Les mer om masteroppgaven - RBUP Øst og Sør

Teoretisk er arbeidet inspirert av nyinstitusjonell organisasjonsteori og særlig begrepene
styringsrasjonalitet og driftsrasjonalitet (Berg, Heen, & Hovde, 2002), og disse vil fungere
som sentrale analytiske begreper. Styringsrasjonalitet er knyttet til og springer ut av ledelsens
behov for og arbeid med oversikt, kontroll og styring. Driftsrasjonalitet er knyttet til og
springer ut av utførelsen av oppgavene på det operative nivået (Berg et al., 2002, s. 7-9).
Begrepene beskriver ikke bare at topp og bunn i organisasjoner har ulike arbeidsoppgaver,
men at dette også fører til ulike logikker og måter å tenke på. I analysen vil jeg videre benytte
meg av Aktør-Nettverk-teori (ANT) (Monteiro, 2000) for å synliggjøre kontoransattes
handlinger og sammenhengen de står i. For å fange opp det relasjonelle arbeidet, vil jeg
anvende begreper fra Fletcher (1999). Teori og begreper vil utdypes ytterligere i kapittel 3.
Metodisk bygger oppgaven på en forståelse av kvalitativ forskning som en dans/runddans
mellom datainnsamling, data, analyse og teori (Janesick, 2000; Jensen, 2010). Den empiriske
undersøkelsen har utgangspunkt i grounded theory, - slik denne er videreutviklet av
konstruktivistiske teoretikere (Charmaz, 2005). Dette innebærer bl.a større vekt på bruk av
teorier til å informere analysen enn den klassiske forståelsen av at teoriene nærmest vokser ut
av empirien. Studien bygger på 4 fokusgruppeintervjuer og ett intervju med to deltakere, til
sammen 16 klinikere fra 8 ulike klinikker, én heldags observasjon, offentlige dokumenter og
materiale fra intervju og organiserte diskusjoner med kontoransatte.
Jeg har valgt å bruke begrepet kontorfaglig ansatte om denne yrkesgruppen for å tydeliggjøre
både for meg selv og leserne at dette er en faggruppe. Det oppleves særlig viktig på bakgrunn
av at gruppa tradisjonelt har vært omtalt som de ikke-faglige, slik det også på universitetene
heter ikke-vitenskapelig personale. Kontorfaglig ansatte er imidlertid langt og tungt i en tekst
som denne, slik at jeg også vil bruke både kontoransatte og sekretærer. Sekretærer har
imidlertid en litt snevrere betydning da det også er andre yrkesgrupper blant kontoransatte,
som kontorledere og ulike former for konsulenter. Skillet mellom arbeidsoppgavene for disse
gruppene er imidlertid flytende.
I min tidligere undersøkelse (Jensen, 2006) viste det seg at kontoransatte i stor grad ble
karakterisert ved noe de er (tilstede, hjelpsomme, uunnværlige), ikke ved hva de gjør og kan,
og dette bidro til å skjule det faktiske arbeidet. Dette er bakgrunnen for at jeg i denne
oppgaven vil bruke uttrykk som å gjøre hjelp, å gjøre samhandling framfor å hjelpe/
samhandle. Når vi f.eks. sier hjelpe, ligger det en klar normativ betydning innbakt, å hjelpe
4