MED KURS FOR LØNNSOMT MILJØARBEID - Norges Rederiforbund

24 · NOVEMBER 2011 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET
NYHETER
Testing av skip
og skrog
Til tross for store fremskritt
ved tegnebordet, er fysisk
testing fremdeles alfa
omega, hevder Klaas
Kooiker, prosjektsjef ved et
av ledende instituttene
i verden for hydrodynamisk
forskning.
– Prosjektet med Havyard var
veldig givende, sier Klaas Kooiker.
– Vi ble ledet helt ut til yttergrensene
av vår kunnskap.
Klaas Kooiker er prosjektsjef
ved Maritime Research Institute
Nederland (MARIN), en av de
ledende instituttene i verden
for hydrodynamisk forskning
og maritim teknologi. Instituttet
tilbyr en kombinasjon av simulering,
modelltesting, fullskalamålinger
og opplæringsprogrammer
for skipsbyggere over hele verden.
Sist var et norsk selskap fra
Fosnavåg på Sunnmøre på besøk.
– Prosjektet med Havyard
handlet om å teste modeller for
drivstofforbruk under faktiske
værforhold – ikke et hypotetisk
gjennomsnittsvær. En stor
mengde beregninger ble utvekslet
og sammenliknet, og diskusjonen
ble holdt på et høyt nivå, forteller
Kooiker.
Beste kompromiss
Hayward er, som de selv uttaler:
«mer opptatt av best mulig
kompromiss enn optimalisering,
så det er ikke noe slikt som
optimalisering i det virkelige liv
uansett. Optimalisering er bare
noe som skjer i et laboratorium».
Kooiker ser poenget, men hevder
at optimalisering og «best compromise»
også er to sider av
samme sak:
– Skipsdesign har alltid vært
komplisert, der mange parametere
spiller inn og gjerne står i
direkte konfl ikt med hverandre:
Det er derfor umulig å designe et
skip med optimalt utslag på alle
GRØNN DESIGN
Klaas Kooiker om
tendenser innen grønn
skipsdesign.
–
Tidligere ble sjøprøvene
fjerne utført med en gitt hastighet
og ved nær ideelle værforhold,
sier Klaas Kooiker,
prosjektsjef ved Maritime
Research Institute Nederland
(MARIN).
–
I dag ser vi en tendens til
at det testes ved ikke-optimale
forhold. Da viser det seg ofte at
skipene ikke er så drivstoffeffektive
likevel. Dagens metode, der
det tas høyde for motstanden i
bølgene, er derfor en mye bedre
indikator og hjelper oss å lage
stadig mer effektive skip.
disse kriteriene. Da gjelder det å
prioritere; velge seg et sett forhold
som skal testes. Å velge riktig
parametre er også en form for
optimalisering.
Hovedinnsikt
Etter fj orten år med skipsdesign
og hydrodynamisk forskning,
sitter Kooiker igjen med særlig én
hovedinnsikt:
– Det viktigste jeg har lært er at
praktiske modelltester fremdeles
er helt nødvendig, selv om vi er
blitt mye fl inkere til å gjøre bereg-
En annen trend er den
fornyede interessen for
energisparingsenheter
(ESD), forteller Kooiker.
–
Disse enhetene har eksistert
i mange år, men utviklingen
har skutt fart siden arbeidet med
CFD (Computational Fluid
Dynamics) bar frukter. Vi ser at
dette fører til bedre arbeidsmiljøenheter.
I MARIN har vi fl ere joint
industry-prosjekter som befatter
seg med ulike sider ved ESD.
MARIN
sitt hovedkontor
er i Wageningen i Nederland.
De har også to kontorer
i Ede og Houston. Marin har 300
ansatte, syv testfasiliteter og
tre simulatorer. www.marin.nl
6TIPS
MODELL-
TESTING
FYSISK TESTING
Skipsdesign har alltid vært
komplisert, der mange
parametere spiller inn
og gjerne står i direkte
konflikt med hverandre.
FOTO: HAVYARD GROUP
ninger på forhånd.
– Skipsbyggere og selskaper som
kommer til deg har gjerne gjort
beregninger selv. Registrerer du
at de ofte må justere sine egne
beregninger i møte med dere? Eller
handler arbeidet ditt mer om å
bekrefte det de allerede vet?
– Vel, kundene våre er gjerne
flinke til å forutsi de relative
forskjellene mellom ulike designmodeller.
De er imidlertid mindre
fl inke til beregne den absolutte
ytelsen til fartøyet. Fordelen vår er
at vi disponerer et helt annet sett
med datamodeller, vi har mer enn
8000 skip i databasen. Våre kunder
har gjerne bare tilgang til skipsmodellene
de selv har tegnet. Når
det gjelder ytelse i bølger, blir ting
enda mer komplekse: Eff ekten av
bølger er ikke-lineære, noe som
betyr at prediksjon basert på
resultatene til andre skip er svært
problematisk. I slike tilfeller er
stadig «gammeldags» fysisk
testing det eneste alternativet om
en ønsker å forutsi hvordan skipet
vil oppføre seg.
HÅVARD NYHUS
redaksjonen@mediaplanet.com
HØYT OG LAVT
Skipsdesign og
drivstofforbruk
Design på mikronivå må
kombineres med et mer
overordnet fugleperspektiv,
mener sjefsdesigner
i Hayward.
– Vi har bare sett begynnelsen
når det gjelder drivstoffbesparelse
på off shore skipsdesign,
sier Arve Helsem Leine.
Han er designsjef ved Havyard
Design & Engeneering (HDE), et
designselskap med 65 ansatte
med hovedkontor i Fosnavåg på
Sunnmøre og med avdelingskontorer
i Stavanger, Polen og
Kroatia.
– En PSV som klarer 14 knop i
8-meters bølgehøyde er kanskje
en ingeniørbragd, men er det en
designbragd?, spør Leine.
– Så store gjennomsnittsbølger
forekommer nesten aldri
(under én prosent av tiden i
Nordsjøen, jou. anm.), og de
færreste båter har tilstrekkelig
motorkraft til å opprettholde
denne hastigheten. Da må man
spørre seg om valgene man har
gjort for å optimalisere for dette
har gått på bekostning av egenskaper
som båteieren egentlig
har større behov for.
– Løft blikket!
Designsjefen tror det er mye å
hente på drivstoff besparelse og
miljøforbedringer i tiden som
kommer.
– Det er sjelden det mest
åpenbare som gir den største
effekten. Som teknologer har
vi ofte lett for å gyve løs på den
tekniske biten. Er propellen
optimal? Fungerer bulben?
Har vi valgt det optimale
maskineriet? Vi går direkte i
«mikromodus» og studerer
detaljene. Dersom man har
gode analysemetoder vil man
være i stand til å se hvordan
forandringene og forbedringene
vi gjør i «mikromodus» virker
inn på det store bildet. Om vi
løfter blikket på denne måten,
kan vi ofte få noen overraskelser
– på godt og vondt.
Kanskje er det smartere å kjøre i
10 knop i stedet for 12 knop når
forholdene tillater det? Kanskje
påvirker valgene til kapteinen
og mannskapet drivstofforbruket
mer enn de enkelte
tekniske komponenter gjør hver
for seg?
– Det handler om å lage et
grensesnitt som gjør at alle
involverte – skipsbygger,
designer, reder, operatør og
mannskap – snakker samme
språk og trekker i samme
retning.
HÅVARD NYHUS
redaksjonen@mediaplanet.com