Les mer om masteroppgaven - RBUP Øst og Sør

studier av konkret arbeid på kontorarbeidsplasser. Hughes (1996) fant imidlertid at PCen har
undergravet tasting som kvinnearbeid, og åpnet for mulige endringer i arbeidsdelingen
mellom ledere og kontoransatte. Truss, Goffee and Jones (1995) hevder at sekretærene
tenderer til å falle utenfor både i de klassiske analysene av sekretærarbeid og av kjønn. Selv
gjør de en sammenliknende undersøkelse av sekretærarbeid i Tyskland, Frankrike og England
hvor de utforsker stereotypier omkring kontoryrket: at oppgavene likner på husarbeid og at de
innebærer lav status og stor grad av underkastelse under sjefen. Konklusjonen er at arbeidet til
dels passer med disse stereotypiene, men at det er forskjeller både i oppgaver, underordning
og status mellom de ulike landene. De fant videre at sekretærene har et handlingsrom til å
utforme sin egen rolle, og at den viktigste faktoren når det gjaldt endring/utvidelse av rollen
var sekretærens egen holdning til arbeidet. Handlingsrommet i rollen kommer også fram i en
undersøkelse av legesekretærer på legekontorer (Paulsen & Leonhardsen, 2000) som viste at
der legen og sekretæren hadde samarbeidet over tid, kunne sekretæren utføre flere oppgaver –
arbeidsdelingen var avhengig av relasjonen.
Wichroski (1994) er opptatt av at mye av kontoransattes arbeid er usynlig, og presenterer
følgende typologi over sekretærarbeid: Rasjonelt arbeid, emosjonelt arbeid og perifert arbeid.
Rasjonelt arbeid handler som regel om formelt anerkjente oppgaver i organisasjonen.
Emosjonelt arbeid inndeles i politisk arbeid, latent arbeid og sosial støtte til kolleger og sjefer.
Politisk arbeid er manøvre for å tilfredsstille kunder, dekke over for sjefer, få ting til å gli og
skape en riktig atmosfære. Latent arbeid er uformell praksis og prosedyrer som er nødvendig
for å gjøre jobben, når de formelle ikke strekker til. Wichroski viser til Howard (Howard 1985
i Wichroski, 1994) som kaller disse en ”verden av praktisk handling”. Perifert arbeid handler
om å oppfylle arbeidsgiverens personlige behov. Wichroski understreker at alle disse formene
for arbeid er viktige funksjoner for organisasjonen, ikke bare for den enkelte. Hun er også
opptatt av at kontoransattes intellektuelle og emosjonelle arbeid bidrar til å avgifte byråkratiet,
som bare kan fungere når det utføres av mennesker.
Solbrække (1999) plasserer kontoryrke som kvinneyrke inn i diskusjonen om det moderne
arbeidsliv – i forhold til diskurser om mer fleksibelt arbeid og personlig kompetanse. Hun
peker på at en form for underliggende kjernekompetanse for kontoransatte, på tvers av
differensiering i yrket og ulike teknisk-administrative oppgaver, er å være for andre, og at
dette gjør at organisatoriske oppgaver kan gjøres ” på en så fleksible og samtidig menneskelig
måte som antakelig ingen automatisering kan ivareta på samme vis” (Solbrække, 1999, s. 32).
10