Les mer om masteroppgaven - RBUP Øst og Sør

More documents

Recommendations

Info

3.3 Forståelse av relasjonelt arbeid i organisasjoner – ”å forsvinne arbeid” Fletcher (1999) plasserer sitt arbeid i skjæringspunktet mellom feministisk poststrukturalisme, feministisk arbeidssosiologi og relasjonell psykologi. Hun tar utgangspunkt i at hva som forstås som arbeid og kompetanse, og dermed verdsettes i organisasjoner, er bygd på en tradisjonelt mannlig måte å jobbe på. Det relasjonelle arbeidet som er nødvendig og som har kvinnelige konnotasjoner anses derimot ikke som arbeid, og de som utfører dette arbeidet nedvurderes. Fletcher deler det relasjonelle arbeidet hun finner hos kvinnelige ingeniører i undersøkelsesbedriften inn i følgende kategorier: 1. Gjøre det som er nødvendig for å bevare et prosjekt, bl.a. gjennom å ta ansvar for helheten, ligge i forkant og gjøre det som må gjøres uavhengig av status og formell arbeidsdeling, 2. Gjøre hverandre sterke bl.a. gjennom empatisk opplæring og deling av informasjon, 3. Bruke relasjonelle ferdigheter til å utvikle sitt eget arbeid og sist, men ikke minst, 4. Bygge team, bl.a. gjennom å lytte til andres følelser. Hun viser hvordan dette arbeidet systematisk forsvinnes, dvs. aktivt blir gjort forsvunnet, bl.a. gjennom at handlingene tolkes som svakhet, personlige egenskaper eller manglende kompetanse. Både konkretiseringen av relasjonelt arbeid i organisasjoner og begrepet forsvinne i hennes betydning kan bidra til forståelsen av hvorfor kontoransattes arbeid framtrer som hjelp og hvordan en slik forståelse kan utfordres. Fletcher konstaterer at det ikke finnes sterke organisasjonsmessige begreper for relasjonelt arbeid, på linje med f.eks. kjernevirksomhet, resultat og kompetanse, noe som gjør det vanskelig både å gjøre arbeidet synlig og endre den rådende forståelsen. En utfordring til denne undersøkelsen vil derfor være å begrepsfeste kontorfaglig ansattes funksjoner på en måte som gir en plass i organisasjonen samtidig som det inkluderer og synliggjør det relasjonelle arbeid istedenfor å forsvinne det. 22
4. Feltet: Poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge (BUP) Psykisk helsevern for barn og unge er organisert med poliklinikker og dag/døgninstitusjoner. Poliklinikkene (BUP-ene) utgjør 95 % av tilbudet. BUP er en del av spesialisthelsetjenesten, og bortsett fra øyeblikkelig hjelp, kreves henvisning fra lege eller barnevernsleder for å få behandling. BUP-ene er obligatorisk bemannet med barnepsykiatere, psykologspesialister, kliniske sosionomer og kliniske pedagoger, og alle har kontorfaglig ansatte. Større klinikker er organisert i flere team; mest vanlig er inndeling etter hvilke kommuner eller bydeler som betjenes. Klinikkene er organisert som en del av helseforetakene. 4.1 Kontorfaglig ansatte – oppgaver og organisering Klinikkene har normalt flere kontoransatte, ofte organisert som en kontorgruppe med leder; de minste klinikkene kan ha bare én. Kontorleder kan være en del av lederteamet og ta del i den daglige ledelsen av klinikkene. Kontorleder kan også ha personalansvar. Kontorfaglig ansatte kan derfor ha ulik ståsted i klinikkenes hierarkier, med ulike titler som ikke alltid speiler oppgavene; sekretær, konsulent og kontorleder, i sykehussystemet ofte kalt merkantilt ansatte. Begrepet kontorfaglig ansatte dekker alle kategorier. På helseforetaksnivå kategoriseres kontoransatte som støttepersonell (Statistisk sentralbyrå, 2011) Vanlige sekretæroppgaver i BUP er resepsjon/sentralbord, pasientadministrasjon, post-, dokument- og journalhåndtering, brukerstøtte og registrering/kvalititetssikring/rapportering. Sekretærene svarer løpende på henvendelser fra klinikerne. Rent skrivearbeid varierer, behandlerne skriver for det meste selv. Mange klinikker har teamsekretærer, dvs. at sekretærene er knyttet til hvert sitt team, i tillegg til å delta i kontorgruppas fellesoppgaver Videre har kontoransatte noe arbeid på klinikknivå med personal og lønn, og kontorledere har saksbehandling for ledere, bl.a. i forbindelse med budsjett. Det viktigste verktøyet for kontoransatte er pasientregistreringsprogrammet, til nå BUP-data 1 . Dette fungerer som et slags flytskjema med registrering av sentrale datoer for pasientens behandling ved klinikken: henvisning, vedtak om at pasienten gis rett til helsehjelp, ventetid slutt, første samtale, avslutning og epikrise. Også barnets diagnose og rettigheter til individuell plan følges opp gjennom programmet, som også inneholder selve tekstjournalen som løpende dokumenterer behandlingen som gis. Mange formaliteter rundt behandlingsløpet 1 BUP-data skiftes nå ut med DIPS i mange klinikker, men funksjonene er i hovedsak de samme. 23
Page 1: ”Når noe går av seg selv, er de
Page 4 and 5: Undersøkelsen analyserer fram fem
Page 7 and 8: Innhold Sammendrag ................
Page 9 and 10: 7.3.2 Mellommannsarbeid ...........
Page 11 and 12: 1. Innledning Dette er en studie av
Page 13 and 14: * Står bruken av begrepet hjelp om
Page 15: har en klar positiv hensikt og bety
Page 18 and 19: at l at jobbene ble polarisert, noe
Page 20 and 21: studier av konkret arbeid på konto
Page 22 and 23: endringer i forbindelse med innfør
Page 24 and 25: - Begrepsparene benevnt/ubenevnt, s
Page 26 and 27: 2.3 Kontorfaglig ansattes rolle og
Page 28 and 29: Lockhart, 2010; Pringle, 1989; Rant
Page 30 and 31: oppdrag, styringslinjer og offentli
Page 34 and 35: er regulert i lov og forskrift, som
Page 36 and 37: det kliniske arbeidet, men å telle
Page 38 and 39: større forståelse for kontoransat
Page 40 and 41: åde bekreftet funnet, ga nye data
Page 42 and 43: 1997, s. 86): Hvis støttefunksjon
Page 44 and 45: deltakerne som gjør at de kommer p
Page 46 and 47: positivt svar, samtidig som de repr
Page 48 and 49: Intervjuene startet med en intro om
Page 50 and 51: 5.4.4 Observasjon Etter forprosjekt
Page 52 and 53: prosessene også kaster lys over in
Page 54 and 55: 5.6 Etiske dilemma BUP er et lite f
Page 56 and 57: gjennomførte observasjonen. På de
Page 58 and 59: ledige, selv om det finnes avtalte
Page 60 and 61: De pynter og ferdigstiller brev. Ko
Page 62 and 63: til at det flere steder var opp til
Page 64 and 65: I mange tilfelle er det ikke kontor
Page 66 and 67: arbeidet i liten grad er egnet til
Page 68 and 69: i tanker om hva hjelp innebærer:
Page 70 and 71: Denne informanten tar store deler a
Page 72 and 73: En oppfatning om at klinikerne er d
Page 74 and 75: hovedsak omtales dette som hjelp; d
Page 76 and 77: Jeg reagerer sånn, når jeg bare f
Page 78 and 79: for miljøet på jobben. For de mø
Page 80 and 81: Sitatet i starten av avsnittet skil
Page 82 and 83:
inntrykk av at noe passerer imellom
Page 85 and 86:
8. Begrepsfesting av kontorfaglig a
Page 87 and 88:
spørsmål om bruk i konkrete situa
Page 89 and 90:
alanse som kontoransatte må håndt
Page 91 and 92:
å lete fram den generelle regelen.
Page 93 and 94:
grunnlag for arbeidet, både som er
Page 95 and 96:
kan starte på nytt dagen etter. De
Page 97 and 98:
Luhmanns begrep om kommunikasjonsko
Page 99 and 100:
egistreres som pasientopplysninger:
Page 101 and 102:
skal gjøres. Noen steder går kopi
Page 103 and 104:
I ordningen med teamsekretærer fra
Page 105 and 106:
Arbeidet med å gjøre HUB strekker
Page 107 and 108:
systemnivå er disse vurderingene f
Page 109 and 110:
asjonaliseres, og det blir stadig m
Page 111 and 112:
apparatet innebærer en endring i s
Page 113 and 114:
9. Hjelp og støtte - hvordan utfor
Page 115 and 116:
organisasjonsbegreper kan snu opp n
Page 117 and 118:
Disse to svært ulike forståelsene
Page 119 and 120:
Hjelpeforståelsen opprettholdes og
Page 121 and 122:
Kapittel 10. Konklusjon og videre f
Page 123 and 124:
prosesser, og dermed betydningen av
Page 125 and 126:
eskrivelse, og at dersom den ikke p
Page 127 and 128:
Litteraturliste Aamodt, L. (1997).
Page 129 and 130:
Latour, B. (1995). Social theory an
Page 131 and 132:
Øgård, M. (2005). New Public Mana
Page 133 and 134:
med kontoransatte - og hjelpe hvera
Page 135:
Vedlegg 3 Godkjenning av forprosjek
show all

Les mer om masteroppgaven - RBUP Øst og Sør

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?