Les mer om masteroppgaven - RBUP Øst og Sør

5. Metode
5.1 Valg av kvalitativ metode og grounded theory
Jeg er opptatt av hvordan aktørene i relasjonen mellom kontoransatte og klinikere oppfatter
samhandlingen seg imellom og av kontoransattes arbeid og rolle. For å utforske dette
nærmere har jeg derfor valgt en kvalitativ tilnærming. Kvalitativ metode anses som egnet til å
utforske mening i vid forstand, hvordan individer og grupper forstår situasjoner og
handlinger. En kvalitativ tilnærming brukes videre til å forstå kontekstens betydning og
studere prosesser (Maxwell, 1996). For meg er det særlig viktig at kvalitativ metode kan
brukes til å sette ord på fenomener som ikke er tematisert
En forståelse av kontoransattes rolle må være forankret både i kunnskap om hva kontoransatte
faktisk gjør i praksis og i kontoransattes og klinikeres egen forståelse av arbeidet og
samhandlingen. Mitt ståsted kan sees som en form for kritisk realisme som baserer seg på at
fenomenene jeg studerer finnes uavhengig av min forskning, men samtidig at kontekst og
subjektive oppfatninger både hos forsker og informanter virker inn på resultatene (Madill,
Jordan, & Shirley, 2000).
Jeg bygger undersøkelsen på en forståelse av kvalitativ forskning som en dans eller runddans
mellom datainnsamling, data, analyse og teori (Janesick, 2000; Jensen, 2010; Wadel, 1991).
Undersøkelsen tar utgangspunkt i grounded theory, - slik denne er videreutviklet av
konstruktivistiske teoretikere (Charmaz, 2005; Dey, 2007). Charmaz legger vekt på
”grounded theory methods” i flertall (GT), som ”fleksible retningslinjer for analyse som gjør
forskeren i stand til å fokusere sin datainnsamling og bygge induktive mellomnivåanalyser
gjennom suksessive nivåer av dataanalyse og begrepsutvikling” (Charmaz, 2005, s. 507, min
oversettelse). Hun holder fast ved at styrken ligger i verktøyene for analyse og i nærheten til
verden de studerer. Det konkrete verktøyet omfatter bl.a. det å følge spor i materiale helt fra
starten, teoretisk sampling, sammenlikninger og utvikling av kategorier som grunnlag for en
analyse som løfter de konkrete dataene.
For meg har særlig samspillet mellom data, datainnsamling og analyse vært en viktig ledetråd.
Å følge tidlige spor og hente inn data i forhold til spørsmål som reises i materiale har vært
viktig, f.eks. når det gjelder betydningen av fysiske omgivelser og teknologi i samhandlingen
mellom kontoransatte og klinikere. Dette funnet førte til at jeg organiserte en observasjon som
29