Les mer om masteroppgaven - RBUP Øst og Sør

5.4.6 Litteratursøk
Litteratursøk er foretatt i flere omganger. I forbindelse med forrige undersøkelse søkte jeg i
Bibsys. PsycInfo og Medline på ordene sekretær, legesekretær, helsesekretær, kontoransatt og
kontorarbeid, både på norsk og engelsk. I denne omgang har jeg søkt i ISI Web of Science og
Bibsys på de samme ordene, samt på støttefunksjoner, støttetjenester og support services. I
tillegg har jeg søkt på Google Scholar på alle begrepene som er nevnt her, samt på
receptionists in hospitals. Jeg har i tillegg søkt videre på aktuelle forfattere og aktivt brukt
litteraturlister i bøker og artikler.
5.4.7 Bruk av dokumenter
For å forstå styringsrasjonaliteten i PHBU har jeg valgt å studere Opptrappingsplanen for
psykisk helse” (St.prp. nr. 63, 1997-1998) og ”Veileder for poliklinikker i psykisk helsevern
for barn og unge” (Helsedirektoratet, 2008), videre i oppgaven omtalt som Veilederen.
”Nasjonale mål og prioriterte områder for 2009” (Helsedirektoratet, 2009) slår fast at målene i
opptrappingsplanen videreføres og at veilederen skal være retningsgivende for videre
utvikling i feltet. Disse føringene til RHF-ene går videre til helseforetak og klinikker.
Veilederen er også brukt som grunnlag for å forstå støttefunksjonstenkningen i feltet, siden
den i stor grad er utformet av klinikere, i regi av R.BUP.
5.5 Analysearbeidet
I kvalitative undersøkelser begynner analysearbeidet allerede med det første intervjuet i
forprosjektet og pågår fram til siste punktum. Forprosjektet ble gjennomført våren 2010 med
et begrenset analysearbeid påfølgende sommer, observasjonen i januar 2011 og
fokusgruppene i hoveddelen av prosjektet i februar til mars 2011. Jeg har tidligere redegjort
for noen endringer på grunnlag av forprosjektet (overgang til fokusgrupper, observasjon).
Første trinn i analysearbeidet var umiddelbart etter hvert intervju å notere ned hva jeg ble
opptatt av. På bakgrunn av min breie kjennskap til feltet var jeg særlig ute etter hva som
overrasket og hva jeg tenkte manglet. Den store graden av enighet og mm-ing i intervjuene
gjorde det også særlig viktig å se etter ulike synspunkter. Hvert intervju tilførte nye momenter
samtidig som de bekreftet og utdypet temaer i tidligere intervjuer. Både etter forprosjektet og
etter at hvert enkelt intervju var avsluttet, både leste og hørte jeg gjennom intervjuene. Da alle
intervjuene var transkribert, kodet jeg dem ut fra temaer jeg var blitt opptatt av. Jeg leste også
gjennom intervjuene med sikte på å få tak i interaksjonen i gruppene med vekt på utvikling av
ny forståelse, kritiske øyeblikk og reparasjon (Kitzinger & Farquhar, 1999) fordi disse
41