Les mer om masteroppgaven - RBUP Øst og Sør

tilbake til stereotypiske begreper om hva hun er” (Pringle, 1989, s. 26, min oversettelse).
Dette er også min erfaring og et sentralt tema i denne oppgaven.
En viktig forskningstradisjon knytter seg til konsekvensene av datateknologiens inntog for
kvinner i kontorene. Delvis var denne knyttet til utprøving av Bravermans (1974) tese om at
utviklingen av kapitalismen fører til deskilling: mer rutinisert og mindre kvalifisert arbeid.
Andre gikk nærmere inn i selve kontorarbeidet for å se på hva som kunne /ikke kunne
erstattes med datamaskiner. Lie og Rasmussen (1983) bruker begrepene informasjons-
overføring, og tjenesteyting innad og utad for å beskrive kontoransattes virksomhet. For å
kunne tilfredsstille dataprogrammenes krav til entydige meldinger ”foregår en tolknings-
prosess som krever kombinasjonsevne, bransjekunnskap og evne til behovsrettet
kommunikasjon med andre mennesker” (Lie & Rasmussen, 1983, s. 86). De viser til Wynn
(1979) som undersøkte alle samtalene på kontor, og fant at disse til sammen bidro til
kunnskapsutvikling og til å skape og videreutvikle felles verdier – og et felles tolknings-
grunnlag for rutiner og saksbehandling. Hun så denne kunnskapen både som et middel og et
mål i kontorarbeidet. Wynn identifiserte tre kunnskapsbaserte sfærer i kontorarbeidet:
- å inkorporere de som er utenfor institusjonen i kontorets kunnskapsform så de kan
komme med sin informasjon i riktig form,
-å lære og lære bort rutiner og kultur og
-forklare ytringer og å kontekstualisere og forklare hendelser og ytringer mens de
skjer for å unngå misforståelser (Wynn, 1979, s. 27, min oversettelse).
Suchmann (1983) har gjort studier av kontorarbeid og funnet at det ligger mange vurderinger
selv i enkelt rutinearbeid.
Rantalaiho (1990) bruker begrepet reproduksjon av dagliglivet som en sosial helhet til å
sammenfatte kontoransattes (kvinners) funksjon. Med dette mener hun at kontoransatte
kvinner sikrer alt som er nødvendig for at arbeidsplassen skal fungere neste dag, både praktisk
utstyr, rutiner og felles verdier, og hun sammenlikner med husmorens rolle. Kontoransatte
gjør ikke bare enkeltstående oppgaver, men tar et helhetlig ansvar for arbeidsplassen som sitt
territorium – dersom organisasjonen gir rom for dette. Relasjoner står sentralt. Rantalaiho
hevder at en grunn til at kontorarbeid er lite utviklet som tydelig profesjon, er at det ikke har
egne målsettinger, målene er bestemt av organisasjonens mål.
Utover fra 90-tallet er det lite oppfølgingsstudier av hva som faktisk ble konsekvensen av
innføring av datateknologi i stor stil (Lockhart, 2010), og i det hele tatt færre sosiologiske
9