35685.170 Cover.qxd - The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints

kunne forlate Nauvoo. Men de som ennå ikke hadde mottatt ordinansene, var
ikke villige til å dra. President Young skrev følgende 3. februar 1846:
«Ennskjønt jeg hadde kunngjort at vi ikke skulle forrette ordinansene, var
Herrens hus fullt hele dagen, og iveren etter å motta var så stor at det virket som
om brødrene ville at vi skulle bli værende her og fortsette begavelsene til vår vei
ville være blokkert og våre fiender ville stoppe oss. Men jeg opplyste brødrene
om at dette ikke var klokt, og at vi skulle bygge flere templer og få flere anledninger
til å motta Herrens velsignelser, så snart de hellige var klar til å motta
dem. I dette templet har vi blitt rikelig belønnet, selv om vi ikke mottar mer. Jeg
fortalte også brødrene at jeg ville få vognen min klar og dra avsted. Jeg gikk et
stykke bort fra templet og regnet med at folk ville forlate stedet, men da jeg kom
tilbake, fant jeg bygningen fylt til trengsel.
Da vi så menneskemengden og forsto hvor inderlig de hungret etter ordet,
holdt vi iherdig frem med arbeidet i Herrens hus. 295 personer mottok ordinansene.»
(History of the Church, 7:579.)
• Hva kan vi lære av de helliges iver etter å motta tempelordinansene? Hvorfor
tror dere det var så viktig at de hellige skulle motta tempelordinansene før de
tok fatt på reisen fra Nauvoo? (Svarene kan innbefatte at større kunnskap og
styrke ville hjelpe dem å stå imot de prøvelsene de ville stå overfor.) På hvilke
måter er templet en kilde til styrke og veiledning for dere?
Forklar at arbeidet i templet fortsatte resten av uken, og deretter ble det stengt.
Tilsammen mottok nesten 6000 hellige sin begavelse før de tok fatt på reisen
vestover.
4. De hellige opplevde prøvelser og mirakler da de tok fatt på reisen
vestover.
Leksjon 33
Vis et bilde av utvandringen fra Nauvoo. Forklar at noen av de hellige begynte
utvandringen fra Nauvoo 4. februar 1846. Be det klassemedlemmet som har fått
oppdraget, oppsummere avsnittene «Forberedelse til å forlate Nauvoo» og
«Prøvelsene ved en vinterreise» fra Vår arv, side 69–70.
Fordi de hellige begynte å forlate Nauvoo om vinteren og ble tvunget til å gjøre
hastige forberedelser, hadde de en svært strabasiøs reise. En bemerkelsesverdig
hendelse fant sted tidlig i februar ved Sugar Creek, omkring elleve kilometer fra
Nauvoo på Iowa-siden av Mississippi-elven. Den første natten de lå i leir ved
Sugar Creek, ble ni barn født. Det var bitende kaldt, og de hellige hadde ikke
tilstrekkelig ly. Eliza R. Snow skrev:
«Mødre fødte barn under nesten alle tenkelige omstendigheter, bortsett fra
dem som de hadde vært vant til, noen i telt, andre i vogner – i regnvær og i
snøstorm. Jeg hørte om en fødsel som fant sted under et grovt skur av en hytte, der
veggene var ulltepper festet til stenger som var slått ned i bakken, med et barktak
som regnet dryppet gjennom. Velvillige søstre sto og holdt skåler som de fanget
opp vannet i, og på den måten beskyttet de nykommeren og moren mot regnet ...
La det være klart at mødrene til disse barna som ble født i villmarken ... ikke
var ... vant til å streife om i skogen og trosse uvær og storm ... De fleste av dem
var født og utdannet i Øststatene – hadde akseptert evangeliet der slik det var
blitt forkynt av Jesus og hans apostler, og for sin religions skyld hadde de samlet
seg med de hellige, og under vanskelige omstendigheter hadde de, ved sin tro,
193