Les mer om masteroppgaven - RBUP Øst og Sør

More documents

Recommendations

Info

2.3 Kontorfaglig ansattes rolle og funksjon på systemnivå – problemstillinger I dette avsnittet vil jeg oppsummere litteraturgjennomgangen i noen sentrale punkter som utgangspunkt for problemstillingene i denne oppgaven. Tidligere undersøkelser spenner over et langt tidsrom, et vidt felt av bransjer og både personlige sekretærer og kontoransatte med fellesfunksjoner. Kontoryrket utformes i stor grad i de respektive felt og inneholder mange detaljoppgaver som vil variere. De ulike arbeidsoppgavene er vevd inn i hverandre, inngår i ulike roller på en gang og blir forstått og kategorisert ut fra ulike teoretiske perspektiver. Oppsummeringen vil derfor konsentrere seg om noen få sentrale problemområder. 2.3.1 Å utfordre det som tas for gitt – fra noen som er til noen som gjør Det er enighet om at kontoransattes både har formelle og uformelle oppgaver og at mye av det de gjør er usynlig og/eller ikke anerkjent. Også formelle oppgaver har uformelle aspekter, og det uformelle arbeidet bidrar til at rollen kan forstås som vag og/eller vanskelig å få tak på, også fordi kontoransatte også kan være definert ved hva de ikke er, de er ikke sjefer (Pringle, 1989), men ikke-faglige (Jensen, 2006). Vagheten kan forsterkes av at kontoransatte har et personlig handlingsrom (Truss et al., 1995), og at grensen til andre yrkesgrupper gjøres uformelt i relasjon til/som avtale med enkeltpersoner (Bertelsen, 2005) eller i situasjoner der formelle grenser overskrides fordi noe bare må gjøres der og da (Armstrong et al., 2008). Videre ser det ut til å være en uklar grense mellom kompetanse og personlige egenskaper; kontoransatte blir ofte karakterisert ved hva de er, ikke hva de gjør, som f.eks. å være for andre (Solbrække, 1999) eller å være tilgjengelige (Jensen, 2008). Det er derfor nødvendig både å utfordre denne ”være-forståelsen” og det ubenevnte, usynlige og ikke anerkjente for å finne gode begreper på kontoransattes funksjon på systemnivå. Å sette ord på sentrale funksjoner Arbeidsområder som peker seg ut for nærmere analyse av funksjonen på systemnivå kan sammenfattes som kommunikasjon, utad og innad, problemløsning, administrering og organisering. Kommunikasjon er delvis knyttet opp mot arbeid med data og karakterisert ved begreper som tolkning, oversettelse og formidling mellom datamaskinens og virksomhetens språk (Lie & Rasmussen, 1983). Begrepet innkorporering av utenforstående (Wynn, 1979) innebærer tolkning og oversettelse i kommunikasjon eksternt. Kontoransattes rolle i datasystemer og konsekvensene av databruken er imidlertid lite analysert siden 1980-tallet, på tross av at de fleste kontorfunksjoner nå har blitt datorisert, informasjonsflyten i stor grad blitt elektronisk og kontroll- og telleregimene eksplodert. Undersøkelser peker imidlertid på at kontoransatte driver opplæring og/eller spiller en rolle i arbeid med telling og rapportering 16
(Bertelsen, 2005; Evans, 1987; Jensen, 2008; Lockhart, 2010); og antyder både en uklar kontrollfunksjon som også kan forstås som hjelp (Jensen, 2008) og en bufferfunksjon (Evans, 1987). Oppfølging av andre medarbeidere direkte eller indirekte på vegne av ledelsen eller organisasjonen som helhet er også benevnt i andre studier som eksempler på administrering og uformell ledelse (Bertelsen, 2005; Lockhart, 2010), men også betegnet med begrepene barnevakt og mothering (Lockhart, 2010; Wichroski, 1994). Når det gjelder organisering og problemløsning, beskrives hvordan kontoransatte tar kontroll og ordner opp i situasjoner som ikke følger den faste rutinen, i tillegg til den løpende håndteringen av henvendelser fra andre yrkesgrupper (Bertelsen, 2005; Lockhart, 2010; Wichroski, 1994), av Jensen (2008) kalt tilgjengelighetsarbeidet. Felles for arbeidsområdene som er trukket fram er at det er beskrevet mange ulike oppgaver mens det mangler tydelige begreper for funksjonene på systemnivå. 2.3.2 Å utfordre hjelpeforståelsen Et fellestrekk ved de fleste undersøkelsene er at viktige deler av kontoransattes arbeid kategoriseres som omsorg og sosial støtte, at informantene forstår arbeidet som hjelp eller service og/eller at arbeidet sammenliknes med husabeid. Denne forståelsen er godt sammenfattet i Solbrækkes (1999) å være for andre og ligger også i sammenlikninger med husarbeid/morsrollen (Lockhart, 2010; Rantalaiho, 1990; Wichroski, 1994). Hjelpe- og omsorgsbegreper ser ut til å sluke arbeidsoppgaver som kunne vært forstått på andre måter. Wichroski (1994) kategoriserer f.eks. arbeid med situasjonsbetingede løsninger i den praktiske verden som en form for emosjonelt arbeid, sosial støtte omtales også som mother- confessors. Jensen (2008) viser at det meste av kontoransattes arbeidsoppgaver forstås som hjelp til klinikerne. I å være for andre ligger også fokuset på hva kontoransatte er framfor hva de gjør. Noen av undersøkelsene utfordrer den dominerende forståelsen av kontoransatte som omsorgspersoner/hjelpere ved å sette profesjonelle ord på hva kontoransatte faktisk gjør (Bertelsen, 2005; Jensen, 2006, 2008; Pringle, 1989). Jensen (Jensen, 2010) erfarer imidlertid at utfordring av hjelpeforståelsen møter motstand. Denne undersøkelsen tar mål av seg til å fortsette arbeidet med å utfordre denne forståelsen, bl.a. gjennom å gå videre fra beskrivelse av kontoransattes arbeid til å sette ord på rolle/funksjon på systemnivå. Samtidig vil under- søkelsen sette søkelys på hvorfor det er så vanskelig å utfordre den dominerende forståelsen både av kontoransatte som omsorgspersoner eller hjelpere og som noen som er. 2.3.3 Å utfordre støttefunksjonsbegrepet Et siste gjennomgående trekk er vekten på at kontoransattes arbeid krever grundig kjennskap til virksomheten de jobber i som grunnlag for å utøve skjønn (Bertelsen, 2005; Jensen, 2008; 17
Page 1: ”Når noe går av seg selv, er de
Page 4 and 5: Undersøkelsen analyserer fram fem
Page 7 and 8: Innhold Sammendrag ................
Page 9 and 10: 7.3.2 Mellommannsarbeid ...........
Page 11 and 12: 1. Innledning Dette er en studie av
Page 13 and 14: * Står bruken av begrepet hjelp om
Page 15: har en klar positiv hensikt og bety
Page 18 and 19: at l at jobbene ble polarisert, noe
Page 20 and 21: studier av konkret arbeid på konto
Page 22 and 23: endringer i forbindelse med innfør
Page 24 and 25: - Begrepsparene benevnt/ubenevnt, s
Page 28 and 29: Lockhart, 2010; Pringle, 1989; Rant
Page 30 and 31: oppdrag, styringslinjer og offentli
Page 32 and 33: 3.3 Forståelse av relasjonelt arbe
Page 34 and 35: er regulert i lov og forskrift, som
Page 36 and 37: det kliniske arbeidet, men å telle
Page 38 and 39: større forståelse for kontoransat
Page 40 and 41: åde bekreftet funnet, ga nye data
Page 42 and 43: 1997, s. 86): Hvis støttefunksjon
Page 44 and 45: deltakerne som gjør at de kommer p
Page 46 and 47: positivt svar, samtidig som de repr
Page 48 and 49: Intervjuene startet med en intro om
Page 50 and 51: 5.4.4 Observasjon Etter forprosjekt
Page 52 and 53: prosessene også kaster lys over in
Page 54 and 55: 5.6 Etiske dilemma BUP er et lite f
Page 56 and 57: gjennomførte observasjonen. På de
Page 58 and 59: ledige, selv om det finnes avtalte
Page 60 and 61: De pynter og ferdigstiller brev. Ko
Page 62 and 63: til at det flere steder var opp til
Page 64 and 65: I mange tilfelle er det ikke kontor
Page 66 and 67: arbeidet i liten grad er egnet til
Page 68 and 69: i tanker om hva hjelp innebærer:
Page 70 and 71: Denne informanten tar store deler a
Page 72 and 73: En oppfatning om at klinikerne er d
Page 74 and 75: hovedsak omtales dette som hjelp; d
Page 76 and 77:
Jeg reagerer sånn, når jeg bare f
Page 78 and 79:
for miljøet på jobben. For de mø
Page 80 and 81:
Sitatet i starten av avsnittet skil
Page 82 and 83:
inntrykk av at noe passerer imellom
Page 85 and 86:
8. Begrepsfesting av kontorfaglig a
Page 87 and 88:
spørsmål om bruk i konkrete situa
Page 89 and 90:
alanse som kontoransatte må håndt
Page 91 and 92:
å lete fram den generelle regelen.
Page 93 and 94:
grunnlag for arbeidet, både som er
Page 95 and 96:
kan starte på nytt dagen etter. De
Page 97 and 98:
Luhmanns begrep om kommunikasjonsko
Page 99 and 100:
egistreres som pasientopplysninger:
Page 101 and 102:
skal gjøres. Noen steder går kopi
Page 103 and 104:
I ordningen med teamsekretærer fra
Page 105 and 106:
Arbeidet med å gjøre HUB strekker
Page 107 and 108:
systemnivå er disse vurderingene f
Page 109 and 110:
asjonaliseres, og det blir stadig m
Page 111 and 112:
apparatet innebærer en endring i s
Page 113 and 114:
9. Hjelp og støtte - hvordan utfor
Page 115 and 116:
organisasjonsbegreper kan snu opp n
Page 117 and 118:
Disse to svært ulike forståelsene
Page 119 and 120:
Hjelpeforståelsen opprettholdes og
Page 121 and 122:
Kapittel 10. Konklusjon og videre f
Page 123 and 124:
prosesser, og dermed betydningen av
Page 125 and 126:
eskrivelse, og at dersom den ikke p
Page 127 and 128:
Litteraturliste Aamodt, L. (1997).
Page 129 and 130:
Latour, B. (1995). Social theory an
Page 131 and 132:
Øgård, M. (2005). New Public Mana
Page 133 and 134:
med kontoransatte - og hjelpe hvera
Page 135:
Vedlegg 3 Godkjenning av forprosjek
show all

Les mer om masteroppgaven - RBUP Øst og Sør

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?