MED KURS FOR LØNNSOMT MILJØARBEID - Norges Rederiforbund

More documents

Recommendations

Info

2 · NOVEMBER 2011 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA <strong>MED</strong>IAPLANET UT<strong>FOR</strong>DRINGER Hvordan kan den nære skipsfarten frakte mer varer og samtidig bli grønnere? Er det mulig å kombinere vekst sammen med mindre miljøskadelige utslipp til sjø og luft? Samarbeid for grønn skipsfart Skagerak og Kattegat Lønnsomme foretak har en tendens til å vokse. Det gjelder også skipsfart. Derfor er det nødvendig å koble lønnsomhet sammen med ”green shipping”. Men døren med skiltet ”lønnsom grønn skipsfart” kan være tung å åpne. Flere må bidra. MARKIS-prosjektet MARKIS er et interreg IVa EU-prosjekt som tar sikte på å skape et bransjeorientert nettverk omkring grønn maritim kunnskap og innovasjon i landområdene rundt Skagerak og Kattegat. Prosjektet arbeider for å skaff e til veie og å dele viten og kunnskap rundt miljøriktige og bærekraftige tiltak rettet mot utnyttelsen av vårt felles sjøområde. I MAKRIS har vi partnere med oss som evner å tilby spisset maritim kunnskap og fi nne ny viten gjennom forskning. Universitetet i Ålborg, Chalmers i Sverige og Høgskolen i Vestfold er alle velrennomerte forsknings- og utdanningssentre. Alle ligger rundt Skagerak og Kattegat og alle har god kontakt med industrien i regionen. MARKIS har i tillegg med seg bransjeorganisasjoner som vet hvor ”skoen trykker”, altså hvilke behov bransjen har. Marintek i Frederikshavn, Svensk Marinteknisk Forum, Maritim Forum Sør-Øst og Oslo Maritime Nettverk (OMN) representerer vesentlig tyngde av bransjekunnskap i partnerlandene. Mange gode krefter er med på å forsøke å skubbe den tunge døren åpen, inklusiv fylkeskommunene i Vestfold og Telemark. Dette er fylker og kystområder med stor maritim industri og skipsfart. Også i denne regionen må den maritime virksomheten bli grønnere og mer bærekraftig. Vår lange kystlinje byr på mange uutnyttede muligheter. Kan det tenkes at grensesnittet mellom sjø og land kan utvikles bedre med tanke på bærekraftig forretning og levemåte? Human factors Mangelfulle rutiner som svekker sikkerheten til sjøs har i de siste årene dessverre fått konsekvenser i vår vakre skjærgård. Oljesøl etter grunnstøtingene til lasteskipet ”Full City” ved Langesund og containerskipet ”Godafoss” ved Hvaler er eksempler som har satt spor etter seg – ikke bare langs strendene, men også i bevisstheten blant folk. Hvordan er situasjonen når det gjelder bered- Jørn Kragh Prosjektleder i MARKIS, Norge MINE BESTE TIPS Tre maritime prosjekter Høgskolen i Vestfold leder 1 tre prosjekter hvor maritim kompetanseheving står sentralt: VRI med regional fokus, MARKOM2020 med nasjonalt fokus og MARKIS med skandinavisk fokus. Prosjektene samarbeider for helhetlige løsninger. skap og forebygging? Hvor stor andel utgjør menneskelig svikt på sjø og land i slike ulykker? Høgskolen i Vestfold og Chalmers tilbyr forskningskompetanse omkring ”human factors” i skipsfarten. Denne kompetansen er trukket inn i MARKIS-prosjektet. Menneskets forutsetninger Human factors er et 2 satsingsområde innen forskning i MARKIS og ved Høgskolen i Vestfold. Å tilrettelegge maritime systemer for menneskets forutsetninger er viktig, med stadig økende teknisk kompleksitet på fartøy. MARKIS arbeider for å legge forholdene bedre til rette for at grønn skipsfart i Skagerak og Kattegat skal kunne utvikles. Et godt nettverk er en god start. Å gjøre relevant viten og kunnskap tilgjengelig er nødvendig. La oss samarbeide for lettere å åpne døren. VI ANBEFALER SIDE 16 Kjell Ivar Øvergård Professor ved Høgskolen i Vestfold ”Teknologien er ofte så kompleks at det krever omfattende tilleggsutdannelse hos allerede kompetente sjøfolk.” Norsk maritim klynge s. 10 Kunnskapsbasert og innovasjonshevet utvikling innen skipsfart. Energistyring i praksis s. 22 Rederiene vil oppnå en markedsfordel på sikt. Vi hjelper våre lesere til å lykkes! MODERNE SHIPPING 3. UTGAVE, NOVEMBER 2011 Adm.dir.: Joanna Hansson Redigerer: Asbjørn Engedal Design: Lii Treimann Korrektur: Rett og Slett, Storslett Prosjektleder: Terje Dybdahl Telefon: 22 59 30 00 E-post: terje.dybdahl@mediaplanet.com Distribueres med: Finansavisen Trykk: Media Norge Trykk Oslo Kontakt Mediaplanet Telefon: 22 59 30 00 Faks: 22 59 30 01 E-post: synspunkter@mediaplanet.com Mediaplanets mål er å skape nye kunder for våre annonsører. Det gjør vi gjennom å motivere leserne til å handle for å løse relevante problemer, eller møte fremtidige utfordringer med suksess.
Skreddersyr fremtidens maritime ledere Regjeringen styrker høyere maritim profesjonsutdanning. - Det handler om å sikre fortsatt verdiskapning for en av landets største, mest innovative og kunnskapsbaserte næringer, sier prosjektleder Paal Aamaas. Høyere og mer spesialisert nivå - Utdanninger som gir kompetente og nytenkende medarbeidere, er avgjørende for å sikre at vi fortsatt beholder vår plass i verdenstoppen. Satsningen fra regjeringen gjør at vi befester vår posisjon, og sikrer fortsatt faglig utvikling. Norge har som mål å levere maritim utdanning i verdensklasse, forteller Aamaas. Maritim sektor står for 11 prosent av verdiskapningen i norsk næringsliv når olje- og gass holdes utenfor. For å sikre fortsatt stabil vekst har regjeringen styrket innovasjonen i sektoren, med totalt 70 millioner kroner siden 2008. Maritim utdanningen er en veldig viktig del av dette. Utformet for å romme utvikling Fire utdanningsinstitusjoner tilbyr i dag høyere maritim sertifi katgivende utdanning i Norge. De fi re institusjonene FAKTA Høgskolen i Ålesund/ (HiAls) - www.hials.no Avdeling for Maritime Teknologi og Operasjoner tilbyr bachelorstudier innen Shipping og Logistikk, Nautikk (Skipsoffi ser/Sjøkaptein) samt en Y-vei mulighet. I tillegg tilbys det masterstudier innen Produkt- og Systemdesign samt Skipsdesign. Opptakskrav til masterstiudiene er en bachelor i ingeniørfag. Høgskolen i Stord og Haugesund - www.hsh.no Høgskolen Stord/Haugesund gir deg spisskompetanse rettet inn mot verdens mest avanserte maritime næring. Med bachelorgrad i Nautikk (Sjøoffi ser/Sjøkaptein) fra inngår i et samarbeidsprosjekt kalt MARKOM2020, som har som mål å utvikle gode utdanningstilbud og forskning tilpasset utfordringer næringen står overfor. I 2011 er det avsatt 13,6 mill i fi nansiering til prosjektet fra Regjeringen. Hovedmål i utdanningen - For at Norge skal fortsette å være en verdensledende maritim nasjon, må vi svare på nye utfordringer i forhold til klima, miljø, globalisering og nye rammevilkår. Dette stiller krav til å utvikle ny kompetanse, fastslår Aamaas. Et overordnet mål i MARKOM2020 er den norske maritime profesjonsutdanningen skal overgå næringens og myndighetenes krav til operativ kompetanse innenfor stadig mer komplekse konstruksjoner, systemer og operasjoner i skipsfarten. Dette medfører å heve utdanningsnivået langt over minimumskravene som er satt av den internasjonale utdanningskonvensjonen (STCW) til operativ kompetanse, og å være med og utforme fremtidens krav. Fire satsningsområder MARKOM2020 har fi re satsingsområder og hver institusjon har regionalt ansvar for prosjektet, samt nasjonalt koordineringsansvar for sitt delprosjekt. Haugesund får du profi l innen maritime operasjoner. Avanserte maritime operasjoner har både en teknisk og en menneskelig side. Du kan velge mellom to fordypninger : Off - shoreteknologi eller Maritim ledelse. Høgskolen i Vestfold/ (HiVe) - www.hive.no Fakultet for Teknologi og Maritime fag tilbyr bachelorstudier innen Skipsfart og Logistikk, Nautikk (Skipsoffi ser/Sjøkaptein), Marinteknisk Drift (Maskinoffi ser) og masterstudier innen Maritime Management med enten kommersiell eller teknisk spesialisering. Opptakskrav til masterstudiet er bachelor i – Høgskolen i Stord/Haugesund har koordineringsansvar for å utvikle Samarbeid, Arbeidsdeling og Konsentrasjon (SAK) av de høyere maritime utdanningstilbud. – Høgskolen i Vestfold har overordnet prosjektlederansvar samt koordineringsansvar for rammevilkårene til maritim høyere profesjonsutdanning. – Høgskolen i Ålesund har koordineringsansvar for å utvikle de maritime utdanningstilbudene på bachelor og masternivå. – Universitetet i Tromsø har koordineringsansvar for å koordinere det maritime forsknings- og utviklingsarbeidet. Prosjektet vil også utvikle felles bruk av maritim infrastruktur ved de ulike utdanningsinstitusjonene som skipssimulatorer, visualiseringssenter, kartdatabaser og lignende. - Når institusjonene selv tar ansvar og utformer utdannelsen i samsvar med det bransjen virkelig etterspør, får vi en komplett bredde av tjenester, produkter og ekspertise. Det er viktig at institusjonene er koplet på næringen og deres nåværende og fremtidige behov, slik at studentene blir kjent med aktørene i bransjen, og holder fi ngeren på pulsen til maritime utfordringer, avslutter Aamaas. nautikk, maskin, økonomi og administrasjon eller ingeniørfag. Universitetet i Tromsø/ (UiT) - www.uit.no Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet tilbyr bachelor ingeniørstudier innen Nautikk (Skipsoffi ser/Sjøkaptein). Den nautiske bachelorutdanningen gir i tillegg en ingeniørgrad. Instituttet tilbyr også masterstudier innen; Samfunnssikkerhet fordypning Sikkerhet og beredskap i nordområdene og innen Teknologi og sikkerhet i nordområdene. Utdanningsprofi len er spisset mot næringslivets behov i nordområdene.
Page 1: FOTO: NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEME
Page 5 and 6: DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA
Page 7 and 8: SHIPPINGBRANSJEN KAN SPARE ENORME B
Page 9 and 10: Med ECDISPILOT ville Leiv Erikson a
Page 11 and 12: EVERY DROP ACCOUNTED FOR Tilstandsk
Page 13 and 14: iljøvennlige løsninger. DENNE TEM
Page 15 and 16: scanpartner.no Safe software - safe
Page 17 and 18: Chinsay - the winning concept for o
Page 19 and 20: BETYDELIGE BESPARELSER VED VARMEGJE
Page 21 and 22: FOTO: HANS PETTER MORTENSHOLM/KYSTV
Page 23 and 24: 3 4 5 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONS
Page 25 and 26: Global Repairs and Heating, Ventil
Page 27 and 28: HAVYARD design - ships to be proud

MED KURS FOR LØNNSOMT MILJØARBEID - Norges Rederiforbund

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?