35685.170 Cover.qxd - The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints

når man leter etter forfedre. Når vi utøver tro, kan vi finne navn og opplysninger
på uventede måter og steder.
Når vi finner opplysninger om våre forfedre, skulle vi skrive dem ned på skjemaer
for slektshistorie, som f.eks. på anetavler og familiegruppeark. Hvis en av
forfedrene har mottatt noen prestedømsordinanser før han/hun døde, er det
nyttig å skrive ned datoene da disse ordinansene ble utført, slik at vi vet hvilke
som gjenstår.
Slektshistoriske konsulenter i menighet, gren eller stav kan hjelpe oss å forberede
de opplysningene som templet trenger før ordinanser kan utføres for våre
forfedre. Slektshistoriske publikasjoner, lokale prestedømsledere og templene
skulle også ha disse instruksjonene.
Eldste Richard G. Scott i De tolvs quorum har gitt følgende råd: «Sørg for at du
får delta for avdøde forfedre i besegling og andre ordinanser ...Når jeg mottar
stedfortredende ordinanser for en annen, synes jeg det er nyttig å prøve å
forholde meg spesielt til vedkommende person. Jeg tenker på ham og ber om
at han vil akseptere ordinansen og ha nytte av den. Gjør dette med en bønn
i hjertet om at Den hellige ånd vil gi deg større forståelse og berike ditt liv. Slike
verdige bønner vil bli besvart.» (Liahona, juli 1999, s. 30–31.)
Lær om forfedrenes liv
• Hvordan har dere lært om deres forfedres liv? Hvordan har det vært nyttig
for dere å lære om deres forfedre?
• Hva kan foreldre gjøre for å lære sine barn om deres forfedre?
Eldste Dennis B. Neuenschwander i De sytti har fortalt om sitt ansvar for å
lære sine barn og barnebarn om deres slektshistorie:
«Ingen av mine barn husker mine besteforeldre. Hvis jeg vil at mine barn og
barnebarn skal vite noe om dem jeg fremdeles husker, må jeg bygge bro
mellom dem. Det er bare jeg som kan bygge bro mellom disse generasjonene
som står på begge sider av meg. Det er mitt ansvar å knytte dem sammen
gjennom kjærlighet og respekt, selv om de aldri har kjent hverandre personlig.
Mine barnebarn vil ikke vite noe om sin slektshistorie hvis ikke jeg gjør
noe for å bevare den for dem. Det som jeg ikke skriver ned på en eller annen
måte, vil, når jeg dør, ha gått tapt. Og det som jeg ikke gir videre til mine
barn og barnebarn, vil de aldri få. Arbeidet med å samle og gi andre del i
familiens evige samleobjekter er et personlig ansvar som ikke kan ignoreres
eller overlates til andre.» (Liahona, juli 1999, s. 98–99.)
Før dagbok eller lag en personlig historie eller slektshistorie
Leksjon 40
• Hvordan kan det å skrive dagbok eller en personlig historie hjelpe oss med å
delta i slektshistorisk arbeid? Hvilke velsignelser er knyttet til å skrive dagbok
eller personlig historie? (Foreslå at klassens medlemmer skal drøfte hvordan
de personlig blir velsignet, og hvordan deres etterkommere kan bli velsignet.)
• Hvordan kan det å lage en slektshistorie bidra til å vende våre hjerter til våre
familiemedlemmer?
235