjult. 30 år gamle Malika har de siste<br />
ti årene arbeidet som politibetjent. Helt fra<br />
hun gikk på politiskolen har hun blitt utsatt<br />
for disse holdn<strong>in</strong>gene: «Da vi trente, hendte<br />
det at Fatma-smykket mitt falt ut fra <strong>in</strong>nsiden<br />
av jakken m<strong>in</strong>. Hver gang forlangte <strong>in</strong>struktøren<br />
at jeg skulle ta det av meg. Men han<br />
sa <strong>in</strong>gent<strong>in</strong>g til dem som hadde et kors rundt<br />
halsen.» I arbeidslivet har sjefene oppført seg<br />
på samme måte mot henne.<br />
«På politiskolen og på<br />
arbeidsplassen går vi alltid<br />
gjen<strong>no</strong>m tre faser,» sier<br />
Sab<strong>in</strong>e fra Senegal. «Først<br />
er det ubehagelig å vekke så<br />
stor oppsikt. Det kaller jeg<br />
«trynefasen». Med meg er<br />
det ikke <strong>no</strong>e problem: alle<br />
ser med en gang at jeg er<br />
svart. Etter hvert beskytter<br />
man seg, man blir usårlig.<br />
Men denne usårligheten er<br />
aldri perfekt. Siden varierer<br />
det: enten aksepterer man,<br />
eller så reagerer man.»<br />
«Kollegene klager ikke så mye,» sier en<br />
tillitsvalgt. «Sjefene liker det ikke, de tenker<br />
bare på s<strong>in</strong> egen karriere og vil ikke ha <strong>no</strong>e<br />
'bråk'. Hvis <strong>no</strong>en sier fra om rasistisk oppførsel,<br />
blir de uglesett. Alle går mot deg, og<br />
du blir enda mer isolert enn tidligere. Og i<br />
tillegg blir du stemplet som para<strong>no</strong>id.» «Til å<br />
begynne med reagerte jeg når <strong>no</strong>en kalte meg<br />
hvit neger fordi jeg er født på La Réunion. Nå<br />
bryr jeg meg ikke om det lenger. En må bare<br />
bite det i seg. Eller være smartere enn dem, og<br />
få dem til å le av det selv.»<br />
Hvis det fantes flere politimenn av <strong>no</strong>rdafrikansk,<br />
afrikansk eller vest<strong>in</strong>disk oppr<strong>in</strong>nelse,<br />
gjerne i høyere still<strong>in</strong>ger, ville de kanskje<br />
bli mer verdsatt av hierarkiet og møte større<br />
aksept fra kollegene. De ville ikke lenger<br />
være et unntak, og kulturell bland<strong>in</strong>g viser<br />
seg på sikt å fungere positivt. Men dette er<br />
langt fra <strong>no</strong>en realitet i dag, og det eneste <strong>in</strong>tegrer<strong>in</strong>gsforsøket<br />
som foreløpig er blitt gjort i<br />
Frankrike, endte med nederlag.<br />
Innenfor rammen av de såkalte<br />
«emplois-jeunes», 3 ble det i 1998 opprettet<br />
Sikkerhetsassistent-still<strong>in</strong>ger (ADS) øremerket<br />
unge mennesker. Ifølge daværende <strong>in</strong>nenriksm<strong>in</strong>ister<br />
Jean-Pierre Chevènement skulle<br />
disse still<strong>in</strong>gene gi politiet muligheten til å få<br />
et åpnere forhold til ungdom med <strong>in</strong>nvandrerbakgrunn.<br />
Sikkerhetsassistentene ble rekruttert<br />
via søknader, og når kontrakten gikk ut,<br />
kunne de avlegge politieksamen. Til tross for<br />
en omfattende kampanje, var resultatene lite<br />
oppmuntrende. «Politiet var ikke klar for å<br />
ta imot unge mennesker med en annen profil<br />
enn de vanlige kandidatene, som ofte var<br />
sønner av politimenn eller hadde fedre med<br />
annen høyere utdannelse,» forklarer Kar<strong>in</strong><br />
Zeribi, som på den tiden samarbeidet nært<br />
med <strong>in</strong>nenriksm<strong>in</strong>isteren. «Fagforen<strong>in</strong>gene<br />
var forbeholdne, og i enda større grad basispersonalet,<br />
som følte seg diskvalifisert: Disse<br />
assistentene hadde <strong>in</strong>gen utdannelse, men bar<br />
likevel uniform og skulle utføre det samme<br />
arbeidet som dem! De unge selv, spesielt de<br />
som kom fra forstedene, var heller ikke særlig<br />
begeistret: Den erfar<strong>in</strong>gen de hadde med<br />
politiet fra før, gjorde at de snudde ryggen<br />
til prosjektet. Fra alle hold sto fordommene<br />
i veien.»<br />
Noen forsøkte seg likevel. Og ble skuffet. De<br />
fikk <strong>no</strong>en få ukers opplær<strong>in</strong>g, og ble så satt<br />
til å utføre lite engasjerende arbeidsoppgaver<br />
som å holde vakt utenfor et departement eller<br />
et historisk monument, være sjåfører, mekanikere,<br />
bilvaskere, arkivarer… Som en av dem<br />
uttrykker det, hadde de følelsen av å være<br />
fyllmasse. «De som i utgangspunktet hadde<br />
en god ballast, klarte seg godt,» sier Jean-<br />
Pierre Raynaud, leder for politiets fagforbund<br />
(SNOP). «De som ikke hadde <strong>no</strong>e fra før, var<br />
like tomhendte da de dro.»<br />
Av de 15 000 unge menneskene som per 1.<br />
januar 2003 hadde denne typen ADS-still<strong>in</strong>ger,<br />
regner man med at 50-60 prosent kommer<br />
til å ende opp som politibetjenter. Men også<br />
her er beregn<strong>in</strong>gene svært omtrentlige når det<br />
gjelder hvor mange av disse som vil være av<br />
<strong>no</strong>rdafrikansk/afrikansk oppr<strong>in</strong>nelse. En rapport<br />
som for tre år siden ble utarbeidet av<br />
IGPN (politi<strong>in</strong>speksjonen), anslo at de ville<br />
utgjøre 5 prosent. «Det må være 15 prosent»,<br />
svarer en høytstående funksjonær fra <strong>in</strong>nenriksdepartementet.<br />
«La oss si 10 prosent, mer<br />
enn det kan det ikke være,» konkluderer en<br />
fagforen<strong>in</strong>gsrepresentant.<br />
SNOP har forgjeves lagt frem for nåværende<br />
<strong>in</strong>nenriksm<strong>in</strong>ister Nicolas Sarkozy<br />
et prosjekt som ville kunne tiltrekke unge<br />
mennesker: «Vi foreslo for m<strong>in</strong>isteren at det<br />
blir opprettet en egen skole for yrker som<br />
har med sikkerhet å gjøre. En slik skole ville<br />
være egnet for dem som ikke f<strong>in</strong>ner seg til<br />
rette i det tradisjonelle utdann<strong>in</strong>gssystemet,<br />
og som er tiltrukket av politiyrket. I utdann<strong>in</strong>gsperioden<br />
vil de ha en ordentlig kontrakt<br />
og et studiestipend, og|kke har tatt opp i seg<br />
<strong>no</strong>rmene for god oppførsel i samfunnet,<br />
og fordi deres erfar<strong>in</strong>g med politiet gjerne<br />
begrenser seg til mer eller m<strong>in</strong>dre umotiverte<br />
identitetskontroller, uberettiget voldsbruk<br />
eller varetektsfengsl<strong>in</strong>ger på grensen til det<br />
ulovlige. Polititjenestemennene på s<strong>in</strong> side<br />
fordi de ikke får <strong>no</strong>en opplær<strong>in</strong>g som kan<br />
gjøre dem bedre skikket til å forstå kolleger<br />
eller samfunnsborgere generelt som har<br />
utenlandsk oppr<strong>in</strong>nelse. I beste fall kan de<br />
på frivillig basis sette seg <strong>in</strong>n i islam eller<br />
arabisk kultur, men <strong>in</strong>gen hjelper dem i det<br />
konkrete møtet med den andre. Ingen hjelper<br />
dem til å bli bevisst på at den andre er unik,<br />
og å akseptere ulikhetene mellom mennesker.<br />
De er ikke beskyttet mot rasediskrim<strong>in</strong>er<strong>in</strong>g.<br />
Ingen snakker til dem om det, <strong>in</strong>gen advarer<br />
dem. Av likegyldighet, av redsel for å møte<br />
en avvisende holdn<strong>in</strong>g. I s<strong>in</strong> undersøkelse<br />
bemerker Sophie Body-Gendrot og Cather<strong>in</strong>e<br />
Wihtol de Wenden at «de som har ansvaret for<br />
opplær<strong>in</strong>gen håper betjentene selv passer på å<br />
ikke ha diskrim<strong>in</strong>erende reaksjoner». 4<br />
Men i dag gjør de det m<strong>in</strong>dre enn <strong>no</strong>en<br />
gang. For i dag er «effektiviteten» det eneste<br />
som teller. Det er om å gjøre å foreta så<br />
mange kontroller og arrestasjoner som mulig.<br />
«Vi blir bedt om å vise frem resultater og øke<br />
statistikkene,» sier Kader. «Anti-krim<strong>in</strong>alitetsbrigaden<br />
(BAC) i m<strong>in</strong> kommune foretok<br />
tidligere et førtitalls identitetskontroller hver<br />
uke. Nå er vi oppe i et hundretalls. Hvem er<br />
det som blir mest kontrollert? Det er <strong>no</strong>rdafrikanerne<br />
og de svarte, selvfølgelig!»<br />
1 Les Editions de l’Atelier, Paris, 2003, 190 sider, 19<br />
euro.<br />
2 Ibid.<br />
3 Ordn<strong>in</strong>gen «emplois-jeunes» – still<strong>in</strong>ger øremerket ungdom<br />
– ble opprettet av den tidligere franske statsm<strong>in</strong>isteren<br />
Lionel Josp<strong>in</strong>. Målet var å hjelpe unge, arbeidsløse<br />
mennesker til å f<strong>in</strong>ne en første jobb. Det dreide seg om<br />
engasjementer på 4-5 år (ca. 80 prosent av lønnen ble<br />
f<strong>in</strong>ansiert av staten), med mulighet for fast ansettelse<br />
ved kontraktens utløp (O.a).<br />
4 Op.cit.
16 LE MONDE diplomatique – juli 2004 juli 2004 – LE MONDE diplomatique 17<br />
Falske forbilder på Olympen<br />
SPORT: Denne sommeren er spekket<br />
av store sportsbegivenheter som EM i<br />
fotball, sykkelrittet Tour de France og<br />
sommerOL. Kommersialiser<strong>in</strong>gen og<br />
brutaliser<strong>in</strong>gen som gjen<strong>no</strong>msyrer disse<br />
arrangementene skjules bak en maske<br />
av humanistiske verdier.<br />
JEANMARIE BROHM, MARC PERELMAN OG<br />
PATRICK VASSORT<br />
Henholdsvis professor i sosiologi ved Université Montpellier III, professor<br />
i <strong>in</strong>formasjons- og kommunikasjonsvitenskap ved Université Paris X<br />
– Nanterre og førsteamanuensis i vitenskap og teknikk knyttet til fysisk<br />
og sportslig aktivitet ved Université de Caen.<br />
Etter andre verdenskrig begynte sport for<br />
alvor å bli et globalt fe<strong>no</strong>men, gjen<strong>no</strong>m et<br />
stadig økende antall konkurranser. Sportens<br />
globaliser<strong>in</strong>g, komb<strong>in</strong>ert med «sportifiser<strong>in</strong>gen»<br />
av verden, er blitt en politisk-ideologisk<br />
størrelse til disposisjon for alle øko<strong>no</strong>miske<br />
makthavere. Etter at baron Pierre de Coubert<strong>in</strong><br />
i 1896 vekket De olympiske leker til live igjen<br />
i Aten, har sport som fe<strong>no</strong>men vært kjennetegnet<br />
av en komb<strong>in</strong>asjon av flere faktorer:<br />
en utvikl<strong>in</strong>g uten sidestykke av nærmest alle<br />
idrettsgrener over hele kloden, <strong>in</strong>ternasjonal<br />
homogeniser<strong>in</strong>g av idrettsgrenene gjen<strong>no</strong>m<br />
universelle regler, samt gradvis bortfall av<br />
lokalt forankrede teknikker og øvelser.<br />
Komb<strong>in</strong>asjonen av disse faktorene har<br />
på den ene siden formet tidsoppfatn<strong>in</strong>gen<br />
i verden (idrettsarrangementene skjer med<br />
stadig tettere mellomrom og er blitt faste<br />
tidsmessige holdepunkt som alle forholder<br />
seg til) og endret det geopolitiske rom<br />
(idretten utspiller seg på stadig flere arenaer:<br />
ved boligblokker, på idrettsarenaer, hjemme<br />
foran skjermen, i naturen).<br />
Og det hele <strong>in</strong>ngår i et tv-<br />
show som sendes til et samlet<br />
verdenssamfunn. Det kan til og<br />
med se ut til at det oppstår en ny<br />
historieoppfatn<strong>in</strong>g på bakgrunn<br />
av disse hittil ukjente uttrykkene<br />
for tid og rom – en historie basert<br />
på idrettsutøvernes erobr<strong>in</strong>ger,<br />
rekorder og prestasjoner. Slik<br />
skapes myter og «fabelaktige<br />
legender», hvor sportsheltene<br />
opptrer som guder i et hav av<br />
bilder.<br />
Denne sportslige pandemien – utvidelsen<br />
av idrettens <strong>in</strong>nflytelsessfære til sentrum av<br />
dagliglivet – kan vi få øye på i den globaliserte<br />
sportens nådeløse univers av «v<strong>in</strong>nere».<br />
Det offentlige rom, redusert til en tv-skjerm<br />
som sender drømmer, er overfylt av sport<br />
– selv politikken betraktes som en idrettsgren.<br />
Idrettsfeberen har smittet folks bevissthet med<br />
forbløffende hastighet, og gjort hvert <strong>in</strong>divid<br />
Idrettsheltene<br />
er blitt<br />
reklamemakernes<br />
yndl<strong>in</strong>ger, de<br />
ungdommen skal<br />
identifisere seg<br />
med<br />
til en <strong>in</strong>nbitt supporter. Idretten kan nærmest<br />
regnes blant våre primærbehov – drikke,<br />
spise og sove – og den er nærmest alene om<br />
å fylle livene til ensomme folkemengder som<br />
er sløvet av s<strong>in</strong> lidenskap for det uviktige: et<br />
skudd mot mål, en spr<strong>in</strong>t eller en serv. Sporten<br />
er en del av dagliglivets fundament, og for et<br />
stort antall mennesker f<strong>in</strong>nes det <strong>in</strong>gent<strong>in</strong>g<br />
utenfor idretten, annet enn den avgrunnsdype<br />
tomheten som formidles<br />
gjen<strong>no</strong>m den tv-overførte,<br />
uautentiske sjargongen.<br />
Selv om de faktiske øvelsene<br />
f<strong>in</strong>ner sted på idrettsarenaene,<br />
forårsakes de fortryllede<br />
massenes fasc<strong>in</strong>asjon nettopp<br />
av den utbredte tv-overfør<strong>in</strong>gen<br />
av konkurransene, som er banal<br />
og hyp<strong>no</strong>tisk på samme tid.<br />
Fra ett bestemt punkt i verden<br />
– stadion – sendes bildene<br />
ut til alle mulige punkter, til<br />
alle hjem. Og konkurransene<br />
overføres på s<strong>in</strong> særegne måte: direkte,<br />
umiddelbart, i sakte film og i reprise fra alle<br />
v<strong>in</strong>kler. Om og om igjen.<br />
Idretten er nettopp gjen<strong>no</strong>m den måten den<br />
foregår på, blitt en viktig del av det som<br />
driver globaliser<strong>in</strong>gen videre. Det vil si en<br />
verdensomspennende romliggjør<strong>in</strong>g <strong>in</strong>nenfor<br />
et enhetlig, statisk og bokstavelig talt stivnet<br />
tidssystem, som bygger på tv-overfør<strong>in</strong>gens<br />
Hjulet © Bett<strong>in</strong>a Rheims, 1981, Paris<br />
universelle makt. Sportens tidsregn<strong>in</strong>g har<br />
erstattet den tiden som fortsatt var preget av<br />
historisitet, kompleksitet og en viss dialektisk<br />
flyt. 1 I sportens tidsregn<strong>in</strong>g er det idrettsarrangementene,<br />
rekordene og tv-overfør<strong>in</strong>gene<br />
som bestemmer rytmen. Den «reelt eksisterende»<br />
idretten består av en avs<strong>in</strong>dig mengde<br />
konkurranser, som roterer i henhold til en<br />
universell kalender. Idretten er i dag bare en<br />
av bestanddelene i en tid og et rom som får<br />
s<strong>in</strong> auto<strong>no</strong>mi i og av kapitalen. Den er tidens<br />
og rommets nye hersker, i sitt bilde og som<br />
bilde.<br />
Toppidrettsutøverne er globaliser<strong>in</strong>gens nye<br />
stjerner, og de har tatt filmstjernenes og<br />
showbiz-kjendisenes plass. Idrettsheltene er<br />
blitt de nye forbildene, reklamemakernes yndl<strong>in</strong>ger,<br />
de ungdom skal identifisere seg med.<br />
Ikke bare bygger sponsorene opp utøvernes<br />
image som globaliserte standardprodukter:<br />
Globaliser<strong>in</strong>gen br<strong>in</strong>ger frem planetariske<br />
sportsfigurer som er uniformert gjen<strong>no</strong>m<br />
skomerket de bruker. Deres felles språk er<br />
en form for kaudervelsk anglo-sportsspråk,<br />
de fører samme livsstil – drikker de samme<br />
«styrkedrikkene», bor på samme luksushotell,<br />
deler lidenskapen for raske biler, gjen<strong>no</strong>mfører<br />
samme vanvittige tren<strong>in</strong>gsmengde, bruker<br />
de samme dop<strong>in</strong>gmidlene, og er like opptatt<br />
av bugnende bankkonti.<br />
De er <strong>in</strong>nrullert i team, i staller, i lag som<br />
kontrolleres av mektige øko<strong>no</strong>miske <strong>in</strong>teres-<br />
ser. Disse «få utvalgte» bruker s<strong>in</strong> tid på å<br />
møtes rundt omkr<strong>in</strong>g i verden for å vise seg<br />
frem foran et uendelig antall publikummere<br />
som er redusert til fanatiske tv-tittere eller<br />
applausmask<strong>in</strong>er, som i realityprogrammene.<br />
Idrettsideologiens faktiske makt er et<br />
resultat av idrettsarrangementenes tv-overfør<strong>in</strong>ger,<br />
uten annen styr<strong>in</strong>g enn en overflod<br />
av banale kommentarer. Den permanente<br />
tv-overførte globaliser<strong>in</strong>gen omformer menneskers<br />
lidenskap for sport til lidenskap for<br />
bilder, til «iko<strong>no</strong>mani», for å bruke Günther<br />
Anders’ uttrykk. 2 Den generelle epidemi som<br />
<strong>in</strong>fiserer bevisstheten stammer altså fra denne<br />
ustanselige tv-sportslige hamr<strong>in</strong>gen. Denne<br />
hamr<strong>in</strong>gen, godt hjulpet av digital tek<strong>no</strong>logi<br />
som limer hver enkelt av oss til hver vår<br />
skjerm (det være seg filmlerret, mobiltelefon,<br />
hjemmek<strong>in</strong>o eller vanlig tv-apparat), feirer<br />
ikke bare idrettens nye ikoner, den sørger for<br />
massiv spredn<strong>in</strong>g av idrettens verdenssyn.<br />
Friedrich Engels skrev følgende: «Ideologi<br />
er en prosess som den såkalte tenkeren uten<br />
tvil gjen<strong>no</strong>mfører bevisst, men det dreier seg<br />
om falsk bevissthet. De kreftene som virkelig<br />
får prosessen i gang forblir ukjente for ham<br />
– ellers ville det ikke vært en ideologisk prosess.<br />
Altså forestiller han seg drivkrefter som<br />
er falske eller tilsynelatende.» 3 Slik skaper<br />
idrettens ideologi oppdiktede personifikasjoner<br />
av moralske verdier (den olympiske<br />
ånd, olympisk fred, fair play, god sportsånd,<br />
og så videre), samtidig som idrettens virkelige<br />
drivkrefter miskjennes, forvrenges eller<br />
fortrenges: akkumulasjon av kapital, frenetisk<br />
lønnsomhetsjag, de skadelige konsekvensene<br />
av konkurrer<strong>in</strong>gen.<br />
Den første formen for falsk bevissthet<br />
som kjennetegner dette Disneylandet som<br />
ideologisk apparat, er fornektelsen av enhver<br />
ideologisk karakter – en politisk benektelse av<br />
idrettens politiske karakter. Idretten fremstilles<br />
som en dyrk<strong>in</strong>g av bragder, et alternativt<br />
samfunn for sunn konkurranse, et fortryllet<br />
og fortryllende univers hvor man kan overgå<br />
seg selv – en verden hevet over ideologiske<br />
motsetn<strong>in</strong>ger, politiske ståsteder og religiøse<br />
overbevisn<strong>in</strong>ger. Dette bildet fremstår som<br />
naivt når det kommer fra utøvere og ledere,<br />
som er fullstendig oppslukt av denne både<br />
narsissistiske og stormannsgale drømmeverden.<br />
Det er mer pervertert når enkelte <strong>in</strong>tellektuelle<br />
er like overbevist. Idretten presenteres<br />
som grunnleggende nøytral, apolitisk,<br />
utenfor all form for klassekamp, verken til<br />
høyre eller venstre (ikke engang i sentrum),<br />
og fullstendig hevet over sosiale konflikter.<br />
Nøytralitetsideologien benekter ettertrykkelig<br />
idrettens rolle som fordummende, <strong>in</strong>doktr<strong>in</strong>erende<br />
og massebedøvende <strong>in</strong>stitusjon. Like<br />
mye i den tredje verden som i de imperialistiske<br />
landenes storbyer. Denne ideologien<br />
har to hovedformer, som man uten problem<br />
vil kunne dra kjensel på under det kommende<br />
OL i Aten.<br />
Den første formen, som iherdig fremmes<br />
av alle strømn<strong>in</strong>ger på venstresida, består<br />
i å påpeke at idretten f<strong>in</strong>nes i alle farger,<br />
fra knallrød til lyserosa.<br />
Hvis idretten organiseres<br />
på en «progressiv»<br />
måte, kan den bidra<br />
til kv<strong>in</strong>nefrigjør<strong>in</strong>g, å<br />
bekjempe rasisme og<br />
fremmedf iendtlighet,<br />
fremme <strong>in</strong>tegrasjon,<br />
skape sosial mobilitet<br />
og fremme «kulturen».<br />
Det skal altså f<strong>in</strong>nes<br />
en sann idrett, en utdannende idrett, en ren<br />
idrett, en idrett med et menneskelig ansikt.<br />
Kort sagt, en platonsk Essens eller Idé<br />
knyttet til sport, som ikke stemmer overens<br />
med de beklagelige overdrivelser, misbruket,<br />
naturstridigheten og avspor<strong>in</strong>gene i den reelt<br />
eksisterende idretten. Men virkelighetens<br />
skitne forretn<strong>in</strong>ger, dop<strong>in</strong>gskandaler og<br />
arrangerte resultater gjør selvsagt det de kan<br />
for å sette illusjonsmakerne på plass med<br />
jevne mellomrom.<br />
Dop<strong>in</strong>g er nå en<br />
mult<strong>in</strong>asjonal <strong>in</strong>dustri<br />
med s<strong>in</strong>e egne<br />
leverandører, filialer og<br />
mellommenn<br />
Den andre formen ideologien om ideologisk<br />
nøytralitet tar, er mer massiv. Den gje<strong>no</strong>ppstår<br />
fra tid til annen i forb<strong>in</strong>delse med enstemmig<br />
bifall for den «sportslige konsensus». Den<br />
massive oppslutn<strong>in</strong>gen, den totale – for ikke<br />
å si totalitære – mobiliser<strong>in</strong>gen av menneskemengder<br />
som «skjelver av lykke» over stadiongudenes<br />
bragder, fremlegges som bevis<br />
for at «idrettsidealet» eller «den olympiske<br />
ånd» er universelle verdier. Det er derfor<br />
ganske bekymr<strong>in</strong>gsverdig å se <strong>in</strong>tellektuelle<br />
– som vanligvis har mer kritisk sans – slå seg<br />
sammen med de muskelelskende massene.<br />
De virker ute av stand til å se at «sportifiser<strong>in</strong>gen»<br />
av bevisstheten og det falske føleriet<br />
rundt «våre» idrettshelter har reaksjonære<br />
politiske funksjoner.<br />
De nasjonale ekstasene – <strong>no</strong>en snakker<br />
til og med om orgasmer – som fyller det<br />
offentlige rom etter en seier, har gitt idrettens<br />
venner anledn<strong>in</strong>g til å glede seg over en<br />
fornyet hellig enhet. Idrettsheltene fremstår<br />
dermed som fortroppen for et samfunn som<br />
har forsont seg med seg selv. Da Frankrikes<br />
flerkulturelle fotballandslag (som gikk under<br />
betegnelsen black-blanc-beur – svart-hvitaraber)<br />
vant VM i fotball i 1998, skylte en<br />
bølge av populistisk idioti over landet.<br />
Frankrikes lagkapte<strong>in</strong>, Didier Deschamps,<br />
kunne i fullt alvor bekrefte at «fotballen<br />
visker ut raseskiller, sosiale forskjeller og<br />
politiske uenigheter». 4 Landslagstrener Aimé<br />
Jacquet var enda mer poetisk: «Hele Frankrike<br />
kjente seg igjen i dette multietniske laget. Det<br />
er svært positivt for landet at disse unge<br />
menneskene, som er født i Frankrike, fulle<br />
av livsglede og ambisjoner, har kunnet glede<br />
så mange mennesker. Jeg tror dette kan være<br />
et flott spr<strong>in</strong>gbrett for en nasjonal enhetsfølelse.»<br />
5 Lederskribenten i den kommunistiske<br />
avisa L’Humanité dro frem en metafor om<br />
«århundrets legende»: «De blåkledde heltene<br />
er nå gått <strong>in</strong>n i fotballens lysende evighet». 6<br />
Det overrasket derfor <strong>in</strong>gen da Z<strong>in</strong>ed<strong>in</strong>e<br />
Zidane ble kåret til «Frankrikes mest populære<br />
franskmann». Ei heller at de som hadde<br />
tatt de største dosene med sportsopium ville<br />
lansere ham som presidentkandidat.<br />
Denne samstemmigheten kunne imidlertid<br />
ikke holde stand mot virkeligheten særlig<br />
lenge. Heller ikke det begjærlige blendverket<br />
av «forstadsfotball», «gatefotball», «folkesport»<br />
eller «idrett for alle» kunne h<strong>in</strong>dre<br />
«den sosiale kløften» i å bli større og de<br />
kollektive bånd i «vanskelige strøk» i å gå i<br />
oppløsn<strong>in</strong>g. Langt fra å føre til felles forståelse,<br />
ender idrettsarrangementene snarere<br />
med dramatiske hendelser og hatefulle voldshandl<strong>in</strong>ger.<br />
Dette er ikke «feilgrep» eller<br />
tilfeldigheter, men en konsekvens av «seierfor-enhver-pris»-tankegangen<br />
som dom<strong>in</strong>erer<br />
på alle nivåer. Idrettsjungelen speiler her sitt<br />
alter ego: den nyliberale globaliser<strong>in</strong>gens<br />
jungel.<br />
Den andre ideologiske prosessen kommer til<br />
uttrykk gjen<strong>no</strong>m en nærmest schizofren spaltn<strong>in</strong>g<br />
mellom offisiell diskurs 7 og «miljøets»<br />
sørgelige kjensgjern<strong>in</strong>ger: økn<strong>in</strong>g og forverr<strong>in</strong>g<br />
av vold på og utenfor idrettsarenaene,<br />
endeløse skandaler i forb<strong>in</strong>delse med mafiøs<br />
og halvmafiøs korrupsjon, «idrettsverdier»<br />
som ikke lenger dreier seg om annet enn penger,<br />
juks og bedrag av alle slag – og sist, men<br />
ikke m<strong>in</strong>st, massiv dop<strong>in</strong>g over hele l<strong>in</strong>ja.<br />
Som alltid når det er snakk om<br />
schizoide forstyrrelser, ser vi også her<br />
en dobbel spaltn<strong>in</strong>g: For<br />
det første fremstilles<br />
idretts<strong>in</strong>stitusjonen som<br />
uavhengig av det globale<br />
kapitalistiske samfunnet<br />
og i stand til å utvikle en<br />
selvstendig logikk. I et<br />
samfunn som er fordervet<br />
av profittjakt skal idretten<br />
dermed kunne forbli et «rent»<br />
territorium, beskyttet av s<strong>in</strong>e<br />
«verdier». Videre skal idretts<strong>in</strong>stitusjonen<br />
være splittet mellom «god idrett» og tilfeller<br />
av «misbruk» og «avvik». Ser man det fra<br />
den synsv<strong>in</strong>kelen, er dop<strong>in</strong>gproblemet kun<br />
et uheldig sidesprang som visselig går imot<br />
idrettens etikk, men som kun angår <strong>no</strong>en få<br />
juksemakere i visse spesielle idrettsgrener.<br />
Hendelsene de siste femten årene har imidlertid<br />
klart vist at dop<strong>in</strong>gproblemet ikke er en<br />
episodisk overtredelse, men en grotesk avdekk<strong>in</strong>g<br />
av idrettens natur: biokjemisk manipulasjon<br />
og «antropomaksimologi», for å bruke et<br />
begrep fra fordums sovjetiske teoretikere. 8<br />
Idretten er et totalitært prosjekt som tar sikte<br />
på å fabrikkere cybermennesker eller en ny<br />
biologisk skapn<strong>in</strong>g. Undersøkelser, rettssaker,<br />
<strong>in</strong>nrømmelser og avslør<strong>in</strong>ger har altså endelig<br />
avslørt konkurransens sanne ansikt.<br />
Talløse dop<strong>in</strong>gskandaler <strong>in</strong>nen sykl<strong>in</strong>g og<br />
friidrett – men også <strong>in</strong>nen fotball, svømm<strong>in</strong>g,<br />
vektløft<strong>in</strong>g, langrenn og ro<strong>in</strong>g – har ført til<br />
overvåk<strong>in</strong>g av samtlige disipl<strong>in</strong>er. Og som<br />
resultat av dette har flere blitt tatt i dop<strong>in</strong>g (også<br />
<strong>in</strong>nen grener som rugby, fekt<strong>in</strong>g, judo, bryt<strong>in</strong>g<br />
og tennis). Fremfor alt har disse skandalene<br />
på ny reist det ubehagelige spørsmålet om<br />
de faktiske medis<strong>in</strong>ske forholdene rundt<br />
idrettsprestasjonene i dag. Mer og mer tren<strong>in</strong>g,<br />
flere og flere konkurranser, massiv økn<strong>in</strong>g av<br />
arbeidsmengde i forb<strong>in</strong>delse med høyere<br />
krav på toppidrettsnivå,<br />
<strong>in</strong>tensiver<strong>in</strong>g av<br />
mediepress og øko<strong>no</strong>misk<br />
sats<strong>in</strong>g: Alt dette har<br />
def<strong>in</strong>itivt ført til at dop<strong>in</strong>g<br />
nå er en mult<strong>in</strong>asjonal<br />
<strong>in</strong>dustri med s<strong>in</strong>e egne<br />
leverandører, filialer og<br />
mellommenn. 9<br />
Idrettens lakeier vil<br />
blygt lukke øynene for<br />
K<strong>in</strong>as massive brudd på<br />
menneskerettighetene<br />
Mens listen over de som<br />
tester positivt på dop<strong>in</strong>g blir lengre på alle<br />
nivå, later de ansvarlige som om de først nå<br />
oppdager omfanget av problemet. I etterkant<br />
av hver eneste Tour de France eller Italia<br />
rundt lover sykkelsporten at den igjen skal bli<br />
«ren», mens den i virkeligheten bare venter<br />
på neste skandale. I de andre idrettsgrenene<br />
er det visst<strong>no</strong>k kun <strong>no</strong>en isolerte svarte får<br />
som benytter seg av ulovlige substanser, og<br />
bare <strong>in</strong>nimellom!<br />
Den falske bevisstheten kommer virkelig<br />
til uttrykk når de mest klarsynte eller de mest<br />
kyniske går med på å avdramatisere dop<strong>in</strong>gen<br />
gjen<strong>no</strong>m formildende uttrykk: vitam<strong>in</strong>tilskudd,<br />
nær<strong>in</strong>gstilskudd, hormontilskudd,<br />
reoksygener<strong>in</strong>g, astmamedis<strong>in</strong>er, muskelstyrkende<br />
midler, kreat<strong>in</strong> og andre prestasjonsfremmende<br />
midler brukes som diskret<br />
slør over unevnelige amfetam<strong>in</strong><strong>in</strong>jeksjoner,<br />
kortisoner og forskjellige anabole steroider,<br />
høydoserte blodoverfør<strong>in</strong>ger, EPO- og THGbehandl<strong>in</strong>ger.<br />
Når kjente idrettsutøvere en sjelden gang<br />
blir tatt, som den kubanske høydehopperen<br />
Sotomayor, de britiske spr<strong>in</strong>terne Christie<br />
og Chambers, eller den østerrikske alp<strong>in</strong>isten<br />
Schönfelder, later man som om dette er<br />
«isolerte tilfeller». Men de utgjør bare toppen<br />
av et e<strong>no</strong>rmt isfjell. De andre har ikke lenger<br />
<strong>no</strong>e valg: Enten aksepterer de mer eller m<strong>in</strong>dre<br />
frivillig å ty til «gode hjelpere», eller så<br />
kan de bare gi opp å leke med de store. Hadde<br />
det ikke vært for at det her dreier seg om et<br />
offentlig helseproblem, kunne man latterliggjort<br />
det hele ved å snakke om en «sportslig<br />
kløft» mellom de som allerede tilhører avhengighetens<br />
e<strong>no</strong>rme sekt og de som venter på å<br />
bli medlemmer.<br />
Og gullkalvene melkes til de er tomme.<br />
Det spiller liten rolle at flere utøvere i s<strong>in</strong><br />
beste alder dør av «naturlige årsaker», som<br />
det heter i de subtile pressemeld<strong>in</strong>gene, 10<br />
eller at andre blir narkomane, som Pantani,<br />
Maradona og mange flere som lenge ble<br />
fremstilt som «forbilder for ungdom». Og<br />
mens Verdens antidop<strong>in</strong>gbyrå (WADA) gestikulerer<br />
mer og mer, viser den beskjedne<br />
håndhev<strong>in</strong>gen av antidop<strong>in</strong>glovene i flere<br />
land hvor liten makt og <strong>in</strong>nflytelse de faktisk<br />
har. Idrettsorganisasjonene på s<strong>in</strong> side<br />
viser lite annet enn forsømmelse, for ikke å<br />
si medskyldig likegyldighet, overfor denne<br />
tragedien.<br />
Likevel fortsetter man å feire det som ikke<br />
er, for bedre å tie i hjel det som er. På samme<br />
måte som det «kommunistiske ideal» lenge<br />
h<strong>in</strong>dret militante kommunister i å se den<br />
«reelt eksisterende» sosialismens åpenbare<br />
forbrytelser, mørklegger «idrettsidealene»<br />
og «den olympiske ånd» det som virkelige<br />
foregår i idrettens verden. På samme måte<br />
som man en gang i tiden ikke måtte «ta motet<br />
fra» de streikende Billancourt-arbeiderne, 11<br />
må vi heller ikke nå ta motet fra de duperte<br />
hordene som risikerer å bli dopet. The show<br />
must go on…<br />
Den tredje ideologiske prosessen dreier seg<br />
om det idrettslige syn på verden som en helhet<br />
av performative diskurser. 12 Idrettstroens<br />
fremste mål er faktisk å opprettholde det<br />
atletiske dogmets renhet, den olympiske<br />
mytens plettfrihet. Det er i denne illusoriske<br />
«sportsåndens» navn at flere ideologer foreslår<br />
å gje<strong>no</strong>pprette de verdiene idrettsmiljøet<br />
oppr<strong>in</strong>nelig skulle stå for. Ikke bare er<br />
det et faktum at uegennytten aldri har vært<br />
annet enn en idealistisk myte, men det er<br />
også nettopp i denne uegennyttens navn at<br />
idrettsarrangement har stilt seg til tjeneste for<br />
øko<strong>no</strong>miske, politiske og ideologiske <strong>in</strong>teresser<br />
som er så altfor virkelige.<br />
Ved å påberope seg «idrettens evige<br />
verdier» på kvasi-mystisk vis, søker denne<br />
ideologien å bli en selvoppfyllende profeti.<br />
Den skal bygge bro over avgrunnen<br />
mellom den himmelske sfæres platonske<br />
«sportsidé» og virkelighetens kapitalistiske<br />
idrettsunderholdn<strong>in</strong>g. Som et slags kategorisk<br />
imperativ vil den legge den<br />
lite flatterende virkeligheten<br />
så tett opp til Coubert<strong>in</strong>s<br />
idealer at <strong>in</strong>gen lenger ser<br />
forskjell. Disse idealene<br />
– fair play, respekt for<br />
motstanderen, olympisk<br />
våpenhvile, vennskap<br />
mellom jordens folkeslag,<br />
ungdomsfest, og så videre<br />
– som spilles på alle<br />
registre, har svært lenge vært bundet opp i<br />
falske assosiasjoner: mellom idrett og kultur,<br />
idrett og fred, idrett og demokrati, idrett<br />
og respekt for miljøet, idrett og frigjør<strong>in</strong>g<br />
av folkegrupper, utstøtte og kv<strong>in</strong>ner, og så<br />
videre.<br />
Ved hjelp av en rekke tvilsomme likn<strong>in</strong>ger,<br />
våger idrettsideologien til og med å identifisere<br />
sitt ideal med dets reneste motsetn<strong>in</strong>g.<br />
Som når «friheten til å spille» i Argent<strong>in</strong>a i<br />
1978 ble feiret av fotballfans over hele verden,<br />
mens det hele egentlig ikke var annet<br />
enn en propagandaoperasjon for Jorge Rafael<br />
Videlas fascistjunta. Noe Det <strong>in</strong>ternasjonale<br />
fotballforbundet gikk god for.<br />
Det var også i «den olympiske ånds» navn<br />
at De olympiske hakekorsleker ble holdt<br />
i Berl<strong>in</strong> i 1936, Stal<strong>in</strong>s olympiske leker i<br />
Moskva i 1980 og de olympiske politileker<br />
i Seoul i 1988. Og det er i «det olympiske<br />
broderskaps» navn at Aten i 2004 samler<br />
en rekke «røverstater», banandiktatur- og<br />
politistater som vil forsøke å sanke medaljer,<br />
ære og ry under beskyttelse av tusenvis av<br />
soldater og sikkerhetsagenter hentet <strong>in</strong>n for å<br />
forh<strong>in</strong>dre terroristangrep.<br />
Aten – som i Antikken var filosofiens<br />
og demokratiets vugge – vil deretter gi den<br />
olympiske ild videre til Beij<strong>in</strong>g, et dystert<br />
symbol på østlig despotisme. Idrettens lakeier<br />
vil blygt lukke øynene for K<strong>in</strong>as massive<br />
brudd på menneskerettighetene, slik at den<br />
olympiske festen i 2008 skal bli «vellykket».<br />
Glemt er arbeidsleire, statsløgner,<br />
okkupasjonen av Tibet, de blodige<br />
massakrene på Den himmelske freds plass,<br />
offentlige henrettelser, maktmisbruk fra<br />
politiet, trusler mot Taiwan, og så videre.<br />
Nok en gang vil den olympiske festen<br />
bli et skalkeskjul for et totalitært regimes<br />
propaganda. Og idrettens ideologer vil med<br />
s<strong>in</strong> krimskramshumanisme rettferdiggjøre<br />
en politisk markedsfør<strong>in</strong>gsoperasjon for det<br />
k<strong>in</strong>esiske byråkratiet. Som vanlig vil idrettens<br />
«uendelige mål» legitimere et tyrannis<br />
mo<strong>no</strong>pol på illegitim vold.<br />
1 Walter Benjam<strong>in</strong>, «Sur le concept d’histoire» (om<br />
begrepet historie), <strong>in</strong>: Œuvres, Gallimard, 2000, b<strong>in</strong>d 3.<br />
2 Günther Anders, Die Antiquiertheit des Menschen<br />
(menneskenes avlegshet), München : Beck, 1980-1981.<br />
3 Friedrich Engels, «Lettre à Franz Mehr<strong>in</strong>g, 14 juillet<br />
1893» (brev til Franz Mehr<strong>in</strong>g, 14 juli 1893), <strong>in</strong>: Karl<br />
Marx, Friedrich Engels, Œuvres choisies (verker i<br />
utvalg), Éditions du Progrès, Moskva, 1955, b<strong>in</strong>d II, ss.<br />
545-546.<br />
4 Le Monde, 14. juli 1998.<br />
5 Le Monde, 18. juli 1998.<br />
6 Claude Cabanes, L’Humanité, 13. juli 1998.<br />
7 For analyser av «idrettshumanistene», se Jean-Marie<br />
Brohm og Marc Perelman, Fotball, en følelsesmessig<br />
pest; Marc Perelman, De <strong>in</strong>tellektuelle og fotball;<br />
Patrick Vassort, Fotball og politikk, alle tre bøker utgitt<br />
i 2002 på forlaget Éditions de la Passion (Paris).<br />
8 Sovjetiske vitenskapsmenns begrep for ideen om å<br />
skape det maksimale prestasjonsmennesket. O.a.<br />
9 «L’<strong>in</strong>dustrie florissante du dopage» (den blomstrende<br />
dop<strong>in</strong>g<strong>in</strong>dustrien), Capital, nr. 118, juli 2001.<br />
10 «Flere toppidrettsutøvere har de seneste månedene<br />
brutalt avgått ved døden. Obduksjonsrapportene konkluderte<br />
med død av «naturlige årsaker», en forklar<strong>in</strong>g<br />
professor Jean-Paul Escande, forhenværende formann<br />
for La commission nationale de lutte contre le dopage<br />
(Nasjonal komité for kamp mot dop<strong>in</strong>g), har karakterisert<br />
som uakseptabel.» Le Monde, 2. mars 2004.<br />
11 Jf. Jean-Paul Sartres utsagn ved en streik i Billancourt i<br />
1972, underforstått at en ikke måtte fortelle arbeiderne<br />
sannheten om Stal<strong>in</strong>s forbrytelser. O.a.<br />
12 Jf. John Langshaw Aust<strong>in</strong>, How to do th<strong>in</strong>gs with<br />
words: the William James lectures delivered at Harvard<br />
University <strong>in</strong> 1955, Harvard University Press, 1962;<br />
John R. Searle, Speech acts: an essay <strong>in</strong> the philosophy<br />
of language, Cambridge University Press, 1969.
18 LE MONDE diplomatique – juli 2004 juli 2004 – LE MONDE diplomatique 19<br />
Ideologisk bombardement<br />
USA: Ingen andre folk i verden utsettes<br />
for så <strong>in</strong>tense kommersielle budskap og<br />
bilder som amerikanerne. Fungerer det?<br />
HERBERT I. SCHILLER<br />
Professor Emeritus i kommunikasjon ved University of California,<br />
San Diego.<br />
I mer enn et halvt århundre har den globale<br />
scenen vært preget av én aktør – USA. Selv<br />
om amerikanernes tilstedeværelse i verdensøko<strong>no</strong>mien<br />
er m<strong>in</strong>dre allestedsnærværende<br />
enn for 25 år siden, er den fremdeles sterkt<br />
dom<strong>in</strong>erende. Landet er hjemmebane for de<br />
fleste selskapene som saumfarer kloden etter<br />
markeder og profitt. Dessuten er USA vertsland<br />
for en rekke <strong>in</strong>ternasjonale <strong>in</strong>stitusjoner,<br />
blant annet FN, Det <strong>in</strong>ternasjonale pengefondet<br />
og Verdensbanken. USA er en kultureltelektronisk<br />
kjempe. Landets overlegenhet er<br />
synlig overalt, og til økende misnøye, skal<br />
vi tro en britisk diplomat som ble sitert av<br />
den amerikanske akademikeren Samuel P.<br />
Hunt<strong>in</strong>gton: «Det er bare i USA at vi kan lese<br />
at verden ønsker seg et amerikansk lederskap.<br />
Alle andre steder leser vi om den amerikanske<br />
arrogansen og unilateralismen». 1<br />
Verdens syn på oss er imidlertid ikke like<br />
avslørende som hvordan vi ser på oss selv.<br />
Forstår de som bor i dette overlegne landet s<strong>in</strong><br />
egen og sitt lands situasjon? Er det virkelig så<br />
åpenbart for alle at de i s<strong>in</strong>e daglige gjøremål<br />
er med på å dom<strong>in</strong>ere verdensordenen? Når<br />
uttrykker folk i USA uro over de byrdene de<br />
påfører andre – og til tider seg selv?<br />
Bevisstheten om denne situasjonen kan<br />
ikke tas for gitt, og den dukker ikke opp av<br />
seg selv. Snarere tvert imot. Frem til våre<br />
dager er folkets gunst og føyelighet sikret på<br />
en kompleks måte: Ved hjelp av tung <strong>in</strong>doktr<strong>in</strong>er<strong>in</strong>g<br />
og et system for utvelgelse og/eller<br />
utelatelse av <strong>in</strong>formasjon som styrker maktsystemets<br />
opprettholdelse og vekst. Ved siden<br />
av <strong>in</strong>tense og ofte tilslørte forsøk på overtalelse<br />
og omfattende utsjalt<strong>in</strong>g av potensielle<br />
uenigheter, tar man i bruk et velfungerende<br />
arsenal av maktmidler som begynner med<br />
forman<strong>in</strong>ger og ender med fengsl<strong>in</strong>g. USA<br />
har verdensrekord i antall fengslede personer<br />
i forhold til <strong>in</strong>nbyggertallet.<br />
Disse sosiale kontroll<strong>in</strong>strumentene har<br />
vært svært effektive: USAs kontrollapparat<br />
har kanskje ikke så entusiastiske tilhengere<br />
på hjemmebane, men det f<strong>in</strong>nes i hvert fall en<br />
generell hjemlig aksept av dette apparatet og<br />
USAs prosedyrer for styr<strong>in</strong>g av verden. For<br />
å rettferdiggjøre denne praksisen, sender herskerklassen<br />
konstant ut påm<strong>in</strong>nelser om hvor<br />
heldige alle er, både hjemme og i utlandet,<br />
som kan ta del i dette systemet.<br />
Ideen om Amerikas storhet har i tiden etter<br />
andre verdenskrig spredd seg til hele landet.<br />
Den ene presidenten etter den andre forteller<br />
amerikanerne hvor fantastiske de er. Ikke<br />
bare i dag, men til alle tider, har dette landet<br />
savnet sidestykke. Tidligere utenriksm<strong>in</strong>ister<br />
<strong>Made</strong>le<strong>in</strong>e Albright har til og med beskrevet<br />
landet som «den uunnværlige nasjonen». 2<br />
Hvordan kan <strong>no</strong>en unngå å ta <strong>in</strong>n over seg<br />
den lykken det er å bo i USA? Det er det<br />
imidlertid mange som gjør. Det skal åpenbart<br />
mer til enn svulstige påstander om landets<br />
storhet – og makthavernes metoder for å sikre<br />
seg oppslutn<strong>in</strong>g raff<strong>in</strong>eres stadig.<br />
En av de mest utprøvde og effektive metodene<br />
for å holde orden i rekkene er «def<strong>in</strong>erende<br />
kontroll» – evnen til å forklare og<br />
formidle ledernes virkelighetssyn, lokalt<br />
eller globalt. Denne praksisen avhenger av<br />
et pålitelig nasjonalt system for spredn<strong>in</strong>g av<br />
<strong>in</strong>formasjon. Skoler, underholdn<strong>in</strong>gs<strong>in</strong>dustri,<br />
medier og politiske prosesser <strong>in</strong>ngår i dette<br />
systemet. Grunnlaget for def<strong>in</strong>erende kontroll<br />
ligger i den <strong>in</strong>frastrukturen som produserer<br />
men<strong>in</strong>g og bevissthet. Når denne <strong>in</strong>frastrukturen<br />
er på plass og fungerer som den skal,<br />
klarer den seg uten hjelp fra de øverste lagene<br />
av samfunnspyramiden. Amerikanerne absorberer<br />
bildene og påstandene fra den rådende<br />
sosiale orden. Bildene og påstandene utgjør<br />
referanserammen deres. Med få unntak er det<br />
dette rammeverket som h<strong>in</strong>drer de fleste fra<br />
<strong>no</strong>en gang å forestille seg en alternativ sosial<br />
virkelighet.<br />
La oss som et eksempel se på bruken av<br />
begrepet terrorisme. I USA har terrorisme<br />
– <strong>in</strong>nenlands og utenlands – fått høy prioritet,<br />
og brukes som rettferdiggjør<strong>in</strong>g av e<strong>no</strong>rme<br />
militær- og politibudsjetter. Det kommer<br />
imidlertid ikke som <strong>no</strong>en overraskelse – det<br />
er snarere å forvente – at mot-<br />
standen mot undertrykkende<br />
regimer blusser opp med jevne<br />
mellomrom i en eller annen<br />
del av verden. Hvordan kan<br />
disse utbruddene, som gjerne<br />
er blodige og voldsomme,<br />
forklares for befolkn<strong>in</strong>gen i<br />
USA? Svaret er enkelt: De<br />
forklares som «terrorhandl<strong>in</strong>ger»,<br />
særlig i de tilfellene der undertrykkerne<br />
er venner eller kunder av Wash<strong>in</strong>gton.<br />
På 1990-tallet ble denne merkelappen<br />
klistret til iranerne, libyerne, palest<strong>in</strong>erne,<br />
kurderne 3 og mange andre grupper. Tidligere<br />
ble malayer, kenyanere, angolanere, argent<strong>in</strong>ere<br />
og ikke m<strong>in</strong>st jøder som motsatte seg de<br />
britiske styresmaktene i Palest<strong>in</strong>a, stemplet<br />
som terrorister. I løpet av de siste 50 årene<br />
har amerikanske styrker og deres medsammensvorne<br />
kjempet mot og slaktet ned<br />
«terrorister» i Korea, Vietnam, Nicaragua,<br />
Afghanistan, Irak og andre steder.<br />
Def<strong>in</strong>erende kontroll handler også om utelatelse<br />
av <strong>in</strong>formasjon. Da bladet Time skulle<br />
liste opp «USAs mest <strong>in</strong>nflytelsesrike mennesker<br />
i 1997», fikk vi en av mange illustrasjoner<br />
på dette: Listen begynte med en<br />
golfstjerne og omfattet blant andre daværende<br />
utenriksm<strong>in</strong>ister <strong>Made</strong>le<strong>in</strong>e Albright, Senator<br />
John McCa<strong>in</strong>, en programleder på radio, en<br />
svart akademiker, en filmprodusent, en øko<strong>no</strong>m,<br />
en produktdesigner, en popmusiker, en<br />
talkshow-vert, en fondsforvalter og redaktøren<br />
av National Enquirer.<br />
På listen fantes også to mennesker med<br />
sterke bånd til den virkelige makten: Richard<br />
Mellon Scaife, arv<strong>in</strong>g til en del av Mellonformuen<br />
og bidragsyter til mange ultrakonservative<br />
organisasjoner og saker, og Robert<br />
Rub<strong>in</strong>, Cl<strong>in</strong>tons f<strong>in</strong>ansm<strong>in</strong>ister og tidligere<br />
en av lederne for det mektige Wall Streetselskapet<br />
Goldman Sachs. I dag er disse to<br />
likevel atskilt fra den makten som ga dem<br />
deres personlige formuer.<br />
Listen i Time knytter autoritet først og<br />
fremst til tjenesteytere, ikke til dem som sitter<br />
på den egentlige makten i samfunnet. Med<br />
denne listen kan leserne føle seg vel<strong>in</strong>formert<br />
mens de i virkeligheten forblir uvitende om<br />
realitetene rundt maktfordel<strong>in</strong>gen i USA. En<br />
liste som ble offentliggjort en måned senere,<br />
i øko<strong>no</strong>miseksjonen i New York Times, var<br />
langt nyttigere for dem som ønsket seg slik<br />
<strong>in</strong>formasjon. Her sto de ti største vare- og<br />
tjenesteproduserende selskapene listet etter<br />
kapitalverdi. Øverst sto General Electric,<br />
etterfulgt av Coca Cola, Exxon og Microsoft.<br />
Hvor mye mer opplyst ville ikke lesere av<br />
Time vært hvis disse navnene sto på listen<br />
over landets mest <strong>in</strong>nflytelsesrike? Selv de<br />
mest kortfattede beskrivelsene av hva disse<br />
selskapene gjør, hvor de bef<strong>in</strong>ner seg, hvilke<br />
beslutn<strong>in</strong>ger de tar angående <strong>in</strong>vester<strong>in</strong>ger og<br />
arbeidskraft, samt hvilke følger disse beslutn<strong>in</strong>gene<br />
får for mennesker i og utenfor USA,<br />
ville tilføre en kritisk dimensjon til forståelsen<br />
av den virkelige maktfordel<strong>in</strong>gen både<br />
<strong>in</strong>nen- og utenlands.<br />
Det er imidlertid denne typen <strong>in</strong>formasjon<br />
den def<strong>in</strong>erende kontrollen utelater. Dessuten<br />
har det i løpet av de siste tiårene dukket opp<br />
utallige <strong>in</strong>formasjonsprodusenter og analytikere<br />
som har som oppgave nettopp å tildekke<br />
og beskytte makthaverne mot offentlighetens<br />
oppmerksomhet. Dette er svært konservative<br />
<strong>in</strong>stitutter, forskn<strong>in</strong>gs<strong>in</strong>stitusjoner og tankesmier<br />
4 som utgir en mengde rapporter om<br />
juridiske, sosiale og øko<strong>no</strong>miske spørsmål sett<br />
fra nær<strong>in</strong>gslivets ståsted. Dette er en naturlig<br />
konsekvens av at det<br />
samme nær<strong>in</strong>gslivet f<strong>in</strong>ansierer<br />
<strong>in</strong>stituttene. I de<br />
nasjonale og lokale <strong>in</strong>formasjonskretsene<br />
stilles<br />
det <strong>in</strong>gen spørsmål rundt<br />
kvaliteten på disse rapportene.<br />
Høyreorienterte<br />
tankesmier møter velvilje<br />
både i lokale radiostasjoner<br />
og nasjonale tv-selskaper, og i det stille<br />
driver de lobbyvirksomhet overfor politikere<br />
på lokalt, delstats- og nasjonalt nivå.<br />
Manhattan Institute i New York er en slik<br />
organisasjon. Instituttets formål er, som den<br />
adm<strong>in</strong>istrerende direktøren sier, «å utvikle<br />
ideer og sette dem i omløp ved hjelp av medienes<br />
nær<strong>in</strong>gskjede.» Ifølge direktøren arrangerer<br />
<strong>in</strong>stituttet «diskrete, men overdådige<br />
lunsjer … hvor de <strong>in</strong>viterer hundrevis av journalister,<br />
politikere, byråkrater, forretn<strong>in</strong>gsfolk<br />
og representanter fra ulike stiftelser for å høre<br />
<strong>no</strong>en snakke om et tema som <strong>in</strong>stituttet liker.»<br />
Slike trivelige fora, skriver New York Times,<br />
«har flyttet New York til høyre.» 5 Fremfor alt<br />
gir Mahattan Institute og en rekke lignende<br />
organisasjoner storselskapene tilgang til<br />
publikums bevissthet, gjen<strong>no</strong>m media.<br />
Def<strong>in</strong>erende kontroll<br />
handler også<br />
om utelatelse av<br />
<strong>in</strong>formasjon.<br />
Dette er imidlertid synlige strukturer<br />
for dannelse og spredn<strong>in</strong>g av ideologier.<br />
Kontrollteknikker som er langt mer effektive<br />
og langt m<strong>in</strong>dre synlige f<strong>in</strong>nes <strong>in</strong>nenfor markedssystemets<br />
egen dynamikk, særlig <strong>in</strong>nenfor<br />
den bevissthetsskapende kultur<strong>in</strong>dustrien.<br />
Denne <strong>in</strong>dustrien har sørget for uforutsett<br />
støtte til USAs selskaper <strong>in</strong>nenlands og deres<br />
ekspansjon utenlands. Her fokuseres det ikke<br />
på ekstern gjen<strong>no</strong>mslagskraft, men på hvordan<br />
selskapenes øko<strong>no</strong>miske styrke, politiske<br />
autoritet og kulturelle makt ved hjelp av markedets<br />
regler og verdier har påvirket det amerikanske<br />
folket. Og det ligger en grotesk ironi<br />
i det at <strong>in</strong>nbyggerne i det landet som av s<strong>in</strong>e<br />
ledere kalles «det største» og som betrakter<br />
andre land som patetiske eksempler på manglende<br />
<strong>in</strong>formasjon og kultur, er avstengt fra<br />
å nyte godt av verdens mangfoldige kreative<br />
uttrykk – ikke av myndighetene, men av<br />
«markedskreftene».<br />
96 prosent av alle filmene kanadierne ser<br />
og 80 prosent av bladene de leser er utenlandske,<br />
for det meste amerikanske, mens<br />
utenlandske filmer utgjør mellom én og to<br />
prosent av det amerikanske markedet. Det<br />
f<strong>in</strong>nes ikke én enkelt forklar<strong>in</strong>g på dette, men<br />
den økende «frihandelen» er en sentral faktor.<br />
Ikke-amerikanske filmer kan ikke konkurrere<br />
med de amerikanske, som kan nyte godt av et<br />
stort, enhetlig og relativt rikt hjemmemarked.<br />
Konsekvensene har vært katastrofale for ikkeamerikansk<br />
film<strong>in</strong>dustri, som er blitt redusert<br />
og marg<strong>in</strong>alisert i det globale markedet. De<br />
utenlandske filmene, hvis de i det hele tatt<br />
kommer <strong>in</strong>n på det amerikanske markedet, er<br />
i større og større grad laget for å tilfredsstille<br />
et publikum som allerede er formet av sitt<br />
langvarige og tette forhold til Hollywoodproduktene.<br />
Både i og utenfor USA er det<br />
publikum som taper.<br />
Amerikanernes kjennskap til verdens<br />
samtidslitteratur er like liten. Antallet utgitte<br />
oversettelser fra alle verdens språk har<br />
ifølge PENs liste aldri oversteget 250 i året.<br />
Situasjonen er nesten den samme når det<br />
gjelder nyhetsformidl<strong>in</strong>gen, utenriksdekn<strong>in</strong>gen<br />
konsentreres stort sett om katastrofer.<br />
Mesteparten av <strong>in</strong>formasjonen og bildene<br />
fra verden kommer dessuten fra en enda mer<br />
konsentrert gruppe private aktører – med<br />
<strong>in</strong>ternett som et foreløpig unntak. Under slike<br />
forhold er det ikke overraskende at de fleste<br />
amerikaneres kunnskap om resten av verden<br />
er mikroskopisk.<br />
Filmskaperen Larry Gelbart, som tidligere<br />
har tatt for seg tobakks<strong>in</strong>dustriens overgrep i<br />
Barbarians at the Gate, har beskrevet USAs<br />
medieapparat, særlig tv, som «weapons of<br />
mass distraction» – masseavledelsesvåpen.<br />
Gelbart hevder at tobakksdirektørene bare er<br />
«farlige for røykerne, men vi røyker nyheter,<br />
alle sammen. Vi <strong>in</strong>halerer tv, alle sammen. Vi<br />
abonnerer alle sammen på det disse mennene<br />
utgir. De er mye farligere.» 6<br />
Og det de utgir, er så markedstilpasset<br />
at mesteparten av <strong>in</strong>nholdet velges ut fra<br />
underholdn<strong>in</strong>gsverdi, i kampen om et stort<br />
publikum. USA er langt fra alene om disse tilstandene,<br />
7 men de har trolig nådd mer kritiske<br />
dimensjoner der enn i <strong>no</strong>en andre velutviklede<br />
land. Johan Galtung har beskrevet dette som<br />
«tv-idiotiser<strong>in</strong>gen» av amerikanerne.<br />
Den nasjonale uvitenheten kan imidlertid<br />
ikke forklares bare med trivialiser<strong>in</strong>gen og<br />
tilbakeholdelsen av nyheter. Dens røtter stikker<br />
mye dypere. Medieapparatets strukturelle<br />
fundament, som f<strong>in</strong>ansieres utelukkende av<br />
dem som har råd til å kjøpe sendetid, sørger<br />
for å opprettholde den kulturelle fattigdommen<br />
i befolkn<strong>in</strong>gen. Dette er til tross for<br />
anstrengelsene til <strong>no</strong>en få talentfulle mennesker<br />
som har gått i bresjen for en ikke-kommersiell<br />
kultur.<br />
Storselskapene står for hoveddelen av<br />
medienes <strong>in</strong>ntekter, og det er deres budskap<br />
som skaper den altoppslukende kommersielle<br />
atmosfæren i landet. Ingen andre folk i verden<br />
utsettes for så <strong>in</strong>tens bruk av kommersielle<br />
budskap og bilder som amerikanerne. Vi vet<br />
fortsatt lite om virkn<strong>in</strong>gen av denne flommen<br />
av reklame.<br />
Den kommersielle hamr<strong>in</strong>gen på amerikanernes<br />
bevissthet begynner svært tidlig i<br />
livet. Situasjonen er så alvorlig at Bus<strong>in</strong>ess<br />
Week, en publikasjon som ikke først og<br />
fremst er kjent for s<strong>in</strong> avsky for markedsøko<strong>no</strong>mien,<br />
trykket en historie om overgrepene<br />
mot landets spedbarn: «Kl. 13.58 onsdag 5.<br />
mai ble en forbruker født … før hun reiste<br />
hjem tre dager senere, hadde <strong>no</strong>en av USAs<br />
største vareprodusenter overøst henne med<br />
prøver og kuponger … Til forskjell fra tidligere,<br />
møter hennes generasjon en forbrukerkultur<br />
omgitt av logoer, merkenavn og<br />
reklame nesten umiddelbart etter fødselen<br />
… Før hun er 20 måneder gammel, vil hun<br />
kunne gjenkjenne <strong>no</strong>en av de tusener av<br />
merkevarene hun ser hver dag. Når hun er<br />
sju år, vil hun sannsynligvis se omtrent 20<br />
000 tv-reklamer i året. Når hun er tolv, vil<br />
hun bef<strong>in</strong>ne seg i markedsførernes e<strong>no</strong>rme<br />
databaser.» 8<br />
De kumulative effektene av denne utilslørte<br />
kommersialismen, uansett hvor vanskelige de<br />
er å beregne, gir en nøkkel til å forstå konsekvensene<br />
av å vokse opp i hjertet av verdens<br />
markedsfør<strong>in</strong>gsssystem. En slik oppvekst må<br />
i det m<strong>in</strong>ste føre til svekket bevissthet om<br />
verden utenfor kjøpesenteret. I dag er radiostasjonene,<br />
og i økende grad tv-kanalene,<br />
talerør for konservative krefter med støtte<br />
fra utallige organisasjoner som motsetter seg<br />
enhver form for sosial organiser<strong>in</strong>g, nasjonalt<br />
og <strong>in</strong>ternasjonalt.<br />
Det amerikanske publikum eksponeres for<br />
uavbrutte tirader fra ytterliggående medier<br />
som for eksempel er imot selve ideen om FN.<br />
Disse holdn<strong>in</strong>gene sniker seg imidlertid også<br />
<strong>in</strong>n i de mer moderate mediene. Resultatet har<br />
vært en flere tiår gammel kampanje mot FN<br />
og beslektede <strong>in</strong>ternasjonale organisasjoner<br />
som UNESCO og Verdens Helseorganisasjon.<br />
FN og de andre organisasjonene er på <strong>in</strong>gen<br />
måte hevet over kritikk. Men problemet er<br />
at disse organisasjonenes funksjoner blir<br />
karakterisert som truende og unødvendige<br />
og at pr<strong>in</strong>sippet om <strong>in</strong>ternasjonal solidaritet<br />
fordømmes. Og det er ikke bare FN og det<br />
<strong>in</strong>ternasjonale samfunnet som blir skadelidende.<br />
Amerikanerne vender seg bort fra de<br />
svake og fattige i sitt eget samfunn, og sluker<br />
argumentene som kommer fra dem som ikke<br />
ser <strong>no</strong>e behov for sosiale sikkerhetsnett.<br />
Den generelle aksepten av den forbruksorienterte<br />
og privatiserte amerikanske samfunnsmodellen<br />
i utlandet, styrker de rådende<br />
holdn<strong>in</strong>gene i USA. Bare omfattende rystelser<br />
i den globale eller nasjonale øko<strong>no</strong>mien<br />
vil klare å rokke ved de oppfatn<strong>in</strong>gene og<br />
verdiene som i dag dom<strong>in</strong>erer de fleste amerikaneres<br />
bevissthet og samvittighet. Det er<br />
<strong>in</strong>gen hyggelig tanke. Men mask<strong>in</strong>eriet som<br />
kontrollerer amerikanernes bevissthet, er så<br />
solid at <strong>in</strong>tet m<strong>in</strong>dre enn jordskjelvlignende<br />
rystelser 9 kan rokke ved eller svekke dets<br />
ødeleggende autoritet.<br />
Josie I © Bett<strong>in</strong>a Rheims, 1989, Paris<br />
1 Samuel P Hunt<strong>in</strong>gton, «The lonely superpower»,<br />
Foreign Affairs, mars-april 1999.<br />
2 Sitert av Hunt<strong>in</strong>gton, op.cit.<br />
3 Spesielt av Cl<strong>in</strong>tons forsvarsm<strong>in</strong>ister <strong>Made</strong>le<strong>in</strong>e<br />
Albright i en tale i national Press Club, Wash<strong>in</strong>gton, 6.<br />
august 1997, sitert i New York Times 8. august 1997.<br />
4 Se Serge Halimi, «Les «boîtes à idées» de la droite<br />
américa<strong>in</strong>e» (Den amerikanske høyresidens forslagskasse),<br />
Le Monde diplomatique, mai 1995.<br />
5 Se Janny Scott, «Promot<strong>in</strong>g its ideas, the Manhattan<br />
Institute has nudged New York rightwards», New York<br />
Times, 12. mai 1997.<br />
6 Sitert i New York Times, 8. mai 1997.<br />
7 Se Ignacio Ramonet, La tyrannie de la communication,<br />
Galilée, Paris 1999.<br />
8 Bus<strong>in</strong>ess Week, 30. juni 1997.<br />
9 Denne artikkelen sto på trykk i Le Monde diplomatique<br />
i 1999. Schiller kunne derfor ikke kjenne til rystelsene<br />
11. september 2001.
20 LE MONDE diplomatique – juli 2004 juli 2004 – LE MONDE diplomatique 21<br />
Da fargebildet kom på slutten av 1950-tallet<br />
oppsto en estetisk kløft mellom den skapende bildeproduksjonen<br />
og bilder publisert i pressen. Denne kløften er ikke blitt m<strong>in</strong>dre med årene.<br />
Fotografi og presse i utakt<br />
CHRISTIAN CAUJOLLE<br />
Grunnlegger og kunstnerisk leder for det franske fotobyrået VU.<br />
De siste årene har man ofte sett med uro på det<br />
som gjerne er blitt kalt «fotojournalistikkens<br />
krise». Uttrykket betegner på én og samme<br />
tid byråenes skrøpelige øko<strong>no</strong>mi, oppkjøp<br />
og konsentrasjon av bildeprodusenter<br />
og -distributører, rettighetskonflikter og<br />
vanskeligheter knyttet til fotografenes sosiale<br />
status. Kort sagt en rekke kriser av svært<br />
forskjellig karakter. Det f<strong>in</strong>nes imidlertid en<br />
annen, langt mer alvorlig og helt avgjørende<br />
krise, som man aldri snakker om: Pressens<br />
dype, grafiske identitetskrise, særlig når det<br />
gjelder dens forhold til fotografiet. En krise<br />
som ikke bare setter en hel profesjon i fare,<br />
men også den trykte pressens eksistens – og<br />
men<strong>in</strong>g.<br />
På 1970-tallet ble Paris fotojournalistikkens<br />
hovedsete. Spesielt etter at uavhengige<br />
fotografer etablerte byrået Gamma, hvor fotografene<br />
sørget for å beholde eiendomsretten<br />
til bildene s<strong>in</strong>e, oppnådde respekt for arbeidet<br />
sitt, og oppfant en orig<strong>in</strong>al produksjonsmåte<br />
hvor fotografen og distribusjonsstrukturen<br />
delte likt på utgifter og fortjeneste. Byråene<br />
Gamma, Sipa og Sygma dom<strong>in</strong>erte. Ettersom<br />
de utga s<strong>in</strong>e reporteres produksjoner verden<br />
rundt, utviklet de seg til å bli store selskaper<br />
som så ut til å skulle vare for alltid. Alle ble<br />
likevel oppkjøpt av pengesterke grupper:<br />
Kanskje fordi de mistet <strong>no</strong>e av sitt særpreg<br />
da de ble for store, fordi de begikk enkelte<br />
drifts- og <strong>in</strong>vester<strong>in</strong>gsfeil, og fordi de var for<br />
lite oppmerksomme på fremveksten av konkurrerende<br />
byråer (Reuters, AFP, AP).<br />
Nå f<strong>in</strong>nes det nesten <strong>in</strong>gen uavhengige<br />
strukturer lenger, og det er helt i samsvar<br />
med de fusjons- og konsentrasjonstendenser<br />
vi opplever på alle områder. For verdens nye<br />
herskere, spesielt «mediekongene», vil bildet<br />
være en av de viktigste satsn<strong>in</strong>gene i det 21.<br />
århundret, <strong>no</strong>e som bekreftes av de skyhøye<br />
beløpene som brukes på oppkjøp av bildesaml<strong>in</strong>ger.<br />
Oppkjøp- og konsentrasjonstendensene vitner<br />
samtidig om mektige f<strong>in</strong>anslederes overmakt<br />
på det skjøre og svært spesielle området som<br />
produksjon og kommersialiser<strong>in</strong>g<br />
av bilde<strong>in</strong>forma-<br />
sjon er. Generelt sett har<br />
de likevel lite kjennskap<br />
til fotografivirksomheten,<br />
<strong>no</strong>e som medfører en rekke<br />
konflikter mellom personalet<br />
og ledelsen for grupper<br />
som Corbis, Getty eller<br />
Hachette.<br />
Det er vanskelig å tegne<br />
seg et klart bilde av disse mediegigantenes<br />
utgivelsesprosjekter, men de har gitt tydelig<br />
beskjed om at de ønsker seg en fremherskende<br />
still<strong>in</strong>g på fotografiområdet.<br />
Kursendr<strong>in</strong>ger og gradvise juster<strong>in</strong>ger har<br />
ikke rokket ved det oppr<strong>in</strong>nelige credo: «Når<br />
kunden f<strong>in</strong>ner alt hos oss, vil han ikke gå<br />
andre steder». Problemet er bare at dette «alt»<br />
er e<strong>no</strong>rmt. For enhver fornuftig forvalter vil<br />
Fotojournalistene<br />
overlever, men<br />
utryddelsestrusselen<br />
henger over dem<br />
de <strong>in</strong>vester<strong>in</strong>ger som kreves for at oppkjøpte<br />
bildesaml<strong>in</strong>ger skal kunne behandles digitalt,<br />
være uforholdsmessig høye.<br />
La oss ta som eksempel Bettman Archives<br />
som i 1995 ble oppkjøpt av bildebyrået<br />
Corbis. 1 Dette er en historisk saml<strong>in</strong>g av stor<br />
verdi, og består av elleve millioner bilder.<br />
Det vil imidlertid ta mange år å digitalisere,<br />
<strong>in</strong>deksere og spre – og da kanskje bare ti prosent<br />
av dem. I mellomtiden vil ikke bildene<br />
være tilgjengelige. Corbis s<strong>in</strong> beslutn<strong>in</strong>g om<br />
å oppbevare hele saml<strong>in</strong>gen i en gammel nedlagt<br />
gruve ble sterkt kritisert – den symbolske<br />
begravelsen måtte nødvendigvis sjokkere,<br />
selv om de tekniske oppbevar<strong>in</strong>gsforholdene<br />
var nøye gjen<strong>no</strong>mtenkt…<br />
Et viktig spørsmål tv<strong>in</strong>ger seg frem: Hvilke<br />
kriterier skal styre byråenes utvelgelse av bilder?<br />
Svaret er like klart som supermarkedenes<br />
vareutvalg: Man kommer til å velge «gjen<strong>no</strong>msnitts»-bildene<br />
som vil kunne publiseres<br />
av alle, eller i alle fall av flest mulig. Man vil<br />
med andre ord velge ut uproblematiske bilder,<br />
som vil støtte opp om den sterke tendensen til<br />
å produsere stereotypier, et av pressens store<br />
kjennetegn.<br />
En slik holdn<strong>in</strong>g, som kan forsvares<br />
øko<strong>no</strong>misk, er urovekkende. Ikke fordi den<br />
reduserer bildetilbudet betraktelig, men fordi<br />
den utelukker særegne fotografier som kunne<br />
gjøre det mulig for pressen å fremsette synspunkter<br />
som er annerledes og radikale, og<br />
som dermed kunne gi pressen en ny men<strong>in</strong>g.<br />
Vi taper mer på å ikke ha tilgang til disse<br />
«sære» bildene enn vi tjener på overalt og til<br />
enhver tid disponere de samme bildene.<br />
Dette gjør at de få uavhengige strukturene<br />
– som komb<strong>in</strong>erer krevende virksomhet med<br />
skrøpelig øko<strong>no</strong>mi – har følelsen av å drive<br />
motstandsarbeid. I 20 år har de forsøkt å<br />
oppnå støtte fra ulike departementer (kultur<br />
og <strong>in</strong>formasjon, justis, f<strong>in</strong>ans, sosial), uten at<br />
det har ført frem. Fotojournalistene overlever,<br />
men utryddelsestrusselen henger over dem.<br />
For det første koster det for mye å stadig bli<br />
dømt – ofte urettmessig – for å ha publisert<br />
fotografier uten tillatelse fra de personene<br />
som er avbildet. Dommene henviser til at<br />
«bilderettigheter» må respekteres.<br />
Dette er selvsagt en fun-<br />
damental rettighet, som skal<br />
forsvares. Men når den strider<br />
med <strong>in</strong>formasjonsretten, er<br />
det da akseptabelt at disse<br />
dommene systematisk setter i<br />
faresonen de som har valgt å<br />
vie seg til undersøkende fotografisk<br />
arbeid?<br />
For det andre har fotografer<br />
som arbeider med pressen eller pressebyråer<br />
en problematisk status. Ifølge loven skal de<br />
motta lønn, og har ikke krav på royalties.<br />
Ellers ville alle bildebyråer gå konkurs. Det<br />
at en journalist ikke kan få status som opphavsmann<br />
til sitt verk, br<strong>in</strong>ger tankene til det<br />
som for ikke så altfor lenge siden pågikk i<br />
østblokklandene, hvor <strong>in</strong>gen kunne skrive i<br />
pressen uten å være medlem av en godkjent<br />
profesjonsforen<strong>in</strong>g. De ansvarlige myndigheter<br />
må f<strong>in</strong>ne en løsn<strong>in</strong>g på disse grunnleggende<br />
spørsmålene.<br />
Samtidig har kvalitetsnivået <strong>in</strong>nen dokumentarfotografi,<br />
viktigheten av reportasjene<br />
og variasjonen i produksjonen, vært svært<br />
høy de siste 30 årene. Jeg arbeider til daglig<br />
med <strong>no</strong>en av disse fotografene, og beundrer<br />
hvordan de på forskjellige måter, og med<br />
radikale krav i grenselandet mellom etikk<br />
og estetikk, produserer vesentlige vitnesbyrd<br />
om vår samtid. Og det til tross for at bildene<br />
deres får liten oppmerksomhet, at de støter på<br />
problemer i produksjonen av bildene, og at de<br />
ofte blir møtt med uforstand og konservatisme<br />
i sitt arbeid for å produsere men<strong>in</strong>g, s<strong>in</strong> kamp<br />
mot den platte dekorer<strong>in</strong>gen som gjentas på<br />
hver side i de fleste aviser eller magas<strong>in</strong>er.<br />
Det f<strong>in</strong>nes i dag utmerkede nyhetsbilder<br />
tatt av fremragende fotografer, som ikke kan<br />
brukes til <strong>no</strong>e hvis de ikke blir formidlet digitalt<br />
via effektive nettverk av den typen byråer<br />
råder over. Fotografene konfronteres med<br />
det faktum at fjernsynet er blitt den fremste<br />
bæreren av <strong>in</strong>formasjonsbilder, og at <strong>in</strong>ternett<br />
fremstår som en konkurrent til fjernsynet i en<br />
verden som styres av fasc<strong>in</strong>asjonen for hastighet,<br />
ifølge Paul Virilios analyser. Dersom<br />
fotografene vil være rele-<br />
vante, konfronteres de med<br />
nye estetiske utfordr<strong>in</strong>ger.<br />
I et historisk perspektiv<br />
har forøvrig fotografiet<br />
utviklet seg fra reproduksjon<br />
fremstilt som objektiv (<strong>no</strong>e<br />
som allerede i begynnelsen<br />
fasc<strong>in</strong>erte ved s<strong>in</strong> «hurtighet»…)<br />
til fortolkn<strong>in</strong>g som<br />
tar i betraktn<strong>in</strong>g fotografens<br />
subjektive dimensjon. I motsetn<strong>in</strong>g til hva<br />
man ofte tror, ble fotografene svært tidlig klar<br />
over denne subjektive og estetiske dimensjonen<br />
ved s<strong>in</strong>e bilder. Som eksempel kan man<br />
trekke frem de fleste av Gustave Le Grays<br />
(1820-1882) fotografier av «Châlon-leiren».<br />
Hvordan ble tilliten<br />
brutt mellom<br />
de som sprer<br />
<strong>in</strong>formasjonen og<br />
de som mottar den?<br />
Fra det øyeblikk pressen var i stand til å<br />
reprodusere fotografier, kom de profesjonelle<br />
fotografene med forslag til ulike typer bilder,<br />
på et tidspunkt da alt fremdeles var i startgropen.<br />
De mest fremragende eksemplene var i<br />
så måte Henri Cartier-Bressons bilder – beriket<br />
av Mart<strong>in</strong> Munckascis og André Kertèsz’.<br />
Cartier-Bresson – sammen med Robert Capas<br />
direkte bilder – fremsatte komposisjonsregler<br />
for å def<strong>in</strong>ere hva et «godt bilde» var. Slik<br />
laget han på en enestående måte dokumentasjoner<br />
om frigjør<strong>in</strong>gen i Frankrike og revolusjonen<br />
i K<strong>in</strong>a, Ghandis India og sovjetenes<br />
USSR. Han åpnet et v<strong>in</strong>du mot verden med<br />
følgende metode: <strong>in</strong>formere gjen<strong>no</strong>m et rent<br />
og perfekt komponert rektangel.<br />
Denne estetikken, som mange fotografer<br />
har fulgt opp og som fortsatt er aktuell, var<br />
utrolig effektiv i en tid da fotografiet var den<br />
eneste måten å formidle erfar<strong>in</strong>ger og hendelser<br />
i verden til et publikum som ikke flyttet<br />
på seg. Den var også preget av rammens funksjon,<br />
som var å få tilskueren til å glemme alt<br />
det som befant seg utenfor rammen. Verden<br />
ble sammenfattet, endog begrenset, til det<br />
som fotografiet hadde lukket <strong>in</strong>ne i rektanglet,<br />
og rektanglets svarte kant stanset og<br />
kontrollerte blikkets bevegelser.<br />
Da fargebildet kom på slutten av 1950tallet,<br />
oppstod en stor estetisk kløft mellom<br />
den skapende bildeproduksjonen og bilder<br />
publisert i pressen. De skapende fotografene<br />
prøvde å eksperimentere med fargene, mens<br />
fotojournalistene ganske enkelt skiftet film<br />
og fortsatte å ta bilder slik de hadde gjort det<br />
i svart-hvitt. Det er spesielt påfallende å se at<br />
på 1970-tallet, mens fotografer i USA eksperimenterte<br />
med farge på ulike måter i bilder<br />
utstilt ved museet for moderne kunst i New<br />
York (MoMA) – ble disse bildene ig<strong>no</strong>rert av<br />
pressen som betraktet denne typen arbeider<br />
som «for kunstneriske». I Frankrike utmerket<br />
månedspublikasjonen Actuel seg ved å vise<br />
reportasjefotografen Ala<strong>in</strong> Bizos’ bland<strong>in</strong>g av<br />
naturlig og kunstig lys. Han ble på den tiden<br />
refusert overalt, men er siden blitt kopiert i<br />
det uendelige…<br />
Det siste tiåret har unge fotografer tilbudt<br />
aviser og magas<strong>in</strong>er bilder som er blottet for<br />
estetiske eller <strong>in</strong>formative komplekser. De<br />
uttrykker like mye fotografenes personlige<br />
opplevelse av verden som reelle<br />
hendelser, de spør mer enn de<br />
illustrerer. Av den grunn har<br />
de skapt en krise i den rådende<br />
estetikken, radikalisert s<strong>in</strong> egen<br />
posisjon og kommet med bilder<br />
som skaper panikkartet forvirr<strong>in</strong>g<br />
i etablissementet…<br />
De tilbyr oss synsv<strong>in</strong>kler<br />
hvor rammen, i motsetn<strong>in</strong>g til<br />
tidligere produksjoner, tv<strong>in</strong>ger<br />
tilskueren til å gå lenger, å gjen<strong>no</strong>m tolkn<strong>in</strong>g<br />
gjenskape omgivelsene til et bilde som ikke<br />
vil bevise <strong>no</strong>e, men vekke oss og få oss til å<br />
tenke. Disse fotografene setter spørsmålstegn<br />
ved den fotojournalistiske estetikk som vant<br />
frem etter andre verdenskrig, uten dermed<br />
å kritisere eller avvise den. De sier høyt og<br />
tydelig, frekt og gjen<strong>no</strong>mtenkt, at det er viktig<br />
å ikke adlyde en presse som er mer <strong>in</strong>teressert<br />
i penger enn men<strong>in</strong>g. De foreslår at pressen<br />
f<strong>in</strong>ner tilbake til s<strong>in</strong> oppr<strong>in</strong>nelige funksjon,<br />
som er å stille spørsmål og undersøke.<br />
Litt historie igjen. Da pressen på begynnelsen<br />
av 1900-tallet ble teknisk i stand til å trykke<br />
fotografier, ble graver<strong>in</strong>ger byttet ut med fotografier.<br />
Man antok at fotografiene ville gjøre<br />
emnet mer «realistisk» og bekrefte de omtalte<br />
hendelsene. Fotografiet ble et bevis, selv om<br />
et klokt rettsvesen alltid nektet å akseptere<br />
dette. Samtidig, gjen<strong>no</strong>m å erstatte et tidligere<br />
bilde som var annerledes, beholdt fotografiet<br />
en status som ren illustrasjon.<br />
Dette varte helt til slutten av 1920-tallet,<br />
da publikasjoner som Picture Post i England,<br />
Berl<strong>in</strong>er Illustrierte i Tyskland og VU i<br />
Frankrike etablerte en ny presse basert på<br />
visuelt materiale, iscenesettelse av bilder og<br />
bildesekvenser. Det var på denne tiden man<br />
begynte å lage fortell<strong>in</strong>ger som var mer anty-<br />
dende enn forklarende, hjulpet av datidens<br />
mest talentfulle fotografer og formgivere som<br />
knyttet sammen form og <strong>in</strong>nhold.<br />
Så ble magas<strong>in</strong>et Life i USA dannet,<br />
etterfulgt av Match i Frankrike og Stern i<br />
Tyskland, og dermed gjorde picture magaz<strong>in</strong>es<br />
sitt <strong>in</strong>ntog, med s<strong>in</strong>e photo essays<br />
– film<strong>in</strong>spirerte bildefortell<strong>in</strong>ger som spiller<br />
på dialektikken mellom tekst og bilde for å<br />
skape lesbare «historier». Denne «gullalderen»<br />
(som viste seg å ikke være det) gjorde<br />
det mulig å utvikle en effektivitet som ble<br />
undergravd da fjernsynet ble oppfunnet og<br />
forvandlet til massemedium. Jeg ser i dag,<br />
med en avstand jeg ikke hadde på den tiden,<br />
at den frie tonen og oppf<strong>in</strong>nsomheten som<br />
særpreget den franske dagsavisen Libération<br />
i perioden 1981 til 1984, vitner om en tid som<br />
var rik på muligheter når det gjaldt å formidle<br />
nyheter gjen<strong>no</strong>m fotografi.<br />
I den påfølgende perioden har illustrasjonstendensen<br />
vendt tilbake, <strong>no</strong>e som er et dramatisk<br />
tilbakeskritt. Bildet er igjen en dekorasjon, og<br />
forholdet mellom bilde og tekst preges av overflødig<br />
overlapp<strong>in</strong>g. Vektlegg<strong>in</strong>gen av «folk»<br />
fremfor <strong>in</strong>formasjon kan ikke rettferdiggjøre<br />
at klisjeer systematisk bare gjentas og gjentas.<br />
Pressen har alltid snakket om «berømte» mennesker,<br />
men en gang hadde den talent til å gjøre<br />
det på en orig<strong>in</strong>al måte, gjen<strong>no</strong>m reportasjer.<br />
Jeg tenker med <strong>no</strong>stalgi tilbake på <strong>in</strong>nspill<strong>in</strong>gen<br />
av The Misfits, 2 av John Huston. Og nå blar jeg<br />
gjen<strong>no</strong>m sider som er forbløffende tomme…<br />
Fotoene er ikke lenger verken fra s<strong>in</strong> egen<br />
eller m<strong>in</strong> tid. Av gode eller dårlige øko<strong>no</strong>miske<br />
grunner viderefører de en rut<strong>in</strong>e som<br />
ikke er tidsbestemt. Det som er vanskeligst<br />
å akseptere for en gjen<strong>no</strong>msnittsborger som<br />
meg, er at jeg betaler 1,20 euro for m<strong>in</strong><br />
yndl<strong>in</strong>gsavis, for på førstesiden å f<strong>in</strong>ne det<br />
samme bildet som jeg så på tv-nyhetene i<br />
går kveld. Dette er på sett og vis et bedrageri.<br />
Hvorfor er det blitt slik? Hvordan ble tilliten<br />
brutt mellom de som sprer <strong>in</strong>formasjonen og<br />
de som mottar den?<br />
Pressen, som i panikkartet fasc<strong>in</strong>asjon så at<br />
fjernsynet «stjal» en viktig del av markedet<br />
fra den, har ikke evnet å omdef<strong>in</strong>ere s<strong>in</strong> egen<br />
funksjon. Den har vaklet mellom to valg: å<br />
produsere trykt tv (vi har til og med fått tilbud<br />
om en zappe-dagsavis!) eller å smøre enda<br />
tjukkere på i forb<strong>in</strong>delse med tv-bestemte<br />
emner. Det er det gamle syndromet, hvor man<br />
i mangel på fantasi velger å kopiere.<br />
La oss m<strong>in</strong>ne om <strong>no</strong>en selvfølgeligheter.<br />
Det visuelle (og ikke bare fotografiet)<br />
bestemmer en publikasjons identitet like mye<br />
som det redaksjonelle <strong>in</strong>nholdet (som det jo<br />
er en del av…). For de som driver med dette,<br />
er det viktig å skille to etapper fra hverandre:<br />
Gravlegg<strong>in</strong>gen © Bett<strong>in</strong>a Rheims, 1997, Ville Evrard<br />
valget av fotografier, og deretter bearbeid<strong>in</strong>g,<br />
rediger<strong>in</strong>g og utform<strong>in</strong>g. Men<strong>in</strong>g produseres<br />
hele veien, og denne men<strong>in</strong>gen former – og<br />
avleder – fotografens oppr<strong>in</strong>nelige <strong>in</strong>tensjoner<br />
for å bygge opp en <strong>in</strong>formativ diskurs.<br />
Hvis denne men<strong>in</strong>gen ikke blir gjenstand for<br />
refleksjon, eller kontroll, kan den ende i en<br />
mistolkn<strong>in</strong>g. Det skjer så altfor ofte…<br />
Derfor er det viktig å ha en skikkelig<br />
redaksjonell politikk når det gjelder bilder.<br />
Det første spørsmålet en må stille seg er:<br />
Hvorfor publiserer pressen bilder? Svaret<br />
kan åpne nye fremtidsperspektiver for de<br />
trykte mediene. Dette hvis de gir bildene en<br />
redaksjonell funksjon og ikke lenger blander<br />
dem sammen med reklamens estetikk, hvis<br />
de prioriterer skapende synsv<strong>in</strong>kler, frekke<br />
spørsmål og grundige undersøkelser. Hvis<br />
de velger men<strong>in</strong>g fremfor dekorasjon. Like<br />
enkelt som sjeldent…<br />
1 Bildebyrået Corbis ble grunnlagt av Bill Gates i 1989.<br />
Formålet med selskapet var å samle så mange fotografier<br />
som mulig, og digitalisere dem. Corbis begynte å<br />
kjøpe opp <strong>in</strong>dividuelle saml<strong>in</strong>ger (deriblant Bettman<br />
Archives i 1995). De påfølgende årene kjøpte Corbis<br />
ut store bildebyråer som Saba, Sygma, Westlight, Sharp<br />
Shooters og Outl<strong>in</strong>e. Da disse byråene ble tatt over av<br />
Corbis, førte det som regel til en dramatisk reduksjon i<br />
produksjonen, og langvarige samarbeidsforhold mellom<br />
fotografer og byråer ble avsluttet. O.a.<br />
2 The Misfits (1961) av John Houston, med Marilyn<br />
Monroe, Clark Gable og Montgomery Clift.<br />
BØKER<br />
Protocol: How Control Exists after<br />
Decentralization<br />
Alexander R. Galloway, MIT Press, 2004, 260 s.<br />
Selvom Internettet efterhånden har været en <strong>in</strong>tegreret<br />
del af den kollektive bevidsthed i mere end et tiår, så er<br />
det stadig omgivet af en udbredt uvished, hvad angår<br />
dets reelle opbygn<strong>in</strong>g, specifikke (dis)funktionalitet<br />
og implicitte politik. Det råder Alexander R. Galloway,<br />
tidligere redaktør på pioneer-webportalen rhizome,<br />
bod på med bogen Protocol. Inspireret af Marx, Deleuze,<br />
Hardt og Jameson (de to sidstnævnte er hans lærere)<br />
foretager han med protokollen som leitmotiv en formel<br />
og materialistiske læsn<strong>in</strong>g af Internettet som tek<strong>no</strong>logisk<br />
barn af den postmoderne tidsalder. På <strong>in</strong>struktiv vis<br />
anskueliggør han dets iboende, ofte paradoksale, logik<br />
og dynamik. Internettet karakteriserer på den ene side<br />
en homogeniser<strong>in</strong>g af <strong>in</strong>formationsstrømmen, på den<br />
anden side en heterogeniser<strong>in</strong>g og er i sig selv både et<br />
distribueret og centraliseret netværk. Galloways rationelle<br />
tilgang fungerer både som en kritik af utopiske og<br />
desillusionerede forestill<strong>in</strong>ger om Internettet. Og som<br />
sådan er den en velkommen og vedkommende afmystificer<strong>in</strong>g<br />
af dette digitale netværk som gør os i stand<br />
til i første omgang at begribe og senere forhåbentligt<br />
også at handle i forhold til dets kontrolmekanismer og<br />
frigørelsespotentialer.<br />
JL<br />
Peace under fire. Israel/Palest<strong>in</strong>e and<br />
the International Solidarity Movement<br />
Sanderock, Sa<strong>in</strong>ath, McLaughl<strong>in</strong>, Khalili, Bl<strong>in</strong>coe,<br />
Arraf, Andoni (red.). Verso, London, 2004, 297 s.<br />
International Solidarity Movement (ISM) ble grunnlagt i<br />
2001 og har de siste årene organisert frivillige aktivister<br />
fra hele verden i fredelig solidaritetsarbeid sammen<br />
med palest<strong>in</strong>ere i de okkuperte områdene. Denne boka<br />
forteller historien om bevegelsens konkrete arbeid i<br />
Palest<strong>in</strong>a, samt om utvikl<strong>in</strong>gen av en stadig mer brutal<br />
israelsk fremferd, både mot det palest<strong>in</strong>ske folket og<br />
de <strong>in</strong>ternasjonale aktivistene. Boka er satt sammen av<br />
øyenvitneskildr<strong>in</strong>ger, presseskriv, <strong>in</strong>tervjuer, foredrag<br />
og avisartikler. Edward Said har skrevet forordet, hvor<br />
han blant annet forteller om sitt møte med foreldrene til<br />
Rachel Corrie, en amerikansk ISM-aktivist som ble drept<br />
av israelske soldater 16. mars 2003. Corrie ble brutalt<br />
kjørt over av en israelsk bulldoser da hun forsøkte<br />
å beskytte et palest<strong>in</strong>sk hjem i Gaza fra riv<strong>in</strong>g. ISMs<br />
mål har vært å <strong>in</strong>ternasjonalisere <strong>in</strong>tifadaen, både ved<br />
å sende aktivister til Palest<strong>in</strong>a og holde foredrag over<br />
hele verden om palest<strong>in</strong>ernes situasjon. Denne boka gir<br />
rapporter fra den palest<strong>in</strong>ske okkupasjonens <strong>in</strong>nside, om<br />
dens ekstreme brutalitet og umenneskelighet, men også<br />
om medmenneskelighet og samhold. Slik Rachel Corrie<br />
skriver i s<strong>in</strong> siste e-post til s<strong>in</strong> mor, hvor hun forteller om<br />
den palest<strong>in</strong>ske familien hun bor sammen med: «Jeg er<br />
også i ferd med å oppdage i hvilken grad mennesker<br />
fortsatt kan være sterke og forbli menneskelige i de aller<br />
verste situasjoner – <strong>no</strong>e jeg heller ikke har sett før. Jeg<br />
tror det kalles verdighet.»<br />
Se også ISMs hjemmeside www.palsolidarity.com<br />
GE<br />
Krigens sce<strong>no</strong>grafi : Nye rejser i<br />
Bosnien og Serbien<br />
Jens-Mart<strong>in</strong> Eriksen & Frederik Stjernfelt. L<strong>in</strong>dhardt<br />
og R<strong>in</strong>ghof, København, 2004, 397 s.<br />
Boka Krigens sce<strong>no</strong>grafi er blitt til gjen<strong>no</strong>m de to<br />
danske forfatternes reiser i Bosnia og Serbia i 2003,<br />
og den er en oppfølger til Hadets anatomi, som kom<br />
ut i fjor. Eriksen og Stjernfelt undersøker dramaet som<br />
utspant seg på Balkan på begynnelsen av 1990-tallet,<br />
men ser også på krigens virkn<strong>in</strong>ger på samfunnene<br />
den dag i dag, der Bosnia er oppsplittet og styrt av tre<br />
nasjonalistiske klaner, mens de krefter i Serbia som<br />
sto bak krigene er vendt tilbake til den politiske scene.<br />
Et fokus i boka er det forfatterne kaller det politiske<br />
programskriftet bak krigene – Det serbiske akademis<br />
«Memorandum» – og den serbiske planlegg<strong>in</strong>gen av<br />
etnisk rens<strong>in</strong>g i Bosnia. De går bak den (nå avdøde)<br />
bosniske president Izetbegovic’ demokratiske fasade.<br />
Avslutn<strong>in</strong>gsessayet – «I krigens ru<strong>in</strong>er» – ser på hvordan<br />
europeerne er blitt forført av dette dramaet. Forfatterne<br />
mener de krigende parter har oppført et skuespill for<br />
hverandre, og samtidig for «verdenssamfunnet», og<br />
at krigen slik har en grunnleggende estetikk som bør<br />
studeres av fiksjons- og litteraturteori.<br />
TV
22 LE MONDE diplomatique – juli 2004 juli 2004 – LE MONDE diplomatique 23<br />
DEMOKRATI: Populismens oppblomstr<strong>in</strong>g<br />
de siste 20 årene er et tegn<br />
på krise i det representative demokratiet.<br />
Men hva kjennetegner egentlig<br />
populismen som politisk – og psykologisk<br />
– fe<strong>no</strong>men?<br />
ALEXANDRE DORNA<br />
opulismens psykologi For<br />
Professor ved Universitetet i Caen, leder av den franske foren<strong>in</strong>gen<br />
for politisk psykologi (l’Association française de psychologie politique),<br />
forfatter av Le Populisme, PUF, Paris 1999.<br />
Det er underlig hvordan begrepet «populisme»<br />
vanligvis anvendes på en stereotyp måte, som<br />
om det ikke har <strong>no</strong>en men<strong>in</strong>g. Det brukes<br />
hulter til bulter, om alt fra seieren til Luiz<br />
Inácio «Lula» da Silva i Brasil, politikken<br />
til Hugo Chávez i Venezuela, og for en tid<br />
tilbake om Bernard Tapies gje<strong>no</strong>ppstandelse<br />
i Frankrike 1 – og for enda lenger siden,<br />
poujadismen og boulangismen 2 i samme land.<br />
Andre skikkelser anklages på s<strong>in</strong> side for<br />
«tv-populisme», for eksempel den italienske<br />
statsm<strong>in</strong>isteren Silvio Berlusconi, den franske<br />
fagforen<strong>in</strong>gsaktivisten José Bové, og lederen<br />
for Front National, Jean-Marie Le Pen.<br />
Begrepet blir derfor vanskelig å analysere,<br />
og begivenhetene det brukes om lar seg ofte<br />
ikke klassifisere. Noen har rett og slett gitt<br />
opp å gjøre det, mens andre nøyer seg med<br />
å samle <strong>in</strong>formasjon – det er i alle fall få<br />
spesialister som kan gi en korrekt def<strong>in</strong>isjon<br />
av populisme. 3<br />
Etymologisk stammer ordet populisme fra<br />
et annet tvetydig begrep, nemlig «folket».<br />
Populisme <strong>in</strong>nebærer en eller annen form for<br />
direkte appell til «massene», og dens karakter,<br />
hensikter og konsekvenser bygger på en ideologisk<br />
verdsettelse av massene. Populisme i<br />
betydn<strong>in</strong>gen «folkelig tale», kan derfor ikke<br />
i utgangspunktet brukes om en reaksjonær,<br />
demagogisk eller fascistisk bevegelse, slik<br />
<strong>no</strong>en gjør. Denne sammenbland<strong>in</strong>gen har i<br />
lang tid stått i veien for en mer <strong>in</strong>ngående<br />
analyse av begrepet, og har satt det utenfor<br />
historien – som om det dreide seg om et fe<strong>no</strong>men<br />
uten røtter eller virkelige årsaker.<br />
Mangfoldet av ulike populistiske bevegelser<br />
som har eksistert opp gjen<strong>no</strong>m historien gjør<br />
det vanskelig å trekke sammenlign<strong>in</strong>ger uten<br />
å gjøre en samlet analyse. Hvis man tar for<br />
seg den moderne tidsepoken, trer erfar<strong>in</strong>gene<br />
i Russland, USA og Sør-Amerika frem som<br />
de mest typiske.<br />
Blant de mest omtalte formene for populisme<br />
er den lat<strong>in</strong>amerikanske, som også<br />
den har en variabel geometri. Den oppsto<br />
på 1930-tallet, og flere av dens karismatiske<br />
ledere gjorde s<strong>in</strong> <strong>in</strong>ntreden på bakgrunn av en<br />
periode med svake og korrupte regjer<strong>in</strong>ger.<br />
De vekket håpet til live igjen, i nasjonens og<br />
den sosiale rettferdighetens navn. Den aller<br />
mest kjente av disse lederskikkelsene er den<br />
karismatiske Juan Dom<strong>in</strong>go Perón og hans<br />
kone «Evita» med hennes flammende taler.<br />
Peronismen konsentrerte seg rundt et tredelt<br />
program: nasjonalisme, anti-imperialisme, og<br />
et «på tvers av klasse»-perspektiv.<br />
Spesielt under s<strong>in</strong> første regjer<strong>in</strong>gsperiode<br />
(1946-1951) ga Peron lettelser til de laveste<br />
klassene, los descamisados (de skjorteløse).<br />
Kald mig Max Weber<br />
ARBEJDE: Det er hundrede år siden,<br />
den tyske sociolog Max Weber udgav<br />
Den protestantiske etik og kapitalismens<br />
ånd.<br />
JONATHAN SCHWARZ<br />
Dansk-amerikansk antropolog. Oversat af Niels Ivar Larsen.<br />
Første gang jeg læste Max Weber, var for et<br />
halvt århundrede siden, da jeg som 19-årig<br />
studerede virksomhedssociologi på Wayne<br />
University i Detroit. I samme periode havde<br />
jeg også et job som ufaglært medhjælper på<br />
en lille fabrik i en vestlig forstad til Detroit,<br />
der fremstillede dørkarme og rammer til<br />
pa<strong>no</strong>ramaruder. Kundekredsen var især at<br />
f<strong>in</strong>de blandt den dengang opadstigende arbejderklasse,<br />
der var på vej <strong>in</strong>d i tidens ekspanderende<br />
villahus-byer.<br />
Af de 14 arbejdere i produktionen på<br />
vores lille værksted adskilte en sig klart<br />
fra de øvrige. Han hed John, og var et dybt<br />
troende medlem af et skotsk-presbyteriansk<br />
kirkesamfund. Altid var han første mand til at<br />
ge<strong>no</strong>ptage arbejdet efter en alt for kort kaffe-<br />
eller frokostpause. John var asketisk, utrættelig<br />
og langt mere ivrig efter at hengive sig til<br />
sit arbejde end <strong>no</strong>gle af de andre mænd.<br />
M<strong>in</strong> læsn<strong>in</strong>g af Max Weber hjalp til at<br />
forklare, hvorfor John var forskellig fra f.eks.<br />
Red, som kom fra Kentucky. Hvis det kneb<br />
for mig at <strong>in</strong>dføje rudeglasset korrekt i v<strong>in</strong>duesrammen,<br />
var Reds råd altid: «Gør det på<br />
den lette måde, Jonnie!» Red arbejdede også<br />
hårdt, men han besad ikke «den protestantiske<br />
etik» – h<strong>in</strong>t ophøjede kald til at arbejde<br />
for arbejdets egen skyld. Jeg havde hørt om<br />
«kunst for kunstens skyld». Men på fabrikken<br />
fandt jeg ud af, at der også f<strong>in</strong>des «arbejde<br />
for arbejdets skyld». John var som en levende<br />
anskueliggørelse af Webers berømte tese, for<br />
han følte kaldet til at arbejde.<br />
At skelne og forklare «egenartede» udvikl<strong>in</strong>gstræk<br />
var målet for Max Webers tese i<br />
1904. Det egenartede i denne forb<strong>in</strong>delse var<br />
den moderne vestlige kapitalisme og spørgsmålet<br />
var, hvad der gav stødet til denne i flere<br />
henseender irrationelle strømn<strong>in</strong>g. I s<strong>in</strong> søgen<br />
efter et svar blev Weber opmærksom på protestantismens<br />
forskellige sekter og deres kaldsforestill<strong>in</strong>ger.<br />
Det kaldsbegreb som Weber<br />
udmøntede, eksponerede således en uventet<br />
sammenhæng mellem religion og øko<strong>no</strong>mi i<br />
den moderne tidsalder.<br />
I protestantismens optik kalder Gud os til<br />
Karen Mulder som dukke liggende på gulvet i en skjønnhetssalong © Bett<strong>in</strong>a Rheims, 1996, Paris<br />
Det ville ellers vært vanskelig å forstå<br />
at den peronistiske myten fortsatt lever<br />
videre i Argent<strong>in</strong>a. Med Peron opplevde<br />
Argent<strong>in</strong>a et av de mest avanserte sosiale<br />
politiske programmene i Lat<strong>in</strong>-Amerika, og<br />
venstresidens nedgang skjedde mye tidligere<br />
der enn andre steder.<br />
Etter Peron har det oppstått flere populistiske<br />
bevegelser, med motsetn<strong>in</strong>gsfylte verdier,<br />
helt frem til i dag. For eksempel i Ecuador,<br />
under det kortvarige presidentskapet til<br />
Abdalá Bucaram (mai 1996 – februar 1997)<br />
som i samarbeid med de rikeste menneskene<br />
i landet skulle være «de fattiges regjer<strong>in</strong>g».<br />
Eller i Peru under Alberto Fujimoris liberale<br />
regjer<strong>in</strong>g og i dagens Venezuela med Hugo<br />
Chávez' «sosiale» presidentskap. Med bakgrunn<br />
fra samfunnsvitenskapelige studier ved<br />
Simón Bolivar-universitetet og en tilbakelagt<br />
arbejdet. Vi kan ikke vide, om vi opnår frelse.<br />
Men synlig succes i ens arbejde kunne tænkes<br />
at være et tegn på, at man nyder godt af Guds<br />
nåde. Dette skulle være den dybereliggende<br />
grund til, at selvrealisation i arbejdet for så<br />
mange af os bliver en så ansporende bevæggrund.<br />
Det var ligeledes i denne ånd, at m<strong>in</strong><br />
generation af sociologistuderende i USA<br />
– fra 1948 til 1968 – optog Weber i vores personlige<br />
tilværelse. Hans bog fra 1904, som<br />
var obligatorisk læsn<strong>in</strong>g på studiet, blev en<br />
slags almanak i selvdiscipl<strong>in</strong>. «Jeg kan ikke<br />
se fodboldkampen i dag. Jeg skriver på en<br />
opgave… om den gode gamle protestantiske<br />
etik, du ved.» Vi kunne bruge Weber-tesen<br />
som moralkodeks for vores egen livsførelse,<br />
hvor arbejdet – ikke morskab – var i højsædet,<br />
og håbet om succes eller jordisk frelse forhåbentlig<br />
ville blive resultatet.<br />
Max Weber betragtede USA ved det 20.<br />
århundredes begyndelse som selve symbolet<br />
på et samfund, hvor den kapitalistiske ånd<br />
havde nået sit mest avancerede stade. Det<br />
var samtidig det samfund, hvor den protestantiske<br />
etik havde større autoritet end <strong>no</strong>get<br />
andet sted. Fandtes der et bedre eksempel<br />
på amerikansk arbejdsetik end Benjam<strong>in</strong><br />
Frankl<strong>in</strong>? Det var den praktisk og sekulært<br />
militær karriere, har Chávez klart å samle og<br />
gi retn<strong>in</strong>g til en sterk folkelig motstandsbølge<br />
mot korrupsjonen i det politiske apparatet og<br />
et sterkt ønske om forandr<strong>in</strong>g.<br />
Luiz Inácio «Lula» da Silva, den tidligere fagforen<strong>in</strong>gslederen<br />
og karismatiske frontfiguren<br />
for det brasilianske arbeiderpartiet (PT), ble<br />
beskrevet som populist lenge før han kom til<br />
makten. Etter at han kom <strong>in</strong>n i presidentpalasset<br />
Planalto knyttes dette adjektivet i m<strong>in</strong>dre<br />
grad til hans navn – han snakker fortsatt et<br />
radikalt språk, men har vist seg pragmatisk<br />
i forhold til å slutte fred med <strong>in</strong>ternasjonale<br />
<strong>in</strong>stitusjoner som Det <strong>in</strong>ternasjonale pengefondet<br />
(IMF) og posisjonere seg mer mot<br />
sentrum.<br />
Mens Lat<strong>in</strong>-Amerika tidligere var ideologisk<br />
preget av sosialisme og/eller nasjonalisme,<br />
har liberale ideologiske tendenser fått<br />
større <strong>in</strong>nflytelse de siste årene. Et eksempel<br />
på det er Carlos Menem i Argent<strong>in</strong>a og<br />
Fujimori i Peru. En annen forskjell fra tidligere<br />
er at populistiske bevegelser i stor grad<br />
benytter seg av markedsfør<strong>in</strong>g og medier.<br />
Man snakker om en form for «tv-populisme».<br />
Lula og Chávez bef<strong>in</strong>ner seg imidlertid i en<br />
paradoksal situasjon med hensyn til mediene.<br />
Under Lulas tre første forsøk på å bli valgt til<br />
president i Brasil, førte mediene voldsomme<br />
kampanjer mot ham, og stilte seg ikke bak<br />
ham før det fjerde forsøket, da hans venstresideretorikk<br />
hadde mistet <strong>no</strong>e av radikalismen.<br />
I Venezuela har opposisjonen mot Chavez gått<br />
<strong>in</strong>n på eiersiden i de private mediene, og har<br />
brukt dem til å føre s<strong>in</strong> kampanje for å velte<br />
presidenten.<br />
Det f<strong>in</strong>nes imidlertid eksempler på<br />
nypopulister som har klart å drive politiske<br />
kampanjer gjen<strong>no</strong>m en habil bruk av ny kommunikasjonstek<strong>no</strong>logi.<br />
Subcommandante<br />
Marcos i Mexico er blitt selve mesteren i<br />
kunsten å kommunisere politisk. Til tross<br />
for at han oppfordrer befolkn<strong>in</strong>gen(e) (den<br />
meksikanske og den <strong>in</strong>dianske) til å ta makten,<br />
ser han likevel ikke for seg å gjøre det<br />
selv, selv om han skulle ha muligheten til det.<br />
Populisme?<br />
Populisme som politisk fe<strong>no</strong>men eksisterer<br />
imidlertid ikke bare i Lat<strong>in</strong>-Amerika. Visse<br />
forsøk har funnet sted i Frankrike, og i dag<br />
oppstår det nye bevegelser flere steder i<br />
verden. Denne omfattende og motsetn<strong>in</strong>gsfylte<br />
historien gjør det vanskelig å etablere en<br />
homogen oppfatn<strong>in</strong>g av populisme, men det<br />
er likevel mulig å peke på <strong>no</strong>en fellestrekk.<br />
orienterede Frankl<strong>in</strong>, som forvandlede New<br />
Englands puritanisme til den ny kapitalismes<br />
moral. Overgangen fra religiøs til øko<strong>no</strong>misk<br />
rationalitet forekom Weber at forløbe så<br />
umærkeligt, som når eksprestog skifter spor.<br />
Der f<strong>in</strong>des, hævdede Weber, en sammenhæng<br />
mellem to adskilte sfærer i den menneskelige<br />
erfar<strong>in</strong>g. Denne sammenhæng burde ses som<br />
en tentativ rettes<strong>no</strong>r – ikke som en vished.<br />
Weber sørgede omhyggeligt for at holde s<strong>in</strong>e<br />
forsigtige og prøvende videnskabelige vurder<strong>in</strong>ger<br />
fri af matematiske formlers str<strong>in</strong>gens.<br />
En stor del af Webers værk består således af<br />
fod<strong>no</strong>ter med forbehold, hvori han nuancerer<br />
og afvejer de mere generaliserende udsagn i<br />
hovedteksten.<br />
Max Weber og hans kone Marianne<br />
besøgte i efteråret 1904 USA på en tre måneders<br />
rundrejse, og erfar<strong>in</strong>gerne herfra har<br />
utvivlsomt yderligere bestyrket Weber i hans<br />
tese. For Weber var turens primære formål at<br />
præsentere s<strong>in</strong>e teorier ved en tysk sponsoreret<br />
konference i St. Louis, der afholdtes i<br />
forb<strong>in</strong>delse med Verdensudstill<strong>in</strong>gen i byen<br />
samme år. St. Louis var <strong>in</strong>dustrielt og kommercielt<br />
centrum for et velstående tysk immigrantsamfund,<br />
som bl.a. omfattede Anheuser-<br />
Busch-dynastiet, der gav os Budweiser-øllen.<br />
I sit foredrag fremhævede Weber kontrasten<br />
det første er populismen hovedsakelig<br />
et overgangsfe<strong>no</strong>men, nærmest vulkansk<br />
og flyktig, som bygger seg opp i forb<strong>in</strong>delse<br />
med kriser og situasjoner hvor flertallet ikke<br />
aksepterer status quo. Den fungerer som en<br />
alarm, en bråkete og barokk advarsel heller<br />
enn en eksplosjon som river med seg alt. Den<br />
fører altså ikke nødvendigvis til et endelig<br />
regimeskifte. Hvis landets ledelse ikke forstår<br />
tegn<strong>in</strong>gen, kan selvsagt det å appellere til folket<br />
<strong>in</strong>nebære en løsn<strong>in</strong>g på en fastlåst situasjon.<br />
Det viktigste er ikke den sosiale uroen<br />
populismen fører med seg, men det følelsesmessige<br />
dypet den vekker til live. Sementen<br />
som b<strong>in</strong>der den sammen er ikke sosiologisk,<br />
men psykologisk. Det er en reaksjon preget av<br />
s<strong>in</strong>ne og mistillit overfor <strong>in</strong>stitusjonene og de<br />
kreftene som truer nasjonens grunnleggende<br />
myter.<br />
Populismen <strong>in</strong>karneres alltid av en utvalgt,<br />
karismatisk mann. Det er sannsynligvis her<br />
den psykologiske analysen kommer til s<strong>in</strong><br />
rett. 4 Karismaen har en anti-depressiv effekt,<br />
energien er smittsom. Det er forførelsens spill,<br />
den direkte og varme kontakten, som gjør det<br />
mulig å mobilisere et resignert, men rasende<br />
folk. Populismen går på tvers av klasser,<br />
<strong>no</strong>e som gjør den i stand til å overkomme<br />
klassiske politiske skillel<strong>in</strong>jer. Den henvender<br />
seg til hele folket, til alle dem som i stillhet<br />
lider under urettferdighet og elendighet. I<br />
denne appellen refereres det til storstilte<br />
kollektive handl<strong>in</strong>ger og felles verdier. I dette<br />
ligger populismens følelsesmessige kraft<br />
og dens rasjonelle bestanddel. Det er denne<br />
bland<strong>in</strong>gen som gir populismen kraft.<br />
Ingen vil benekte populismens psykologiske<br />
betydn<strong>in</strong>g. Den utløses av kriser. Skjematisk<br />
sett representerer massebevegelser en<br />
syntese av to psykologiske<br />
former for sosial kontroll:<br />
fasc<strong>in</strong>asjon og forførelse.<br />
Den spanske filosofen<br />
Baltasar Gracians<br />
formuler<strong>in</strong>g er fortsatt<br />
gyldig for begge tilfeller:<br />
«For å forføre, må man<br />
redusere.» Slik kan man si at følelser og<br />
karismatisk ledelse spiller en avgjørende rolle<br />
i jakten på massenes identitet.<br />
Det er derfor ikke overraskende at def<strong>in</strong>itive<br />
programmer eller fasttømrede ideologiske<br />
doktr<strong>in</strong>er mangler. Populismen ønsker ikke å<br />
fremstå som en orig<strong>in</strong>al idé eller en helhetlig<br />
teori, og enda m<strong>in</strong>dre gi en helhetsbeskrivelse<br />
mellem «traditionelle» arbejdsvaner blandt<br />
polske (romersk-katolske) landarbejder-<strong>in</strong>dvandrere<br />
med «moderne» preussiske (protestantiske)<br />
arbejdsgiveres arbejdsbegreb. Denne<br />
forelæsn<strong>in</strong>g i St. Louis var den første, Weber<br />
holdt efter en uhyggelig psykisk nedtur, der<br />
havde varet fem år.<br />
Max Weber havde lidt af alvorlig depression<br />
og lammelser, hvilket længe forh<strong>in</strong>drede<br />
ham i at forske og undervise. Den <strong>in</strong>tense<br />
arbejdsdiscipl<strong>in</strong> og de mange triumfer, han<br />
havde fejret som ung i s<strong>in</strong> kometagtige akademiske<br />
karriere, var kommet til en brat ende.<br />
Tilsyneladende udløste en krise i hans familie<br />
depressionen. Sønnen Max var nært knyttet til<br />
s<strong>in</strong> ømt hengivne moder, hvorimod forholdet<br />
til den strenge far var mere kompliceret. I en<br />
alder af 33 år gik Max omsider i rette med<br />
faderens tyranniske væremåde. Et ophidset<br />
skænderi fulgte, og få uger senere døde<br />
Max’s far af blødende mavesår. Overvældet<br />
af skyldfølelse – eller var det skammen ved<br />
undertrykt glæde? – sank Max <strong>in</strong>d i dyb<br />
depression.<br />
Da han i 1903 sammen med andre fremtrædende<br />
tyske <strong>in</strong>tellektuelle blev <strong>in</strong>viteret<br />
til USA, begyndte hans tilstand imidlertid<br />
at bedres. Turen til Amerika gav terapeutisk<br />
bonus. Førte den ikke ligefrem til himmelsk<br />
Karismaen har en<br />
antidepressiv effekt,<br />
energien er smittsom<br />
av mennesket og samfunnet. Den vil først og<br />
fremst representere en vilje til å gje<strong>no</strong>ppbygge<br />
fellesgodene. Ifølge Ernesto Laclau 5 er<br />
populismen derfor ikke en sosialkritisk<br />
bevegelse og heller ikke et styresett, men<br />
et ideologisk fe<strong>no</strong>men som kan eksistere<br />
<strong>in</strong>nenfor organisasjoner, styresett, klasser og<br />
alle typer politiske formasjoner. Derfor er<br />
det nødvendig å analysere denne ideologien<br />
uavhengig av tilhørighet til en bestemt sosial<br />
klasse.<br />
Noen har koblet populisme til nasjonalisme<br />
og fascisme. Det er imidlertid vanskelig<br />
å f<strong>in</strong>ne seriøse belegg for en slik analyse.<br />
Både nasjonalismen og fascismen uttrykker<br />
en totaliserende verdensoppfatn<strong>in</strong>g hvor<br />
den nasjonale identiteten til syvende og<br />
sist brukes som referanse for rasedoktr<strong>in</strong>er<br />
og helliggjør<strong>in</strong>g av makten. I tillegg er<br />
statsapparatet og hæren, i alle fall når det<br />
gjelder fascismen, avgjørende redskaper både<br />
for å samle massen bak en patriotisk og/eller<br />
totaliserende ideologi og for å iverksette en<br />
jerndisipl<strong>in</strong> basert på tradisjonen, rasen eller<br />
lederen og dyrkelsen av ham – høydepunktet<br />
i det formelle hierarkiet. Disse doktr<strong>in</strong>ene<br />
<strong>in</strong>nebærer en ekspansjonistisk, sågar<br />
hegemonisk statsteori. Krig oppfattes som<br />
en opphøyd konsekvens. Ingent<strong>in</strong>g av dette<br />
f<strong>in</strong>nes i den populistiske bevegelsen.<br />
Derfor er det svært diskutabelt å plassere<br />
Le Pen i kategorien «nasjonal-populist»,<br />
slik <strong>no</strong>en gjør. Denne betegnelsen stammer<br />
fra den helt spesielle politiske situasjonen<br />
i det peronistiske Argent<strong>in</strong>a på 1940- og<br />
1950-tallet, <strong>no</strong>e som gjør sammenlign<strong>in</strong>gen<br />
problematisk. I tillegg risikerer man å<br />
ufarliggjøre de dyptliggende årsakene til<br />
Front Nationals fremvekst. Samtidig: Er<br />
det slik at det å appellere til folket alltid<br />
skjuler et ønske om å få en<br />
bestemt ideologi til å seire,<br />
en ideologi som i s<strong>in</strong> natur<br />
motstrider demokratiske<br />
verdier?<br />
Populismen oppstår ikke av<br />
<strong>in</strong>gent<strong>in</strong>g, men er knyttet<br />
til en situasjon hvor samfunnet er i krise<br />
og herjes av skuffelsens syndrom. Elitens<br />
handl<strong>in</strong>gslammelse opprettholder det politiske<br />
status quo. Troen på nasjonen slår sprekker.<br />
Man frykter fremtiden. Tvilen forvandles til<br />
stilltiende samtykke og en snever og abstrakt<br />
<strong>in</strong>dividualisme erstatter konkrete <strong>in</strong>dividers<br />
entusiastiske samfunnsånd.<br />
frelse, resulterede den i det m<strong>in</strong>dste i ny professionel<br />
succes. Webers videnskabelige kald,<br />
der var slumret <strong>in</strong>d igennem fem år, fandt<br />
igen s<strong>in</strong> stemme. Hans klassiske værk vidner<br />
om dette. Kaldsforestill<strong>in</strong>gen viser vej både<br />
for Webers personlige livshistorie og for hans<br />
fortæll<strong>in</strong>g om den moderne<br />
kapitalismes tilblivelse.<br />
Weber var ikke <strong>no</strong>gen utvetydig<br />
tiljubler af kapitalismens<br />
opkomst. Han havde tydeligvis<br />
også blik for den undertrykkelse,<br />
<strong>in</strong>dividerne kan pålægge sig<br />
selv i det hellige arbejdes navn.<br />
Discipl<strong>in</strong> er en guddom med<br />
Janus-ansigt, og den psykiske<br />
pris for succes i ens arbejdsliv<br />
kan som bekendt ofte være<br />
meget høj.<br />
Som universitetsstuderende i 1950’erne<br />
læste mange af os J.D. Sal<strong>in</strong>gers The Catcher<br />
<strong>in</strong> the Rye (1951) (på dansk: Forbandede<br />
ungdom, 1953). Helten i romanen, Holden<br />
Caulfield – hvis navn spiller på de bibelske<br />
termer behold (behold the Man – se hvilket<br />
menneske!) og call<strong>in</strong>g (kald) – er en ensom<br />
16-årig rebel imod det falske (phoney) samfund,<br />
der omgiver ham. Caulfield fortæller<br />
Krisen er en bl<strong>in</strong>dgate hvor det greske<br />
dydsidealet forvandles til kynisme og<br />
resignasjonen til varsomhet. Eliten står overfor<br />
et uløselig dilemma: brudd eller avgang. Det<br />
er ikke mangel på klarsyn som kjennetegner<br />
politikere i slike kritiske situasjoner, men<br />
mangel på mot. Populismens motstandere<br />
baserer s<strong>in</strong> kritikk på den<br />
overhengende faren for<br />
diktatur, men analysen deres<br />
tar ikke hensyn til årsakene.<br />
Denne faren er både<br />
forbigående og mer en<br />
<strong>in</strong>nbiln<strong>in</strong>g enn en realitet.<br />
Moderne historie har mange<br />
ganger vist at populismen,<br />
såfremt man ikke blander<br />
den sammen med fascismen,<br />
ikke fører til diktatur. Den<br />
forblir enten et krav om<br />
mer demokrati, eller en kilde til folkelig<br />
engasjement når et kollektivt prosjekt<br />
mangler.<br />
Professor i sosiologi Ala<strong>in</strong> Pess<strong>in</strong> 6 taler varmt<br />
for nytten av en mytologisk tilnærm<strong>in</strong>g i<br />
analysen av sosiale prosesser, deriblant<br />
populismen. Myten iscenesetter et ideal<br />
som skal fremstå som sant, men uten å<br />
forklare det. Det er å henvise til en kollektiv<br />
erfar<strong>in</strong>g, og til en måte å forholde seg<br />
direkte til omverdenen på. Her ligger den<br />
kraften som kan fungere samlende og vekke<br />
håp h<strong>in</strong>sides de forstokkede <strong>in</strong>stitusjonelle<br />
begrensn<strong>in</strong>gene.<br />
Såfremt populismen ikke blir rut<strong>in</strong>emessig,<br />
som tilfellet var med Napoleon III i Frankrike<br />
eller med Peron i Argent<strong>in</strong>a, er den et<br />
forbigående fe<strong>no</strong>men som ender med at alt<br />
går tilbake til s<strong>in</strong> vante orden – eksempler på<br />
dette er de boulangistiske og poujadistiske 7<br />
mellomspillene i Frankrike. Noen forfattere<br />
betrakter likevel populismen nærmest som<br />
en av formene for demokratisk forandr<strong>in</strong>g.<br />
G<strong>in</strong>o Germani hevder at den er et uttrykk<br />
for nederlaget til de <strong>in</strong>stitusjonene som har<br />
som oppgave å sikre <strong>in</strong>tegrasjon (familie,<br />
skole, bedrifter, fagforen<strong>in</strong>ger, politiske<br />
partier) av en befolkn<strong>in</strong>g som må tilpasse<br />
seg de øko<strong>no</strong>miske og tek<strong>no</strong>logiske kravene<br />
som følger av en stadig raskere <strong>in</strong>dustriell<br />
moderniser<strong>in</strong>g. 8 Populismen bidrar her til at<br />
det settes spørsmålstegn ved status quo og<br />
til utvikl<strong>in</strong>g av antikonformisme, <strong>no</strong>e som<br />
fremskynder håndter<strong>in</strong>gen av krisen og jakten<br />
på en ny sosial og politisk balanse. Andre ser<br />
populismen som et diktatur i forkledn<strong>in</strong>g.<br />
s<strong>in</strong> historie fra et s<strong>in</strong>dssygehospital, hvor han<br />
er <strong>in</strong>terneret, fordi han har gjort sit liv til en<br />
«fiasko», læs: udvist demonstrativ mangel på<br />
<strong>in</strong>teresse for succes.<br />
Vores generation hyldede Holden<br />
Caulfield for hans tragiske protest imod<br />
succesræsets totaldom<strong>in</strong>ans.<br />
Holdens forestill<strong>in</strong>g om et<br />
ideelt kaldsarbejde var at<br />
beskytte (catch – «fange»)<br />
børn imod at falde ud over<br />
en skrænt, når de legede i<br />
en rugmark (rye). Så hvis<br />
Holden Caulfield forkastede<br />
øko<strong>no</strong>misk succes som en<br />
falsk livsværdi, legemliggjorde<br />
han også en alternativ<br />
frelses ånd. For Sal<strong>in</strong>ger var<br />
zenbuddhisme da også det<br />
oplagte religiøse alternativ<br />
til den amerikanske puritanisme.<br />
Jeg havde hørt om<br />
«kunst for kunstens<br />
skyld». Men på<br />
fabrikken fandt jeg<br />
ud af, at der også<br />
f<strong>in</strong>des «arbejde for<br />
arbejdets skyld»<br />
Franz Kafkas, ligeledes 16-årige helt i<br />
romanen Amerika, Karl Rossmann kan tjene<br />
som endnu et vidne i m<strong>in</strong> Max Weber-celebrer<strong>in</strong>g.<br />
Karl blev sendt bort fra Europa til<br />
USA, fordi han havde gjort familiens stuepige<br />
gravid. Åbenbart havde denne kv<strong>in</strong>de forført<br />
Karl – det omvendte af den konventionelle<br />
Ulike analyser av populismen gjør at den<br />
argent<strong>in</strong>ske venstresiden fortsatt er splittet<br />
når det gjelder erfar<strong>in</strong>gen med peronismen.<br />
Populismens renessanse de siste 20 årene er et<br />
tegn på krise i det representative demokratiet,<br />
over hele verden. Den brå (men ikke<br />
nødvendigvis voldelige)<br />
omkalfatr<strong>in</strong>gen av sosiale<br />
og politiske strukturer<br />
som følge av den liberale<br />
globaliser<strong>in</strong>gen, ledsages<br />
av tilsvarende forstyrrelser<br />
i psykiske strukturer, vaner<br />
og representasjoner. 9 De<br />
oppsamlede frustrasjonene<br />
avler litt etter litt en ny<br />
stor skuffelse. «De gamle»<br />
ville ikke kjent seg igjen i<br />
«de modernes» triste og<br />
resignerte republikk, og heller ikke i dette<br />
«sosialliberale» samfunnet som blir stadig<br />
mer autoritært og lukket. Derfor den økende<br />
uroen. Og alternativet er lite oppløftende:<br />
eksplosivt opprør eller konformistisk<br />
implosjon.<br />
Det er derfor avgjørende å f<strong>in</strong>ne ut<br />
hva sykdommen består i. Populismen kan<br />
sammenlignes med et feberutbrudd. Og selv<br />
om feberen er et sykdomstegn, er det ikke den<br />
som er selve sykdommen.<br />
Det viktigste er ikke<br />
den sosiale uroen<br />
populismen fører<br />
med seg, men det<br />
følelsesmessige dypet<br />
den vekker til live<br />
1 Bernard Tapie, tidligere statsråd for sosialistpartiet,<br />
f<strong>in</strong>ansmann og president i fotballklubben Olympic<br />
Marseilles, ble dømt og fengslet for flere tilfeller av<br />
2 Poujadisme er betegnelsen på en bevegelse som ble<br />
grunnlagt i Frankrike av Pierre Poujade på begynnelsen<br />
av 1950-tallet. Organisasjonen skulle forsvare<br />
handelsfolk og håndverkere mot høyt skattenivå og<br />
moderniser<strong>in</strong>g. I utvidet forstand betegner poujadisme<br />
i dag sterk motstand mot den øko<strong>no</strong>miske og sosiale<br />
utvikl<strong>in</strong>gen, og blir ofte beskrevet som «småborgerlig<br />
konservatisme». Den franske offiseren og politikeren<br />
Georges Boulanger ble avsatt fra regjer<strong>in</strong>gen i 1887<br />
og stilte seg i spissen for boulangistene som samlet forskjellige<br />
misfornøyde krefter fra flere partier, og krevde<br />
blant annet ny forfatn<strong>in</strong>g. O.a.<br />
3 Margaret Ca<strong>no</strong>van, Populism, Junctions books, London,<br />
1982.<br />
4 Se Le Leader charismatique (Den karismatiske lederen),<br />
Desclée de Brower, coll. «Provocations », Paris,<br />
1998.<br />
5 Ernesto Laclau, Politica e idéologia en la teoria<br />
marxista, Siglo, Mexico, 1968.<br />
6 Ala<strong>in</strong> Pess<strong>in</strong>, Le Mythe du peuple et la Société française<br />
du XX e siècle (Myten om folket og det franske samfunnet<br />
i det 20. århundre), PUF, Paris, 1992.<br />
7 Se fot<strong>no</strong>te 2. O.a.<br />
8 G<strong>in</strong>o Germani, Politica y sociedad en una epoca de<br />
transicion, Paidos, Bue<strong>no</strong>s Aires, 1978.<br />
9 Fernando Cardoso et Enzo Faletto La Teoria de la<br />
dependencia, Anthropos, 1979.<br />
situation. Som Caulfield var Rossmann en<br />
ensom og uskyldig skibbrud i tilværelsen.<br />
Begge befandt sig i en brat afbrudt og ikkefuldført<br />
overgangsrite.<br />
I Amerika får Karl arbejde i tjenerfaget,<br />
da han bliver ansat som elevatordreng i det<br />
e<strong>no</strong>rme, hektisk fortravlede og bureaukratiske<br />
«Hotel Occidental». Efter flere måneders<br />
smertelige prøvelser reflekterer Karl på en<br />
joban<strong>no</strong>nce, der efterspørger raske folk,<br />
som vil arbejde i «Oklahomas Naturteater».<br />
Kafkas fiktive USA lyder som en surrealistisk<br />
parodi på Max Webers sociologiske Amerika:<br />
«Det store Oklahoma-Teater kalder på jer!<br />
Det kalder kun i dag, kun én gang! Den, der<br />
forsømmer lejligheden i dag, forsømmer den<br />
for altid! Den, der tænker på s<strong>in</strong> fremtid, hører<br />
til hos os! Alle er velkomne!»<br />
Pudsigt <strong>no</strong>k var det vestligste punkt<br />
på Max Webers Amerika-rundrejse netop<br />
Oklahoma. Franz Kafka rejste aldrig til USA,<br />
bortset fra i s<strong>in</strong> fantasi. Men både Max Weber<br />
og Franz Kafka formulerede i kraft af deres<br />
Amerika-billeder en skræmmende og fasc<strong>in</strong>erende<br />
vision af det moderne bureaukrati<br />
og dets uhyre magt: en rationalitet, der i et<br />
uhæmmet amokløb udskiller sit eget vanvid.<br />
©LMD Norden / Information