Les mer om masteroppgaven - RBUP Øst og Sør

More documents

Recommendations

Info

Dette kommer til uttrykk i intervjuene gjennom at klinikerne i større grad bruker ordet samarbeid om avtaler og informasjonsutveksling rundt den enkelte pasient på sentralbord/resepsjon enn om andre deler av samhandlingen. Kontoransattes kontakt med pasientene har gitt dem en tvetydig posisjon i pasientarbeidet, det forstås som viktig for pasienter og klinikere, men regnes samtidig ikke som en del av pasientbehandlingen. Det er kontroversielt og utydelig om de gjør direkte pasientarbeid. I kartleggingsarbeidet i LDS var det f.eks. kontroversielt om det skulle være med en egen kategori som het Direkte pasientarbeid. Da kategorien så kom med, var det få som skåret at de gjorde slikt arbeid (Sonerud 2011), kategorien kan ha framstått som utydelig. En kan tenke seg at pasientmøtene ikke passer inn i analysen av kontoransattes arbeid fordi kontoransatte ikke skal drive pasientbehandling (i snever betydning), men samtidig har pasientkontakt og dermed driver pasientbehandling i vid betydning. Kontoransattes samhandling med pasientene, i aktørnettverk der også klinikerne deltar, utfordrer det tilsynelatende absolutte skillet i klinikkene mellom kontoransatte og klinikere. Fordi arbeidet ikke skal være behandling, blir det ofte forstått som det å være et vanlig menneske. I ”Da barnepsykiatrien kom til Norge fortelles fra Troms om kontorfullmektigen som med ”sin likefremme væremåte bidro mye til å ufarliggjøre familienes første møte med barnepsykiatrien”(Svendsen, 2005) . Denne forståelsen innebærer en usynliggjøring av kompetanse, kontoransatte i sentralbord- /resepsjonsfunksjon får tilbakemeldinger om at de er uunnværlige enkeltpersoner som klinikken er glad for å ha der. For å utvide forståelsen av at kontoransatte virker gjennom sin væremåte, har jeg selv uttrykt oppgaven som ”å være et vanlig menneske på en profesjonell måte”. Dette setter ord på tvetydigheten i funksjonen og løfter det til en oppgave på system- nivå, men det utfordrer ikke fokuset på hva kontoransatte må være og deres egenskaper. På organisasjonens grense I kapittel 6 har jeg vist til begrepet portvakt, som innebærer en skjerming både av klinikere og sensitive opplysninger, samt til Wynns (1979) begrep om å integrere utenforstående i organisasjonen. Arbeidet som beskrives kan delvis forstås som en del av å gjøre HUB, samtidig som det understreker nødvendigheten av at informasjonen som går ut og inn må bearbeides og tas stilling til. Kontoransatte er imidlertid ikke bare operative på organisasjonens fysisk grense, de arbeider også på den symbolske grensen mellom den vanlige verden der en selv klarer å løse sine egne og barnas problemer og behandlingsverden der en trenger hjelp til dette. Skau (2003) beskriver hvordan det å søke hjelp i behandlings- 100
apparatet innebærer en endring i status: en går bl.a. fra å være subjekt til objekt og fra individ til kasus, og fremmede må slippes langt inn i den private sfære. Å ringe eller komme til BUP innebærer derfor å bevege seg over en grense, jmf sitatet i kap. 7 om hjelp til å tåle å være på venteværelset. I et slikt perspektiv kan sekretæren forstås som en som utformer denne grensen i praksis, gjennom å gjøre overgangen lettere eller vanskeligere og gjennom å lose barn og familier både praktisk og følelsesmessig inn i behandlingsverden med dens formelle regler, fagsjargong og uformelle koder. Dette gjøres både på telefon og i skranke i direkte samspill med barn og familier og er direkte pasientarbeid, ofte også i samarbeid med klinikerne. Samtidig skiller arbeidet seg tydelig fra klinikernes som opererer innenfor behandlingsverden. En anerkjennelse av funksjonen med å utforme grensen og lose pasienter inn i klinikken kan bidra til å løfte forståelsen av arbeidet fra personlige egenskaper til en kompetanse av betydning for organisasjonen som kan anvendes, videreutvikles og deles. Erfaringene fra de som jobber i frontlinjeposisjon kan brukes systematisk for å gjøre det lettere å komme til BUP og synliggjøre dilemmaer som både kontoransatte og pasienter opplever i møtet. 8.6.2 Å motvirke byråkrati De direkte pasientmøtene er ikke bare viktig for pasientene. Kontakten med pasientene holder kontoransatte forankret i klinikkenes driftsrasjonalitet: det er den direkte pasientvirksomheten som er viktigst og som må være grunnlag for prioritering og arbeid for å skape flyt. Med stadig større vekt på styringsrasjonelle føringer i det pasientadministrative arbeidet er dette en helt nødvendig forankring som kan bidra til å holde fast ved betydningen av den enkelte pasient og motvirket byråkrati, i tråd med Wichroski (1994) . For meg er det blitt viktig å forstå kontorfaget i profesjonelle organisasjoner som et fag som bygger opp under virksomhet i forhold til levende mennesker. Kontorfaggruppen kan muligens øke sin status gjennom å knytte seg sterkere til rapporteringsbyråkratiet, men vil samtidig kunne miste mening i arbeidet knyttet til gode tjenester for folk som trenger det. Forankring i pasientvirksomheten er også en forutsetning for å kunne bidra til å skape frirom for behandlerne og utvikle god lokal praksis sammen med dem. Uten en slik forankring vil regler og rutiner kunne bli mål i seg selv noe som vil være til skade for dem som søker hjelp. 8.7 Oppsummering Dette kapitlet har analysert fram og satt ord på fem sentrale funksjoner som kontorfaglig ansatte har på systemnivå: Kontoransatte skaper flyt i pasientarbeidet gjennom å gjøre rutiner 101
Page 1:
”Når noe går av seg selv, er de
Page 4 and 5:
Undersøkelsen analyserer fram fem
Page 7 and 8:
Innhold Sammendrag ................
Page 9 and 10:
7.3.2 Mellommannsarbeid ...........
Page 11 and 12:
1. Innledning Dette er en studie av
Page 13 and 14:
* Står bruken av begrepet hjelp om
Page 15:
har en klar positiv hensikt og bety
Page 18 and 19:
at l at jobbene ble polarisert, noe
Page 20 and 21:
studier av konkret arbeid på konto
Page 22 and 23:
endringer i forbindelse med innfør
Page 24 and 25:
- Begrepsparene benevnt/ubenevnt, s
Page 26 and 27:
2.3 Kontorfaglig ansattes rolle og
Page 28 and 29:
Lockhart, 2010; Pringle, 1989; Rant
Page 30 and 31:
oppdrag, styringslinjer og offentli
Page 32 and 33:
3.3 Forståelse av relasjonelt arbe
Page 34 and 35:
er regulert i lov og forskrift, som
Page 36 and 37:
det kliniske arbeidet, men å telle
Page 38 and 39:
større forståelse for kontoransat
Page 40 and 41:
åde bekreftet funnet, ga nye data
Page 42 and 43:
1997, s. 86): Hvis støttefunksjon
Page 44 and 45:
deltakerne som gjør at de kommer p
Page 46 and 47:
positivt svar, samtidig som de repr
Page 48 and 49:
Intervjuene startet med en intro om
Page 50 and 51:
5.4.4 Observasjon Etter forprosjekt
Page 52 and 53:
prosessene også kaster lys over in
Page 54 and 55:
5.6 Etiske dilemma BUP er et lite f
Page 56 and 57:
gjennomførte observasjonen. På de
Page 58 and 59:
ledige, selv om det finnes avtalte
Page 60 and 61: De pynter og ferdigstiller brev. Ko
Page 62 and 63: til at det flere steder var opp til
Page 64 and 65: I mange tilfelle er det ikke kontor
Page 66 and 67: arbeidet i liten grad er egnet til
Page 68 and 69: i tanker om hva hjelp innebærer:
Page 70 and 71: Denne informanten tar store deler a
Page 72 and 73: En oppfatning om at klinikerne er d
Page 74 and 75: hovedsak omtales dette som hjelp; d
Page 76 and 77: Jeg reagerer sånn, når jeg bare f
Page 78 and 79: for miljøet på jobben. For de mø
Page 80 and 81: Sitatet i starten av avsnittet skil
Page 82 and 83: inntrykk av at noe passerer imellom
Page 85 and 86: 8. Begrepsfesting av kontorfaglig a
Page 87 and 88: spørsmål om bruk i konkrete situa
Page 89 and 90: alanse som kontoransatte må håndt
Page 91 and 92: å lete fram den generelle regelen.
Page 93 and 94: grunnlag for arbeidet, både som er
Page 95 and 96: kan starte på nytt dagen etter. De
Page 97 and 98: Luhmanns begrep om kommunikasjonsko
Page 99 and 100: egistreres som pasientopplysninger:
Page 101 and 102: skal gjøres. Noen steder går kopi
Page 103 and 104: I ordningen med teamsekretærer fra
Page 105 and 106: Arbeidet med å gjøre HUB strekker
Page 107 and 108: systemnivå er disse vurderingene f
Page 109: asjonaliseres, og det blir stadig m
Page 113 and 114: 9. Hjelp og støtte - hvordan utfor
Page 115 and 116: organisasjonsbegreper kan snu opp n
Page 117 and 118: Disse to svært ulike forståelsene
Page 119 and 120: Hjelpeforståelsen opprettholdes og
Page 121 and 122: Kapittel 10. Konklusjon og videre f
Page 123 and 124: prosesser, og dermed betydningen av
Page 125 and 126: eskrivelse, og at dersom den ikke p
Page 127 and 128: Litteraturliste Aamodt, L. (1997).
Page 129 and 130: Latour, B. (1995). Social theory an
Page 131 and 132: Øgård, M. (2005). New Public Mana
Page 133 and 134: med kontoransatte - og hjelpe hvera
Page 135: Vedlegg 3 Godkjenning av forprosjek
show all

Les mer om masteroppgaven - RBUP Øst og Sør

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?